Omnilite

Jeg refererte selvsagt til full thermos. Men i kraft av typen "stor test av thermoser" der forskjellige thermoser testes av et "Magasin". Har ikke alle testobjektene samme volum vet jeg følgende: De som tester har ikke helt oversikt over fysikken, og at det er overveiende sannsynlig at den med støst volum vinner. Så kan selvsagt testen leses med de brillene, og egne vurderinger gjøres ut fra det. Hvis jeg skal ha thermosen min til å holde lengst mulig, varmer jeg den opp i ca 2min med kokende vann, før jeg bytter det ut med nytt kokende vann. Dropper noen ganger å varme opp om det ikke er så farlig. Uansett fyller jeg de alltid full. Det betyr at jeg topper opp så vidt over den indre kransen, når jeg skrur på korken, renner det da ut en liten skvett. Da er den helt full og holder lengst. Bruker jeg ikke opp alt vannet, blir det resterende mye raskere kaldt enn når den var full (uansett thermos) Selv om jeg ikke alltid bruker koppen, er den alltid på, både for at ikke knappen til lokket skal åpne seg, og fordi den øker isolasjonen rundt korken. Bruker oftest en Sea to Summit "Delta mug" (ikke isolert) til å drikke av. Den er relativt stor, holder passe på varmen til å drikke opp det oppi i passe tempo. Det som er gull med den, er at den har fin størrelse, og avgir akkurat passe varme til å varme fingrene på når jeg har pause.

Jeg synes Svartisen etter all bruken er overraskende tette, det som egentlig er gått hull på er overgangen mellom randen og skinnet, der har det kommet en åpning mellom skinnet, i sømmen akkurat der støvlen knekker. Snøremaljene har snart også snart spist seg gjennom skinnet helt foran. Godt vedlikehold skal jeg ikke si de har fått.. Jeg har faktisk ikke prøvd wire på Supertelemark, skiene med de ble tatt i bruk på slutten av sesongen. Siden de er på smørefrie ski, så fungerer de ikke på skareføre. Dog passer wire til Voile på, jeg har brukt stag fra Cobra R8 på Voile. Da med Scarpa T4. Jeg er nok der at wire er bedre på støvler med stivere såle enn Svartisen, siden jeg kjenner de godt. En vill nok få en "krøllefølelse" i sålen tipper jeg. Det jeg ikke liker med Supertelemark er at wirefestene noen ganger "hekter i hverandre" om en går smalt. Det har jeg ikke opplevd som et problem med Voile. Bruker Voile sine plater, både 10mm og 20mm. De har de i "løsvekt" hos Kårvatn Fjellutstyr. Rottefella sine 10mm i hardplast sprakk i filler på en sesong (jeg bruker inserts).

Angående 75mm og "for stiv for lange turer": Jeg bruker Crispi Svartisen 75mm, de passer perfekt til min fot. Er ikke super-duper kjøresterk, men med vidje/spenner lukket kommer jeg ned der jeg vil (skal jeg på topptur bruker jeg rando). Skiene er Ingstad (gammel modell) Voile +10mm. Tind 76 Voile +20mm. Rossignol BC100 Supertelemark wire +20mm. Har egentlig aldri tenkt over at det er "stivt og tungt". Har vel passeret 20 tallet i antall dagsturer (solo) over 4mil (noen bikket 5), på høyfjellet, utenfor oppkjørte spor og kvistede løyper. BC derimot, er det "gnagsår selv på korte turer". Explore ser interessant ut, stusser litt på det Alfa skriver om slitestyrke på støvlene. Jeg har riktignok nermest "brukt opp" et par Svartisen, men det er ene og alene pga antall gåtte mil totalt sett. Sitter litt på gjerdet med explore til andre har funnet ut av "barnesykdommene", og utvalget støvler blir bedre.

Du får den for 369,- på Kitch'n... og lettere lommebok. Og 179,- på XXL🙂

I kategorien "Thermoser som funker", er Thermos Light&Compact serien. Jeg har 0.35l, 0.5l, og 1l. Jeg velger hvilken størrelse jeg bruker ut fra hvor mye vann jeg trenger, og hvor lenge jeg vil at det skal være varmt. Det er merkbar forskjell mellom de 3 størrelsene. Den minste holder fint til en ikke alt for lang dagstur, den mellomste, en grei dagstur. Den største mer eller mindre til neste dag. Gjelder uansett type: Større termos holder lengre på varmen. I (amatørmessige) tester av thermoser der ikke alle har samme volum, vinner de største... Når forholdene ligger til rette for det og jeg ikke trenger vann "på sekundet", har jeg heller med en lett brenner og liten titankopp. Dette veier omtrent det samme som den mellomste thermosen uten vann. MAO jeg slipper å bære på vannet.

Du sier det selv egentlig selv, det er ikke selve røyken, men partikler som kommer sammen med røyken. Altså partikler som har en ladning. All røyk har ikke denne ladningen. Det betyr at det finnes røyk som de ikke reagerer på, røyk som kan defineres som "kald røyk", men det er fortsatt røyk. De reagerer heller ikke på vanndamp. Hvorfor omkommer det dessverre noen i ulmebrann? Da er det røyken de omkommer av. Det kan være en fungerende Ionedetektor i samme rom som ikke slår ut. De som reddes "i siste liten", reddes fordi det tar fyr før de blir slått ut av røyken, og det dermed kommer ladde partikler som ionedetektoren reagerer på. Ionedetektorer kan (og har) i ekstreme tilfeller blitt aktivert i tordenvær. Altså av ionene som oppstår, ikke av at det slår ned og oppstår brann.. En detektor som skal godkjennes for å detektere brann, testes i et kammer som har et bestemt volum. Altså ikke areal. Så er det standardiserte branntester av forskjellig art som utføres, og det er en forventet respons for hver test som detektoren skal være innenfor. Dette gjør det repeterbart. En detektor må klare alle testene for å være godkjent. Spritbrann f.eks kan for noen sensortyper være kilen, fordi det ikke er noe særlig synlig røyk. Dette er en av grunnene til at det det finnes detektorer for å detektere brann, der det kombineres flere sensortyper. Altså raskere varsling (og å klare branntestene). En annen grunn er at man kombinerer sensortypenes "fortreffelighet" for å kunne skille på "branntyper", alså kunne sile ut hendelser som forårsaker uønskede alarmer. For å komme litt tilbake til sakens kjerne som var CO deteksjon, så vil en CO detektor uten hjelp fra andre sensortyper ha problemer med å få godkjenning for å detektere brann. I en multidetektor er det da "de andre sensortypene" som hovedsakelig gjør at den er godkjent. Her er forøvrig en "folkedetektor" med CO. https://infshop.net/smarthjem/16512-brann--og-karbonmonoksiddetektorer-7314280109920.html?gclid=EAIaIQobChMI4MGRg6Gm9AIVl9wYCh0_Hw22EAQYASABEgJzzvD_BwE Helt til slutt, ingen konkret ambefaling av co varsler, men hva som kan være viktig ved valg av varsler: Se etter spesifikasjonene for temperstur, da laveste temperatur som den fungerer i. Det er en elektrolytt i sensoren, denne kan fryse og detektoren får ikke utslag. Dette er spesielt viktig å vite dersom den skal brukes i telt om vinteren. Lagre enheten i kjøleskap, følger det med "deaktiveringspinner", bruk disse ved lagring. Dette sparer på livslengden til sensoren. Sensoren "brukes opp" før eller siden, så å kunne bytte batteri er ikke nødvendigvis en fordel. På en sensor med f.eks 7års batteri som ikke kan byttes, er det ikke sikkert sensorelementet virker lengre enn batteriet uansett. Så da hvis det ikke finnes funksjon for "dead sensor" så er "dead battery" en god indikasjon. Til vinterbruk i telt ville jeg ikke satt sensoren i snøen i forteltet. Er sensoren frosset, kan kapslingen gøre at den ikke tiner. Så å varme den opp med kroppsvarme er trolig bedre. Helst på en måte som gjør at det ikke kondenserer for mye på den. Kanskje i en tøypose rundt halsen (ikke vanntett stoff). CO er en gass, og den vil gå gjennom enkelte materialer lettere enn andre.

4 flex: 8.5cm med føttene inne, 14.2cm med føttene ute. 3 flex: 9.5cm Den vil da gå inni den ytre ringen på kasserollen. Den vil da trolig bli enda mer vindtålig siden varmeveksler-ribbene vil danne en ekstra vindskjerm. Windmaster er en god brenner!

Jeg har samme radio som TS, ser det er mulig å få frem signalstyrke via "information" menyen. Er det en kanal som en vet er riktig innstillt i radioen, kan evt denne velges som "referanse", og signalinfo deretter hentes frem for å se om det "er noe der", om det i utgangspunktet ikke er lyd.

https://www.esser-systems.com/en/products/details/automatic-detectors/series-iq8quad-intelligent-addressable/802473-otg-multisensor-fire-detector-co-iq8quad-with-isolator/ @Skogens Stønnse på linken. Disse detektorene kan blant annet stilles inn til å ikke la seg påvirke av røyk fra røykmaskin (teater-røyk) Ionedetektorer er faset ut fra det profesjonelle markeder for flere år siden. Men finnes (dessverre) fortsatt til hjemmebruk. Leser du kapittelet om sensor life nederst i dokumentet linket til til slutt, får du forklaringen på pinnene. Men også at enheten bør oppbevares i kjøleskap.. Det er forskjell på levetid, for en enhet var det beskrevet 8% signalreduksjon pr år. Levetiden består egentlig i at signalet gradvis svekkes, til slutt blir signalet så lavt at målingene blir unøyaktige/det ikke er hensiktsmessig å kompansere for signaltapet lengre fordi sensoren er "oppbrukt". https://delphian.com/electrochemical sensors.htm

DAB signalene er polarisert vertikalt, det betyr at antennen bør være mest mulig vertikal. Så om du bruker "forlengerledning" må den rett opp i høyden. Det som er litt kinkig med dab er at du ikke får "skurr" så du kan bruke til å "peile deg inn" som i gode gamle dager.

Det er lenge siden "røykdetektorer" var radioaktive. Betegnelsen røykdetektor for de som hadde radioaktivitet (ioniske) er forøvrig missvisende. De reagerer nemlig ikke på røyk..men på ionene som oppstår når det er full fyr, eller de ionene som slippes ut når du f.eks åpner steikeovnen. Dagens røykdetektorer i sin enkleste form er optiske, dvs en lyskilde i et kammer der røyk fører til brytning av lyset så det når en sensor. Forskjellig farge på røyken gir forskjellig lysbrytning. De aller fleste er trimmet for lys røyk. Mørk røyk vil gi tregere (eller i verste fall ingen ingen) respons. Det var avsporingen. Uansett det jeg refererte til i "røykdetektor" tidligere, var til et elektrokjemisk element for deteksjon av CO. Altså det samme som sitter i en CO alarm. Dette kombineres gjerne i branndeteksjon med et optisk deteksjonskammer, og en temperatursensor. I en avansert detektor tilkoblet et brannvarslingsanlegg, kan detektorene justeres til f.eks kun detektere CO, eller til en fiffig kombinasjon, der det er en vekting av signalene mellom de forskjellige sensortypene. Dette brukes til å gi alarm når det skal, og undertrykke hendelser som ikke er det. Det å koble ut batteriet vil selvsagt ha noe for seg fordi da blir strømforbruket kun selvutladningen, da minsker også risikoen for at det er flatt før oppgitt "expected lifetime". Om batteriet varer lengre og kanskje ikke sensoren slutter å virke samtidig med en gang er det selvsagt fint. Jeg ville uansett ikke dissekrert og byttet batteri på en enhet med engangsbatteri. Et elektrokjemisk co element er basert på prinsippet til en brenselcelle, det betyr i realiteten at det som er "inni" til slutt brukes opp.

Jeg har informasjonen om "sensor-degenerering" direkte fra en produsent av profesjonelle røykdetektorer. Så i utgangspunktet tar jeg det som god fisk. Sensoren trenger ikke nødvendigvis være bygget slik at den trenger spenning for å gi signal som kan avleses av elektronikken. Test er nok lurt, det finnes "gassbokser" som kan benyttes til testing. Dette er nok den metoden som er mest repeterbar. Gløding lager co, så tenner man på en pinne, lar den brenne litt og så blåser ut flammen, og deretter blåser på glørne for å få mer gløding, blir det produsert co. Som en kuriositet kan jeg nevne at det ble innstallert brannvarsling i et fengsel i Danmark, der ble det gitt "50 sigg om dagen" garanti og installert CO detektorer. Der ble det "kjederøykt" av 5 personer for å sjekke om det funket før åpning. Like etter det ble satt i drift, gikk alarmen. Og et himla styr... det virket jo ikke likevel.. Ved undersøkelse av detektoren, ble det oppdaget en svak misfarging. Misfargingen kom av at det var blitt holdt en sigarett rett under detektoren, glødingen av sigarettpapiret produserte nok co til å aktivere detektoren når den ble holdt helt inntil... Så detektoren virket som den skulle, skrålet stilnet, og den innsatte fikk regningen fra brannvesnet.. Problemet løst!

Hvis du googler "lifespan co detector", så står det at levetiden kan være mellom 5 og 10 år på de treffene du får. Det varierer litt ut fra sensoren som er brukt, nyere teknologi kan ha lengre livslengde enn litt eldre. Det er altså en "best før" og dermed en "dårlig etter" dato på alle co sensorer. CO sensoren er en kjemisk sensor, så den "brukes opp", derfor varer den ikke evig. Da kan det være like greit at batteriet ikke kan byttes, er batteriet dødt, er det ikke sikkert sensoren virker så mye lengre heller.

Claes og Kjell har en modell med 7års batteritid, bare prisen er forskjellig. Jernia har også en, dog en annen modell. Til de som er bekymret for at det ikke er utskiftbare batterier, så er det "shit det samme". Selve elementet som detekterer CO har et livsløp, så det vil brukes opp på ett eller annet tidspunkt uansett. Dette livsløpet starter allerede når det blir produsert, altså egentlig før det monteres i selve produktet. Så det er viktig at det ikke har vært hyllevarmer i butikken for lenge (kjøp på restesalg er ikke lurt). Ved å koble fra batteriet, stopper ikke aldringsprosessen, det gjør kun at batteriet potensielt varer lengre.

Løsningen finnes jo, trenger bare litt lengre jakke... Lårings. Ventilerer oppover og gir et mindre klamt område.

Jeg bruker Biltema nr. 37-3622 til Packraft, Exped og Thermarest. Oppladbar og powerbank-funksjon.

Det er den som er skålformet som er til Omnifuel (Multifuel X2). Se bilde: Den til Nova er egentlig bare en slags bøyle og en disk. Tror det har blitt bytter beskrivelse på den et eller annet sted på veien til butikkene. Jeg kjøpte en (skålformet) når XXL hadde lager-rensk. Beskrivelsen på produktet i butikken var til Nova, men pappen som var stiftet på plastemballasjen originalt sa Primus. Her er bilde av den som er til nova:

Siterer meg selv litt, men et bilde sier mer enn 1000 ord. Dette er undersiden av en Hoka Sky Kaha, Sky Toa er samme prinsipp, men litt annet mønster på knastene. Det grå materialet er EVA skum, det er det samme som dempematerialet i hele sålen. Det sorte er det som er Vibram Megagrip. Så lenge det man trår på er flatt har du "Megagrip", trår du på noe som er avrundet med midt under foten, har du "EVA". Altså en "smooth surface" såle, og ikke nødvendigvis så bra på røtter og stein midt under foten.

Jeg har Hoka Sky Kaha, der er sålen også Vibram Megagrip, MEN det er en sannet med modifikasjoner. Sålen er ikke heldekkene.. Gummien er "posjonert ut" så det er store felter med samme materiale som dempingen, for eksempel midt under. Trår du på en våt rot/stein midt under foten, har du ikke samne grep som om du hadde trådd med forfoten.. På steinete underlag (ur) får en litt følelse av at den er noe myk, sålen "bretter" seg litt rundt steinene. Det er selvsagt god demping og den er behagelig å gå med, men er nok mest laget for å gå på slett underlag. Sky Kaha er en halvhøy støvel, men skaftet er mykt, dette gjør det nærmest umulig å stramme den nok til å unngå at foten glir fremover i bratte nedoverbakker. Mine sko er store nok, men jeg får blå tær om jeg tar en tur der det er en del nedover. Jeg har "seksjonert" strammingen i forfoten i 3 deler, men det hjelper ikke, jeg greier ikke å snøre foten fast nok.

https://m.youtube.com/watch?v=J6deUbS0bDo Her er en snutt når Crocodile Dundee spiser Karuss..🙂

Om det er trykk på flaska vil det piple ut. Hvis du legger flaska flatt i off posisjon og åper ventilen, vil det slippes inn luft og trykker forsvinner. Uten trykk vil det ikke søle nevneverdig. Dette gjør du når du skal stenge brenneren, snu flaska og la den slukke av seg selv. Vent til brenneren er kald med å lukke ventilen og skru av slangen. Skal du bruke brenneren senere på samme sted, kan du stenge ventilen, så slukker brenneren uten å slippe ut trykket, og du trenger ikke koble fra.

Faren er at om du slipper ut for mye, det renner da ned under brenneren og ned på bakken/varmeskjoldet. Da har du ikke helt kontroll på hvor det renner. Denne metoden fungerer best på "stående brennere". Da samler huset på brenneren opp det som pad'en ikke trekker til seg, og det renner ikke noe sted. Løsningen kan uansett være å sette et lokk til et syltetøyglass under forvarmingsskåla (helst den gamle typen uten løs ring). Da får du samlet opp det som eventuelt blir overskytende. Du kan da velge om du tørker lokket, eller lar det være for å utnytte det til forvarming. Gummigreia i lokket bør du kanskje fjerne først.

Gravity 3 som det gjelder her, har ikke noen bunn ut over forvarmingsskåla. Derfor er det greit å passe på at det ikke renner over, og ned på det den står på. Det er heller ikke god plass mellom stigerøret og skåla.

Har du en Panduro eller Søstrene Grene butikk i nærheten, så selger de forpakninger med pipetter i plast. Med en pipette får du dosert enkelt det du skal forvarme med (f.eks rødsprit) direkte oppi forvarmingsskåla. Siden du har en Gravity 3, bør du kanskje fylle skåla manuelt for minst mulig søl. Siden dysa på den ligger, og drivstoffet vil renne ut og ned på forvarmingsskåla gjennom hullet i stigerøret, er det vanskelig å beregne hvor mye drivstoff som slippes ut, om du bruker "åpne litt metoden". Prøver du med pipette hjemme først, finner du ut hvor mye du skal dosere for full skål. Du er heller ikke avhengig av størrelse og form på flasken du skal ha rødsprit på, bare den rommer det du trenger til turen. Ta med mer enn en pipette, de veier lite, levetiden på de avhenger litt av hvilket flytende stoff de brukes til.

Skal dere sykle et sted der det er noen form for trafikk/folk, bør dere supplere med en ren lykt med nærlys, dvs som har en rett kant på lysstrålen øverst som en bil, denne står da alltid på. Så skrur dere av/på 1000m lykta når dere møter noen og kun den. Da har dere en lykt på som ikke blender/irriterer/forstyrrer slik at de dere evt møter kjører av veien. Ingen liker å møte en trailer med lys på taket som kommer over en bakketopp... Å dimme ned en rundstrålende lykt hjelper, men den blender likevel.. Min første sykkellykt med nærlys fungerte fint.. men for å veksle mellom nært og fjernt (eller motsatt), måtte den switche mellom alle innstillingene, inkludert blink og av.. Det er en av grunnene til 2 lykter, hvordan bytte mellom moduser en annen, og du har alltid lys -uansett, og du fomler ikke av lyset i farta. Lykter med en dullion lumen lyser kanskje bare noen minutter med en dullion lumen, så lyser den bare med en halv dullion etterpå.. Dette kommer av hvor god kjøling den har, og batterikapasiteten. Se på kurvene på databladet for hvor lenge lykten lyser med hvilken lumen. Dette gir best uttrykk for hvor mye lys, hvor lenge, og hvordan lysstyrken påvirkes av utladningskurven til batteriet. Hvordan lykta sprer lyset avgjør bruksområde. Lumen er lysmengde. Det betyr at to lykter kan ha lik lumentall, mens det ene lyser bare i bredden, mens den andre er skarp som en laserstråle i ett punkt. Forskjellige aktiviteter krever litt forskjellige lysbilde. Selvsagt vil "mer enn nok lys" kunne kompensere litt for "ukorrekt" lysbilde. Jeg har hatt en Lupine i handlevognen på et tidspunkt, det er absolutt ingen feil med lyktene, men følgende slo ned i meg: Hva gjør greia, jo den lyser... det er stort sett det eneste den kan. Da slet jeg plutselig med et argument for meg selv som kunne forsvare prisen.. Det ble en Magicshine (3200 lumen) pakke med 2 batterier, baklykt og fjernkontroll i stedet (til en tusenlapp). Siden har jeg kjøpt en Fenix 65 hr Superraptor+ hodelykt (spesialutgave for det Finske markedet). Dette er en regulert (konstant lysstyrke til batteriet er tomt) lykt med flood og spot i separate dioder. Flood og spot har også separat av/på knapp på toppen, det er genialt enkelt i bruk (på mange måter to lykter med felles batteri). 9 lumen flood er fint leirlys, neste trinn på 130 lumen er utmerket til å gå med. For litt siden gikk jeg 4t i mørket og regnvær/lett tåke på fjellet i ulent/steinete terreng, der stien ikke hadde definert "tråkk". Da var 130 flood fint ganglys, så vippet jeg på spot ved behov for å scanne terrenget, og å se etter neste varde. Da var separat knapp spesielt fint. Lykta bruker ett 18650 batteri, jeg har supplert med ekstra 3500mA og et kulderesistent på 2900mA. Utformingen/formfaktor/vekt avgjør om lykta kan brukes til flere ting. At en lykt har minst én veldig lyssvak innstilling er også en fin ting (leirlys og skogsbilvei). Problemet med en kraftig lykt er at den blir tung og i flere "deler", det er ledninger til batteriet osv. Dette blir aldri en "to go lykt" som alltid er med. Det blir en spesiallykt. Det ser jeg på at Magicshine lykta ikke blir brukt så mye som jeg så for meg, og siden den ikke var så dyr, er det greit.. Tanken på "en ting til alt" er god, men i praksis blir det ikke sånn. Helårsdekk på bil er fint, men det eneste de er gode til, er å redusere antall dekkskift. Og selv om jeg har kjøpt 2 lykter, har jeg fortsatt halve Lupine budsjettet igjen på konto..