Omnilite

Husk Chat GPT har aldri gått i regnbukse😃

Marmot Precip har full zip og er ganske lett. Bakdelen med full zip er at du kanskje må ha sæler fordi stramming i livet blir "mangelfull". Samme bukse men med bare halv zip har snøring i livet.

Jeg pleier noen ganger "korke" sålen før jeg limer på igjen fellene (en ski om gangen). Da varmes sålen opp litt, slik at limet får litt bedre arbeidstemperatur. Det går også å korke fellene litt medhårs. Er det vått, får du tørket sålen.

Jeg bruker dampsperresokker for å ikke tilføre skoene fuktighet fra innsiden. Når det er kaldt blir heller ikke støvlene fuktige fra utsiden. 1/2 literne med varmt vann gjorde det vesentlig mer behagelig å tråkke oppi skoene når det var ned mot -30.. Ved å forvarme skoene, reduserer det faren for å bli kald på beina før en "kommer i gang".

Jeg bruker 2stk 1/2 liters Nalgene flasker til formålet. De tåler garantert varmt vann og er lette å fylle.

Nansen og Amundsen er to ganske forskjellige ski. Nansen er mer lekne, og svinger lettere. Amundsen er rettere i fasongen, spennet gjør de raskere å gå med, men ikke så svingvillige. Når det gjelder ploging er det nok ganske likt, med BC binding er det vridningsstivheten i støvlene som er avgjørende. Når du ploger, "hekter" normalt tuppene litt i ugjevnheter (uansett ski), er støvlene for myke fører dette til "blafring" med tuppene. Er støvlene stive nok, vil dette stoppe bevegelsen mer, og holde tuppene roligere. Jeg har ikke Åsnes waxless, men et par Rossignol. I løs snø og våt snø bråker det ikke, men når det er hardt blir det litt mer lyd. Da vil også fellefeste til kortfell lage litt lyd (nye typen litt mindre). Er det hardt, blir også festet dårligere på smørefritt, skjellformen trenger litt løs snø å gripe fatt i for å få godt grep. Lengde 205 er ok

Er det løssnø trinser i helplast betyr det ikke noe om de ikke roterer. Fjellskitrinsene bør rotere, det forflytter belastningen på hypalon materialet. Skare der trinsene bryter gjennom, spiser trinsene til frokost. Jeg har inntrykk av at det er når du drar trinsen opp av snøen (skare), at belastningen er størst, da "hekter" ringen i skarekanten. Jeg bruker Åsnes trinsene på Black Diamond, der roterer ikke trinsen fordi den sitter litt trangere. Hadde den rotert, ville den kanskje vart noe lenger, men ikke evig. Rekorden er 3 ødelagte trinser fra etter påske og ut sesongen..

Du må nok opp samme mengde høydemeter uansett, så det blir nok mest å prøve å få det så skånsomt som mulig. Der du prøvde/ ved Verpestølan er der skogen er mest åpen, det gir bedre mulighet for å baute. Det går en skiløype der, men det er ikke kjørt der i år enda. Skiløypa i bukta ved mot Usterinden er mer i skog i starten, slik at da må du følge mer midt i traseen. Den er også litt brattere på det bratte. Du unngår vannet ved å følge veien til der du velger å gå opp.

Med PU lim mener de nok polyuretan trelim, denne "skummer" litt, så den fyller porer. Jeg har brukt Araldit standard (24t epoxy). Trekjernen er ikke noe poeng å vaske, men selve delen kan kanskje få en runde, i tilfelle foringen ikke liker Aceton, ville jeg brukt rødsprit i stedet. Skien må dog være helt tørr i kjernen. Jeg antar den løse foringen ser noenlunde lik ut nå som før, selv om det nå er to separate "pyntebiter" på toppen, før var det en Åsnes logo. Det som er viktig er å montere foringen riktig vei. Du har 4 muligheter og bare 1 er riktig... Så du må passe på hva som er sålesiden, og hva som er bak frem på denne. Når det gjelder limmengde, så er det bare å ta nok, det som er for mye tyter ut og kan tørkes bort. Men det er viktig å tette hullet i foringen med en sterk tape, slik ikke kommer vann inn i den. Når du monterer foringen, sett den inn fra sålesiden, og dytt den inn til den er plant med sålen (flush). Det kan hende at det stikker noe ekstra opp på toppen av skien, dette er fordi foringen er tilpasset forskjellig tykkelse på skiene. Det som stikker opp kan du enten la være, eller file bort. Hvis du legger ut bilde av foringen kan jeg se om det er likt som jeg har montert tidligere. Et spørsmål til slutt, hvor fikk du tak i foring? Jeg har tidligere prøvd å få fatt i en til, men da "fantes de ikke lengre".

Det er heller ikke noe poeng å gå for bredere kortfeller enn 45mm mohair. Selv om skiene du eventuelt ender opp med er brede nok til "neste størrelse". Det er nok feste til de aller meste, og det glir merkbart bedre. Jeg har kun brukt 45mm mohair og 35mm nylon (skare og vått føre) på de 3 skiparene jeg har brukt (Amundsen, Ingstad, Tind 76). Til sammen på disse skiene, har jeg gått så langt at jeg har slitt ut et par støvler..

Det du har der skal passe sammen. Pass på at du drar låsehendelen nok opp før du setter skoen nedi, det kan være et "litt tregere knepp" like før den åpner helt. Som de andre har nevnt skal hælen løftes og du skal "være på tå" når du dytter skoen nedi. Så låser du bindingen med å trykke ned låsehendelen. Rist litt på foten for å sjekke at skien sitter. Når du er ute, så kan det sette seg snø under pinnen i skoen. Avhengig av hvor kram snøen er, spark litt nedi toppen av bindingen for å slå det bort, eventuelt pirk det bort. Er det snø der, er det enda værre å få fast skien. Øv litt hjemme, så på et teppe eller liggeunderlag og ta skiene av og på noen ganger. Da får du en bedre feeling på hvordan du gjør det når du skal ut i løypa.

Til å gå langrenn i løypene i skogen utenfor lysløypa lyser den forsåvidt nok. Men ikke godt nok om det er litt dårlige snøforhold, så en må se etter "ting" i sporet. Samme med nedkjøringer om det er en sving nederst.. Etter et par "dark moments", lærte jeg meg å rutinemessig sette konstant lys før bakkene. Jeg liker lykta, men den skulle hatt litt bedre batterikapasitet, og ikke et dyrt proprietært batteri, da hadde det vært mulig å ha med ekstra. Jeg gikk tom noen ganger når jeg var ute. (Jeg har første utgave, men dette er vel videreført til alle senere modeller)

NAO er kjapp, men det er innmari guffent å møte en med lykt som går motsatt vei i en nedoverbakke på ski.. da blir det mørkt.

Jeg har litt forskjellige "lange" jakker: Norrøna Sydpolen, Microfiber Norrøna Arktis Anojakke, bomull Sasta Taiga (nå Peski jacket), Ventile Norrøna Sydpolen er ganske tynn, men stopper vind bra, har også en pelskant (ekte) fra 80-tallet på den. Den har 4 store lommer, i de øverste har jeg nødvendigheter som gps osv, de to nederste er tomme, eller jeg har en vindvott i hver. Den pustet sikkert bedre enn mye annet fra sin "era", men ikke så bra som de vil ha det til. Bruker den på lengre turer. Kjøpt på finn. Arktis jakken, er "verdens siste" som er kjøpt ny her til lands. Jeg fant den jeg har i en butikk her hjemme, den andre jeg fant var på New Zeeland. Tung og kraftig, samme snitt og lomme arrangement som Sydpolen. Bra vindtett. Har ikke brukt den så mye etter at jeg snappet opp Sydpolen og kjøpte Taiga. Sasta Taiga i Ventile er dønn vindtett. Det finnes ikke mange bomullsjakker med tapede sømmer og vanntett glidelås.. Lettere enn Arktis, men kun to store lommer, lommene er dype og med mesh, så det går å ha glidelåsen litt åpen øverst for lufting. Puster relativt bra. Tåler et regnskyll, men blir litt tyngre og stivere etter hvert. Bruker den hele året når Bergans microlight blir for spe, altså til fjellturer til fots, rando og fjellskiturer. Ikke billig, men verdt kronene pga allsidig i bruk imo.

Er nok litt i samme båt med Kandahar/Rottefella historikken .. Merket Rottefella har en ganske fiffig foretningsfilosofi: Vi lager en binding, og så lager vi ALLE skosålene som passer oppi bindingen. Derfor er Xplore laget som den er, for også kunne levere skosålene. Lundhags Guide Expedition har ett snøringspunkt som er høyere enn de fleste andre støvler.

Med BC systemet er titalstivheten i systemet avhengig av stivheten i sålen. Hvis ikke sålen er vridningsstiv, blir stabiliteten dårlig. Flexen i front gir en bøyemotstand som er progressiv, og noe bøy i sålen. Det finnes en rød flex til bc, den har 1.5x stivere gummi og brukes til turskøyter. På kort sikt kan du prøve å ta bort flexen for å se om du får en bevegelse som passe deg bedre. Skiene vil "vippe" mer når du løfter de ut av snøen. Jeg har Svartisen i BC og 75mm, bruker 75mm mest (pga skiene), men jeg bruker aldri plast spennene under gange, jeg snører lissene stramt, og hekter kun plastspenne på for å ikke miste de. Da flekser støvlene fint i skaftet fordi snøringen ikke går for langt opp. Fordelingen bruk er 99-1 (favør 75mm), men jeg har fått gnagsår av BC, aldri av 75mm varianten. En hælsåle (for å bygge opp), og stramme nederste plastspenne kurerer dette. Når det gjelder myke BC støvler er Alfa Skarvet på toppen (utgått). De er erstattet med Alfa Skarvet Advance, jeg tror disse er stivere. Du kan nok få tak i Skarvet brukt. Når det er sagt, så brukte jeg mine kun noen få turer. Mykheten gir dårlig skikontroll nedover. Og ved traversering på hardt føre greier ikke støvlene holde nederste skien på kant fordi støvlen vrir seg. Det gjør vondt i ankelen å gå et lengre stykke i skrått terreng. På flatere turer merkes ikke dette. Xplore har også stiv såle, avhengig av produsent, så er det lagt inn "flex" i mellom sålen med mulighet for at støvlene bøyes. 75mm kan flekse i pinnene, men tåjernet må klemmes nok ned for at ikke hylsene skal "ri" på pinnene (trinn 2 på Voile og Svartisen). I tilegg flekser sålen. Stivheten sideveis ordnes av at støvlene ligger nedi bindingen, men jo mer støvlene bøyes ut av "sidene", jo mindre vridningsstivt blir det. Hælvire fikser dette ved å gi motstand og sideveis stabilitet, men wire er ikke egnet å gå med, kun kjøre. Så.. prøv uten flex på BC, og skal du bytte binding, kan det hende 75mm er der du finner en støvel som kanskje funker best.

Hvilken binding har du?

Tja, dere ønsker kanskje ikke at det er for kupert når dere skal dra pulk Hva med å starte på Sandvassetra, og bevege seg nordover og kanskje forbi Toveseter til myrene mot Tingsjø. Det er skog, men den er åpen og fin å bevege seg i. Eller ta retning østover til Flætjenn og dreie sørover ved Holmevatn og helt sør til Fiskeløysingen. Nb det er 2 Fiskeløysinger i området. Da er dere så vidt ute av skogen. Teltet kan jo stå og dere kan vimse oppover mot Høgevarde. Selve Høgevarde er vindutsatt, og det er ofte avblåst tidlig på sesongen.

Om ikke Primus har endret korken på de grønne flaskene de siste 2-3 årene, så er korken uten barnesikring (som avbildet). Ikke alle korker (uten barnesikring) har hull for å helle ut litt drivstoff uten å ta korken helt av.

Denne beholderen er for propan, tidligere solgte bla XXL disse, men utvalget kokeapparater som de går på er begrenset (vet ikke hvilke) De aller fleste kjøper nok en boks med "gass" sammen med kokeapparatet, så kjøper de en ny av samme type når den er tom. Kanskje noen sågar ser i bruksanvisningen. Så er det de som ikke gjør det. Noen kjøper den de tror de skal ha, men ender opp med feil. For eksempel tar feil av de avlange, eller ender opp med en pungteringsboks. Den billige avlange brukes i "loddebrenner" eller liggende integrert i et kokeapparat. Er den integrert i kokeapparatet, blir den liggende korrekt i forhold til "gass pickupen" fordi apparatet fikser det når du klikker på plass boksen. Kjøper du en adapter til denne for bruk med 7/16 brenner er du litt mer viderekommen, men boksen må fortsatt ligge "rett vei". Gass pickupen er nemlig vinklet, slik at når boksen ligger (rett vei, eller står), henter den drivstoff i gassform. Ligger den feil, vil den hente drivstoff i flytende form, da skal brenneren helst være varm og beregnet for dette (beregnet for opp ned boks). Den avlange med 7/16 er også beregnet for loddebrenner eller ugressbrennere. Selvsagt kan den brukes på et kokeapparat, men da bør slangen helst være lang nok til at den kan stå oppreist, dog vil det være litt ustøtt.. Legges den ned bør også brenneren være av typen som takler dette. Den avlange finnes også i halv størrelse, da er den på størrelse med en 0.33 ølboks. Tara på denne er da en del lavere enn en 230g vanlig boks. Magasinet hadde tidligere en variant fra Go Systems. Formfaktoren er også såpass "feil", at det kanskje ringer en bjelle når du er i butikken. Men de aller fleste er kanskje mest glad for at de får kjøpt en boks som passer og virker, fremfor at prisen er den laveste som er å oppdrive.

Camera Clip er riktignok i metall, men prisen er fortsatt edel..

Jeg kjøpte et par Crispi Futura CXP for en mnd siden, ble sendt med UPS samme dag. Er ikke voec, så de trekker fra fransk mva, har enda ikke fått regning fra ups (mva og import behandling) Handlet også der tidligere (Cat 4 solbriller), det gikk også knirkefritt. Om du lager deg en konto, og browser litt rundt, kan det hende du får en epost med rabattkode. Jeg fikk det, men så ikke den før jeg hadde fullført bestillingen. Edit: WINTER15, salgskode for vintersalg.

Jeg går fra Alpina Alaska til Crispi CXP (XP Pro) denne sesongen. Har fått skoene i hus, men ikke fått prøvd de enda. Grunnen til byttet er at det er noe med "ganglaget" som gjør at jeg ikke blir helt venn med Alaska. Jeg har Crispi Svartisen i 75mm, er på 2dre paret. Har så mange km på det første at det er nærmest utslitt. Har også Svartisen i BC. CXP/XP Pro er basert på Svartisen. XP er mer lik Stetind BC (som jeg også har). Når jeg går med Svartisen, strammer jeg aldri plastspennene. Det er en snøring mindre oppover skaftet, det kan virke litt rart på en støvel som skal være kjørestiv, men det gir en mye bedre bevegelse i støvlene når man går. Det kan være nøkkelen til at jeg synes de er veldig gode å gå med. På CXP/XP Pro er det også en snøring mindre, de har i tillegg redusert antallet snøringer i forfoten. På mange måter blir det en slags "gåmodus". Stetind/Alaska/XP vil være snørt i "kjøremodus" hele tiden. Jeg kjøpte mine CXP hos Alpinstore (Frankrike) rett før EUR-NOK gikk enda mer i dass. Kom på like over 3000,- de trekker av fransk mva på nettprisen. UPS leverte på ca 1uke, jeg har pr nuh enda ikke fått mva og toll behandlingsgebyr fra dem (ca 1000, har gått 1mnd). Uansett hva jeg ender opp med er det bedre totalpris enn noen butikker kan skilte med her hjemme. Størrelsen er "true size" og samsvarer med Svartisen/Stetind (45). Alaska måtte jeg opp en str. (46)

Det ser ut som den er i god forfatning, velbrukte anorakker er ofte blass i fargen. Bomull passer best i tørt vær (dvs kuldegrader), så impregnering er strengt tatt ikke nødvendig. Hvis den ikke har spor etter å ha vært fuktig over litt tid, skal den nok fortsatt tåle en trøkk. Pelskanten er trolig ekte saker, det er ikke så vanlig lengre.. Pelskant er gull i litt vind. Jeg bruker fortsatt en kant fra 80-tallet på en "litt mer moderne" jakke (20år gammel). Har sydd på borrelåsfeste siden jakken ikke har knappefeste. For å unngå å sy fast hår fra pelsen, tredde jeg pelsdelen inn i en papphylse fra en tørkerull som jeg snittet på langs, da stakk kun festet på kanten ut av hylsa. På den måten fikk jeg gjenbruk på pelsen.

Jeg gikk på "Atomic Ulriken utfor" med hvite og røde telemark bindinger nå i helga. Utstyr fra siste halvdel av 80-tallet fungerte fint i skogen med ikke alt for mye snø. Svartisen også der i trinn 2.