Omnilite

Det er til skøyting carbon og andre dyre materialer har en mest for seg. Dog er det forskjell på stivhet og vekt på sålene til Rottefella, de dyreste er lettere og stivere. Det kan være carbon i hælkappen for sideveis stabilitet. Jeg har Madshus klassiske støvler "Nano carbon classic" (utgått). De har Rottefella Xelerator såle, og en carbon hælkappe. Selve støvelen er som en joggesko, uten ankelstøtte og med vanlige lisser. Når disse strammes sitter foten dønn. Utenpå er det et trekk som lukkes med glidelås, funksjonen til dette er å gjøre støvlene snøtett. De er støvler med lignende konstruksjon du bør se etter. Jeg eg har en bekjent som får gnagsår av å gå forbi en skobutikk, vedkommende har samme støvelmodell som de jeg har, og har aldri fått gnagsår i de. Mange forskjellige støvler har vært prøvd før dette. Madshus er små i størrelsen, legg på 1 størrelse over det du normalt bruker.

Mengden energi som kreves for å varme opp en bestemt mengde vann fra en bestemt temperatur til oppkok (100°) i et ideelt oppsett, er konstant. Det er de ytre forhold, og hvor effektivt man klarer å gjøre nytte av energien man forbruker, som avgjør hvor mye energi man til syvende og sist bruker på å få vannet varmt. Ved å hente vannet i bekken før man trenger det, og la det varmes opp av omgivelsene 10-15° først, sparer man energien som det kreves til denne temperaturøkningen. På en lengre tur kan dette utgjøre en reell forskjell i forbruk av drivstoff.

@Robinson har testet. Se post fra 12 des 2024 i primussamle tråden

Ta en titt på Soto Stormbreaker. Den går på gass og bensin. "God og presis japansk engineering", gjør den enkel i bruk, den har god effekt og brenner gullende rent. Lydnivå som en gassbrenner, også på bensin uten ekstra dill dall for å få den stille. Jeg har hatt med Omnifuel, Omnilite og MSR XGK som reserve til Stormbreaker på vintertur, de har blitt liggende nedpakket. Har silencer både til Omnilite og Omnifuel. Med silencer må du forvarme mer, og passe på at du ikke får underburn når du kjører i gang. Stormbreaker er brukervennlig som en gassbrenner også når den brenner bensin. At bensin er "livsfarlig", er en gammel myte fra tiden alt gikk på parafin. Nå er parafin vanskelig å få tak i, og det som utgir seg for "parafin" har ikke nødvendigvis samme innhold, og fungerer like nødvendigvis like bra uansett brenner.

O-ringen i koblingen kan du pirke ut med en nål og sjekke tilstanden på. Det er også en pakning der slangen er koblet inn mot koblingen/ventilen, det kan også lekke der. Da må slangen inkludert ventil byttes. Kan også være at boksen ikke ble skrudd nok fast til at det ble helt tett.

Da må du passe på å ligge oppå! Torva..

Du har forsåvidt rett i at skruehullene passer, men balansepunktet (de 3 pinnene) flyttes ca 5.5cm fremover. Da vil det bli mer "bakski" og de vil vippe ned bak. Balansepunktet er på bøylefestet på BC. Det vil funke fint med 75mm på skiene, det var jo det de hadde før.. Skraper i sidene i spor, og bindingen tar kanskje tar nedi når skiene er på kant, men vil helt klart virke.

Hva tror du om denne, er 99.7% teknisk alkohol? Fra Thansen 129,- Er selvsagt risk for at den inneholder noe lurium som ikke er helsebringende..

Det er Vibra-tite maskinskruene er "limt" med, det er en "flergangs bruk" låsing som skal kunne monteres/demonteres flere ganger uten å påføre ny. Det er ikke alle skruene, bare noen få. Jeg har riktignok ikke skrudd av bindingen og sjekket om insertene går rundt, men jeg strammer manuelt, når den er stram, kjennes den maskinskrue fast. Altså blir gradvis tightere til den er dønn. Er ikke snakk om mer enn 1/4 til 1/2 omdreining. Insertene er limt med Hagmans double bubble epoxy (som beskrevet av Quiver). Ble litt "skremt" når jeg talte over.. det er 11par ski... Edit: 3 av parene er parkert med knekte stålkanter, og bindingene har fått nye ski. Skiene er mye brukt men egentlig ikke oppbrukt, kan sjekke om noen av insertene er løse på de. Tips om hvor jeg kan få sveiset og reparert stålkantene mottas med takk.

Jeg byttet fra BC til Xplore på mine Ingstad. To av hullene korresponderer, og jeg satte inn Quiver killer inserts all over. De har større hull enn skruer og hullene gjenges med gjengetapp før de limes med epoxy. Alle fjellskiene og rando skiene mine er montert på den måten. Har ikke opplevd at noen av insertene har løsnet. Enkelte av maskinskurene (som skrues ned i insertene) på rando skiene må etterstrammes av og til (har ikke prøvd sterkere gjengelim) På xplore bindingene sagde jeg til og monterte 7mm høy oppbygningsplate laget av en nylon skjærefjøl. (2 høyder på hælklossen) Det er veldig bra kantgrep på skiene, og det er letter å trykke inn knappen for bytte av flex.

Flotte bilder! Boksiden er fra Gyldendals store fugleguide. De aller fleste fugler som finnes i Nord Europa (og Norge) er beskrevet der med tilsvarende illustrasjoner. Selv håper jeg på å få noen bra inflight bilder av Fiskeørn i sommer, og å få det til fra kajakk blir ekstra utfordrende.

Hønsehauk hann? (Nede til høyre). Bredere hofter og hette. Spurvehauk hunn er ganske lik, men smalere hofter, uten hette og kortere stjert.

Her er hva Julbo sier om sine fotokromatiske glass og levetid (lifetime warranty). De er blandt annet ikke laget av polycarbonat. https://julbo.us/pages/reactiv-lens-technology-goggles

Shield har 4 luftekanaler under hvert glass og 5 på oversiden, vet ikke om Montebianco har det samme. Det er disse kanalene som er nøkkelen for at de ikke dugger, selv om de sitter tett rundt øynene.

Julbo Explorer er duggmaskiner, jeg brukte mine kun en gang. Julbo Camino er lette og fine, noe skjør festing av sideklaffene. Se på Julbo Shield, standard størrelsen er litt stor, men de finnes også i M som er litt mindre. Jeg bruker mine Shield Alti Arc4 (gammel versjon uten speil) til alt, sommer og vinter: Ski, padling, båt, skog og fjell. Har også begge de foto kromatiske som går til Cat4, men kontrasten er best i de med mineralglass. De dugger veldig lite, selv med sideklaffene på. Jeg litt ømfintlig for lys, så jeg bruker alltid klaffene. Cebe Proguide dugger litt mindre enn Shield (minimal forskjell). Versjonen med mineralglass (Peak) er veldig gjevn i lysinnslipp (flatt 5-6% i hele spectrumet), men de har grå glass, og har dermed litt dårligere kontrast. Etter å ha prøvd en del solbriller..(også Oakley) Konkluderte jeg med at Shield Alti Arc4 dugger minimalt i forhold til andre jeg har prøvd, og mineralglassene gir den beste lysfiltreringen (for meg). Har enda ikke vært oppe i høy nok fart til at de ikke stopper fartsvind. Kontrasten er veldig bra, selv om de er Cat4 opplever jeg de ikke som for mørke. Bruker de også til nedkjøring på rando og kjøring i bakke. Kjører også bil med de.

For meg ser det nesten ut som det kan ha vært luftlommer mellom gelcoat og polyester. Da vil topplaget (gelcoat) sprekke opp om det får et dunk. Denne legges i forma først, så sprøytes det polyester med glassfiber tråder på dette, eller rulles polyester på glassfibermatter (avhengig av produksjonsporsess). Jeg hadde også forventet at glassfiberen der såret er var helt slett, på bildet ser det ut som den har forhøyninger. I disse kan det ha vært luft. Hvis noe gnager så slites det gjennom litt etter hvert, hvis noe ligger å "rir" eller dunker, vil det oppstå sår i punktet. Som hvis f.eks en båt ligger med siden mot en skarp stein. Jeg synes såret virker noe stort til at det er vilkårlige slag som har gjort dette. Med en pulk så får du ett slag i et punkt, ikke flere etter hverandre på omtrent samme sted. Det som er rundt bærer heller ikke preg av at det har vært noe særlig borti noe som helst.

Jeg har også en XGKii som var ubrukt frem til 1mnd siden, da testfyrte jeg den i noen minutter uten kjelestøtter. Har hatt den liggende 3-4år, planen har vært å integrere den i et oppsett med Trangia deler, men har ikke kommet så langt. Jeg har ikke angret på at jeg fyrte den opp, det var jo en viss spenning i det å fyre den opp første gang. Den ble med som reserve brenner på tur rett etterpå (eller nr 2 brenner), men ble ikke brukt. Problemet er at Soto Stormbreaker "funker litt for bra", så ble at jeg brukte kun den. Hva er smartest? Kanskje å bruke den litt av og til? Den slanten mellom brukt og ubrukt får du uansett ikke så mye annet for.

På et standard drag er stengene hule, på et forsterket drag er stengene massive/fylte. Ut over det er nok resten det samme.

Å dele telt funker nok på festival.. Da sover man lite og usynkront likevel😊

Å kunne åpne i toppen på Keron GT er genialt. Jeg lar alltid de nederste 10cm være lukket når jeg skal inn/ut og har snø langs resten. Det er også en liten "anordning" nederst som glidelåsdrageren kan festes/låses i slik at den ikke åpner seg. Har opplevd én gang at glidelåsen iset, men da regnet/skuddet det sidelengs i flere timer før alt frøs på om natten. Siden jeg var inne i teltet fyrte jeg opp brenneren litt, og glidelåsen tinte. Hadde ikke problemer igjen etterpå. Siden det er åpning i begge ender, kunne jeg eventuelt prøvd den andre inngangen om jeg hadde vært utenfor. Hadde også gått å grave seg inn om spaden var ute. Er litt forsiktig med å røske for mye i glidelåsen om den sitter dønn fast.

Isen på Gjende er veldig lunefull, så med alle værskiftene det har vært denne vinteren er det forståelig at de holder stengt. Isen er forsyningsrute, så det må være trygt for å kunne ferdes der. Jeg har vært der på tampen av sesongen, da var mesteparten stengt ned fordi vertskapet ikke visste når de måtte dra. Scooteren sto klar for "quick runaway". De måtte dra på timen om isen plutselig begynte å bli dårlig.

Peski jakka har klaff bak glidelåsen, selv om glidelåsen er i metall skal den være vannavisende (tett). Samme glidelås på lommene, det er mesh i lommene, men jeg opplever ikke at glidelåsene tar inn vann. Peski jakka har tapede sømmer, det er det nok ikke mange bomullsjakker som har. Jeg bruker Peski om vinteren, Ventile stoffet oppleves som helt vindtett, det trekker heller ikke gjennom glidelåsene. Manglende utvendige klaffer gjør det selvsagt mer utsatt om en glidelås feiler. Tar jeg ikke feil så er fargeutvalget på Ventile utrustning til en viss grad styrt av produsenten av stoffet. Jeg er 179, men er kort i beina (30-32 lengde jeans). Jakka går akkurat nedenfor rompa.

Det er ikke en uvane å spise middag sent på kvelden, det er snarere det som er riktig om du skal holde varmen. Når du inntar energi (mat), så begynner kroppen å forbrenne den, og da produserer den mer varme. Hvis du skal varme vann til mat eller til varmeflaske på sommeren, fyll de flaskene du har og legg de i sola eller f.eks inne i teltet. Hvis du fyller vann i bekken og begynner å koke vannet direkte, vil du forbruke mer gass for å koke vannet enn om du "forvarmer" vannet med sol eller uteluft. Det kreves en konstant mengde energi for å øke temperaturen på vann 1°. Lar du omgivelsene varme opp vannet noen grader før du begynner å koke det, sparer du den mengden drivstoff du hadde forbrukt på å varme vannet tilsvarende. Du kan teste hjemme, fyll 1l vann i vannkokeren direkte fra springen og ta tiden på hvor lenge det tar før det koker. Fyll deretter vannkokeren med 1l vann, la den stå på benken til dagen etter, ta deretter tiden det tar å koke vannet. Du vil da kunne regne ut hvor mye energi du sparer.

Speidersport har litt forskjellig til formålet.

Med et tykkere underlag kan du redusere luftmengden mer før du "bunner", altså større spillerom til å justere hardhet til det du syns passer deg best. (Comfort)