Omnilite

Skred handler like mye om psykologi som om kunnskap om terreng og snø. I en gruppe på tur, er det ikke sikkert alle deltakerne har samme forhold til risiko. De som går på de heftigste turene, går som regel sammen med noen de kjenner godt turmessig, for at det ikke skal oppstå situasjoner hvor man ikke er enig om risikoen, og dermed ender opp med å gjøre dårlige valg. Tilreisende som bare har noen dager som tidsvindu, har kanskje en annen risikoterskel enn noen som kan velge akkurat den dagen hvor forholdene er best. Teknisk utrustning som skredsekk ol. gjør gjerne at man endrer syn på risiko. Har du tatt en vurdering, god eller dårlig og du får kjørt der du ønsker, og det går bra fordi det ikke gikk skred. Så vet du ikke om du tok en riktig vurdering, eller om du hadde flaks.. Sånn sett er skred en vanskelig vitenskap, fordi du egentlig ikke hver gang får konkret tilbakemelding på valgene du tar. Det gikk bare bra (eller veldig dårlig). De som skal eksponere seg for skredterreng spør gjerne seg selv: Er det trygt? Ved å i stedet spørre seg selv: Hvorfor er det trygt? Så vil det kanskje gi et litt annet tankesett i forhold til risiko. Det sikreste valget man kan ta, er å lære seg å gjenkjenne skredterreng, og så holde seg unna dette. Så kan man søke nok kunnskap for siden å lære seg å oppsøke det.

Det er til skøyting carbon og andre dyre materialer har en mest for seg. Dog er det forskjell på stivhet og vekt på sålene til Rottefella, de dyreste er lettere og stivere. Det kan være carbon i hælkappen for sideveis stabilitet. Jeg har Madshus klassiske støvler "Nano carbon classic" (utgått). De har Rottefella Xelerator såle, og en carbon hælkappe. Selve støvelen er som en joggesko, uten ankelstøtte og med vanlige lisser. Når disse strammes sitter foten dønn. Utenpå er det et trekk som lukkes med glidelås, funksjonen til dette er å gjøre støvlene snøtett. De er støvler med lignende konstruksjon du bør se etter. Jeg eg har en bekjent som får gnagsår av å gå forbi en skobutikk, vedkommende har samme støvelmodell som de jeg har, og har aldri fått gnagsår i de. Mange forskjellige støvler har vært prøvd før dette. Madshus er små i størrelsen, legg på 1 størrelse over det du normalt bruker.

Mengden energi som kreves for å varme opp en bestemt mengde vann fra en bestemt temperatur til oppkok (100°) i et ideelt oppsett, er konstant. Det er de ytre forhold, og hvor effektivt man klarer å gjøre nytte av energien man forbruker, som avgjør hvor mye energi man til syvende og sist bruker på å få vannet varmt. Ved å hente vannet i bekken før man trenger det, og la det varmes opp av omgivelsene 10-15° først, sparer man energien som det kreves til denne temperaturøkningen. På en lengre tur kan dette utgjøre en reell forskjell i forbruk av drivstoff.

@Robinson har testet. Se post fra 12 des 2024 i primussamle tråden

Ta en titt på Soto Stormbreaker. Den går på gass og bensin. "God og presis japansk engineering", gjør den enkel i bruk, den har god effekt og brenner gullende rent. Lydnivå som en gassbrenner, også på bensin uten ekstra dill dall for å få den stille. Jeg har hatt med Omnifuel, Omnilite og MSR XGK som reserve til Stormbreaker på vintertur, de har blitt liggende nedpakket. Har silencer både til Omnilite og Omnifuel. Med silencer må du forvarme mer, og passe på at du ikke får underburn når du kjører i gang. Stormbreaker er brukervennlig som en gassbrenner også når den brenner bensin. At bensin er "livsfarlig", er en gammel myte fra tiden alt gikk på parafin. Nå er parafin vanskelig å få tak i, og det som utgir seg for "parafin" har ikke nødvendigvis samme innhold, og fungerer like nødvendigvis like bra uansett brenner.

O-ringen i koblingen kan du pirke ut med en nål og sjekke tilstanden på. Det er også en pakning der slangen er koblet inn mot koblingen/ventilen, det kan også lekke der. Da må slangen inkludert ventil byttes. Kan også være at boksen ikke ble skrudd nok fast til at det ble helt tett.

Da må du passe på å ligge oppå! Torva..

Du har forsåvidt rett i at skruehullene passer, men balansepunktet (de 3 pinnene) flyttes ca 5.5cm fremover. Da vil det bli mer "bakski" og de vil vippe ned bak. Balansepunktet er på bøylefestet på BC. Det vil funke fint med 75mm på skiene, det var jo det de hadde før.. Skraper i sidene i spor, og bindingen tar kanskje tar nedi når skiene er på kant, men vil helt klart virke.

Hva tror du om denne, er 99.7% teknisk alkohol? Fra Thansen 129,- Er selvsagt risk for at den inneholder noe lurium som ikke er helsebringende..

Det er Vibra-tite maskinskruene er "limt" med, det er en "flergangs bruk" låsing som skal kunne monteres/demonteres flere ganger uten å påføre ny. Det er ikke alle skruene, bare noen få. Jeg har riktignok ikke skrudd av bindingen og sjekket om insertene går rundt, men jeg strammer manuelt, når den er stram, kjennes den maskinskrue fast. Altså blir gradvis tightere til den er dønn. Er ikke snakk om mer enn 1/4 til 1/2 omdreining. Insertene er limt med Hagmans double bubble epoxy (som beskrevet av Quiver). Ble litt "skremt" når jeg talte over.. det er 11par ski... Edit: 3 av parene er parkert med knekte stålkanter, og bindingene har fått nye ski. Skiene er mye brukt men egentlig ikke oppbrukt, kan sjekke om noen av insertene er løse på de. Tips om hvor jeg kan få sveiset og reparert stålkantene mottas med takk.

Jeg byttet fra BC til Xplore på mine Ingstad. To av hullene korresponderer, og jeg satte inn Quiver killer inserts all over. De har større hull enn skruer og hullene gjenges med gjengetapp før de limes med epoxy. Alle fjellskiene og rando skiene mine er montert på den måten. Har ikke opplevd at noen av insertene har løsnet. Enkelte av maskinskurene (som skrues ned i insertene) på rando skiene må etterstrammes av og til (har ikke prøvd sterkere gjengelim) På xplore bindingene sagde jeg til og monterte 7mm høy oppbygningsplate laget av en nylon skjærefjøl. (2 høyder på hælklossen) Det er veldig bra kantgrep på skiene, og det er letter å trykke inn knappen for bytte av flex.

Flotte bilder! Boksiden er fra Gyldendals store fugleguide. De aller fleste fugler som finnes i Nord Europa (og Norge) er beskrevet der med tilsvarende illustrasjoner. Selv håper jeg på å få noen bra inflight bilder av Fiskeørn i sommer, og å få det til fra kajakk blir ekstra utfordrende.

Hønsehauk hann? (Nede til høyre). Bredere hofter og hette. Spurvehauk hunn er ganske lik, men smalere hofter, uten hette og kortere stjert.

Her er hva Julbo sier om sine fotokromatiske glass og levetid (lifetime warranty). De er blandt annet ikke laget av polycarbonat. https://julbo.us/pages/reactiv-lens-technology-goggles

Shield har 4 luftekanaler under hvert glass og 5 på oversiden, vet ikke om Montebianco har det samme. Det er disse kanalene som er nøkkelen for at de ikke dugger, selv om de sitter tett rundt øynene.