Ståle Sæther

Det er sant at kysten er et utfordrende miljø vinterstid. Nullføre, sludd & slaps og sterk vind er forhold som lett gjør deg gjennomvåt og livsfarlig kald i alle fall om forholdene vedvarer over tid. Personlig ville jeg likevel valgt dette også på vinterstid. Årsaken er nok at jeg har vokst opp og startet friluftslivet mitt på ei øy på nordlandskysten og derfor føler meg "hjemme" der. Det at lite/ingen snø gjør det enklere å få øye på nyttig "skrot", nedfallskvist og eventuelle spiselige flerårige planter skader heller ikke. Rennende vann er som regel ikke noe problem å finne vinteren igjennom også ganske langt mot nord. Det sparer verdifull energi til vedsanking og snøsmelting. Spesielt om du ikke trenger å koke vannet. Havet og strandsonen er også relativt lett å finne proteiner og fett i også vinterstid. En annen fordel er at det sjelden blir fryktelig kaldt der. Og om det først blir fryktelig kaldt er det helst kombinert med tørr østavind og pent vær. En gjør seg også en tjeneste ved å etablere camp i le for de dominerende (og våte) vindretningene fra sørvest til nordvest. Man kan med fordel holde campen et par hundre meter fra stranda også. Da unngår man en del fukt fra bølger som bryter på stranda og vanndråper som fraktes innover land med vinden. Etter en periode med veldig sterk vind er det ikke uvanlig å se hus flere hundre meter fra land med et belegg havsalt på vinduene. Camp i skogen, gjerne ved en bekk fra fjellet og bak en bratt bakketopp/stor stein eller noe slikt som skjermer mot vest, to-tre hundre meter fra matfatet nede i fjæra er måten jeg ville gjort det.

.

Har diplom på fullført overlevelseskurs fra 1900-og-pil-og-bue da Norge fortsatt hadde et forsvar så kan sikkert komme med noen tips. Det finnes en masse litteratur fra andre deler i verden med spesialstyrkelogoer eller bear grylls osv klistret over hele coveret. Det meste av dette er bortkastet tid syns jeg. Lite utfyllende og mye fokus på overfladiske prinsipper for ørkener, jungler, improviserte bilreparasjoner og what not er det som går igjen. Den svenske boka "Handbok i Overlevnad" som nevnt over er en av de få som er verdt å skaffe seg. Personlig synes jeg Stefan Kallmans (m.fl) bøker "Overleve på naturens vilkår" og "Overleve vinterstid på naturens vilkår" er hakket bedre. Men uansett hvor godt du forbereder deg: Jeg kan garantere at du vil sulte! En av de viktigste tingene man erfarer på et overlevelseskurs er at verden faktisk ikke går under bare fordi man ikke har spist på et par dager. Ellers enig i at kysten er din venn. Mattilgangen her er oftes langt bedre enn i innlandet og får du først fisk er det heller en torsk på halvannet kilo enn en ørret akkurat stor nok til å tirre smaksløkene. Mye spiselig å finne i fjæra også. Boka "Sjømat i fjæra" og lignende kan være greit for å forberede seg. Karbohydrater vil du slite med å finne uansett hvor du drar. Skulle du mot formodning finne et sjeldent "karbohydrat-bonanza" så er det mest sannsynlig i en form som gir deg kraftig diare om du spiser nok til å dekke dagsbehovet. I tillegg må du raskt slutte å se på søppel som søppel. Det er utrolig hvor verdifullt menneskeskapt søppel i de særeste former kan komme til nytte når man ikke har noe annet enn det man står og går i. Når det gjelder viktige verktøy er det litt vanskelig å svare. Det kommer an på hvor "basic" du vil gjøre det men kjapp liste basert på hva man normalt har tilgjengelig, lett finner ("søppel") eller ofte er å finne i diverse "overlevelseskit" av ulik kvalitet: - Samekniv eller tilsvarende som kan brukes til "alt" men også er fin til å kappe rajer til bivuakk, ved og slikt med. - Tamponger. Vakumpakket i vanntett plast og brenner sykt godt om man skjærer dem opp og "fluffer" dem til en stor ball. Tennes lett med ildstål. Noen forbereder litt mer med bomullsdotter dunket i vaselin eller annet fett. - Et par brusflasker. Kan brukes både som drikkeflaske, fiskestang/snelle og kokekar (til nøds - blir deformert av varmen men holder tett). - Plastposer til evt fangst, lagring av vann nær camp, tørr lagring av opptenningsved og what not. - Fyrstikker (helst) og ildstål (funker med litt trening). - Hyssing. Fin til alt mulig i camp. Kan også brukes til å reparerer klær (ikke pent men funker), nye skolisser, i stedet for belte osv. - Fiskesnøre og diverse markkroker/sluker. Dupp kan du lage av en kvist eller noe slikt. - Hermetikkbokser var tidligere lettere å finne enn i dag men en slik er ganske gull og blir greie kokekar. Vil du "feige ut" litt er jo ikke sovepose og en regnponcho/tarp å forakte heller. Da har du løst mye av det som krever mest fysisk strev i underernært tilstand. (Behov for stort bål og mye ved gjennom natta blir langt mindre, bivuakken blir tett uten at du trenger tonnevis av granbar, du sover bedre og slipper å bruke opp energi på å hakke tenner natta i gjennom)

Synes min VW Touran med grønne skilt er er et fint kompromiss. Behagelig å kjøre og tar seg veldig greit fram på dårlig føre på tross av kun fremhjulsdrift. Får stappet sekker og alskens jeg vil ha med meg inn i den uten problem også om jeg har med flere på tur med mangel på plass i sin bil. Det går nesten med en oppblåst packraft også fant jeg nylig ut. Ville nok ikke sovet baki der med mindre jeg var nødt men hadde nok gått greit det også i nøden.

Bruker Fjällräven Keb Gaiter. Har fått sydd på bukseseler på den og er meget fornøyd.

Høyaktuelt nå også med de foreslåtte ideene om å selge ststatskog. Pr i dag tåler jeg greit å betale noen kroner ekstra til statskassa. Privat grunn styrer jeg gjerne unna da områdene oftest er små uansett. Å slenge penger et eller annet A/S er ikke interessant. Da blir det tjuvfiske som faen som gjelder.

Lykke!! Dette blir bra!

Avhengig av produsent og modell men generelt er det gjerne ikke regntetthet som er "problemet" men at ting som teltets lengde og ikke minst takhøyde også er redusert for å spare ekstra vekt. En del telt i segmentet har spart vekt ved å unngå ventiler og heller satse på et yttertelt som ikke når helt ned til bakken slik at glippen mellom bakke og yttertelt fungerer som ventilasjon. Et mulig problem når høststormene kommer brått på... For de voksne blant oss er det gjerne et vesentlig større problem enn teltdukens vannsøyle at teltet rett og slett er mindre enn tilsvarende telt i "normal" utførelse. Det blir fort klaustrofobisk i lengre perioder med regn å ikke kunne sitte oppreist i teltet f.eks. I tillegg stikker gjerne fotenden på soveposen bort i teltveggen og suger til seg fukt fra teltduken. En annen ting er å vurdere behov for 1-dukstelt vs. 2-dukstelt og designet på innertelt. 1-dukstelt viser seg fort litt mer problematiske med tanke på kondens under kjølige og våte forhold. Spesielt om du lager mat og koker vann i teltet eller rett og slett drar våte klær og vått utstyr inn dit i tillegg til at bakken er våt. En del av de letteste teltene har gjerne bare myggnett i innerteltet noe som kan være uønsket når du er ute i kjølige høstkvelder og du kanskje vil beholde noe varme fra varmekilder som f.eks. kropp, stearinlys, gasslampe og evt kokeapparat i innerteltet sånn for komforten sin del. Eller det er en tynn duk der som egner seg fint til å holde på varmlufta men med små muligheter for "myggbeskyttet" ventilasjon på de hete soldagene med mye mygg når sola står opp klokka 03.17.... Et annet poeng er dukens "rivesterkhet" i utfordrende miljø med vind og andre belastninger som firebente turkompiser, blafrende vegetasjon osv.. Det er så vidt jeg kan se hovedsaklig bare føleri og skrivebordsfilosfi og ikke noe statistisk grunnlag for å si at ymse "superlight-telt" ødelegges raskere. Spesielt siden de gjerne er mindre og gir mindre vindfang. Men klart...jeg hadde heller latt en siberian husky hoppe tulling oppå en sammenrulla våt 5-duker fra forsvaret på 10kg enn et spiller nytt "superultrlight" telt laget av NASA-materialer på en halv kilo pr kvardratkilometer teltduk. (På femduker'n kunne bikja gjerne sovet på taket med sine 3 nærmeste venner for alt jeg hadde brydd meg men så var det å dra på et sånt beist som ganske utrent sivilist 20 år senere da...) Det viktigste tror jeg nok er å se på teltets konstruksjon opp mot de bruksområdene som det er realistisk at du vil bruke det i for det er så langt jeg kan se et stort spenn i funksjonalitet også i "superlight"verdenen. Regntetthet er nok ikke noe jeg ville brukt mye tid på å spekulere rundt. De fleste telt som nevnes her på fjellforum tåler at det regner en skvett. Men ut fra et 3-4 sesongs bruksområde i skandinavia er fort fleksibilitet rundt dette med ventilasjon, "kondenskontroll" og insektsbeskyttelse et poeng. Der finner du mye bra og mye mindre bra både i superlight og superheavy versjoner. Det skal ikke være enkelt dette her...

Tenkte det samme men konkluderte raskt med at det kan like godt skyldes klipping. Å se to jenter kontrollere våpen for n'te gang er ikke akkurat tv-underholdning.

Glem det!

Ut fra de behov du beskriver så kan du stryke Ringstind 2 fra lista med en gang. Jeg har og bruker dette teltet selv men kun til solo-turer. Helt greit å dra storsekken inn i teltet og kokkelere i forteltet da. Med to stk i teltet blir det fort trangt noe min relativt spebygde mor fikk erfare da hun skulle dele det med en 9-åring på en campingplass i fjor sommer. Det var muggen stemning på begge to så fort de var to der inne og de greide til og med å bøye teltstanga litt i krangel om plass. Å dra med to store sekker og bikje i tillegg er noe jeg kun ville gjort i akutt nød når samtlige værguder slo seg sammen i et forsøk på å utrydde menneskeheten. Jeg har tenkt på å investere i et telt noenlunde likt det du beskriver og synes Helsport sine Reinsfjell 2 og Reinsfjell Superlight 2 som har to utganger og to fortelt ser bra ut. Prismessig i overkant av hva du spesifiserer. Kr. 500,- over på XXL for superlight. Reinsfjell 2 ser jeg foreløpig ikke i mange butikker og bryter vaktkravet ditt med en god halvkilo. Sportsdeal.no har den ute til salgs for 5100. Kan hende det blir billigere andre steder etterhvert. Tror nok disse ville gjort jobben bra. Evt Lavvu-light ser interessant ut. Rett og slett en "mini-lavvo" på ca 2 kg som jeg ofte ser til salgs rundt 3500-4500. Alternativt ser også Hilleberg Rogen interessant ut synes jeg men den byr på både høyere pris, litt lavere takhøyde og et "tak" som bevisst er litt for lite for å sikre ventilasjon men med mulighet for å dra det mer ned på siden mot vinden. Litt utrygg på denne løsningen med tanke på væromslag og skiftende vindretninger i løpet av natta kjenner jeg. Ser du etter typiske tunneltelt a la fjellheimen gjør du deg selv en stor tjeneste med å velge telt oppgitt til å romme et menneske mer enn du tenker å ha med deg. Det går med 2 i et 2-mannstelt men det er ikke plass til å gjøre noe annet enn å prøve å ligge i ro så du ikke vekker den som ligger halvveis oppå deg. Med en god halvmeter mellom underlagene i et 3-pers telt har dere plass til å spille kort, sette opp noen stearinlys, spise og slikt også.

Jeg bruker storsekken ("broren" til pararanger) til det meste av turer med til dels veldig varierende vekt og volum på innholdet. Alt fra max 1/3 full og totalvekt under 10kg for "kjapp" forflytning og innstilt på spartanske campforhold. Til smekkfull pakning med dagstursekk/jaktsekk festet under topplokket med totalvekt som strekker seg opp mot 40 kjærlig kilo. Dette er når jeg er mer i modus for å ta meg frem til en basecamp og leve livets glade dager i camp med overflod av det meste og ta dagsturer (typisk på rypejakt) derfra. Å kunne heve og senke topplokket er en av de tingene jeg virkelig setter pris på med norrønna-sekken min siden det er en av flere tekniske løsninger for å komprimere eller øke volumet på sekken. Fleksibilitet er en god ting slik jeg ser det. Snø i sekken har jeg egentlig ikke opplevd som et problem noen gang selv etter heftige tryn på ski i puddersnø (i gamle dager da jeg ikke syntes snø var et helt uakseptabelt innfall fra naturens side). Snølåsen ned til hovedrommet gjør da jobben sin så vidt jeg har erfart.

Det er sidelommene som har denne funksjonen på de store norrøna-sekkene. Funker forsåvidt greit nok på min reconpack/recon syncroflex men jeg unner meg like greit de 68 grammene en ultrasil daypack på 20L veier. Ikke tar den noe plass heller (laget for å henge på nøkkelknippa). http://www.fjellsport.no/sts-daypack-ultrasil-blue.html?gclid=CjwKEAjwz_-nBRC0zbDb_YOT1TgSJACW2VEC96cOQhrW2L0KcPbZCW39L_WFa2yLQlxwwXNnOpy7FxoCkqzw_wcB

Trangia 27-3 året rundt men rødsprit har jeg lagt fra meg. Det står veldig stødig og godt og er spekket med nostalgi fra barndom og ikke minst ungdomstid. Store nok kjeler og stekepanne for en person + litt til om man er i det gjesfrie lunnet. Her steking av "pinnebrød med innbakt pølse": Bruker gassbrenner for det meste men kan bytte til multifuel x2 og renset bensin om det er fare for vinterlige forhold. Har tidligere brukt optimus 111 (mye) og optimus Nova/Nova+ med litt halvhjertet begeistring.

Perfekt og perfekt..... Pleier å ha med en rull flaggstangsnor fra biltema. Binder den mellom 2 trær og henger tarpen min over den slik: Rullen er langt mer enn jeg behøver til det primære formålet så jeg kan helt uten bekymring kutte av noen meter for å lage en ny bardun til teltet eller nye skolisser uten å bli plaget på noen som helst måte..

Det har vel helst med vekt å gjøre. Underlaget varmer jo ikke i seg selv. Det bare skiller kroppstemperaturen din fra temperaturen i bakken mer eller mindre godt. De tykkeste underlagene veier en god del men er suverene på isolasjon, spesielt de med dun. Fiber er litt billigere, litt tyngre og egentlig ikke merkbart dårligere på isolasjon. Men slike underlag er så dyre uansett at de få % i pris som skiller gjerne gjør at folk går "all in". På vinteren er det litt mer kritisk å ha et fungerende underlag så da velges gjerne de mest robuste (og tunge) modellene også, Dun fordi det isolerer litt ekstra ift fiber. De fleste bruker nok et bamseunderlag eller tilsvarende under på vinteren. Både som beskyttelse og som reserve i tilfelle punktering av noe slag. Dessuten er det ikke nødvendigvis et sjakktrekk å dra med seg oppblåsbare underlag bort til et knitrende bål. Sommerstid er ikke isolasjon like kritisk så da velger man gjerne et tynnere underlag i et litt skjørere materiale (UL-modellene) for å spare vekt og volum. Billigere er de også. "Billig" og lett å bære er gjerne en vinner på sommeren. Man slipper gjerne mye enklere unna med bare litt ubehag om utstyr svikter da.

For min del så er gjerne pakningen mye større og tyngre på korte turer enn på lengre. Korte turer på opptil to overnattinger er som regel med en kartong vin, biff, pølser, brød, egg, bacon osv som proviant. Det er gjerne det største og tyngste teltet som blir med, gasslampe og annen luksus er selvsagt og plenty med fuel blir med så jeg kan fyre hele kvelden i teltet om været ute ikke frister til å oppholde seg i. I jaktsesongen blir selvsagt våpen og slikt med og da snakker vi fort 15-20kg ekstra i sekken ut over de ca 15kg som er "nødvendig". Men da er heller ikke ambisjonen å trampe så gruelig langt før jeg etablerer leir. Her pakket for 2 overnattinger på rypejakt. Reconpack'en ble litt for liten.

Fjellsport.no og Skittfiske.no får hyppigst besøk og er "go-to-butikkene" mine når jeg trenger noe. En og annen krone har også flydd i retning outnorth.no, magasinet.no og outlet'en til helsport.no. Av fysiske butikker er jeg innom de fleste i byen et par ganger i løpet av året men ser at jeg handler nok klart mest der og når jeg slipper å belemres med "personlig service", subjektive meninger og andre forstyrrelser fra butikkpersonalet mens jeg snoker i hyllene. Få ting får meg raskere ut døra enn blidspente butikkpersonale som skal anbefale alt mulig rart.

Investere i et rep.sett og bytte slitedeler? http://www.primusshop.no/primus-service-kit--for-omnifuelmultifuel-p-648-c-157.aspx X2 er såvidt jeg vet en ørlite modifisert primus omnifuel. Er så langt jeg har skjønt primært dysene som er ulike mens resten er samme greia. Dvs. at alt av filter, pakninger osv. kan brukes. Sikkert greit å ta en service på pumpa også i samme slengen.

Bortimot ti minutter på en liter vann er alt for mye. Rundt det halve er normalt. Når du bruker gryter på stormkjøkkenet har du ikke lenger avstanden mellom brenner og kjele/panne å skylde på så der er det opplagt noe fjusk med brenner/slange/pumpe/fuel-flaske.

På trangia-kjøkkenet er det litt vel stor avstand mellom varmekilde og stekeplate til enkelte formål synes jeg men det er ikke det eneste problemet. Bacon, pannekaker, fisk og egg går helt greit men som du er inne på så blir det litt lite futt til biffen. Nå er jeg av typen som foretrekker biffen kjapt svidd over rødglødende stekepanne på utsiden og tilnærmet rå i midten så der kommer turkjøkken i "alle" varianter litt til kort enten jeg fyrer med gass eller bensin dessverre. Til dels skyldes nok biffproblemet helt klart materialene turstekepanner flest er laget av. Spinkel aluminium eller annet metall er det man finner. For en skikkelig stekeskorpe på biffen kommer man neppe utenom ei skikkelig støpejernspanne som holder skyhøy temperatur også etter at den relativt kalde biffen er lagt oppi. Tynne stekepanner mister en hel del varme i starten og biffen "koker" inntil temperaturen på biffen er blitt høy nok til å steke skikkelig. Da er den gjerne tørr og kjedelig allerede. Biffen ligger rett og slett å avkjøler stekepanna. Tykke, tunge panner tåler dette mye bedre siden de rett og slett holder en mer stabil temperatur i møte med kalde biffskiver. Men så var det dette med å dra med seg støpejernspanne til fjells da. Tunge greier å dra på. PS! Ser at bl.a. Meny i blant selger slike ekstra tynne biffskiver de kaller "løvbiff" (ikke å forveksle med den der kjøttdeigburgergreia i frysedisken) Vil tro de funker mye bedre på turkjøkken siden de er mindre og lettere og nok ikke avkjøler stekepanna i like stor grad.

De blir kanskje noe lave til ditt bruk men: Hagløfs Vision GT har tjent meg veldig godt som camp/småtur-sko på langtur mens støvlene står til lufting og tørking ved teltet. X antall plask i myr, bekker og fjellvann har bevist at de holder tett også så lenge det ikke blir for dypt. Komforten er såpass at de ut over høsten gikk inn i tjeneste som hverdagssko og nye campsko kjøpes i stedet inn til våren. På kjøkkenvekta mi klokker de inn på 450 gram pr sko. Som generell tursko blir de kanskje noe korte for de flestes smak vil jeg tro men nå ser jeg jo litt forskjellig fottøy i bruk. http://www.xxl.no/sko/herresko/tursko/haglofs-vision-gt-tursko-herre/p/1093354_1_style#details

Norrøna reconpack. Hovedfunksjon: Bære ting med seg. Alternativ bruk: - Soveposeforsterkning ved å tre fotenden på soveposen ned i den. Gir mer varme, redusert avkjøling grunnet vind og beskytter til en viss grad mot fukt utenfra. - Liggeunderlag. Gir noe beskyttelse mot kuldegjennomslag og eventuelt ujevnt underlag. - Hodepute. Hever hodeenden på liggeunderlaget litt fra teltunderlaget. Greit på kronglete teltplasser der hellingen går "feil vei" eller terrenget er så ulendt at man ligger oppå en kul. Også greit om "hodeputa" dvs dunjakka brukes som ekstra isolasjon i stedet. - Dagstursekk. Sidelommene kan tas av og blir en grei dagstursekk bort fra camp. - Flytehjelp. Inneholdende vanntette pakksekker som er fylt opp med ekstra luft for anledningen blir den en fin flytehjelp til kryssing av dype vassdrag. - Dør. Om jeg overnatter i en improvisert bivuakk som f.eks. under ei steinhelle dekket til med greiner, tarp etc eller ei snøhule så er sekken stor nok til å tette igjen døråpningen

Tenker på en Inreach selv. Bedre dekning enn på spot påstås det. Den har også mulighet for to-veis kommunikasjon og det kan være greit så har man mulighet til å be om oppdatert værmelding underveis. Det har jeg savnet noen ganger i forbindelse med valg av rute og varighet av resten av turen. Kjipt å runde av turen litt tidlig grunnet været og så snur det om og blir knallvær mens man stabler sekken i bilen f.eks. To-veis kommunikasjon kan være nyttig for å beskrive nødsituasjonen nærmere for hjelpemannskaper også. Var vel noen som ble stående værfast på en isbre for en tid tilbake som greide å få formidlet om at de var flere personer som hadde søkt sammen. Fin info for nødsentralen så man vet hvilke ressurser som som trengs.

...og om man slipper bikja så den får løpe fritt og irritere på seg bamsefar før den flykter tilbake til eier med halen mellom bena for å få hjelp.