Per Otto

Det er som Larsen sier, fjellet Formokampen har tiltrekkningskraft. Skulle jeg definere det kan det være fordi det er et pent og vakkert fjell, som skråner jevnt rett opp samtidig som det ruver, ofte kan man tro at det er betydelig høyere enn 1429 m.o.h. men samtidig som jeg ofte har måttet snu for været skifter fort, er avstanden fra Høvringen ikke mer enn at jeg alltid lar meg friste å prøve en liten tur opp på denn topp, som gir et skue så langt øye kan se. Siden 1968 har jeg vært på toppen en 20 talls ganger. Hver påske har vi fått den glede av å feriere på Den norske fjellskolen hos familien til Terje Vigerust, nå Torill og Jan Vigerust. Fjellet er like magisk sommer som vinter, det ligger der fast en borg og venter på at det skal bestiges. Det er noe med dette fjellet, som ikke andre har, best fortåelse for dette får du når ser fjellet fra Høvringen, rett sydover, avstanden herfra er 10km. Jeg har alltid pleid å gå på skaren og min egen løype fra "Eplehagen" ca 4km syd for Fjellskolen for bjerken er så lav og ligner svært på små epletrær herfra er det strake vegen opp ca 6km, både herfra og fra Høvringen virker fjellet majestetisk. Som liten gutt syntes jeg det lignet på en racerbil, altså noe "tiltrekkende", først gang på toppen var i 1970, 8 år gammel. Kanskje jeg finner noen gamle bilder fra vårt familie album, isåfall er de på fjellskolen. Ja, det er noe med det fjellet!