-st.

Nord- og vestveggene på Guhkkesgáisi er to av de store klassikerne i Lyngens alpine historie, med til sammen et titalls klatreruter (vinter, stort sett). Men prøv å spørre noen i klatremiljøet om de har gått nordveggen eller vestveggen på "Langdalstind", og du vil stort sett få et "hæ?" til svar. I beste fall er det noen som har sett dette navnet på kartet (en parallell til "Kartkveita" i Jiehkkevarrimassivet). Har ikke forsket mer på mulige førstebestigninger, men prøv å spørre Sjur, han har i hvert fall oversikt over det som ble gjort på 70-tallet i disse veggene. Det foresvever meg at Mikal Nilsen og muligens Vidar Kolstad kan ha vært oppe i noe til høyre for vestveggen på 90-tallet en gang, men antakelig ikke så langt ut som du og Geir.

Ser ut som en flott tur; de fleste som har vært der oppe har kanskje hatt blikket for stivt festet på Vestveggen i stedet for å se mot høyre. Ser du var der med Geir Jenssen; pussig da at du ikke bruker det vanligere navnet Guhkkesgáisi. Jeg kjenner ikke til tidligere bestigninger, men vet om folk som har returnert fra hovedtoppen på Guhkkesgáisi over den bratte delen av denne ryggen (!). Og det meste av trafikken i hele Guhkkesgáisimassivet har vel skjedd vinterstid - en god del av den også klatrere som ikke har vært spesielt ivrige etter å bygge varder.

Stakkaren er ikke i Lyngen i det hele tatt, han er på Austvågøya og går opp vannskillet mellom Lofoten og Vesterålen. Vi ser ned på Laupstad og E10. Den dominerende toppen til venstre i bildet (på Norrønas forside, ikke synlig på faksimilen) er Higravstind. Rett over og til venstre for skituppene ligger Rulten.

Beste løsning (hvis jeg har forstått problemet ditt riktig) er å forlenge festet ut over kanten ved hjelp av langslynger og karabinere. Husk redundans - dobbelt opp i alle ledd.

Breitind, Senja. Den andre er et annet sted...

Det er mulig jeg uttrykte meg litt uheldig i det første innlegget og av den grunn fortjener å bli stemplet som dust. Det får jeg prøve å leve med, men Dusteforbundet misforstår om det tror jeg anbefaler heltau. Spørsmålet som åpner tråden er om man "må" eller "bare bør" bruke halvtau, og mitt svar er at man bare bør. Jeg anbefaler halvtau (dobbelttau), men om det nå er slik at heltau er det man har, er det likevel fullt mulig å klatre disse to rutene ganske sikkert uten å løpe i butikken etter nye tau. For øvrig virket det som om spørsmålsstilleren var fullt på det rene med at halvtau har en del fortrinn i fjellet, så jeg så ingen grunn til å komme trekkende med hele læreboka for å utdype dette.

Å bruke innbindingsløkka som sikringsløkke er helt greit.

Et par små kiler til den tynne passasjen på Stetind kan også komme godt med

60 m er 60 m, men halvtau kan spare deg for en del taudrag på krokete taulengder.

Til profesjonaliseringsdiskusjonen har jeg lyst til å bidra med to avsnitt fra et innlegg NKF-styret har bidratt med i samme debatt, men i et annet forum (bladet Klatring): "Til forskjell fra Alpelandene og ”Söta bror”, har Norge en fjellsporttradisjon som fortsatt er brei og folkelig. Å gå i fjellet, å bevege seg på bre, å klatre er ikke noe fremmed og mystisk i Norge. Vi har et nært forhold til fjellet, og svært mange har intet behov for noen instruktør eller fører for å ta seg en tur opp i det bratte og glatte. Vi nøyer oss med ”å lytte til erfarne fjellfolk”. Samtidig har vi meget lave ulykkestall knyttet til fjellsport her på berget, særlig sammenliknet med nettopp Alpelandene. I tillegg til lange tradisjoner og god allmennkunnskap, tror vi en viktig årsak til dette ligger nettopp i den breie allmennutdanningen som de frivillige organisasjonene har stått for i Norge. Et stort korps av frivillige instruktører, et enormt tilbud av korte kurs, samlinger og annen fellesaktivitet har gitt en langt mer vidtrekkende kompetanseoppbygging enn et reint profesjonelt kurstilbud kunne gitt." Eller sagt på en annen måte: Hvis vi steller oss slik at det ikke blir mulig for: a) hvemsomhelst å ta med seg mindre erfarne venner på fjelltur, en erfaren tindebestiger å stille som turleder på en gratis fellestur der deltakerne forutsettes å ha egenerfaring nok til å gjøre det som skal gjøres, c) frivillige organisasjoner å arrangere dugnadsbaserte kurs der kompetente instruktører stiller opp (nesten) gratis - vel, da har hele fjellsportmiljøet og alle fjellinteresserte mennesker tapt! Den andre diskusjonen som også går i denne tråden, om ansvarlighet ved uhell/ulykker (brakt på bane av ØO), er også fristende å kommentere - men sola skinner ute, så i første omgang får jeg nøye meg med å henvise til utredningen som Odd Magne viser til, samt mine egne kommentarer til samme på www.fjellsportforum.no og www.klatring.no. Kort gjengitt: Å ha ansvaret for et arrangement betyr ikke at man blir ansvarlig for eventuelle ulykker på arrangementet. Ansvarlig for ulykker blir man først når man har skyld i dem.

Litt mer avklarende informasjon om det som skjedde ligger på http://tromsoklatring.no/content/d%C3%B8dsulykke-p%C3%A5-baugen-17-juni . Mer utdypende informasjon vil komme seinere i sommer i form av en undersøkelsesrapport på klatring.no og en sammenfatning til bladet Klatring. Det er kanskje viktig å presisere - siden det er nevnt annet sted i tråden - at dette IKKE dreide seg om noe vanlig, gjensatt slyngefeste, og heller ikke den faste rappellruta på Baugen. Festet var en rest av den gamle rappellruta fra Baugen som ble brukt på slutten av 1980-tallet.

Du "må" verken det ene eller det andre; valg av hel- eller halvtau er et spørsmål du best besvarer selv ut fra ønsket klatrestil, sikkerhetsnivå og praktiske hensyn. Begge rutene er faste, relativt reine og nokså rettlinjet - men ikke helt. Begge steder må du regne med en ekstra standplass eller to hvis du velger heltau. Det viktigste hensynet er kanskje at begge rutene er alpine i den forstand at møkkaværet kan komme inn med stor fart. I begge tilfeller kan det i så fall bli grusomt mange rappeller med heltau. Begge rutene er velsikret i den grad at du klarer deg med de sikringsmidlene du tilfeldigvis har med, forutsatt at vi snakker om ei noenlunde vanlig utstyrt sikringshank. Noen kammer er selvsagt fint siden vi snakker granitt og riss, men du trenger verken ekstraordinære størrelser eller ekstraordinært antall.

..men heldigvis ganske mye mindre trafikkert. Riktig svar!

Får prøve å følge opp, da. Vi skal bort fra vårt eget kontinent, men flere hint våger jeg ikke å gi!

Gitt "førstebestigningen av nordmenn" er det egentlig bare en mulighet: Fjellet til høyre er Tirich Mir, høyest i Hindu Kush. Da har vi Noshaq til venstre, høyest i Afghanistan. Og hvis du skal stå i et tredje land, må det være Tadsjikistan.