Ferskinger i skog og mark

Da har jeg endelig fått satt meg bak pc`en igjen. Lenge siden første etappe på denne turen ble gjennomført, men med baby i hus og en strålende sommer har man da ikke tid til å drive å blogge Så ble det et prosjekt jeg har satt av et par-tre år til, hadde vært en drøm og klart det på en tur, hadde vært morro og klart det på en sesong, men som småbarnspappa, jobb, lørdagsjobbing, og alt det andre man skal ut på om sommeren som ferie med familien og slikt så måtte jeg være realist og gi meg noen år. Kanskje en gang når vesla blir større blir hun med mamma og pappa på langtur som går over flere uker Turen heter jotunheimstien og går fra Oslo til Gjendesheim i Jotunheimen, ifølge ut.no er det en 32 mil lang vandring som mange andre har gått før meg. Min første etappe gikk altså fra Oslo til Hakadal. Planen var å være ute flere dager og kanskje komme litt lenger. Men igjen hadde Andreassen gapa over litt mye, både med sekk og planlagt avstand Men det er jo tross alt for kosen og nærheten til naturen jeg er ute, så avstand spilte ikke så stor rolle. Jeg satt meg på toget fra Gjøvik tidlig 29 Mai mot Oslo og starten på en drøm. Jeg var frisk å opplagt og jeg så frem til å endelig begynne. Hadde tross alt lest, planlagt og tenkt mye på denne turen siden senvinteren. Så ENDELIG var jeg på sti oppover forbi maridalsvannet, nå begynte skogen. Det var en kjempedag med flott varmt vær. Det var ihvertfall deilig temperatur så tidlig. Må innrømme at jeg ønsket meg skyer flere ganger senere denne dagen. Etter et par timer gikk det utrolig bra, tross tung sekk, 27-28kg når vannposen var full. Kroppen føltes utrolig bra og jeg gikk i et fint tempo i forhold til varme og stigning. Nå hadde det vel ikke vært rare stigningen, men slak oppover er bakke det og Første stopp var langs Skjersjøelva rett nedenfor Skjersjøen. Her var det rett og slett vakkert En "selfie" måtte jo selvfølgelig være med siden det er så populært om dagen Etter litt sjokolade, nøtter og drikke måtte sekken på igjen. Tung var den men siden jeg følte meg så bra brydde jeg meg ikke noe om det. Turen gikk videre opp til skjersjøen også gikk stien videre opp i skogen, nå begynte det litt stigning av betydning, varmen hadde også steget betydelig så nå måtte jeg jobbe mer og gispe mer etter luft enn tidligere. Jeg er så glad jeg hadde kjøpt camelback til denne turen for da slapp jeg og suge ut vannet, var bare og tygge på munnstykket så kom det fossende. Kom meg omsider pesende til Fagervann, en perle som tydeligvis er godt kjent for her var det masse badeglade mennesker og noen telt. Etter nok en liten rast så bar det videre. Nå gikk det litt nedover igjen til Øyungen hvor jeg hadde planlagt dagens middag. Det var rasende varmt og jeg følte munnen ble knusk tørr så fort jeg hadde svelget unna vannet. Men har lært at man skal tross alt ikke klage på varmen, kun på kulda Vel fremme på Øyungen var jeg rimelig sliten og beina trengte sårt litt luft. Var ikke bare bare å finne seg en plass for seg selv for i så fint vær tror jeg det var mer folk på Øyungen enn på frognerbadet i Juli. Fant meg en halvvåt myrplass tilslutt så der skulle jeg ha en lengre rast Nå var jeg så varm og sliten at jeg orket ikke å lage mat, spiste heller masse nøtter og drakk vann, noe jeg skulle komme til å angre på senere.... Nå begynte kreftene seriøst å ta slutt og jeg måtte innse at dagsmålet var noe drøyt, ikke veldig men litt for langt unna, så da ble det nedjustert til Finntjern, noen kilometer nord for Tømtehytta. Veien dit var solrik og viste seg og bli jævlig seig. Nå begynte jeg og innse at vilje var ikke alt, må ha litt trening også Kom meg frem til Finntjern, et fint lite tjern uten at det var masse folk der. Datt omtrent sammen som en potetsekk da jeg kom dit. Masse mygg var det akkurat der jeg hadde lagt meg ned med sekken fortsatt på ryggen. Det ga jeg blaffen i der og da, måtte bare få igjen pusten, siden jeg bare hadde spist nøtter de siste 8 timene hadde jeg en hodepine som jeg ikke har kjent maken til før eller etter. Lærer av sine feil og det stemmer, går aldri så langt uten mat igjen Etter at teltet var oppe var det rett på kokkeleringa og jeg skulle lage et gourmetmåltid, men jaggu blei jeg der skuffa. Mett blei jeg men det smakte ingen verdens ting, selv etter at jeg hadde fyllt posen med krydder Så den typen blir ikke med på neste tur. Chicken korma with rice hvis noen lurer. Må legges til at jeg hadde i litt ekstra ris, men det skal normalt sett ikke strippe resten for smak. Mens jeg venta på maten kunne jeg gått en runde, men jeg var så sliten jeg at jeg hadde ikke sjangs. Hadde med fiskestanga også men alt ble nedprioritert for nå måtte jeg slappe av. Så etter at magen var full og en telefon hjem så krøyp jeg ned i posen med en smelta sjokolade og bok. Tok ikke lange tiden før jeg sovna Ååå jeg sov som en baby. Jeg våkna kl 09.30, da hadde jeg sikkert sovi 12 timer sammenhengende Men kroppen trengte det, for jeg hadde gått litt over 2 mil med tung sekk. Nå var jeg klar for å mikse frokost i like fint vær som dagen før. Jeg følte meg mørbanka og sliten men alikevel ved godt mot, jeg var jo tross alt ute og jeg hadde fint vær, ikke alltid Norge viser seg fra den siden. Bestemte meg for å gå til Hakadal denne dagen, det er ca en mil i variert terreng. I dag gadd jeg tilogmed og gå en tur og se meg litt rundt campen min Etter frokost satt jeg fart mot Hakadal, men før jeg kom dit måtte jeg opp på gruvåsen og eriksnatten. Noe som viste seg og bli rasende tungt siden jeg hadde brukt alt jeg hadde av krefter dagen før. Men kom meg ingen steder av å stå og fundere så var bare å kaste(hale og dra er mer riktig) sekken på ryggen og vandre avgårde Kom over et snodig tre som var jævlig høyt og merkelig fasong på det, her har naturen vært på en snurr Denne dagen gikk mer eller mindre med til å gå oppover, ta pause for å puste, gå oppover, ta pause for å puste. Etter mye oppover må man jo få belønning for strevet og det nærmet seg for meg denne dagen også Fantastisk utsikt over åsene og Ørfiske hvis jeg ikke husker helt feil Herifra gikk det nedover før det igjen sneglet seg oppover eriksnatten igjen. Siden jeg hadde brukt alle krefter jeg hadde dagen før gikk det nå ikke fort, så avgjørelsen om å stoppe på Hakadal var enkel, for etter Hakadal kommer det 8 km med forholdsvis bratt stigning. Det får bli neste etappe Så jeg ringte etter skyss. Her kommer min lille familie og henter meg Gå inn på http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/ for å lese flere rapporter

@Phaser Så ut som du hadde en kjempetur Fine bilder

Hvordan var føret? Må jo begynne og bli lite snø i solvendte partier nå eller?

Oj, er det Kongeørn er det jo helt rått Kjenner at jeg vil ta turen med en gang tilbake. Det kan jo stemme siden det er observert ørn på vestsida av randsfjorden (vi er på østsiden her) et var en majestetisk fugl som fløy nysgjerrig langt over meg @7homas, da var det jaggu flaks den ikke tok meg med

Ingen som vet hva slags fugl og spor det er?? Musvåk er det en som har foreslått, og det ligner jo

Hehe, det var biff med ris, champignon, kryddersmør og selvsagt bernaise

Så sant, så sant @Grimner. Paradis for noen kan være helvete for andre og vice versa

Etter hjemmepåske med bleieskift og gulping for første gang så gikk turen til hytta ved Randsfjorden, nærmere bestemt Gjærvika, på lørdag etter en tur til "fredelige" Ikea Furuseth. Lureste påfunnet noen gang, men heldig som jeg er fikk jeg og lille Oline sitte igjen i bilen mens Monica var på en rekordrask runde inne, flink er hun På hytta hadde vi på forhånd ordna barnevakt slik at vi kunne stikke opp i skogene og toppene som raget over Randsfjorden på søndag. Været var upåklagelig, med varme man egentlig kan forvente i slutten av Mai. Så her måtte vi bare komme oss ut i skauen Turen gikk på skogsvei med snø i skyggevendte partier, og der gikk jo jeg tvers igjennom med mine 110 kilo pluss sekk på ryggen Så om det ikke var slitsomt nok å gå i bratte bakker blei det ihvertfall slitsomt nå. Men jeg unngikk hjerteinnfarkt denne gangen også, så da skal jeg ikke klage I bakgrunnen er det fremdeles islagt på Gjærsjøen. Utsikten blei bedre og bedre jo høyere vi kom, nå var det også slutt på vei så endelig blei det litt vandring i skogsterreng. Ved en saltstein for vilt kom vi over tre spor etter hverandre, men det var det, vi prøvde og se etter hvor de gikk eller hvor de kom ifra men ingenting, som forduftet. Noen som har greie på spor? Hund, rev eller hva kan det være??? Det var ikke det eneste som fanget oppmerksomheten vår, og ferskinger som vi er klarer ikke vi og se forskjell på div. fugler så hva er det her. Ørn er det vel ikke, men kanskje spurvehauk.....eller er jeg helt på jordet? Håper noen kan fortelle oss hva slags fugl det er, morro var det og se den ihvertfall. Og skikkelig majestetisk der den fløy Ny opplevelse nok en gang, naturen er helt rååå!!! Vi fant en fantastisk plass med utsikt over Randsfjorden og la oss ned og nøt utsikten. Vi kokte vann til kakao fra pissgult bekkvann, men kakaoen blei god den og magen slo seg ikke vrang så det gikk nok bra Så vi koste oss og lagde mat, pølser stekt på primusen. I den grad det kan kalles mat, men for en dagstur og bare kos så var det helt greit det Lå og slappet av, koste oss i vårsola før vi tok fatt på turen nedover igjen og tilbake til bleieskift og gulping Og selvfølgelig all den kosen med å ha en baby i hus Også runder vi av med et skikkelig klisje kjærestebilde Men herregud så koselig det er å være på tur med deg Monica, håper du blir med på noen av sommerens turer Love you baby

Hehe joda det er greit nok det og for erfarne turfolk med flere hundre utedøgn bak seg hadde det her bare vært en ekstra liten utfordring. Men for oss som ikke har ett utedøgn om vinteren gikk det jo til helvete. Vi fullførte ikke, turen skulle gå fra Lygna til Gjøvik men etter at vi valgte å bryte slutta den på Eina. Men for all del, jeg er helt enig at dette er bare smårusk sammenlignet med andre "mislykkede turer" for de som er erfarne

Og her mente du? Misforstår jeg helt hvis jeg tolker det i retning av at det her var langt ifra helvete?

Hehe, jo det kan du si, men det fristet lite å gå gjennom alle de klissvåte områdene en gang til der og da, men i etterpåklokskapen så ser jeg det nå at det hadde gjorrt turen mer komplett og ikke bare en avbrutt tur Man lærer så lenge man lever

Datoen var 08 mars og turen som hadde vært planlagt i lengre tid skulle endelig bli en realitet. Lygna-Gjøvik på ski med en overnatting. Hadde her fått med meg en kompis, Tommy Engelund, som skulle holde meg med selskap på den (for oss uten trening) krevende turen på ski Vi la ivei mor Lygna tidlig lørdags morgen slik at vi skulle klare å gå ihvertfall halveis. Sola strålte og på Lygna var vi langt fra de eneste med ski på beina så vi kasta oss uti det og satte igang. Vi var fulle av iver og det gikk overaskende lett, tross i at vi hadde overpakka med alskens godsaker i pulk og sekk, for herregud som vi skulle kose oss på overnattingstur på vintern. Nevner noe av luksusen: Øl, Jaegermeister, ved(!!!???!!!) herregud hvem er det som tar med seg ved ut i skogen....jaja, vi var vel redde for å ikke finne tørr ved Turen opp på den første toppen var lang og hard, det var altfor mye i pulken og sekken, men siden føret var gnistrende og været helt konge så hadde vi likevel tonnevis med motivasjon og belønningen på toppen var en flott utsikt Så bar det nedover igjen og det var nesten like slitsomt som oppover for både jeg og tommy er noen pyser på ski enda så det blei ploging og nestenvelt hele tiden, men til bunn kom vi uten å tryne Der foran oss ser vi noe som kommer til å forandre litt på motivasjonen..... vi var forholdsvis høyt oppe enda så det her lova ikke bra, myra kom opp gjennom snøen og det var plaskvått.... Hva i helvete tenkte jeg, det er da ikke normalt at det skal være slik på 5-600 meter i begynnelsen av mars? Men med tanke på den snøfattige vinteren i lavlandet og det fine sommerværet som hadde vært siste 14 dager (regn og 10 grader) så er 2 + 2 = 4 Med tankene i høygir om åssen det her kom til å gå når vi skulle krysse store myrer mye lavere enn høyden vi var på nå så kom vi oss rundt denne myra og begynte på nytt å gå oppover...fyy faaen for en bakke opp mot høgkorshytta og i tillegg så skulle vi ikke dit(!!!) vi gikk feil, så det var bare å snu, men utsikt fikk vi på ny Vel nede i veikrysset som vi bommet på oppover var vi back on track, riktinok etter å ha banna og pusta og pesa oppover og tatt av skiene og gått på beina nedover, hehe, ikke født med ski på beina. Etter alt slitet og dumheten med å gå ned en bakke med skia i hånda var vannet i den forrige myra glemt en liten stund og igjen var motivasjonen på topp. Det skulle ikke vare lenge... Her bhadde vi kommet inn i Eina sitt omeråde og løypekjørerne her hadde ikke vært så ivrige....greit nok, men påfyll av energi, klister å bytte på å dra pulken tok vi her. Det var en befrielse å gi fra seg pulken til Tommy. Litt usikker på om han følte det samme, hehe. Etter å ha gått på uoppkjørt løype full av granbar ei stund møtte vi dette: Jaja en elv, det er jo ikke noe stort problem egentlig, men med myra i stad i minnet kom de stygge tankene igjen, men vi ga gass og kom oss over uten å velte eller tryne i vannet så vi ga oss godkjent på den kryssinga. Nå begynte vi å snakke om hva som muligens venta oss lenger ned og vi var vel egentlig enstemmig pessimister på dette øyeblikket, men bleei fort enige om at slike tanker ikke hjalp oss nevneverdig.... Det skulle ikke gå lenge før vi kom til den største utfordringen hittil som gjorde alt annet til ubetydelige drittproblemer. Her går skiløypa midt i myra og et stykke som ikke synes på bildet, vi prøvde og gå over men for hver meter sank vi lenger ned så vi gikk tilbake og begynte å gå rundt inne i tette skogen. Her blei det ikke tatt et eneste bilde for det eneste som vi produserte på de timene vi dreiv å kåla inni skogen var banneord og høye skrik....! Da vi hadde brukt en time på 500 meter var vi nesten ute av skogen. bare litt til. Jeg tryner, tryner, tryner, tryner og tryner, og det er faen meg sikkert at det er ikke lett å reise seg med 20 kg på ryggen midt inne blant busker og kratt og masse råtten snø. Skulle egentlig vært filma den skogsturen utenom myra....hehe. Vi kom oss ut og på noe som ligna skiløype, eller hadde vært en skiløype. For det som nå møtte oss var nedoverbakke, masse nedoverbakke med rein is. Etter vår forrige skogstur så valgte vi isen og forsøkte å ploge så godt vi kunne, men det her gikk på grensa til livsfarlig hvis en av oss skulle tryne skikkelig feil... så etter en stund ga vi opp, det begynte å bli mørkt og vi var ikke halveis. Fant raskeste vei ned til kjørbar vei og ringte etter skyss..... På bildet over er vel kanskje det snilleste partiet, var strekker uten snø overhodet i sporet, kun is... Heldigvis var fattern hjemme så han kom og kjørte oss hjem... Skuffa som få og jævlig forbanna lagde vi maten vi egentlig skulle ha på tur og satt og surva i sofaen.. Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg i det hele tatt skulle gidde å legge ut det her siden vi måtte bryte hele greia pga forhold vi ikke kan rå over, og havna ofte på: nei jeg driter i det og glemmer hele greia. Men så er jo det å vite når man skal gi seg en del av å ferdes ute i naturen. Det er ingen skam og snu, sier dem.....litt skam var det å fortelle folk at vi måtte bryte men alt i alt så lærte både jeg og Tommy mye. Og turgleden har ikke blitt mindre, tvert imot. Å prøve og feile er en del av dette gamet, så ikke la deg stoppe om du møter veggen på en tur. For alle bilder: http://ferskingeriskogogmark.blogspot.no/2014/04/vinterturen-som-gikk-til-helvete-lygna.html

Ja det håper jeg også, blir ihvertfall spennende Nærmer seg gjør det også

Da var det jammen klart for min første tur med pulk, riktignok bare som trening og ikke overnatting. Jeg har jo en tendens til å gape over litt mye, så første turen gikk jo absolutt ikke så knirkefritt som jeg hadde trodd. Det lengste jeg har gått til nå uten pulk er jo 11,8 km, så da klinka jeg rett og slett til og pakka pulken med 25-30 kg og la ivei mot Gjøvik......fra Kapp en tur på 20,6 km!??!!! Jeg hadde jo tross alt studert høydeprofilen til denne turen og det så jo absolutt ikke avskrekkende ut, noe som viste seg og bli litt annerledes enn jeg hadde tenkt Kart og høydeprofil finner du ved å klikke her Vekkerklokka sto på kl 0830 siden jeg naturlig nok visste at jeg skulle bruke litt tid, spiste en god frokost og var rimelig spent på hva slags utfordringer dagen skulle bringe. Kl 10 så hadde jeg losset utstyret og var klar for å spenne på meg skia og pulken på Karidalen skisenter og starte min vandring mot Gjøvik. Føret var det så som så med, var rundt 0 grader og det hadde kommet snø i løpet av natten så den var kram, men foreløpig gikk det greit bortover flata på skistadion, hehe. Første 5 km har jeg jo etterhvert gått mange ganger, opp til sillongen, og det var også den strekningen jeg trodde skulle bli verst... men til å begynne med gikk det overraskende greit, tilogmed uten kortfeller. Første tegnet på at det er laaaangt igjen til Gjøvik..... Og fellene måtte på tilslutt, for uansett feste så blir det hardt med pulk i bratte oppoverbakker Så da var jeg endelig snart på Sillongen og det var bare en kneik igjen til det jeg trodde var "toppen" og det kun venta meg slake nedoverbakker hvor jeg bare kunne stå og stake litt og nyte naturen. Jeg kunne ikke tatt mer feil, for med 0 føre og våt kram snø var det nesten ikke gli. Spesielt ikke med feller på, så de gikk av rimelig fort etter de verste stigningene. Da kunne det bare bli kjempegli tenkte jeg... meeeen nei, det måtte fortsatt gås på ski nedover, snur meg og ser pulken fungerer som en plog og dytter masse snø foran seg i sporet... Faen tenkte jeg, dette kunne bli tungt for her får jeg ikke noe gratis, og det var igjen 14-15 km..... Men så kom jeg på bedre tanker og skjønte at jeg ikke kunne ta sorgene på forskudd for da blir det bare tyngre, så jeg begynte og se frem mot pause og litt bålkos og mat. Fordi om det var lenge til så blei ikke alt så tungt og det gikk lettere og gå på ski nedover Som dere ser så har jeg laga pulkdrag selv og var utrolig spent og det fungerte kjempebra, men det var langt fra lydløst Så litt modifisering må nok til. Kjente nå at i oppoverbakker så brukte jeg litt vel mye krefter til at det var så langt igjen. Så derfor blei det en liten pause med sjokolade og vann. Mmm det gorde susen med litt sukker, så var det på`n igjen og nå kom den første bratte bakken...nedover......og tro det eller ei, det glei faktisk uten innsats fra meg, herregud så godt det var og kunne få noen 100 meter gratis Det og sjokoladen ga meg en kjempeinnsprøytning av energi. Og nedoverbakke i snøvær/sludd krever riktig antrekk, så jeg fant frem buffen min og slalombrillene Her står jeg og tar bilder av meg selv og idet jeg tar bort kameraet ser jeg en dame med hunden sin som er ute og går motsatt vei av meg, uff flaut Nå var jeg altså halveis på treningsturen min med pulk, så da begynte letingen etter en fin plass og ta en lunsjpause og tenne bål, det var jo mange muligheter langs løypa men jeg ville gjemme meg litt bort slik at jeg ikke satt midt i løypa. Etter å ha gått litt lenger enn tenkt fant jeg en høyde ved siden av sporet og traska meg opp og startet og klargjøre campen Det blei etter hvert riktig så koselig syns jeg. Dere kan jo dømme selv Lapskaus sto på menyen og jammen fikk jeg ikke laget meg en kopp kakao også Det her gorde godt for kropp og sjel merket jeg, kanskje mest for sjel for jeg blei ganske stiv etter å ha vært rolig lenge, og det bålet var bare bra i begynnelsen, med litt hjelp fra bensin Men med et pinglete bål og et dagslys på hell så hadde jeg en snau mil til jeg var ved målet, så jeg måtte pakke sammen og komme meg videre mot Vind stadion. Det var faen ikke bare bare, for i oppoverbakkene hadde jeg bakglatte ski og i nedoverbakkene så hadde jeg ikke gli.....hmmm tro om det hadde hjulpet og snu skia.... Men vissheten om at jeg var over halveis og at jeg hadde tilbakebelagt den lengste skituren min hittil gjorde at muskler og kropp orket og yte det lille ekstra for å komme seg opp på Vind. Sliten og andpusten møtte jeg flere og flere spreke folk i løypa som forøvrig var preparert for første gang på denne turen, det gjorde siste kneika opp til stadion litt lettere. Jeg rundet svingen og der var det liv, det var nm i junior sprint eller noe tror jeg. Jeg klarte selvfølgelig og rote meg inn i tunnelen og inn i treningsløypa til de som konkurrerte, men heldigvis var det få av de ekte atletene der så jeg fikk sniki meg over et gjerde med ski og pulk og dermed var jeg i mosjonistløypa igjen Og nå var det mye nedoverbakker til mål, og det gikk fort og jeg var herlig glad da jeg så Gjøvik Etter litt mer nedkjøring hvor jeg faktisk måtte ploge litt (!!!) så var jeg i bunn og min kjære kom og plukket opp en noe medtatt og sliten kar. Men en fin fin tur unnagjort på 7,5 timer inkludert pause på ca 3 timer er jeg ganske fornøyd med innsatsen. Været kunne vist seg fra en bedre side, men det får vi ikke gjort noe med. Det nærmer seg overnattingstur og en del flere mil, men jeg føler at det skal gå bra. Kroppen var sliten et par dager etter denne turen, men all trening er bra trening Så med alt jeg glemte igjen for å få et bra bål og andre ting som ikke gikk knirkefritt denne gangen gjør meg sterkere rustet til neste gang

Hei, beklager at det er hvit tekst på svart bakgrunn, men er ikke datakyndig nok til å fjerne det Måtte kopiere hele innlegget fra bloggen siden det ikke var nok med en link her Da var vi godt inne i det nye året og det har vel bikka 4 mnd siden vi var på padling på fjorda. Det har bidratt til at abstinensene for å komme seg ut på en ny overnattingstur har vært mange. Men samtidig så har den siste måneden, kanskje helt siden 1 desember vært unntakstillstand her hjemme. Monica var jo gravid og hadde termin den 28 Januar, så jeg tenkte at det var greit og ikke dra langt avgårde da. Ikke det at jeg hadde kommet en cm avgårde på ski helloer da for her i distriktet har det vært snøfattig, frem til NÅ. Så til Monicas store forskrekkelse så skal jeg da på overnattingstur, ja helt riktig, om vinter`n!?! Vet ikke helt hvordan det her gikk til heller siden jeg hater å fryse, å være våt er heller ikke favoritten samt at jeg ikke har hatt langrennski på beina siden jeg blei tvingt til det i militæret, men etter en sommer med ikke så mange, men helt fantastiske turer med mange opplevelser for en bygutt Men ting skjedde etter turen på fjorda, da begynte jeg og kjøpe inn vinterutstyr. La inn ett spørsmål på Fjellforum hvor jeg fikk overveldende mange tips og pekepinner om hvordan og hva. Spørsmålet var: Hva trenger jeg til vinteren? Og alle svarene finner du her : http://www.fjellforum.no/topic/29401-hva-trenger-jeg-til-vinteren/ Så med det første skikkelige snøfallet så måtte jeg jo ut å trene, for det skorter ikke på målene og drømmene, det må liksom være litt å bryne seg på. Noen ganger har jeg bommet fullstendig og vært langt fra å i det hele tatt prøvd og gjennomføre det, men da er det ikke slutt, det tar bare litt lenger tid. Så i dag så spant jeg (bokstavelig talt) opp til skumsjøen i snøværet for å teste skia, primus og noe bekledning skikkelig for første gang Var nesten mørkt når jeg la ut i ukjente løyper, gikk fra Osbakken til Sveum, noe som for meg var tungt som bare det, uten særlig oppakning på ryggen.....men tidligere så har jeg sagt at øvelse gjør mester, denne gangen er det trening bør gjøre det lettere, hehe. Siden noe av det første jeg har lyst til, er å gå fra Lygna til Gjøvik med en overnatting, så er det bortafor noe som helst tvil at jeg trenger all den trening jeg kan få. For når du blir sliten av en tur til Sveum så ser det mørkt ut med Lygna-Gjøvik. Men etter noen treningsturer så bør det ikke være et uoppnåelig mål om en mnd eller så Vi får nå se, Monica håper all snøen blir borte igjen fort som faen for da drar jeg ikke på noe tur Målet med dagen var å få igjen litt av følelsen av å gå på ski igjen, samt prøve primusen og bli mer kjent med den, så jeg ikke fyrer opp telt og alt jeg har med når det virkelig gjelder. Tross snøvær og noe kaldt, 12 blå på Sveumkrysset, så var det like godt som alltid og komme seg ut i naturen. Jeg syns det var masse oppoverbakker, men ifølge Skiforeningen.no så er den turen opp til Sveumkrysset på 2km og en stigning på 50-60 meter. Så jeg skal vel ikke klage så fryktelig høylydt Alt i alt så gikk det egentlig bra, bare litt blodsmak i munnen i oppoverbakkene Når jeg skal gå fra lygna så er det her den siste etappen ned mot gjøvik som jeg i dag gikk opp Fant meg en fin plass inni skauen for å lage meg kakao ved å smelte snø. Det gikk rasende fort med Primus Omnifuel så jeg som skulle smøre opp igjen bakglatte ski mens det gjorde et oppkok kunne jeg bare glemme for det tok vel omtrent 23 sekunder og koke opp vann til den kakaoen, så da ble det kakao først også smøre ski etterpå Mørt var det blitt og når jeg skulle ned igjen, men med nyinnkjøpt hodelykt fra Østen (Hongkong) så var ikke det noe stress, trodde jeg.... Det første som gjorde seg gjeldene var at så lenge det snødde tett så jeg kun snøfnuggene i utforbakkene. Så skulle det vise seg at i Hongkong har de ikke samme krav til batterilevetid som vi kresne nordmenn har. Så da var det bare så vidt det gløda i lykta når jeg kom til bilen igjen. Ny linje på ønskelista Så møter dere han her med hodeskallebuff som puster og peser som en bjørn i brunst så er det bare meg som trener til en litt lengre tur Kanskje blir det neste innlegget om en langtur, eller så blir det om en overnatting litt nærmere hjemme, rett og slett for å trene litt Uansett så går det ikke 4 mnd til neste tur.

Natogenser holdt meg varm i militæret under mange vinterøvelser i indre Troms koster ca 500 kr

Da har jeg omsider fått det meste i hus, mangler bare selve pulkfeste på meg, noen som vet hvor jeg får kjøpt det? Akkurat laga meg plate til primusen så da blir det noe bedre på snø tusen takk for mange flotte tips om friluftsliv om vinteren

Åsnes fjellskistaver og downmat 7 lw Superfornøyd, nå mangler bare snøen

Ja brukte den i indre Troms i etteretningsbataljonen det året jeg var der, og er vel lite som kan hamle opp med den

Her var det mange gode tips, tar de til meg jeg og takker og bukker for alle svar så lenge

Heisann Noen som har erfaringer med North Peak klær fra Obs. De påstår selv at det er bra, men er det kun til byekspedisjoner, eller funker det i marka i gapahuk også Det skulle selvfølgelig ikke stå north face, men peak over her...... Hehe

Ja alt ser rett ut i forhold til URL og datoformat. Men åssen bug mener du? Noe jeg får gjort noe med? Spørs om ikke jeg rett og slett bare må prøve på pc n

Okey, da tar jeg det fra pc en dag jeg gidder og skeive igang maskineriet men holde inne på ipaden blir det samme som høyre klikk. Så kommer så langt men når jeg skal lagre det og avslutte så bare jobber sida.

Jeg får ikke lastet opp tur på kartet, har nå prøvd 4-5 ganger, kan det være fordi jeg kun har prøvd fra iPad?

Da har jeg etter mye snusing på nett laget et par snøplugger, aner ikke om det blir bra men billig var det ihvertfall. Denne ideen kom ifra andrejo.blogspot.no Reflekstape og s krok samt tau og pvc rør Noen med erfaringer med lignende hjemmelagde plugger?