Som fotgjenger gjør en det unektelig enklest for seg selv ved å holde høyre eller venstre. Da blir det en forventning om at eventuelle syklister holder motsatt side ved passering - med god avstand. Enkelte har en tendens til å gå midt på grusveiene slik at det ikke er tydelig hvor det ønskes at syklister skal passere, og da blir dem gjerne overrasket uavhengig av hvilken side en syklist dukker opp på. "Worst case scenario" er at folk skvetter til feil side når en uvøren syklist dukker opp litt for kjapt.
Jeg sykler av og til på hardt belastede strekninger på vei inn/ut av marka, men da er trening/aktivtet å anse som over. Idioti å ikke bare ta det helt med ro blandt masse turgåere.
Selvfølgelig skal en som syklist ha kontroll, men det er ikke nødvendigvis godt nok. En syklende kan gjerne virke forstyrrende/skremmende på gående på tross av at syklisten mener å ha kontroll. Personlig tilpasser jeg tempoet slik at jeg er helt sikker på at også alle gående anser det kontrollert og ikke forstyrrende at jeg passerer.
NOTS (Norsk Organisasjon for Terrengsykling) sine stivettregler:
Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.
Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.
Ikke lag nye spor. Dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.
Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.