Dalmispåtur

Kommer vel ann på hvilken bikkje du har. Jeg har en uten underull og vi begynner å komme opp i ganske mye utstyr for vinterfjellet. Jervehi med for, vindtett dekken, ulldekken (ja jeg har med et å bytte i dersom det blir krise), solbriller, sokker og buff. For ikke å glemme vannskål, for og liggunderlag. Sele og belte er kvalitet fremfor noe og heller ikke noe som påvirker ikke den vekten jeg opplever. For min del ville jeg kanskje investert i et fleecedekken som er lettere enn det jeg har i ull, og kanskje en lettere hvilepose. Men bisken elsker jervehiet også da.

Ja da skjønner du vel kanskje hvor jeg kommer fra Ser at du har rett i at når det blir beskrevet fra Trondheim så er det fosenalpene rett over, men på Fosen sida så er det meste Åfjordenm Verran og området rundt det som noen ihvertfall vil skal bli Dåapma nasjonalpark som er betegnet som alpene. Så da er det vel bare sånn det er.

Høres ut som du har hatt en kjemepfin tur. Vi som er vokst opp i området har vel gått opp og ned på Grønliklumpen omtrent hvert år med foreldre eller på skoletur og vet hvor fint det er. Men, det er vel strengt tatt ikke dette området som blir kalt Fosen-alpene? Jeg har alltid innbilt meg at det var i området rundt Åfjorden og Roan, og at det ikke var et navn som bruktes om alle fjellene på Fosen. Området TS har vært i har jeg vel strengt tatt aldri kalt noe annet enn oppå heian. Anbefaler forøvrig alle som vil ha en liten utfordring å klatre Munkstigen, veldig flott tur det også.

Det er ikke avhengig av lovene i SFT ihvertfall så da er det vel bare de generelle ordensreglene vil jeg tro. Slik jeg oppfatter deg @REJOHN så er det i hovedsak vaskingen som er problemet. Ihvertfall hvis man legger til grunn at hundene kan være i ett anneks. Jeg foreslår at det fremgår tydeligere på hyttene at de må rengjøres skikkelig, og at dersom man for eksempel bruker hytten mer enn to netter så tar man i tillegg en "ekstra ting" - som og rengjøre doene. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har gått laus på toalettene når jeg har sovet over en natt på hytter. Det har liksom ikke slått meg helt når man sover over såpart kort. Dersom det klargjøres litt mer at det er forventet at de som bruker hyttene rydder og vasker skikkelig så kan det kanskje ordne mye. Så er det jo likevel grenser hvor rent og ryddig det blir på en hytte som brukes av folk med vidt forskjellige definisjoner av hva som er rent.

Jeg skjønner problemet til trådstarter - her er det noen som nekter å ha bikkja ute (eller i telt) selv om det er forbudt med hund på hytta. Det er sevlfølgelig dumt, men litt på linje med alle andre regler mennesker uten folkeskikk har en tendens til å bryte. Det andre hovedpoenget er at noen turistforeninger er notorisk dårlige til å tilrettelegge for hunder i hyttene. På Oslo og omegns mindre hytter er det nesten aldri mulighet til å ha hund annet i uisolert vedskjul, og tydeligvis også Stavanger turistforening. Trondheim turistforening er helt på den andre siden; nesten alle hyttene er tilrettelagt. Måten de gjør det på er å si at hovedhytta er forbudt for hund, men det er mulig å ha med hund i annekset. Der det ikke er anneks så er det stort sett ikke anledning til å ta med hund. Jeg kan ikke forstå hvorfor de andre turistforeningene også kunne fulgt dette eksempelet, det vill avverget de konfrontasjonen som trådstarter har opplevd. I tillegg ville det ført til flere overnattingsdøgn. Jeg er en hundeeier som unngår hytter fordi det er få som er tilrettelagt, og det gjelder nok også flere andre. Jeg er fullstendig enig i at regler er til for å følges, men det må da være mulig å endre regler som oppleves som unødvendig også? Til trådstarter: Skjønner at du ikke ønsker å representere SFT, men du sa det var flere "gode grunner". Hva var de?

Er det kun tur som er interessant, og det med bånd ikke så farlig, er jo huskyene best. Men dersom du kunne tenkt deg å trene litt hundesport, gå litt spor, kanskje noe rundering og ellers ha en kompis i hverdagen OG på tur så ville jeg gått for en labrador (gjerne jakt versjonen). De har underull slik at de tåler vinter og helt fint kan sove i telt med dekken og liggunderlag. Ellers så er de jo ellers fine bikkjer som kan brukes til det meste og de er ganske førerorientert. De er små (og deretter ganske store) tornadoer når de vokser opp, men med trening og tålmodighet så funker jo det meste. Og med trening og riktig kosthold så vil de ikke bli daffe "blindehunder" heller. Jeg - igjen personlig - har tenkt mye på lapphunden men kommer til at den bjeffingen, den takler jeg ikke. Vet at alt kan trenes, men har vært borti noen eksemplarer som gjør at jeg ikke tar sjansen. Hadde jeg skulle valgt igjen så hadde jeg nok valgt en labrador, og kanskje ikke en dalmatiner. Men det er utelukket på grunn av pelsen (og kanskje apporteringen - dalmisen min vil ikke apportere) da dalmatineren ikke har underull og krever en del tøy om vinteren.

Kan forsøke meg på et svar selv om min nok ikke i hovedsak blir brukt til tur/trekk/kløv - det er mer en del av det vi gjør. Av fysisk aktivitet så får min minst en time og vanligvis rundt halvannen time tur/utetid per dag. Da varierer det mellom jogging i trekk, gå raskt i trekk, løpe løs, kløving i oppoverbakke og tusleturer der vi hilser på dyr, ser litt på livet, kjører litt godbitsøk osv. Prøver å få til en "kløvtur" i uka, men har en kløv som er litt slitsom å få på så det er ikke alltid det stlår til. Turene er i hovedsak i skogsterreing/hei, men dersom vi er i Oslo så er det naturlig nok mer asfalt (og desverre mindre områder hvor det er mulig å slippe dyret på grunn av den forbanna skulpturparken på Ekeberg). I helgene så får han minst en lang tur - 3-4 timer i marka eller på fjellet mer i ferier. Vi har videre noen hytteturer, teltturer i løpet av året hvor han får kjørt seg litt mer. Jeg har fremdeles en ung hund, så vi kløver ikke med full vekt, men har gjort en innsats på å få han vant til kløven. Vi har heller ikke drevet noe særlig med kjettingtrekk som jeg vet en del har godt utbytte av. Ikke sykling heller forsåvidt, men det er mer fordi jeg ikke er noe spesielt glad i å sykle. Vi gleder oss ellers til vinteren for litt skikkelig skigåing og for å begynne med pulktrening. Mentalt så trener vi noen timer lydighet i uka i hundeklubb - da går vi ikke noen lang tur - ellers trener vi en del lydighet for oss selv i hagen. Vi har og gjort litt agility som er veldig morsomt. På tur er han nok bedre trent enn meg slik at det handler mer om å få han til å fordele kreftene enn at han ikke klarer turen. .Etter en dag på tur så roer han seg kraftig ned og tar det litt mer lungt når han går (ikke spurte overalt). Hvordan fungerer et magnetdekken? Hvilken effekt gir det?

Vi har hatt inntrening av kløv i sommer, men ikke med full belastning siden vår ikke er fullt to år. Vi har gått korte og lengre turer med tom kløv, også har vi økt på litt etter litt med vekt. Vi har ikke vært veldig nøye, men i begynnelsen brukte vi en del brusflasker som vi fylte med vann slik at vi hadde en oversikt og det var lett å pakke kløven med lik vekt på begge sider. I tillegg har vi brukt litt tid på å trene i ulikt terreng. Vi har vært på langtur med kløven, men igjen kun med hans mat og ikke full belastning, og vi har tatt den på på dagsturer hvor han har kløvet litt dagsturutstyr. Vi har rett og slett brukt den ganske mye, og med ulik vekt. På det meste har han vel kløvet 5-6 kilo. Resultatet foreløpig er at han står i ro når kløven blir lagt på, men ellers ikke bryr seg om den. Han har tydeligvis innstillingen at han kommer forbi og gjennom alt av buskas uansett, noe som gjør at vi til neste år sannsynligvis kjøper en togo-kløv siden den vi har begynner å bli tydelig slitt og få hull.

Jeg gikk opp Bukkelægret i fjor, men uten hund. Ville ikke tenkt meg om to ganger med å ta med min dalmatiner ihvertfall - det var noen bratte partier, men ikke skikkelig klatring. Det er i tillegg lyng og slikt å gå i noe som gjør det mye lettere for hunder å bevege seg, og risikoen for såre poter er mye mindre. Hunder er ganske spretne, og dersom du har den i en litt lang line så gjør det det lettere for de å velge rute opp selv. Legger ved en illustrasjon hvor min ihvertfall kom seg fint opp uten hjelp.

Ja skjønner at pipene fort kan grilles om de trår feil;) Men det var det elektromagnetiske strålingen jeg tenkte på, og den er jo tilstede når man sitter oppå en høyspent. Men det er litt off topic. Det kan godt hende at flåtten bare trenger litt statisk elektrisitet for å holde seg unna, men jeg går for enten ingenting eller dråper når vi skal på hytta på østlandet - der kryr det.

Jeg skal ikke dra det for langt, men det er helt klart et poeng at det er vanskelig å få dokumentert ting - legemiddeleindustrien er kjip sånn sett. Jeg ser og at ting har bivirkninger og effekter som kan avvike fra det som man "skal" få. Grunnen til at jeg fyrer litt er at jeg synes det er forferdelig mye dill dall i kjæledyrbransjen som folk anbefaler i det vide og det brede. Når det er sagt så har jeg konferert med høyere vitenskapelig kompetanse, og den (han) ville ikke avfeie muligheten for at statisk elektrisitet kunne fungere på den måten som beskrevet i pelsen til en hund. Så selv om jeg heller ikke kan se hvorfor dyr generelt skulle være mer følsomme for elektrisitet enn mennesker (bare se på fuglene og høyspenten) så trekker jeg tilbake kritikken Men kamming og pinsett er nok uansett greit. Priser meg lykkelig for en korthåret hvitpelset hund akkurat i denne tida.

Jeg har ikke gått turen selv, men jeg har gått opp og ned på Nesaksla to ganger når en del folk kom over eggen (du avslutter med å gå over aksla og ned) og har pratet med de samt andre. Jeg har derfor litt annenhåndserfaring - også kan de som har førstehåndserfaring rette;) Det var mange i det alderssegmentet du beskriver, og det virker som alle hadde hatt fine turer. En av de dagene jeg gikk var det virkelig varmt og da hadde de fleste som kom over med seg for lite vann. Det er mindre vann på slutten av turen så store flasker er vel å anbefale. Alle sa det var ganske lite vann i fjellet. Høydemessig så er det ett parti de fleste referete til som "skummelt" og "mye verre enn besseggen", noen sa også at de på et tidspunkt hadde "angret på at de hadde gått" - men når de kom over så hadde det gått fint likevel. Så vet du det. Det er slik jeg har forstått det litt klyving akkurat der. Ellers så er nedstigningen fra aksla bratt og tung (også for oss som bare hadde gått opp) så staver er sikkert veldig fint om du har vonde knær. Jeg skal også gå i august og gleder meg, med tanke på hvor flott Romsdalen er så er det nok en fantastisk tur.

Legemiddlene har dokumentert effekt ja, men ikke alle får en effekt ut av det uansett. Hunder er forskjellig, det er det samme som at ikke all medisin fungerer like bra på alle personer men det har likevel en signifikant effekt. Og siden det er gift som fungerer har det også en bieffekt. Jeg deler derfor forsiktigheten med andre kjæledyr, unger og lignende. Det kommer vel til slutt en vurdering av hvor mye flått det er der man bor, og hvor flink man er til å sjekke hunden etter uteaktivitet. Spørsmålet er dermed om man skal teste ut ulike midler dersom man har bruk for det, eller gå for noe som ikke har noen slags form for dokumentasjon. At folk tror de ser en effekt det tar jeg ikke for god fisk desverre. Kjæledyrbransjen er stappet av alternativ medisin. Jeg snakker med folk som også mener de har hatt god effekt av homeopati også, og det vet jeg er tull. Samme som at jeg nok kan føle at hodepine forsvinner kjemperaskt om jeg tar en paracet. Mye av det er ren placebo, vi ser - og føler - det vi vil se. Og ja jeg har hørt om den statiske elektrisiteten. Men jeg har til gode å få høre hvorfor mild statisk elektrisitet skal virker mot flått. Dersom det var sånn burde det være en smal sak å teste.

På hvilken måte fungerer ett ravhalsbånd for å hindre flått på hund? Det høres veldig ut som rent tull for å være ærlig. Er det testet på noe vis? Da mener jeg ikke at noen har hatt det på hunden sin og "føler" at det fungerer, men en dobbelblindtest. Jeg skjønner det er fristende å kjøpe noe som ikke har noen bivirkninger. Spørsmålet er om det er verdt risikoen å kjøpe noe som ikke reellt sett fungerer og utsette hunden sin for smitte, eller om man skal ta bivirkninger fra flåttmiddel som har en dokumentert effekt. Bivirkninger tilsier jo ofte at det faktisk har en effekt.

Nå er jeg kanskje litt biased med tanke på at jeg er hannhundeier, men jeg ville ikke tenkt så mye på det og tatt med bisken. Ut fra kommentarene under hytta på ut.no så var det både bur innenfor isolerte vegger (jippi!), og mulighet for å ha hund inne en plass dersom den ikke kunne sove alene. Hundene kan altså være adskilt. Det er jo noen hannhunder som selvfølgelig går i spinn ved løpetidstisper, men jeg tenker det er den hundeeirens ansvar og ikke din. Min ville pest en del mer enn vanlig, men han får virkelig ikke lov å bjeffe/pipe eller lignende selv om vi er i nærheten av løpetidstisper. Turen burde være fullt ut overkommelig for en dalmistispe på over året. Vår dalmatiner hann gikk trekanten i rondane når han var 8 måneder, og det gikk helt supert. Han var litt sliten siste dagen så ville ikke anbefalt en like lang tur, men det gikk helt greit. Ellers tommel opp for telt, det er veldig praktisk.

Aha ... åpenbart ikke så godt kjent i denne teltverdenen. Men alt i alt, vi er fremdeles godt fornøyd.

Ja det er fjellheimen superlight 3 camp vi har. Var det ikke den vi snakket om?

Vi fikk 3 camp carianten i fjor og har brukt det en del i både skog og på fjell (rondane). Har pt ingenting å utsette på det. Det har ikke vært utsatt for voldsomt kraftig vind, men en god del regn og hundepoter. Har ikke blitt bløt, har ikke fått huller fra klør, og har ikke vært redd for at det skulle spjære. Pluggene føles litt spinkle, men man kan jo kjøpe andre om man synes de blir litt tynne. Synes duken føles solid og fin. Vi skal faktisk en 4-5 dager med det på hardangervidda i august, og det har ikke slått meg en gang at det skulle være problematisk. På vinteren ville jeg vært mer skeptisk, men ikke på sommeren. Det skal jo sies at om det blir meldt storm så kan det jo hende vi ikke drar på tur, men det er først og fremst for egen komfort og ikke på grunn av redsel for teltet.

Ja det er definitivt mange turmål i det området. Et tips for å finne en liten passende tur er å gå på stikkut.no - friluftsrådet i Nordmøre og Romsdal sitt opplegg. Der har de turforslag for hele det området, også for Rauma kommune. Der ligger det beskrivelse av turene, hvor de begynner osv. Tanken bak det er å få ut folk og de er derfor godt skilta og godt forklart (i tillegg er det og blitt et samlegreie siden det er 159 turer).

Jeg har Huldreheimen i normal størrelse og er kjempefornøyd. Jeg er 167 cm og jeg tar nedi bunnen med føttene, men "sparker" ikke i mot om du skjønner. Og jeg føler jeg har plass til ting i enden i tillegg. Jeg vil anbefale den fordi jeg føler at den "passer" meg akkurat, men test gjerne lengden ut selv. Veldig pluss med ekstra varm ende, og en form som ikke er så sylinder. Første gang jeg føler en sovepose ikke er for lang, men samtidig ikke er "trang" rundt overkroppen.

Litt uenig i at sonen og canis er mer syklubb enn alle andre forum, men det er vel litt på grunn av størrelsen på forumene. Mange raser har facebookgrupper man kan se på. Der kan det være en god del å finne, men du må nok ta vekk endel uinteressant der også Dalmatinerne har en slik gruppe som var fin å se på når vi valgte. Btw - synes forsåvidt også at det er en egenverdi i å velge en norsk rase:)

MH: Jeg har aldri eid en polar hund, og jeg er definitivt ingen ekspert. Men jeg holder likevel på at du bør velge hund basert på de egenskapene som "ligger" i rasen. Alle hunder kan gjøre alt, men avhengig av hva du ønsker så velger du hund ut fra det. Det med bjeffing var forresten ikke rettet mot de polare rasene (bjeffer de egentlig så mye?), men det er noe man må tenke gjennom. Er det er svært viktig for deg å ha hunden løs så velger du ikke en polarhund - ja alle de kan komme på innkalling med riktig trening, men det er vanskeligere enn mange andre raser. På samme måte så går du ikke for en dalmatiner om det er svært viktig for deg å ha en hund som kan trekke pulk på langturer på fjellet. Ja de fleste kan, men de er ikke best egnet. Og spesielt hvis det er din første hund, for man gjør mye feil. Mitt tips er å så vidt mulig velge en enkel og relativt førerorientert rase sånn at man kan lære og i tillegg ha et trivelig hundehold. For det er veldig frustrerende om man har en hund som man ikke helt "får til". Poenget mitt var at man bør tenke på hva man helst vil legge vekt på, men også hvordan man eventuelt kan omstille seg om livet blir annerledes.

Jeg vil anbefale at du tenker gjennom hva du egentlig har behov for av egenskaper og velger ut fra det. Vi kjøpte oss hund for ett år siden så han er ikke helt "ferdig" ennå, men vi har likevel noen erfaringer. Vi skulle ha en hund som kunne 1. fungere godt sosialt. 2. Være med på tur og gå løs 3. være enkel å dressere. 4. tåle å bo i leilighet og gå 4 trapper hver dag (der røyk mine håp om newfoundlander og berner sennen for å si det sånn). 5. Kunne være hjemme alene. Vi sto til slutt mellom dalmatiner og labrador og valgte dalmatiner fordi det passet seg sånn med valper og våre muligheter for å ha valp. I ettertid så er det beste med bikkja at han er utrolig god med folk og kan settes bort til alle. Vi tenkte ikke så mye på det når vi vurderte hund men det er uvurderlig å ha en hund som kan passes på av andre - hos andre. Dersom du er alene så vil jeg anbefale at du velger en rase hvor dette stort sett går bra ellers blir du veldig bundet. I tillegg har jeg flyttet til en annen kant av landet noe vi ikke viste i fjor, og jeg og bikkja må derfor pendle inn til mannen. Det er veldig greit å ha en hund som det er urpoblematisk å ta med på fly fordi han er så rolig og blir så lite stressa av folk. For det andre så er jeg evig taknemmelig for at han kan gå løs, han har ikke noe egentlig viltinnstinkt - han jager ting når han ser det men går ikke langt utover stien. Personlig synes jeg det er en kjempefin egenskap på tur. Han er stor nok til at han kan trekke og bære, og han viser gode trekktakter. Det vi ikke tenkte så mye på, men som er en drawback, er at han ikke har underull og dermed må bo i telt og være godt påkledd om vinteren når vi står i ro. Men det er egentlig ikke så mye stress om du ikke tilbringer månedsvis i fjellet om vinteren eller bor veldig kaldt til. Jeg er enig i at polarhundene er fantastiske hunder (og de peneste), men de har noen egenskaper som gjør at jeg ikke ville valgt de hvis jeg ikke var sikker på bosted og familiesituasjon. Jeg veit at jeg hadde klikka av å ha en trekkhund i bånd på tur hele tiden, jeg hadde klikket av bjeffing og uling og vært fortvilt om hunden ikke kunne bli satt bort. Du må bare finne ut av hva det er du klikker på.

Jeg sier ikke at det er umulig, men at det er vanskelig å gjøre det i nordsjøen, både på grunn av nettilknytning, vær og kostnader (da snakker vi subsidier da...). Eneste reelle støtteordningen i dag for vindkraft, og all fornybar energi i Norge, er elsertiifkater. Elsertifikater er teknologinøytral og du får ett sertifikat per 1 MWh (tror jeg...), så vindkraft støttes på samme måte som ny vannkraft i Norge (og forsåvidt Sverige). Det går faktisk heller ikke over skatteseddelen, men er en ordning som til slutt innebærer at det er nettkundene som tar kostnadene. Dersom vi snakker subsidier så kunne vi forsåvidt heller tatt ett oppgjør med petroleumsskatteregime som gir store overføring og liten risiko for utbyggere på sokkelen. Men helt enig i at det burde bruke med på utvikling av ny fornybar teknologi, men slik jeg ser det burde vi heller kutte i overføringene til forskning på petroleum før vi setter ny fornybar energi opp mot vindkraft.

Nå er strengt tatt mye av vannkraften i Norge som bygges ut nå også subisidiert på samme måte som vindkraft (elsertifikater), men ser poenget. Vi har kanskje ikke topografien, men vi har i stor grad vinden. Dessuten så er det ikke helt greit å bygge vindmøller klin oppi folk heller. Vindmøller er en teknologi som vi kan ta i bruk, og det er ikke massive utbygginger i Norge det er snakk om heller. I tillegg har det blitt gjort mye for å sentrere de vindparkene som faktisk blir bygget også.