Dalmispåtur

Personlig synes jeg ikke vindmøller i utgangspunktet ikke er noe problem. Vi har ytterst få vindmølleparker pt. Det vil bygges en del flere, men de kan tas ned igjen og er strengt tatt ikke så veldig store. NIB er vel generelt stemninga for slike prosjekter. Men det er helt utopisk å si "gjør som tyskland, sett de i sjøen". Jeg håper dere da forstår at havvindmøllene til Tyskland, Danmark og UK (med Doggerbank som hovested) ikke er flytende møller, men møller som står på fundament fordi det er så grunt der (det er forsåvidt heller ikke 1000vis i Tyskland). Norge har ikke akkurat den samme topografien til sjøs, noe som gjør at det kreves en helt annen teknologi for å sende de til havs i Norge enn utenfor Tyskland. Nå har Statoil prosjekter med Haywind, men det er likevel ikke bent frem å anlegge flytende vindmølleparker til havs ettersom forholdene og risikoen er en helt annen enn til lands, for ikke å snakke om utfordringene ved å knytte møllene til nettet. Det er å ta klimaansvar å bygge ut mer fornybar energi i Norge, selvfølgelig er det mye annet som også kunne blitt gjort i Sandnes kommune, men det slår likevel ikke forslaget om mer fornybar energi ihjel. Jeg er for å verne mange områder i Norge fra vindkraft og annen utbygging, men mener at vindkraft har fått altfor mye oppmerksomhet sett i sammenheng med hvor lite det utgjør og at det ofte er snakk om relativt reversible inngrep ettersom folk er mest opptatt av hvordan møllene ser ut (de har som oftest konsesjonstid og faktisk levetid på 25 år). Det er også ganske drøyt å påstå at folkevalgte i kommunene som ønsker vindkraftutbygging driver stortstilt korrupsjon uten noen form for dokumentasjon.

Hardangervidda har jeg sjekka, men det er litt vanskelig å få til en sammenhengende tur uten at hunden på et tidspunkt må sove i uthus som ikke er oppvarmet/at det vanligvis er hundefasiliteter men at denne muligheten innskrenkes i påska (ikke overraskende). Skarvheimen scorer ganske godt på hundevennlighet, men vi må tenke litt på svigerfar oppi det hele. Selv om det påstås at det er svært gode skiferdigheter ute å går så mistenker jeg at det er begrenset til godt preppede løyper, og ikke dagsturer med fjellski. Så jeg går heller ned enn opp i vanskelighetsgrad dersom mulig. Ringebufjellet var et veldig godt tips, eneste er Jammerdalsbu og Gråhøgdsbu som kun har uthus for hunden. Kanskje jeg bare må gi opp å ta med pelsen. I aktivitet er det ikke noen egentlig begrensninger på vær og temperatur, men med en gang han må ligge stille så blir det problematisk spesielt hvis han ikke kan tørkes tilstrekkelig. Jeg får eventuelt ta med en hundesovepose.

Det var et godt forslag, litt usikker på om mannen kan overbevises om at skog er det samme som fjell men absolutt verdt å ta med seg. Ser også ut til at hyttene i skarvheimen er ganske vennlige til hund, og med muligheter for greie løyper og turer.

Jeg trenger tips til tur, men har noen viktige kriterier. Det kan hende spørsmålet passer best under ski emnet, men problemet vårt er egentlig hunden. Jeg, mannen min og svigerfar ønsker å dra på en 3-4 dagers skitur i påska på fjellet - vi bor på østlandet. Turen kan ikke være veldig krevende ettersom svigerfar er litt eldre, og vi må av den samme grunn belage oss på å bo på hytter. I tillegg ønsker vi å ta med oss hunden vår, en kortpelset sak som definitivt ikke kan bo ute eller i uisolerte skur. Det handler ikke om oppdragelse eller sutring, men han har ikke pels til det. Overnatting i telt er uproblematisk ettersom han da sover i soveposen, men etter å ha tenkt litt på det er det ikke aktuelt å ligge i telt sammen med hunden mens de andre koser seg i hyttestua. Så mitt spørsmål er: har noen forslag til en lettgått tur på fjellet i påska, med overnatting på hytter hvor det er mulig å ta med hund? Jeg vurderer trollheimen (fordi trondheim turistforening er veldig flinke til å tilpasse med hund), men lurer på om turer der er litt for krevende (dessuten er det også litt langt å dra). Jeg har sett litt rundt, men lurer på om noen har gode forslag.

En gammel tråd men kaster meg på likevel med erfaring fra Nordmarka. Jeg synes Nordmarka kan være helt schizo på folk/ikke folk. Har gått en del fra kollektiv til kollektiv og erfaringen min er nesten uten unntak: Ingen (eller svært få) folk på stiene, fullt trafikkaos av ymse sykler på veiene - spesielt når man trekker ned mot byen. Gikk fra Hakadal til Skar en helg i høst. Lå over ved Elvvannet og ved Bjørnsjøen (ikke langt unna Kikut), og på stiene traff jeg rett og slett ikke folk før jeg kom ned til Øyungen og møtte barnefamiliene som kom på søndagstur eller hadde vært på overnattingstur ved vannet. Men med en gang vi skulle krysse en vei er det masse folk på sykkel. Jeg synes det nesten er magisk.

Etter å ha lest mye, må vel jeg også bidra litt til dette forumet. Jeg har en dalmatiner hann på snart 11 måneder. Han elsker å være på tur, springe rundt i skogen og sove i telt. Han har ikke vist noe tegn på jaktinnstinkt og holder seg fint til stien. Når han blir fullvoksen skal han få bære kløv, trekke pulk og snørekjøre, noe jeg vil tro nesten er nødvendig med det energinivået han har. Med min korte erfaring vil jeg ikke nøle med å anbefale dalmatineren som turhund; energisk, lettlært glad i alle og utholdende. Det eneste problemet er pelskvaliteten. Dalmatineren har ikke underull noe som fører til at de fryser lett. I aktivitet er det ikke så farlig, men med en gang vi stopper og det er pause så skal det ikke være veldig kaldt før han åpenbart fryser. Dermed trenger han også skikkelig utstyr for å sove ute om det er minusgrader. Min løsning har vært å ta med en kile til soveposen og dytte bikkja oppi (har med en microfiberhånduk for å tørke bisken før han kommer inn i teltet). Da sover både han og jeg veldig godt og han slipper å fryse. Utover vinteren så må vi vel kjøre på med heldress, potesokker og "skall"-dekken til han, men med litt klær så har han det supert. Her er han etter å ha gravd snuten ned i bålrestene etter en tur i september: