Oddbjørn

Er det noen som kjenner til gode online kart for rundt om i verden? Bruker google maps og det duger halvveis når man skrur på terrenglaget, men er ikke i nærheten av de kartene som jeg bruker for Norge. Skulle hatt et tilsvarende skredkart som http://skredkart.ngi.no/ for sveits f.eks Turkart for hele alpene kunne jeg sikkert også slått ihjel noen timer på å utforske Spennende å se på ulike turmuligheter selv om ikke alt kan realiseres og det å drømme seg bort i kart er fint tidsfordriv på sene høst og vinterkvelder.

Tror det var XXL på Forus jeg så de der, var ihvertfall på en av butikkene i Stavanger området. Lot være å kjøpe siden de føltes litt tunge. Men er kanskje ikke så mange man trenger ha med seg?

Flott turrapport. Måtte inn litt på kartet og myse over stedsnavnene og så ut som et veldig flott område med mange muligheter Du får forresten tak i nye stenger til teltet ditt fra outlet butikken på helsport.no om du vil...

Så bare på den europeiske nettsiden og der stod det at den kommer snart. Men på den amerikanske er den lagt ut på nettbutikken (men utsolgt) så da er det nok noen som har fått kloa i den allerede ja. http://www.findmespot.com/shop/index.php?main_page=product_info&cPath=5&products_id=29

Etter som jeg forstår så er den ikke kommet ut noen steder (land) enda.

Da vet jeg hvem jeg skal spørre om tips før neste tur dit Kan ikke ha vært behagelig med vond rygg opp der nei, spesielt ikke om man har litt i sekken i tillegg.

Rondvassbu er jo glimrende utgangspunkt for slike turer om man ikke har lyst til å benytte telt, da er det flere muligheter i forhold til været. Den betjente delen stenges vel normalt siste helga i oktober, men alle de andre jeg møtte på toppen hadde overnattet i selvbetjeningsdelen av hytta. Men er nok mest for spesielt interesserte fra nå og utover. Blir vel ikke nok snø til å gå toppturer på ski i Rondane heller så da må man evt gå med stegjern. Et annet problem for oss vestlendinger er at veien blir fryktelig mye lengre når både tindevegen og valldresflya er stengt. Men heldigvis blir det forhåpentligvis mange muligheter for toppturer på ski nærmere Stavanger i månedene framover

Høsten er flott ja, spesielt de få dagene været blir som dette. Blir så klar og fin luft. Turen gikk 10-13 oktober, litt sen med turrapport...

Er det disse du mener? http://www.outnorth.no/no-msr/blizzard-stake.php Er ikke 24 cm noe korte? Vet du om de har større overflate enn helsport sine 30 cm plugger?

Tenkte på snømengde for skitur. Værforholdene varierer fra time til time som alltid på denne årstiden. Men på søndag var det lite å klage på...

Takk for gode tips Catrine. Mye som høres bra ut før man har fått testet det ut i praksis ja. Greit å ha litt forskjellige muligheter for å få festet teltet på vinterstid, så de skruene skal testes ut ja, det var et godt tips.

Noen som har erfaring med exped sine snøanker eller tilsvarende løsninger? http://www.exped.com/en/product-category/tents/snow-and-sand-anchor-0 Er jo veldig lette så sparer endel vekt også i forhold til snøplugger.

Hadde jo vært genialt om den gjorde det, men utifra beskrivelsen har den ikke det ihvertfall. Blir jo fort mange duppeditter med på tur når man skal ha skredsøker, gps og messenger i hver sin enhet så er jo fint om man kan få flere funksjoner i en enhet. Men i forhold til en skredsøker er det også en fordel at den er svært enkel. På min er det kun en bryter hvor man svitsjer mellom send og søk, da er den utrolig kjapp å ta i bruk og man unngår brukerfeil. Skal gjøre oppmerksom på at jeg ikke har førstehåndskjennskap til Iridium produktene.

Pieps Iridium er ikke en skredsøker, men en satelitt messenger. Pieps Vector er en skredsøkker. Denne brukes når kameratene dine som er med på turen skal finne deg om du blir tatt av skred, eller om du må søke etter kameraten din som har blitt tatt. Iridium brukes om du er i nød og trenger tilkalle hjelp. Eller kanskje mer akuelt, når du sitter værfast og vil fortelle at du har det bra så en unngår unødvendige redningsaksjoner.

Fortom må byttes, nylon tåler ikke aldring særlig bra så fortom er ferskvare. Backing og fluesnøre vil mest sannsynlig holde helt greit så lenge det har vært lagret først, men test at det ikke ryker om du drar hardt i det. Fluestanga skal være like god som den når den var var ny. Ellers enig med Skaukraft at det har skjedd mye på utstyrsfronten de siste 20 åra. Kanskje spesielt på linefronten. Et moderne fluesnøre er mye lettere å kaste med enn de DT og WF snørene som var i handelen på begynnelsen av 90-tallet. Stengene den gangen varierte mye mer i kvalitet enn dagens. Noen av de beste stengene fra tidlig 90 tall har fremdeles sin sjarm og er gode å kaste med.

Fine forhold på Haukelifjell nå. Gikk en topptur der i går. Men unngå vann da isen ikke er sikker enda, har vært mildt lenge i høst og det var ingen kuldeperiode før snøen kom.

Tidliggere i uken så det ut på værmeldingen som det kunne bli mulighet for en topptur på søndagen. Med snø hele uken var det meldt opphold og 5-7 ms. Planer ble lagt og søndagen ankom. Det som møtte oss var totalt vindstille, ikke et sky på himmelen og 20-30 cm pudder. Helt fantastisk! Stavsnuten er en lett og kort tur. Ca 4 km til toppen og rett under 600 høydemeter når man går fra Haukelitunnelen. Turen oppover gikk også meget fint, kjente litt i beina at det er litt andre muskler som brukes på ski enn til fots, men med en slik ramme på turen er det bare godt å kjenne at beina må arbeide litt. Selv helt oppe på toppen på 1661 moh var det ikke et vindpust og vi kunne nyte matpakken med utsikt over hele Hardangervidda. Endelig er vinteren i gang

Fin turrapport Flott å komme seg på tur uansett vær. Vurderte faktisk Bynuten selv i helga, men ble heller trening på gymmet i dag istedenfor og så blir det topptur (forsøk) i morgen.

Uken før jeg reiste var det ganske mye mer snø enn det var denne helgen. Regnværet på mandagen og tirsdagen hadde tatt knekken på mesteparten av snøen. Jeg hadde tatt med meg stegjern for sikkerhetsskyld siden jeg ikke visste hvor mye snø som lå igjen. Østryggen av Rondslottet har imidlertid en lang renne og her lå det snø hele veien. Med stegjerna på gikk det lett å komme ned her og jeg sparte både knær og tid ved å slippe å gå i steinura. Kom meg helt ned til 1500 moh før stegjerna ble tatt av. Hadde selvsagt gått ann å gå ned samme veien uten stegjern også, men snøen var rimelig hard og isete flere plasser, så de gjorde ihvertfall turen lettere. Med mye hyggelige folk å prate med og utrolig flott vær på toppen så gikk tida ganske fort og begynte ikke på nedturen før halv fire. Så når jeg kom ned i Langlupdalen begynte allerede sola å forsvinne fra fjelltoppene og det var på tide å finne en teltplass. Tok meg ned til tregrensa og fant en fin teltplass nede med Langlupbekken. Med tidlig mørkt blir det også tidlig kveld. Fordelen er at man kan stå opp tidlig på morgenen og være godt uthvilt. Morgenkaffen smakte spesielt godt denne fantastiske morgenen. På vei mot Bjørnhollia ble det et siste tilbakeblikk mot Rondslottet badet i morgensol. Når jeg ankom Bjørnhollia virket det som de fleste der fremdeles ikke hatt kommet seg opp. Men jeg gikk kjapt videre oppover Illmanndalen. Totalt ble dette den lengste dagsmarsjen selv om lørdagen var litt tyngre med mange flere høydemeter. Med 26 timer på 7 timer var det deilig å se parkeringen igjen ved Spranget. En flott tur var unnagjort. Kjørte hjem igjen samme vei og måtte selvsagt ta litt flere bilder i Hurrungane

Fredag ettermiddag er jeg framme ved Spranget hvor bilen parkeres og selve turen skal begynne. Planen er å gå inn til Jutulhogget første kvelden noe som er en lett tur på grusveien inn til Rondvassbu. Slår opp teltet ved broen over til Jutulhogget og bruker resten av kvelden til å utforske Jutulhogget. Lørdag er det opp grytidlig for å komme avsted før soloppgang. Dagene er korte på høsten og det gjelder å få med seg de timer med dagslys som er. Planen for dagen var å gå over Vinjeronden og Rondslottet og ned igjen i Langlupdalen. De første solstrålene treffer fjellene i det jeg kommer opp på åsen ovenfor Rondvassbu. Ved Rondholbekken er det på tide å fylle drikkeflaska. Herfra er det dårlig med vannforsyninger før man er nede i Langlupdalen igjen. Etter en liten stopp her så begynner stigningen for alvor opp mot Vinjeronden. Oppe på skaret mellom Vinjeronden og Storronden så får jeg øye på de første av gjengen som har overnattet på Rondvassbu og går turen som dagstur. Med vesentlig lettere sekker enn meg tar det ikke lang tid før jeg blir tatt igjen opp den bratte stien. Ikke så lange strekningen, men desto flere høydemeter så når jeg toppen av Vinjeronden. En velfortjent pause er på plass før turen går videre mot Rondslottet. Turen ned fra Vinjeronden blir faktisk den største utfordringen for meg. Med en god porsjon høydeskrekk så tar hvert steg ned steinura god tid, men ned kommer jeg, og da var det faktisk deilig å begynne på ny oppoverbakke igjen. Innen jeg når Rondslottet så er det mange dagsturister som har passert meg og på toppen er det rene oktobertreffet i det flotte høstværet.

Med lovnader fra yr om 4 flott høstdager var det bare å komme seg tidlig avgårde fra jobb på torsdagen. Kjøreturen fra Stavanger til Rondane gikk via vestlandet og turen gjennom Hardanger, Voss, Nerøydalen og Årdal var jo verdt hele turen alene. Fantastiske høstfarger og skyfri himmel hele veien. Planen var å nå fram til Hurrangene første kvelden og gjerne litt før det ble mørkt, så selv om det fristet å ta 523 stopp på veien for å ta bilder, så ble det jevn kjøring med unntak av en kort fotostopp i Hardanger. Planen skulle nesten holde før jeg kom til veiarbeidsstrekket i Årdal. 30 minutt pause gjorde at jeg akkurat ble for sen til å håpe på litt kveldslys når teltplassen skulle finnes. Heldigvis hadde jeg sett meg ut litt områder på kartet hvor jeg håpet på å finne meg en grei teltplass og fra stikkveien inn i Hurrungbotnen fant jeg med hjelp av hodelykta en liten steinfri plass til teltet mitt. Fredag morgen bestemte jeg meg for å ta en liten morgentur opp til Berdalsbreen før jeg pakket teltet og kjørte videre mot Rondane. Fra Hurrungbotnen er det ikke lange biten opp til breen, men turen går i en ganske bratt steinur. Når Austanbottstindene dukket opp mellom steinene fikk jeg nesten tårer i øynene. Helt utrolig vakkert og bildene er ikke i nærheten av å vise hvordan synet egentlig var. Vel oppe ved Berdalsvannet var utsikten helt utrolig. Vannet med isflakene midt utpå, isbreen som kommer ned mellom fjellene og alle 2k toppene som omkranser breen gjør dette stedet helt magisk. Turen ned igjen gikk endel raskere enn opp og med unntak av et lite uhell ved kryssing av bekken i Hurrungbotnen (ikke alltid like lett å se om det er is på steinene...) så gikk turen greit. Vel nede igjen ble det å pakke teltet og komme seg i bilen igjen. Et par timers kjøretur over tindevegen og sognefjellsveien gjenstår, men det var jo helt umulig å unngå haugevis av stopp for å gå ut og nyte utsikten mot de fantastiske fjelltoppene i Hurrungane og Jotunheimen.

Tror ikke du skal bekymre deg for det. Fjellheimen X-trem er laget for å brukes i svært tøffe forhold om vinteren. Men det er lurt å trene på å slå det opp før du skal sette det opp i stiv kuling på Hardangervidda Ligger forøvrig et Fjellheimen X-trem 3 camp og venter på meg på posten nå

Ble et Fjellheimen X-trem fra webshoppen også til samme pris Handla nok for en stund

Den generelle reglen er at "Åpen ild i skog og mark er forbudt fra 15. april til 15. september" http://www.dsb.no/Global/Brannvern/Dokumenter/skogbrannplakat.pdf I tillegg kan det gies lokale innskrenkninger ut over dette når det har vært spesielt tørt eller barmark tidliggere enn normalt. Dette står i forhold til allemannsretten: http://www.aktivioslo.no/info/allemannsretten/

Er enig i at vi bør beholde eiendomsretten, men eierne burde vært forpliktet til å tilby sportsfiske med stang, spesielt i høyfjellsområder og nasjonalparker. At det finnes vann i f.eks Hardangervidda Nasjonalpark hvor allmenheten ikke har tilgang til fiske (gjennom fiskekort) synes jeg ikke er fornuftig.