Oddbjørn

Godt spørsmål. Men en everest ekspedisjon ligger gjerne på rundt 300000 så et telt blir ikke den store utgiftsposten i den store sammenhengen.

Dette med at dun ikke egner seg til lengre turer er ikke helt korrekt. Selv i 20 kuldegrader er det mulig å få tørket posen om det er noen timer med sol. På grønlands og sydpolturer anbefales ofte dun, til nordpolturer anbefales fiber siden det er dårlig med tørkemuligheter pluss ekstremt fuktig på en slik tur. Brenner du hull på en dunpose så vil fort det kammeret tømmes. En fiberpose detter ikke fyllmateriale like lett ut og det er lettere å reparere, så at en skal være mer forsiktig i nærheten av bål med en dunpose er nok helt korrekt.

Ikke turtips, men ihvertfall hvordan takle gjørma bedre: http://www.xn--trrebarn-54a.no/barnevader.html

Kommer vel ann på om du har behov for en isøks på tur det... Spaden ligger vel som regel i sekken eller pulken så lite hjelp i den om man skulle gå igjennom isen ihvertfall. Skal mann gå topptur en sted hvor man kan få bruk for isøks har man gjerne med stegjern og skikkelig isøks, så nytteverdien er vel kanskje liten ja...

Den oppskriften på å lage en kjelke/slede med et par ski og en spadeskuff står allerede beskrevet i endel bøker om førstehjelp på fjellet. Spade med isøks er vel heller ikke noe nytt? http://komplettfritid.no/product/hmk-spade-med-sag-orange

Ja, ser på de fleste bilder der Gamme brukte teltet til Sydpolen at disse bardunene ikke er i bruk, så mulig de ikke funker helt som tiltenkt. De får ihvertfall sideveggen godt ut, men det får man også løst ved å bare sette en plugg på langsiden og strekke denne litt utover. Stabilitetsmessig i vind vil jeg ikke tro disse bardunene har så mye ekstra effekt siden det allikevel er nok barduneringspunkter til å sikre det i alle retninger (er 14 barduner totalt) Pulken gled egentlig veldig greit, kladdet ingenting, men den er jo ganske ny da. Eneste som er drit er når skiene synker litt ned i snøen så har pulken en tendens til å velte ned i skisporene.

Jeg er veldig glad i fluefiske, men å stå å denge i regnvær, sludd, kulde og blåst på denne årstiden orker jeg ikke. Men kudos til dere som gjør det. Er jo fint å kunne drive hobbyen året rundt. Ble det noe fisk da?

Gaustatoppen er jo fint å trene seg på. Kjører man skikjøres høyre fra tårnet så er du under 30 grader og skredfaren er minimal. Er også merket en sikker rute her når taubanen inne i fjellet går. Rennene er brattere og her må skredfaren vurderes nøye. Skredkartet til ngi er veldig greit for å vurdere skredfare. http://skredkart.ngi.no Alle grønne områder er generelt trygge (under 30 grader), men husk at du også må vurdere områdene du beveger deg under, et stort skred kan dra langt også på flatmark om det løser ut høyere opp i brattere terreng. De fleste finner nok utfordringer i terreng opptil 30 grader i starten og til man blir litt mer vant til å lese snø og terreng og kan gjøre gode nok vurderinger om det er trygt å ferdes i brattere terreng.

Fikk ikke til stedstagginga der...

Klokka vekker meg ti på halv åtte på lørdagsmorgenen, 10 minutt til tenker jeg og trykker snooze knappen. 9 minutt gir klokka meg før den piper igjen og nå er det ingen nåde. Været ute er nitrist, regn og ganske kraftig vind. Forhåpentligvis er det ihvertfall hvitt det som kommer ned i sirdal så jeg får i meg et par kopper kaffe før siste rest bæres ut i bilen. Pulken var allerede klart pakket dagen i forveien, så egentlig var det bare å komme seg avgårde. Det drøyer likevel fram til kvart over elleve før jeg er klar ved Ådneram og ferden legges innover anleggsveien mot Svartevatnet. Planen er å gå opp til Taumevatn om jeg rekker det for så å snu og gå litt tilbake igjen. Været på søndagen er meldt dårligere enn lørdagen og selv om ikke Taumevatn er så veldig langt kan det være drygt nok om det er kommer mye tung snø sammen med stiv kuling på hjemveien. Første delen av veien ligger det bare 5-10 cm snø på veien, den har vært brøytet tidliggere, men ingen bilspor ihvertfall. Lite skispor er det også et par stk inn til flatstøl, men derfra er det bare et nedsnødd scooterspor som gikk videre mot svartevatn, eller kanskje grautheller. Ok vær, var meldt noe vind, men det er stort sett vindstille hele veien, langt bedre enn i Stavanger ihvertfall. Bekkene oppover er åpne og det hadde skapt mye bry å gått i terrenger her nede. Mildværet i det siste har satt en del spor, men det er mer enn nok snø. Når jeg kommer opp til under Ørnefjellet begynner skiene å kladde veldig og jeg må gi både fellene og skiene en god runde med fellevoks, da blir det straks bedre gli og det går kjappere innover siste delen av veien. Det blir mer og mer snø i veien, og endel plasser har det blåst inn endel skavler og en dårlig lastet pulk velter til stadighet. Etter ørten velt ser jeg meg nødt til å pakke om pulken. Litt for mye som kom med i siste liten etter at teltet var pakket på pulk gjorde at vekta lå for høyt oppe. Etter ompakning går det bedre og ingen flere velt. Ovenfor Elsvann svinger jeg av fra veien og innover mot Taumevatn. Merker litt mer den våte snøen her og det er naturligvis noe tyngre å gå. Framme ved Holmevatn har klokka blitt over to og jeg velger heller å snu her framfor å fortsette til Taumevatn. Kunne alltid gått endel av stykket med lykt, men det er årevis siden jeg har vært i det området tidliggere og aldri før på vinteren, så like greit å heller ta en tidlig kveld. Så en fin teltplass rett før Holmevatn og jeg går tilbake dit og slår opp teltet. Godt bardunert etter alle kunstens regler siden det var meldt pådrag på vinden utover natten. Lurer på om jeg skal droppe de bardunene midt på teltet neste gang? De drar ned taket på ytterteltet mye og gjør at innerteltet letter kommer i kontakt med ytterteltet, eller kanskje bare la de være litt løsere. Til middag ble det hjemmelaget tacogryterett. Tørket kjøttdeig og grønnsaker i ovnen hjemme og blandet med hurtigris og tacokrydder deretter vakumert. Litt vann i posen og la det godgjøre seg en stund. Lagde en liten varmepose av et gammelt liggeunderlag så den holdt varmen mens risen fikk. Smakte bra og et godt alternativ til den frysetørrede maten. Ikke like lang holdbarhet, men funker fint for noen dager ihvertfall. Som lovet blåser det godt opp utover kvelden og natta. Vekselsvis så sludder og regner det og det høres rett og slett ganske utrivelig ut der ute. Glad jeg ikke gikk så mye lengre så blir ikke hjemturen så lang. På morgenen roer vinden seg noe, men fortsatt er det sludd og regn i lufta. Søk våt når jeg kommer ned til bilen igjen, men heldigvis bare utenpå klærne da. Alt i alt en grei tur, men synes godt vi kan få noe mer trivelig vintervær snart Forøvrig mye snø oppe i fjellet. Lå vel en god meter der jeg var og kan tenke meg at det er enda mer høyere opp hvor ikke mildværet har fått herje.

Det er gjort diverse tester http://www.burfjordsport.no/nyhetsinnlegg-8-1._og_3._plass_i_stor_lykt_test_for_BAD_4000_og_BAD_2000! Denne fant jeg ikke referanse til, og står bare på produsentens hjemmeside Her er en nøytral link: http://www.friflyt.no/Ski/Monsterlykta

Jeg går topptur med 1800 lumen, men det kommer ann på hvor fort du skal kjøre nedover og hvor tøft terreng du skal kjøre i. Er ikke mange år siden de beste lyktene var på rett over 1000 lumen. Man klart jo mer lys jo bedre oversikt for du. Skal du kjøre i terreng du ikke er kjent i og må vurdere skredfare så trenger du mye lys og da blir nok 3000 også i minste laget. Han som lager de Moonlight lyktene bruker jo selv to lykter på 6000 lumen.

Tuva har vel ikke åpent før nærmere påske. Veien inn er ikke vinterbrøytet heller, så man må gå fra Kikut eller bratt start fra Skurdalen.

Det skal veldig mye til før veien blir stengt før Haugastøl, er mellom Haugastøl og Maurset den ofte stenges.

Herlig rapport! Ikke rart mange stopper for å ta bilder, et hundespann med samojeder må være et utrolig flott syn og enda bedre å få være på tur med i dagevis. Ganske misunnelig der

Er unormalt mildt her også. Må opp i rundt 1000 moh før det er stabile kuldegrader. Men har kommet veldig mye snø i fjellene over 6-700 moh i det siste med all nedbøren. Mye har falt på nullføre under 1000 moh, men det bygger uansett godt opp.

Mye flotte turer du har hatt i år

På shell skulle det selvsagt være...

Er jo litt av ulempen det ja med tunneltelt at det er mer ømfintlig for vind mot breisiden så greit å bardunere så godt man kan for å motvirke det. Om man ligger nede i en dal vil jo vindel ofte følge dalen enten opp eller ned uavhengig av vindretning, men på flatvidda kan jo en liten dreining av vinden bety ganske mye for hvordan vinden belaster teltet. Flott å få slike tilbakemeldinger på turrapportene, da kan man lære til neste gang og unngå de store tabbene Var miljøbensinen de selger på Shell.

Godt nytt turår

Ja, viktig å ha en plan B i bakhånd, evt bare ta ting litt på sparken når plan A ikke går. Så slipper man å bli hjemme i sofaen

Takk for tips. Det med oppstramming av stangkoppene har jeg vært litt sløv på. Bardunerer som regel som øverste tegning her, burde det vært som nederste? På et av bildene har jeg tatt opp bardunering ut til siden da før bildet ble tatt.

Bilde fra siste dagen på vei mot Kikut (av en eller annen grunn fikk jeg ikke til å laste det opp i første innlegg. Ble det for mange bilder?)

Planen var å kjøre til Geilo andre juledag og dra innover østre del av Hardangervidda mot Tuva og Hein. Men med julas uvær var det mye vind og jeg tok ikke sjansen på å dra opp dit med det været som var meldt. Istedenfor bestemte jeg meg for samme utgangspunkt, men motsatt retning. Dag 1, andre juledag På morgenen andre juledag var rv7 over Hardangervidda fortsatt stengt, men utifra værmeldinga så det ut som det skulle bli mulig å komme over i 4-5 tida på ettermiddagen. Så jeg kjørte fra Stavanger i 12 tida. Framme ved Maurset var det fortsatt kolonnekjøring og jeg ble stående og vente til kl 7 før veien ble åpnet for fri ferdsel. Det ble derfor sent før jeg var framme og klar til å legge ut på tur. Klokka var i halv ni tida når jeg la ut på første etappe, og jeg fulgte bare løypa noen kilometer innover før jeg sporet litt av og slo opp teltet noen hundre meter fra skiløypa. Etter å ha trøblet med primusen i en time uten å få den til å brenne stabilt blir det å spise sørlandschips, kjeks og candyking til kveldsmat. Heldigvis har jeg med nok drikke til morgenen etter. Dag 2, fredag Første camp, rett før teltet tas ned. Starter dagen med ny plundring med primusen, men når jeg heller ikke nå får noe gang på den bestemmer jeg meg for å snu og dra ned til Geilo for å kjøpe ny bensin. Miljøbensinen jeg kjøpte på Shell duger rett og slett ikke. Så det blir samme vei tilbake og kjøre ned til Geilo. Der får jeg kjøpt Primus sin egen PowerFuel som forhåpentligvis brenner rennere enn Shell miljøbensin. Relativt grått vær, men lite vind og ellers fint på fredagen Med ny bensin på flaska legger jeg på nytt i vei innover skiløypene. Klokka har blitt halv tre og jeg har en drøy time med dagslys, så det blir ikke noe lengre enn første dagen. Begynner å blåse opp ganske kraftig også utover ettermiddagen og det er ganske frisk vind når jeg skal slå opp teltet. Glad jeg ikke er mitt på Hardangervidda hvor det var meldt rundt 20 m/s, her nede under tregrensa er det nok en liten kuling eller noe slikt. Teltet er godt bardunert for vinden som er meldt i løpet av natta Lysene fra Geilo farger opp himmelen, hodelykta mi lyser opp snøen Når teltet er slått opp er det på tide å teste ut primusen med ny bensin. Den slukker et par ganger igjen før jeg får brent ut den gamle bensinen, men etterhvert går den fint som en klokke. Helt tydelig at det var shell bensinen som trøblet det til. Nå blir det varm kakao til kvelds og chicken tikka fra Mountain House. Kvelden i teltet ble straks mer trivelig og herlig å ligge i soveposen og lytte til vinden som stryker over teltduken. Dag 3 lørdag Det blåser ganske godt når jeg våkner, så jeg blir liggende ganske lenge i soveposen før jeg gidder å stå opp. Har ingen hast siden jeg enda ikke har bestemt meg hvor jeg skal dra denne dagen. Etterhvert kommer jeg meg ut av posen og får fyrt opp primusen. Heldigvis fungerer den bra nå og det blir både snøsmelting og varm frokost. Fungerende primus blir feiret med baconomelett til frokost Litt utover formiddagen roer vinden seg noe og sola kommer til og med fram. På tide å pakke teltet og komme seg ut. Fremdeles litt vind, men ingenting å klage over når sola titter fram og det er blå himmel Men først må pulken graves opp Andre campen Godvær når jeg først kommer meg ut Klokka har blitt over 12 før jeg kommer meg ut på tur denne dagen, men trivelig med en god formiddag i teltet også. Litt flere folk er det ute i løypa denne dagen også. Jeg velger etterhvert å gå løypa mot Ruperanden og planlegger å stikke av ned i dalen etterhvert. Lett og fint å trekke pulken i de oppgåtte sporene i skiløypa, men straks jeg tar av fra sporene blir det tyngre å gå. Skiene synker ofte 20-30 cm ned i løssnøen i skogen og pulken har en tendens til å velte ned i sporene. Valgets kvaler... Lia, Lia, Lia eller Lia? Her velger jeg å fortsette der det ikke er skispor siden jeg ikke hadde tenkt meg til Lia... Pulk i tett skog er litt pes, men den kommer nå fram Endelig ute av skogen igjen Etter å ha kommet gjennom skogen og ned i Raudløkdalen skrår jeg oppover dalen og leter etter en teltplass litt under Nystølen. Finner til slutt en ok plass, men snøen er løs og ikke særlig dyp, så det blir mye kreative løsninger for å få festet teltet godt. Er meldt noe vind denne natten også, så ikke verdt å ta noen sjanser med for dårlig bardunering. Dag 4, søndag Etter nok en vindfull natt er det et flott syn når jeg åpner teltdøren, det er vindstille og flott vær. Litt havregrøt til frokost og så er det bare å pakke teltet og komme seg videre. Skal jeg på lengre turer må jeg nok effektivisere rutinene mine litt, blir ofte over to timer fra jeg står opp til jeg er klar for å dra, da går mye av dagen bort med så korte dager det er nå. En fin morgen Kjøkkenkasse, matkasse, klepose og soveposepose er pakket i pulken og det gjenstår bare å få ned teltet. Turen oppover mot Nystølen er det litt vekselsvis føre, noen steder bærer vindskaren bra og det er lett og fint å gå, mens andre steder trår jeg stadig igjennom og den siste biten opp mot stølen hvor det blir litt mer skog og samtidig også brattere blir det ganske tungt når en både må trekke i oppoverbakke samtidig som en trår igjennom snøen for hvert steg, men oppover går det og om ikke annet er det god trening. Været er det ihvertfall ingenting å klage på og når jeg kommer opp på flata nedenfor Nystølen har jeg god utsikt til Hallingskarvet. Siste biten opp til stølen Fra Nystølen er det kort vei bort til skiløypa som kommer fra Sangfjellet så jeg går inn på denne og følger denne tilbake til Kikut. Jo nærmere jeg kommer Kikut jo flere folk er det som er ute i skiløypa denne flotte dagen. Neste tur får jeg prøve å komme meg opp det skikkelige fjellet, men det ble ihvertfall en svært lærerik og fin tur selv om det ble litt anderledes enn først planlagt.