Ulvemor

Har akkurat kommet hjem etter å ha jobbet i natt og er tung i hodet, Optimus111, men skal forsøke å svare deg en gang til og beklager hvis jeg har vært utydelig i svarene mine ovenfor Slik jeg leser det som står beskrevet på kanna, betyr det bare at dette er en lett naftatype som er laget av "Nafta råolje hydrogenBehandlet Tung". Igjen: TUNG nafta er omtrent det samme som råolje. Det er det ingen av oss som bruker på primusene våre. LETT nafta utvinnes av den TUNGE naftaen ved å raffinere denne ved hjelp av diverse kjemiske prosesser. Sammenligning: Både diesel og bensin er "lett" drivstoff til bil, men har forskjellige egenskaper. Begge er laget av "tung" råolje. Grønn parafin (kerosene), fritidsparafin, lampeolje, tennvæske, white spirit, m.m. er alle lette naftatyper, men med forskjellige egenskaper. Felles er at de er utvinnet av/ laget av tung nafta. Jeg tror Primuskongen formulerer seg feil når han beskriver at man skal unngå naftabasert brennstoff. Alle petroliumsbaserte parafintyper som benyttes til primus er pr definisjon lette naftatyper. På Optimus 111 kan du bruke det meste uansett, den er veldig robust og spiser pålitelig unna nesten alt som er brennbart. Forskjellene er mer hvor mye det soter, hvor blå flammen blir, avgitt varme, enkel å antenne i kulde, osv. Mitt råd er å ikke gjøre mer vitenskap ut av det enn dette Det som fungerer best for deg er uansett det riktigste. Lykke til Gjeeeesp, natta

TUNG nafta er råolje og det har forhåpentligvis ingen av oss på primusen Imidlertid er både fritidsparafin, lampeolje, kerosene og tennvæske forskjellige typer lett nafta, som alle er raffinerte petroliumsprodukter av den tunge naftaen, men med forskjellige egenskaper.

Joda, men poenget er vel at vanlig parafin (kerosene) også er en type lett nafta (destillat av tung nafta), så hva er da riktig eller galt? Men hvis du er godt fornøyd med "grønn Esso" så er det viktigst og da synes jeg du bør fortsette med det. Min opplevelse er at tennvæske brenner omtrent like varmt som alt annet, men renere. Jeg har brukt såkalt " naftabasert tennvæske" i flere år, ingenting går i stykker og jeg er superfornøyd med det Lampeolje og fritidsparafin er ikke det samme som tennvæske. Dette er ofte parafintyper som er beregnet til vekebrennere og ikke til å forbrenne i gassform under trykk.

Yepp.. og det er omtrent det jeg skriver i innlegg 22 over. Naftabasert tennvæske er alltid petroliumsbasert, altså en lett naftatype som igjen er et destillat av tung nafta ... Naftabasert tennvæske som ikke er petroliumsbasert er en motsigelse. Kom med korreksjoner dere som eventuelt kan petroliumskjemi bedre enn meg

Hei Optimus111! Jeg tror både du og Primuskongen har misforstått ordet "naftabasert". At et brennstoff er naftabasert betyr nettopp at det er petroliumsbasert. Det finnes ikke, slik jeg har forstått det, naftabasert tennvæske som ikke er et petroliumsprodukt. Forskjellen på tung og lett nafta er litt enkelt forklart følgende: Tung nafta er omtrent det samme som uraffinert råolje, mens lett nafta er et destillat av den tunge naftaen. Med andre ord; Naftabasert tennvæske er alltid petroliumsbasert. Jeg har brukt det i min Optimus 111 i flere år og det ødelegger ingenting Er du fornøyd med "grønn Esso" i din primus er jo det uansett det viktigste

Det ser ut som om jeg er moderert bort i tråden Er lei for det og ber om unnskyld for den/ de det måtte angå. Lusker meg stille og rolig ut .... -------------------------- Saken oppklart med Henrik (moderator) og ikke meg det gjaldt likevel

Jeg er livredd sånne uttalelser og har bare ventet på dette utspillet som neste steg i snøscooterutviklingen. Nå er spørsmålet blitt en politisk realitet i Alta. Jeg tror vi er naive dersom vi tror at dette kravet ikke dukker opp flere steder hvor det etableres et voksende snøscootermiljø. Kanskje ikke i morgen, men diskusjonen vil komme, trust me!

Velkommen til tråden, Adler, men du har tydeligvis hverken lest den eller satt deg inn i hva det dreier seg om. Både ulv og bjørn har vært i landet i tusenvis av år og klarer å komme seg hit på egenhånd, problemet er at bestanden nå skytes ned illegalt og legalt (?) hurtigere enn de klarer å leve opp. Det har aldri vært diskutert å utplassere noen ting, som du skriver klarer dyrene dette veldig godt selv bare de kan få litt fred. Hva dette har med Voksenåsen å gjøre, hvor der det? Jeg tror ingen av oss her i tråden er derfra og jeg har vel heller aldri vært der. Ditt andre innlegg over ønsker jeg å forbigå ukommentert, synes ikke tråden fortjener å havne på et slikt lavmål som du legger opp til her.

Dette bildet beviser at også små engelsksetter-valper kan være direkte livsfarlige. Tittelen er: "Ruby har spist nissen"

Hvor har du det antallet fra? Totalt i verden er ulvebestanden et sted mellom 150.000 og 200.000 individer tilsammen. Canada har en ulvebestand på ca. 55000 ulv og det geografiske området som tidligere utgjorde Sovjetunionen har en bestand på ca. 50000. Jeg synes innlegget ditt blir lite troverdig når du bløffer med tall.

Det er heller ikke meningen min å vektlegge tall og regnestykker alene, men vise til at ertsatningsordningene er ment å fange opp at ikke alle de tapte dyra nødvendigvis må bevises som rovdyrtapte, noe tallene også viser. Jeg er også klar over at populasjonene varierer og at grensetraktene i øst er mer utsatt for ulv og rovdyr enn hos oss. Vi har først og fremst gaupa på besøk der jeg kommer fra, men jeg ønsker den ikke utryddet av den grunn. Eksempelet med kongeørna var ment med et glimt i øyet, men fakta er at kongeørna er den mest tallrike delen av det definerte rovviltet (ca 1200 individer), da jerven, ulv og gaupa og bjørnestammen tilsammen er ca 900 individer pålandsbasis. Når det regnes rovdyrtap og tapt slaktevekt/ økonomisk tap er det uansett en interessant kunnskap å vite at over halvparten av våre ca 2100 rovvilt veier under 4,5 kg. La det bare være til ettertanke. Jeg går også over død sau i fjellet, Lompa. Men det kan være greit å vite at det er over dobbelt så mange sau som dør av naturlige årsaker på beite enn det rovdyra tar. Skader, drukning, giftige planter og sykdom er eksempler på det. Det opereres med tall i overkant av ca 100.000 sau som dør hvert år av disse andre årsakene. Det er derfor veldig fint at ørn, hauk, ravn, kråka, og reven og andre kan livnære seg av kadaverne. Det er altså ikke rovdyra som står bak alle de døde tamdyra vi finner på turene våre. Jeg er veldig glad for at vi taster sak og setter pris på et kritisk øye, Lompa, noe du har i dine tilsvar. Men det er jo ikke enkle løsninger på alt, og det er heller ikke min mening å si. Imidlertid er mitt utgangspunkt at vi har plass til en mangfoldig natur i Norge hvor en bærekraftig og kontrollert rovdyrstamme også har sin plass.

Hei Karita! Hvordan bevisterskelen er i den enkelte sak det søkes om vet jeg lite om og det kan sikkert variere. Noen saker kan sikkert også avgjøres feil. Jeg vil ikke bruke eksempler fra mitt eget hjemsted, det vil uansett også bli enkelttilfeller og "synsing" fra min side, så jeg lar heller statistikken si noe om hvordan tallene generelt ser ut: I 2010 ble det søkt om erstatning for ca. 56000 sau for rovdyrtap. Av disse ble ca 2200 funnet bevist tatt av rovdyr. Av dette ble det likevel utbetalt erstatning for ca 32500 sau. Erstatningene for sauetap samme året utgjorde omtrent 72 millioner kroner. I alle tall over om rovdyrtap har jeg kun tatt med sauen, fordi Tiur3 hadde noen meninger om sau på beite i et av innleggene over. En vel så stor andel av meldte tap gjelder tamrein. I samme året ble det innmeldt tap av 77000 tamrein. Av disse ble ca 66000 meldt tatt av rovdyra. Av disse ble ca 1000 rein funnet og bevist tatt av rovdyr. Erstatning ble utbatealt for ca 19000 rein og erstatningssummen for rein var ca 60 mill dette året. Altså skulle ca 2100 rovdyr som inkluderer 1200 kongeørn ha avlivet 32500 sau + 19000 reinsdyr = 51500 tildels store byttedyr på beite i 2010. Alle tall er hentet fra Direktoratet for Naturforvaltning og Rovdyrportalen. Mange saue- og reineiere har hatt sine tap (det har vi også hjemme), det er helt sikkert, men jeg mener fremdeles at ordningen er romslig. Det bør den også være for å unngå konflikter. Jeg vil gjerne understreke at jeg IKKE representerer noen gruppe eller organisasjon i dette, jeg representerer kun mine egne meninger, men mangfoldet i naturen betyr mye for meg. Om vi snakker om sau, jerv, elg, gaupe, blåbær eller ulv, vil du nok møte meg med den overbevisningen om at det er plass til alle i den norske faunaen hvis vi bare legger litt til rette for det. Dette er ikke enkelt, og vi har mistet sau hjemme selv. Gaupa og reven er de mest merkbare rovdyra på mitt hjemsted også. Imidlertid opplever vi ikke gaupa som den massedrapsmaskinen jeg leser om fra andre steder og ønsker heller å se den som den er: En naturlig jeger og kjøtteter som også har sin naturlige eksistens i naturen. At den lærer ungene sine å jakte er en naturgitt del av dette for å overleve. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19493/127137.pdf?sequence=1 http://www.sagat.no/sak&article=35628

"Nå var det ikke bare deg jeg siktet til..." Takk skal du ha Tiur, men da sikter du i alle fall til meg, og det er vel hovedsaken. Jeg synes fremdeles at vi har noen misforståelser å oppklare. For det første er det ingenting som heter hybridulv. Det er et mediaskapt ord. I genetikken kalles et avkom etter to forskjellige arter for en hybrid. Prøv å parre en ulv og sau, så får du en ulvehybrid, eller sauehybrid for den sakens skyld. Dersom to underarter under samme art parres får du en bastard. Både ulv og hund har arts (slekts-) navnet Canis på latin og en blanding av disse er derfor en bastard. Altså snakker vi om bastarder og ikke hybrider. Ulvebastarder i naturen har vært oppdaget, det er riktig. I Østfold ca 2000 ble det oppdaget en ulvetispe med valper som etter dna-prøver ble klassifisert med genmateriale mellom ulvetispa og antagelig en schaferhund. Disse ble avlivet. Dette skapte imidlertid store mediaoppslag i tabloidavisene hvor "Ulvehybrider" var tema. Å skrive om en bastard var antagelig litt for kjedelig ordvalg for førstesidene når først disse uhyrene av noen valper var avdekket. At individer innen samme arter parrer seg er helt vanlig. Se på hester, hunderaser og katter, all biologisk evolusjon bygger på genetisk utvikling. Det er også gjort forsøk på å parre ulver med hunder ut fra å skape nye raser, enten "bak låven", men også mer "vitenskapelig". Dette er imidlertid ikke de ulvene vi har i Norge og det vet vi. Dette er heller ikke ønsket og de ganger det er skjedd har de blitt avlivet straks. I Norge er omtrent alle ulveindivider kartlagt ved hjelp av DNA og de spores og identifiseres ved hjelp av hår og ekskrementer. På den måten kan man identifisere omtrent hvert eneste individ på "møkka" og håravfall og dermed følge bevegelsene. Noen snakker som om det er tusenvis av ulv i landet, men bestanden består kun av ca. 30 individer som man regner som den norske delen av den skandinaviske stammen. Det er SNO (Statens Naturoppsyn) som følger ulvene og det er NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) som utfører prøver og analyser av DNA-materialet som brukes for kartleggingen av individene. Det er på dette viset bygget hele "slektstreet" til vår lille ulvestamme, hvor det er lett å skille ut "innvandrere" og de forskjellige individene og flokkene fra hverandre. I Vestfold ble det skutt en ulv i mars i år, og DNA-tester fra denne påviste at det var en ung hann på vandring som kom fra Ulriksberg i Säfsäs i Sverige. Man vet derfor med 100% sikkerhet at dette ikke er bastarder eller utsatte blandingsulver. Skulle dette bli oppdaget, ville de uansett bli avlivet da det er en uønsket utvikling. Og ja, dine fordomsfulle og myteomspundne røverhistorier om ulvehybrider er nok uvesentlige for meg. De henger ikke på greip og er vitenskapelig tøv. Du kunne sikkert kommet et stykke med dem rundt et bål i skauen på 1600-tallet, men nå lever vi i 2013 hvor de genetiske byggeklossene i DNA `et avslører foreldre, søsken, familie, slektskap og opphavsland og hvor et hårstrå er nok for identifisere det enkelte individ. Jeg forstår at det er irrelevant for deg det å trekke inn sau og elg, men det er antagelig fordi du mistet poenget. Naturen er en økologisk balanse som vi mennesker er superdyktige til å tilklusse og forkludre. Jeg prøver en enkel sammenligning siden du også er fuglehundeier og sikkert fuglejeger: Småviltet reguleres av smågnageråra og rovdyra etter disse. Dette går i syklus. Hjemme har vi lemen på trammen i smågnageråra og ørn, hauk og revebestanden øker. Også rypa blir det flere av fordi predatorene finner nok mat andre steder. Gode jaktår for deg er betinget av lemenår. Derfor er det også plass til ulv når vi nå har en så stor elgbestand at den er et problem både for seg selv, andre dyrearter, dens eget lokale økosystem og oss mennesker. Ulven er kjøtteter og den er genetisk programmert til å jakte etter maten. I Norge har vi erstatningsordninger hvor det er valgt en lav bevisterskel for rovdyrtapte dyr. Rovdyra i Norge er først og fremt bjørn (ca. 150 individer), gaupa (ca 350 individer), jerven (ca 360 individer) og kongeørn (ca 1200 individer) . Dersom de 40.000 sauene (med snittvekt ca 40 kg) som ble borte på beite i fjor og rovdyra fikk skylda ble spist av de 2100 rovdyra våre (hvor 1200 altså er ørn) , måtte de i snitt spise ca 765 kg hver. Den voksne kongeørna har en egenvekt på ca 4,5 kg, så etter denna matsesongen burde den uansett ikke være i jaktbar tilstand på en tid. Jeg vil ikke påstå at erstatningsordningene blir misbrukt, men la oss være enige om at de nok er romslige. Det jeg vil fram til er at antallet dyr tatt av rovdyra logisk nok er en del lavere enn hva som framstilles blant ulvemotstanderne og i media basert på erstatningene. Du snakker igjen tullete og kunnskapsløst når du hevder at det ikke er innavl i ulvestammen. Det er blant annet påvist degenerering i ryggpartiet på flere felte individer de siste åra. http://naturvernforbundet.no/nyheter/skremmende-innavl-i-den-skandinavisk-ulvebestanden-article7501-796.html http://www.forskning.no/artikler/2005/januar/1106765810.44 http://www.rovdata.no/Ulv/Bestandsstatus.aspx http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article971214.ece#.UrDV2uITWvE Du kaller meg naiv, Tiur. For min del er jeg er litt overrasket over hvor kunnskapsløse enkelte på et fjell- og villmarksforum kan være. Dine holdninger og meninger hviler på fordommer, gamle myter og 20-30 år gamle hendelser som er tatt ut av sin sammenheng. Du må gjerne ha dine meninger om ulven, men et velmenende råd fra ei 30 år gammel jente fra Telemark er å søke litt fakta. '

Tiur3: For å begynne med misforståelsene: Ulvestammen i Norge er like lite "oppdrettsulv" som de øvrige ulvene i Skandinavia. Hvor har du dette fra? Likeledes har nesten alle de nedskutte dyrene som er felt de siste årene vært streifende ungulver. Det er livsmønsteret deres å traske rundt til de rundt 2 års-alder søker revir, gjerne i nærheten av andre etablerte flokker. Ulveangrepet du viser til Sverige skjedde i Kolmgården Dyrepark hvor en dyrepasser ble angrepet inne i ulvegården. http://www.kolmarden.com/Attraktioner-och-djur/Djur-A-O/Djur-A-O/Varg/ http://www.dagbladet.no/2012/06/17/nyheter/ulv/rovdyr/utenriks/sverige/22149396/ Dette er, for å bruke dine egne ord, et tullete eksempel på hvor farlige ulver er for mennesker når de er i sitt naturlige miljø. Du må gjerne utdype hvorfor "naturvernere" med jobb ikke bør ha stemmerett, attpå til med lønnede foreldre, dette var litt håpløst for meg å forstå. Jeg kommer fra ei lita bygd selv, med både sau og faktisk også fuglehunder, og år om annet har vi også sett ulvespor i utmarka vår. Jeg er utrolig glad for at jeg har vokst opp der jeg kommer fra, og dette setter nok også noen spor i forhold til engasjementet mitt til det vi har igjen av natur og villmark. Alle forstår at vi ikke skal ha en ukontrollert ulvestamme i Norge og den tanken er ganske umulig i 2013 uansett. Bjørka forvinner heller ikke av den grunn, og tregrensa er fremdeles på vei oppover og ikke nedover. Hjemme bruker vi fjellbjørka til ved. Problemet i dag er at ulven ikke forvaltes i det hele tatt, men utryddes systematisk gjennom ulovlig jakt (ca 50% av dødeligheten) og fordomsfull politisk behandling. Pr i dag er stammen på ca. 30 individer, fordelt på ca. 160.000 km2 utmark, så selv om landet er smalt, er det nok plass. For at ulvene i det hele tatt skal overleve som art, må de tilføres genetisk fornyelse. Allerede nå lider den norske ulvestammen av degenerering på grunn av inneavl, så dersom vi mener noe med ordene "biologisk mangfold" må vi akseptere at ulvetammen må være noe større enn i dag, og få "nytt blod" fra en og annen innvandrer som kommer østfra. Dra gjerne sauen inn som eksempel. Jeg gjentar denne opplysningen som jeg har brukt i et annet innlegg her tidligere: I 2012 gikk det ca. 2,1 millioner sau på beite i Norge. Av disse forsvant eller omkom ca 140.000. Av disse er igjen ca 40.000 innberettet som tatt av rovdyr ( det betyr ikke at de er tatt av rovdyr). Hvor blir fokusen av på de 100.000 sauene som forsvinner og dør av sykdommer, skader, giftige planter (hvorfor utrydder vi ikke plantene ??), drukning, osv? Ut fra det jeg kjenner sauedrifta hjemmefra kan det være at det er endel å hente på andre dødelige hendelser i utmarka i beitetida enn å fokusere kun på rovdyra. Elgbestanden er til sammenligning aldri vært så stor (ca. 100.000 dyr), men den er nå i ferd med å gå tilbake, fruktbarheten går ned, vekta på dyra går ned og det er kamp om vinterbeite mange steder. Problemet her er at det altfor mange elg. http://www.nrk.no/nordland/elgbestanden-vokser-i-norge-1.7844553 http://www.aftenposten.no/dyr/article3032118.ece#.Uq7rMeITWvE Antagelig er elgen den største drapsdyret i Norge hvis vi tar med ulykkene. I løpet av et par oktoberuker har elgen drept flere mennesker i trafikkulykker enn ulven har gjort de siste 110-115 årene. Usaklig kanskje, men hvorfor er vi så redde for ulv? http://www.vegvesen.no/_attachment/432731/binary/729126?fast_title=Temaanalyse+av+trafikkulykker+i+tilknytning+til+viltp%C3%A5kj%C3%B8rsel+2005%E2%80%932011+%282012%E2%80%932013%29.pdf Om en balansert og sunn ulvebestand kan leve på sitt naturlige vis med en og annen elg som byttedyr, vil det kun bidra til å skape en bedre økologisk balanse.

Tusen takk for oppklaringen! Jeg trodde dette kanskje var en slags hermetisk skinke e.l., men så feil kan man ta. Videre har jeg vært skeptisk i forhold til årstallet på lokket, men forstår at RSP tydeligvis da har de samme gode egenskapene som gammel vin. Dette skal prøves ved første anledning.

Jeg har to slike bokser som jeg fikk en gang, men tror de er merket 1978 (?). Hva er det egentlig i disse, Humle, og hva er holdbarhetsdatoen? Har ikke prøvd dem da jeg ikke vet hva som er på innsiden

I dag melder nyhetene at det tragisk nok er satt i gang enda en ny ulvejakt i Telemark og Vestfold fra 14. desember 2013 fordi det er observert ulvespor utenfor Skien. I Telemark har de allerede tatt ladegrep, mens i Vestfold har bøndene fått bestemt at dette er farlig for sau og storfe. Hvor er tamdyra på denne årstiden ..?.. hvis man husker å lukke døra til fjøset etter seg, burde de være ganske trygge uansett. Ungulv er ofte enslige streifdyr inntil de er et par år gamle og kan traske i skogene mellom store områder og landsdeler inntil de slår revir, gjerne nær andre etablerte ulvebestander, som stort sett er de østlige grensetraktene og i Sverige. Det at ungulver av og til nærmer seg bebodde strøk er fordi de er unge, alene og mangler erfaring. Det er mange typer vilt som ikke viser naturlig redsel eller respekt for hus, biler og andre menneskeskapte ting, selv om de har en naturlig skyhet og avstandsforhold i direktekontakt med mennesker. Dere har vel også opplevd å sitte i en bil nær en elg eller rådyr på næravstand uten at det skjer noen ting; Hva skjer i det du går ut av døra på bilen og dyret ser og lukter deg direkte på nært hold? Hva er det med oss nordmenn som gjør at vi må skyte alt som ikke passer oss? Andre land, som har mye mindre erfaring enn oss med villmark og dyr, aksepterer mangfold av arter og klarer å ta vare på viltstammen de har. Og hvis man først skyter, hvorfor kan man ikke bruke et spesialgevær som bedøver med barbiturater og som gjør at man kan flytte dyret til et ønsket område... det er stort sett ungulv på sine naturlige og vinterlige streifrunder som er skutt såkalt legalt de siste årene. Jeg er ikke i mot jakt, og forstår godt at vi må forvalte viltet ut fra antall, beitegrunnlag, tetthet, sykdom, osv. Det jeg ikke forstår er behovet for å avlive en enslig ungulv på sitt naturlige streif midt på vinteren, når den sannsynligvis er på vei østover igjen før våren hvis den får leve. Eller flytte den hvis det er nødvendig. Har ulven ellers normal adferd fortjener den livets rett. Jeg har forsøkt å finne ut om ulv har drept mennesker i Norge i det 19.-århundre, men finner ingenting. Det har i samme tidsrom vært utallige tilfeller av nærkontakt mellom ulv og mennesker. Derimot har både hest og storfe drept mennesker flere ganger i samme tidsrom. Til og med sau. Angrep med familiehunder skjer hele tiden, så vi bør kanskje revurdere hva vi bør være redde for. Nå skal altså også denne ungulven som har satt sine spor i Telemark avlives. Den skal avlives fordi den er en trussel mot sau og storfe som står på båsen. Ganske villt spør du meg...

Synes du tar opp noen viktige tanker. Jeg har fått mange (jule-)gaver oppgjennom som har vært helt ubrukelige, eller... jeg har i alle fall aldri brukt de en eneste gang. Ting som egentlig er kjøpt i god mening, men til en som har det jeg trenger allerede. Og jeg klarer meg fint uten "alt". En annen ting er "dobbelt av det de trenger..:"; jeg tar meg av og til i det selv at jeg ønsker meg eller erstatter nærmest fullgodt utstyr kun fordi det er kommet noe nytt. Eller ønsker meg dibbedutter jeg godt klarer meg uten. Boden min kan sikkert renses for 2/3 av innholdet, og da hadde jeg antagelig likevel sittet igjen med et godt utvalg av alt det jeg egentlig trenger. Jeg kan forresten ikke huske en eneste tur hvor det var utstyret i seg selv som gjorde turen så spesielt minneverdig. For noen (og sikkert meg selv også) kan av og til ønskene rundt utstyr ta fokus vekk fra selve Turen. Ønskene om flere ting blir kanskje egentlig bare substitutter for de turene vi ønsker oss, men ikke får gjennomført. Istedet vokser utstyrshaugen i boden.... Ganske offtopic, beklager, men tankene kom bare etter å ha lest innlegget til REJOHN

Jeg tror de fiskereglene gjelder for Jokkmokk kommune og ikke for selve Padjelanta-nasjonalparken. Der mener jeg det er forbudt å fiske. Har en informasjonsfolder liggende et eller annet sted hjemme hvor jeg tror det står, men den er noen år gammel. PS! Den som leter, den finner...på internett i alle fall. Etter denne "forbudslista" bør man nesten ha med eget oksygen: http://www.naturvardsverket.se/en/Enjoying-nature/Protected-areas/National-Parks/Padjelanta/Regulations-for-Padjelanta-National-Park/

Budsjettønske: Tid, ... mer fritid. Euforisk ønske: En ny firbeint turvenn står veldig, veldig høyt på ønskelista, men som all fornuft sier at bør vente på grunn av nåværende bosted, jobb, håpløs bolig og lite hundevennlig livssituasjon ....

Jeg har aldri telt hvor mange "slag" jeg har tatt med pumpa, verken med bensin eller parafin. Kjør på og bruk øyne og ører. Pump litt, pump mye og se og hør hvordan flammen endrer farge og karakter, ser ut og oppfører seg

Det stemmer, og akkurat det kom noe overraskende på meg da vi var der (dårlig research fra min side...). Jeg tror heller ikke det er lov å fiske i området, så det er mulig fiskeutstyret bør være hjemme sammen med hunden...

Fra nord til sør altså... lykke til med fantastisk tur

Helt herlig Du glemte å nevne prisfordelen, Balle! Man får jo et helt kobbel med trivelige AH`er for prisen av en brukt, sur og dårlig SS

Jeg har skrevet litt om dette tidligere, men jeg forstod av noen tilsvar at dette egentlig er ganske uinteressante sider av saken. Vi er imidlertid ikke så langt unna ulykkesstatistikken til svenskene allerede nå før prøveordningen trer i kraft, så da kan vi jo nå heller vente og se om økt scooterbruk vil føre til en kraftig nedgang i ulykkene: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kan-bli-tidenes-verste-snoescooteraar-4017318.html For oss som jobber i helsesektoren betyr det også at enda mer ressurser må brukes på ulykker og medisinsk oppfølging som med et annet utgangspunkt enkelt kunne vært unngått. Jeg er ikke i tvil om at det finnes mange dyktige scooterførere der ute, men det skremmer meg litt at hvemsomhelst med "lappen" før 2006 kan kjøpe og sette seg på en maskin som lett gjør 200 km/t i snødekt terreng. For noen vil denne erfaringen garantert bli dyrkjøpt. http://www.nrk.no/buskerud/snoscooter-sel-stort-1.269130