Ulvemor

Synes du blander epler og bananer, Lompa. Dette handler om sikkerhetskunnskap for å være med på risikoaktiviteter og ikke noe annet. Dersom du har Brattkortet, så vet du antagelig at dette ikke engang stiller krav til å klatre. Det er ikke noen klatreprøve og sier ingenting om klatreferdighetene dine. Derimot er det et bevis på at du har et minimum av kunnskap om sikringsteknikker, taubruk, selebruk, knuter, og sikkerhet i forhold til å klatre med makker. Kan du ikke dette, har du neppe noe i en vegg å gjøre. Det er akkurat samme sikkerhetstenking som gjelder for Våttkortet og kajakkpadling. Det er mulig urbane tyskere trenger egne sikkerhetskurs for å håndtere skarpe fiskesluker og filetkniver, men det synes jeg mildt sagt er en annen greie....

Det er på ingen måte ment å være en sertifisering av friluftslivet, men en bekreftelse på at du innehar et minimum av kompetanse som gjør deg til en sikker padler. Kursene har først og fremst stor fokus på sikkerhet, redningskunnskaper, egenredning og teknikker, som gjør deg til en sikker padler, ikke nødvendigvis en god padler. Det tar noe lengre tid. Det omkommer folk helt unødvendig hvert år i kajakkulykker, hvor det ofte er basiskunnskaper som er fraværende. Alle kan kjøpe seg en kajakk og padle fritt, ingenting hindrer deg i det. Jeg hadde imidlertid ikke turt å arrangere turer eller leie ut slike ting uten at jeg visste at de jeg hadde med å gjøre har kunnskap om for eksempel egenredning hvis man tipper rundt i kaldt vann. Våttkortet blir altså som Brattkortet. Det forteller de som driver klatrevegger og arrangerer klatreturer at de som er med har nok kunnskap og sikringsferdigheter til å delta og være med på en sikker måte. Felles for begge aktivitetene er at du også kan sette andre i fare dersom du ikke har den grunnleggende kompetansen selv. Det er heller ikke monopolisering; NPF har utarbeidet en standard for hva kursene minimum skal innholde, men hvem som helst kan holde kurs; forutsatt at de har instruktørkompetansen. Det er høyst frivillig å ta kursene også, men det er for eksempel ikke sikkert du får være med kajakklubben på tur hvis du ikke kan dokumentere med Våttkortet at du kjenner til sikkerhet og redning. Du må gjerne etablere et firma for guiding i kajakk uten slike kurs, Lompa, men i Norge er det noe som heter HMS og som gjør deg ansvarlig hvis noe skulle skje. Dersom du driver en slik virksomhet og det skulle skje en alvorlig ulykke, er det du som står ansvarlig. I dag er det helt vanlig både i inn- og utland at det stilles krav til grunnleggende Våttkort-kurs hvis du for eksempel ønsker å leie kajakk i en klubb eller hos en forhandler. Sammenlign gjerne med dykkersertifikat, Brattkort og andre aktiviteter som innehar en viss risiko, ikke bare for deg selv, men hvor du også kan sette andre i fare.

Kuldetoleransen mellom hunderaser og også mellom hunder innen samme rase varierer veldig mye. Den største forskjellen er om det er en "innehund" eller en hund som tilbringer mye av tida ute. Hunder som er mye inne utvikler ikke den tjukke vinterpelsen som "utehundene" får i det hele tatt. Vinterpelsen er en tjukk underpels samt at dekkhåra utvikler en kraftig og vannavstøtende overflate. Videre så vil hundene få mye tettere dekkpels under magen, på bogen, brystet og rundt kjønnsorganene. Har hunden glissen eller tynn pels her, er ikke vinterpelsen utvikla og du bør ta hensyn når hunden er med på tur. Ulempen (hvis det er noen?) med å la hunden utvikle vinterpels er at den røyter noe hinsides om våren, men det er jo hundens naturlige fysiologi å utvikle vinterpels da. Engelsk setterne vi har hjemme står stort sett ute på dagtid hele året i et inngjerda område på ca 150 m2, som er satt inntil et uthus hvor det er bygd ei "varmestue" som de har tilgang til hele tida. Imidlertid skal det være ganske dårlig vær før de foretrekker å tilbringe tida inne. Kveld og natt er de inne sammen med familien. De utvikler imidlertid full vinterpels fra sein høst og kulde ned til minus 20-25 takler de helt fint. På tur tar jeg dem likevel inn i innerteltet og lar dem sove på underlaget mellom soveposene. Legger gjerne også en genser eller jakke over dem, noe de gjerne "kvitterer" høylydt for med go`-lyder og kroppspråk Det sikrer dem god hvile og søvn, samt at de kan spare opp energi til jobbing neste dag og ikke til å holde varmen om natta. Nå tar ikke setterne så store plassen inne uansett, men har jeg de med på tur, så får de den plassen, omsorgen og oppmerksomheten de får hjemme. Det fortjener de

Hei Fredrik! Jeg padler litt havkajakk og skal prøve å svare deg. I Norge har vi Våttkortstigen som er det eneste godkjente kursprogrammet for alle som vil lære/ utvikle seg i kajakken: http://www.padling.no/kurs/Sider/Kurs.aspx Det er mange spesialforretninger for kajakksport som er drevet av dyktige entusiaster. Disse tilbyr ofte kurs på alle nivåer, arrangerer turer, osv. Videre er det ganske mange aktive klubber som har instruktører. For å være godkjent instruktør i Norge må du ha godkjent instruktørstatus fra Norges Padleforbund gjennom Våttkortstigen. Uten dette er du nok ikke godkjent for å utstede Våttkort-bevis til kursdeltagerne, noe som jo er poenget med å holde godkjente kurs. Mitt inntrykk er at det er mange som holder kurs i Norge, både gjennom forhandlere og klubber. Flere dyktige instruktører er det vel plass til uansett da kajakksporten er en av Norges raskest voksende aktiviteter med mange tusen nye solgte kajakker hver år. Dersom du er godkjent instruktør i Sverige ville jeg i alle fall tatt kontakt med Norges Padleforbund for å undersøke om din svenske instruktørstatus kvalifiserer til godkjenning i Norge: Kurs-/Våttkortspørsmål Yanfei Sun Tel:(+47) 90 21 06 40 E-post: [email protected] Lykke til

Sorry Lompa (jmf under ) , men siden rep av folk ikke er rep på tur ... : Gjelder det lengre turer på vintertid har jeg alltid med ei ekstra trinse til stavene i pulken. Likeså ekstra skolisse til støvlene (alle sesonger). Begge deler er pyton hvis de ryker på feil sted og tid...

Kan denne busstabellen være til hjelp? http://www.rutebok.no/nriiisstatictables/tables/ruter/t/18-481.htm For mer informasjon om stoppesteder andre ting kan du ringe (+47) 177 , eller sende busselskapet en e-post herfra: http://www.177nordland.no/index.php?ac_id=281&ac_parent=280 Gardermoen - Bodø kan du for eksempel fly direkte med Norwegian ( bestill direkte på http://www.norwegian.no/ ) og flyturen tar 1 time og 30 minutter. Jeg besøkte venner i Bodø før jul og betalte da Nkr 299,- hver vei. Norwegian har mange rimelige billetter, men det lønner seg å bestille tidlig på direkterutene nordover. Høres forresten ut som en kjempetur (!!) og lykke til med planleggingen

Måtte lufte de nye skia i helga og kjørte lørdag opp til Vierli hvor jeg møtte Marte. Vi gikk derfra og over Uvatn, holdt vestsida på Møsvatn innover og slo oss ned i ei lun glenne inne ved bekkefaret på nordsida av Skinvatnet da det begynte å skumre. Ikke så lange turen, men det var ganske mye vind, snødrev, løssnø og minus 13-14, så det var langt nok på en lørdag hvor dagslyset forsvant ganske tidlig. Teltet til Marte kom opp på rekordtid og kvelden gikk med til ordentlig mat samt en flaske Barbera d`Alba på deling. Deretter hadde vi avdelingen for løsing av verdensproblemer. Utrolig hva en kan finne på å prate om i varm og god sovepose når vind og snø bråker utafor... Turen hjem i dag var mye lettere selv om spora fra i går var helt fokka igjen, men vind og snø hadde gitt seg, så vi tok en runde og brukte dagslyset tilbake til bilene. Alt i alt en kjempehelg Tøff vind og minus 13-14 grader ga ganske mange effektive kuldegrader på vei inn på lørdag... Teltet kom raskt opp i snøværet ... Sorry...tror jeg har surret litt med dette gallerisystemet, og Dropbox ville av en eller annen grunn ikke "share" noen ting med Fjellforumet ... ??

Jeg kjøpte disse Åsnes-stavene for ca 3 uker siden: http://www.asnes.com/produkt/spidsbergen-expedition/ Med turen denne helgen har jeg vel bare brukt dem 6-7 mil tilsammen, men er kjempefornøyd så langt. Jeg var spent på hvordan så lette staver ville oppføre seg i mye vind, men over Møsvatn på lørdag i 8-10 m/s var det helt nydelig kontra tyngre alu-staver som må "hentes inn" når vinden tar tak. Anbefales

"Levende stillhet" ... Synes denne kronikken av Lars Verket var kjempefin. Les og bli klok..... http://www.aftenposten.no/meninger/Levende-stillhet-7443744.html

Hvilke program sitter vi igjen med da, afe, som ikke er redigert ned og som skal vise virkelighet? Det eneste jeg kommer på er det med Hurtigruta og Sjøkurs (riktig navn?) som gikk nonstop på TV hele Norge på langs, men det var mildt sagt noe langdrygt for meg. For min del kunne jeg heller brukt tida til å se ei rype sammenhengende ut rugetida i 21 dager, helt uredigert

Ja,enig, Lindap.. Jeg reagerte også på at uttrykket "jente" skal være mer "mindreverdig" enn "kvinne". Jeg har kanskje en dialektisk tilnærming til ordet "jente", for meg er vi alle jenter og jeg bruker bare det ordet. "Kvinne" er et ord jeg aldri bruker, i nødsfall bare i en og annen rapport fordi det skal være mer korrekt.

Jeg synes det er trist at mange jenter ikke føler seg trygge, og heller ikke på fjellet eller i villmarka, som burde være et trygt fristed for alle. Kanskje dere gutter og menn kan tenke gjennom hvordan dere kan kommunisere og møte jenter generelt på en mer kjønnsnøytral måte? Med det mener jeg å behandle oss som likestilte og likeverdige, og ikke tillegge oss egenskaper som redde, svake eller hjelpetrengende... vi får egentlig nok påminnelser om det andre steder. Jeg vet det ofte er godt ment, men i noen situasjoner blir det feil. Er jeg på tur, enten aleine eller sammen med andre, er jeg der fordi jeg klarer meg selv, og skulle jeg trenge hjelp så spør jeg. Det er også ganske mange jenter som har en eller annen opplevelse som har blitt en ballast på grunn av overgrep, seksuell trakassering eller uønska og ufin tilnærming. Statistisk gjelder det nær halvparten av oss. For mange blir dette situasjonsbetinga opplevelser, og selv om alt er bra i dagslys, kan tanker og følelser komme på i mørket eller i situasjoner hvor en ikke har hundre prosent kontroll. Dette er vondt og skaper mange barrierer. For eksempel det å tøre å gå aleine i fjellet, som ellers burde være et av de tryggeste og beste stedene en kan oppholde seg. Til ettertanke gjelder dette forresten også mange menn. Til dere gutta: Kan ikke dere ta utfordringen da, og være litt mer kompis med oss når dere møter oss på tur, litt mindre "mann"? Møte oss som likestilte og likeverdige, spørre på en real måte før dere hjelper oss (som sikkert er godt ment...), unngå "unødige" råd fordi vi er jenter, ... Ikke trykke på de "røde knappene" som skal minne oss på at alt er farlig, eller hvordan ting skal gjøres... Er det ikke farlig for deg, skal jeg klare meg godt jeg også. Klarer du deg, klarer jeg meg, uten gode tanker og råd om det motsatte... Altså: Har du lyst til å si noe til oss fordi vi er jenter, så dropp det. Er det noe du likevel hadde sagt til kameraten din, så si det gjerne til meg også .. Jeg har stort sett hatt gode opplevelser med (nesten) alle jeg har møtt, men har selvsagt fått min porsjon uønska oppmerksomhet i diverse sammenhenger jeg også. Så jeg vet godt hva det er og hva det kan bety. Med litt mer omtanke for hvordan vi møter hverandre på tur skal det imidlertid så lite til for at vi alle kan føle oss så mye tryggere og ha det bra. Takk for oppmerksomheten....

Ta en titt på denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/29580-hodelykt/?p=272006 og les innlegg 11-12-13 og utover. Denne ligner LedLenser H14, har Cree-led på 1200 lumen og koster ca kr 60,- Nkr inkludert porto og fungerer som bare det. Vanntetthet regner jeg med ikke er i verdensklasse hvis du skal drukne den, men vann er jo et lite problem om vinteren. Jeg er kjempefornøyd så langt

Jeg tror ikke trofejakta fra utlandet er så sammenlignbar med den tradisjonelle matauken her hjemme. Bildene av smilende kamo-kledde jenter med nyvaska hår og nylagt makeup passer dårlig med meg selv etter noen dager i fjellet under reinjakta. I Norge har vi tradisjon for å høste av naturen rundt oss, mens den kontinentale tradisjonen var forlystelsesjakt for godseierne hvor trofeene stod høyt. Det har vi heldigvis ikke hatt så mye kultur for her hjemme. Synes jentene er friske jeg, selv om de sikkert bruker noe mer kraftuttrykk enn hva jeg er vant med

Morsom tråd. .... selv om jeg ikke skjønner så mye av felt grå, Ludvik og Anna, selegru og flo; fulgte det med egen ordbok også? Men Forsvaret må jo ha valgt noe rett: Optimusen min (111 bråkebrenner) hadde pappa visstnok med fra militæret rundt 1972 (eller rundt der...). Da er den minst 12 år eldre enn meg, og har sikkert vært med på mye rart underveis. Om Omnifuelen varer i 6-7 år skal jeg være fornøyd, sånn til sammenligning... Jeg har (hadde) også to bokser med kryptisk hermetikk som heter RSP og var merket 1976 (78?). Etter hjelp fra forumet for litt siden ble luriumet identifisert som spisbar materie og jeg måtte bare smake... Joda, innholdet var nok for spesielt interesserte, men jeg ser absolutt potensialet på tur uten alternativer eller i krig når alt (og alle) ellers er spist. Men nå er altså den ene boksen smakt opp og den andre skal gå inn i kriselageret mitt eller følge arverekka videre, hva som enn kommer først

Av en eller annen grunn stemmer det sikkert at det er flere gutter enn jenter som drar alene på tur. Synes det er mest kos å være to, det handler om å dele opplevelser og gjøre ting sammen, samt det å kunne bruke kvalitetstid med personer jeg er glad i og liker å være sammen med. Supervenninnen min heter Tonje (leser du dette Tonje ?? ) , vi er utrolig like, har samme tempo på det meste, kjenner hverandre godt og er veldig samkjørte på alt når vi er i lag, både i godt og dårlig vær. Slike ting betyr mye for å være trygge på hverandre hvis vi skal på lengre turer og det kan røyne på, både mentalt og fysisk. Er det praktisk mulig tar jeg også ofte med Axi og Brime, engelsksetterne til pappa. De trekker pulk, kløver og er morsomme å ha med. Har også vært på flere "alene-turer" (ofte med hunder), men har aldri tenkt tanken på trusler med menn og at ting kan gå galt på den måten. Jeg har stort sett bare truffet kjempehyggelige og hjelpsomme mennesker, som omtrent har ofret både sengeplasser og delt middagsmat når jeg har kommet aleine innom hytter eller med telt Tonje og jeg planlegger forresten en tur fra Hovden til Sirdal over Rjuven en langhelg utover våren og det gleder jeg meg til. Nå må hun bare rydde unna mann og barn, så er vi kjempeklare Skulle forummedlemmer være i samme område og se oss (kjennetegn: 2 e-settere som trekker pulken), så kom gjerne innom og hils på

Hei Blackbrrd Ketose er en helt naturlig prosess. Skal etter fattig evne forsøke å forklare hva som skjer: Utgangspunktet er at kroppen vår er avhengig av ( eller forsøker å ha) et stabilt blodsukkernivå. Når vi spiser karbohydrater så omdannes dette til glukose som kroppen er helt avhengig av. Sentralnervesystemet og hjernen vår "spiser" faktisk kun glukose og må ha dette, og er derfor skyld i at vi føler oss direkte dårlig når blodsukkeret har gått ned i kjelleren. Ubehagsfølelsen, skjelvingen og hodepinen er altså en måte å si i fra på at "hovedsentralen" er i ferd med å gå tom for drivstoff Glukose kan vi få i oss på flere måter, men det vanligste er å spise karbohydrater. Dette omdannes til glukose som kroppen forbrenner. Hvis kroppen ikke får tilført karbohydrater, kan den istedet bruke fettet i kroppen som blir brutt ned til glyserol og fettsyrer. Glyserolet blir omdannet til glukose og når fettsyrene forbrennes produseres det som kalles ketonlegemer i leveren. Ketonlegemene erstatter glukosen som "brennstoff" til sentralnervesystemet, hjernen og resten av kroppen. Den kjemiske prosessen hvor kroppen forbrenner ketonlegemer istedet for glukose kalles altså ketose. Det som i praksis skjer er at man forbrenner kroppsfettet i stedet for karbohydrater, og isolert sett er jo det en god ting. Dette må ikke forveksles med at blodsukkeret "går i 0". Blodsukkeret vil kunne synke litt, men forbrenningen av ketonlegemer kan ikke erstatte glukose 100%. Kroppen har flere mekanismer for å holde holde blodsukkeret stabilt, og et blodsukkernivå på "0" vil få kroppen i sterk ubalanse. Insulin bidrar til å holde blodsukkeret lavt, mens glukagon sørger for at blodsukkeret holdes høyt nok når nivåene blir lave. Disse to "termostatene" sørger på en måte for at blodsukkeret skal pendle mellom akseptable nivåer for hjernen vår. Blir nivåene for lave, føler vi oss direkte uvel, slappe og energinivået havner på lavmål. Det er ikke uvanlig at folk som eksperimenterer med lavkarbo og slankekurer føler ubehag, slapphet, får hodepine, osv. Da har som oftest blodsukkeret havnet på ville veier og man bør stoppe opp og tenke litt. For noen kan det være direkte farlig. Ønsker du å erstatte karbohydrater med noe annet, må kroppen uansett ha mulighet for å forbrenne glukose eller fullverdige erstatninger for dette på annen måte

Vet du dette sikkert? Referanser? Lavkarbo kan være en kjempefin måte å gå ned i vekt over et avgrenset tidsrom på en kontrollert måte, men for normalvektige er det omdiskutert om det har noen stor verdi. Tvert om finnes det flere studier på at lavkarbodietter kan gi negativ effekt på lipidprofilen hos friske og normalvektige mennesker (Lipidprofil: Mengde av fettstoffer og kolesterol i blodet, bl.a. det "farlige" LDL-kolesterolet). Det er riktig at det "gode" HDL-kolesterolet øker ved lavkarbo, men også det "dårlige" LDL-kolesterolet øker tilsvarende mye (og mer) og kan gi farlig høye kolesterolverdier over tid. Kort sagt vil ensidig lavkarbo-kosthold kunne gi høye lipidnivåer hos normalvektige personer og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, selv om utgangspunktet er en "sunn" diett. Det er derfor viktig å skille mellom lavkarbo-kosthold for å gå ned i vekt i et avgrenset tidsrom og et varig kosthold som man skal leve med over tid ... "Blodsukkeret gikk ned på nivåer nærmere 0 ...." Blodsukkeret skal normalt ligge mellom 3,3 -5.8 mmol/l. For lavt blodsukker kan gi skjelving, raskere puls, hjertebank og konsentrasjonsvansker, noe som ikke er så lurt på Sydpolekspedisjoner. Dette kan skje allerede når blodsukkeret faller under 2-3 mmol/l. Blodsukkerverdier ned mot 0 høres noe drastisk ut, Blackbrrd ...

Problemer med små glidelåshemper i klær, telt, soveposer og alle andre steder har jeg alltid løst ved å tre inn en skolisse eller tynt snøre i hullet i hempa og knyte en knute ytterst. Da har du en 20 cm lang og dobbel snor å dra i, og som kan håndteres med de tjukkeste vottene. Hvorfor må sånne "idiotsikre" løsninger kjøpes? Det er jo like raskt å lage og løse slike ting selv. Exped har mye bra, men jeg kjøpte ikke Auriga-teltet mitt på grunn av reflekser på bardunene. Og reflekser kan jeg jo enkelt sette på "Fjellheimen"-teltet hvis jeg synes det skulle bli viktig. Poenget mitt er bare at noen "mangler og fixer" ofte kan løses med enkle hjelpemidler, alt behøver ikke kjøpes ferdig eller følge et spesielt merkenavn eller produsent...

Hei Torti... Det jeg skriver over var ikke ment som noe motinnlegg. Jeg kjenner også så vidt til problemstillingene i artiklene du viser til, men fra noen andre kilder. Fra mitt ståsted mener jeg bare at vi må skille mellom det som foregår mellom handel/ eksport og import og den ukontrollerte (men naturlige) innvandringen av infiserte dyr i naturen. Den kontrollerte importen, enten av kjøtt eller levende dyr, er underlagt prosedyrer og kontroller og kan håndteres riktig gjennom regelverk. Om dette ikke er godt nok i dag (som artikkelen over viser til), så er det i alle fall importkanaler. Enkeltindivider/ kjøtt med indikasjoner/ smitte kan dermed fanges opp og behandles (avlives/ destruksjon av kjøtt). Dette kan håndteres: Det var for ikke så lenge siden en sak med "grå" import av hestekjøtt innen EU som er et godt eksempel på det. Linken fra Nationen viser vel til gatehunder som tas med illegalt til Norge, og ikke de veterinærkontrollerte dyra som følger karantenebestemmelsene. Den ukontrollerte delen, egenspredningen av parasitten blant viltet i naturen av bestander med infiserte innvandrede dyr er jeg mye mer redd for. Scenariene med å ikke kunne plukke bær og sopp, jakt, osv, i mange områder kan være et konsekvens av dette. Dette vil være en naturkatastrofe og en prosess som ikke på noe vis kan reverseres.

Den kontrollerte importen av dyr tror jeg ikke er farlig. Det finnes gode metoder for indikasjon av parasitten og jeg vil tro at dette er en av de undersøkelsene som blir foretatt på alle dyr som skal til Norge. Dette kan imidlertid fort bli et fauna- og miljøproblem hvis vi får etablert revirfaste og formeringsdyktige bestander med infiserte dyr i naturen vår, f.eks mårhunden, som jeg linker til over.

Dette er heldigvis en sjelden diagnose i Norge enda. Dette er en parasitt (Echinococcus multilocularis) som bruker blant annet mennesker som "vertsdyr" i formeringsprosessen. Vi får eggene i oss gjennom munnen, og hvor de modnes samt går over til larvestadiet i indre organer. Dette danner cyster og svulster i organene og som blant annet kan føre til leversvikt. Diagnosen kalles Ekinokokkose og er ganske alvorlig. Jeg tror ikke tamdyr som fores av eieren er så utsatt for parasitten, men det myndighetene er redde for er blant annet denne krabaten som er en kjent innvandrer og smittebærer fra øst: http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/502/M%C3%A5rhund-hefte.pdf Mårhunden spiser omtrent alt og en stor del av bestanden er bærer av parasitten. Får dette lille rovdyret fotfeste i norsk fauna vil den kunne smitte med avføring, som byttesdyr, kadaver og overalt hvor den legger igjen biologisk materiale.

Jeg er ikke ekspert på verken å preppe eller smøre skia, men får jo gjort det på et vis når jeg er i gang. Her har jeg sikkert mye å lære for å få maks ut av skia. Er det noen av dere som vil dele gode råd om prepping og smøring av fjellski under forskjellige forhold? Gjerne også riktig vedlikehold av stålkantene, m.m.

Jeg vil ikke komme med anbefalinger, men bare si at jeg har en Tyin Winter som jeg synes fungerer veldig bra på vinterstid. Den er noe tyngre og større å ta med seg enn gode dunposer, men betydelig billigere og med gode detaljer og bruksegenskaper til litt uvørent utelivsbruk. Jeg kombinerer av og til med to fleece innerposer i forskjellig tykkelse dersom kulda skulle utfordre skikkelig ei natt. Jeg kjøpte den mest fordi jeg fikk den billig, litt over kr 1000 i en nettforretning på salg. Nå er dunposen min langt fra ny, men bortsett fra at den kan komprimeres mer og veier litt mindre synes jeg Tyin-posen er vel så god og mer robust. Prismessig kan fiber være mye for pengene. Størrelse og tyngde på posen diskuteres jo hele tida, men jeg er nesten avhengig av pulk uansett hvis jeg skal ut noen dager hvis telt, sovepose, underlag (Exped DW9) og varme skal være med på vinterstid. Jeg er ikke verdens største og med det blir sekken min endel mindre enn de 100-120 liters ryggcontainerne som enkelte gutter kan bære med seg. Så for meg er det en utfordring uansett å få med vinterutrustningen i selve sekken. Dermed spiller noen cm og gram på posen mindre rolle når det likevel ligger i pulken. Synes liten pulk + (lettere) sekk fungerer veldig bra på fjellet hvor det ikke legger seg dyp snø og foretrekker dette på de lengre turene.

Hva med å prøve å pigge? Jeg har ikke forsøkt det på fjellstøvler, men har fått pigga flere par joggesko hos Löplabbet ettervert. Det koster ikke all verden og hjelper på flere typer underlag enn bare is og snø. Det står litt om det her på hjemmesiden deres: http://www.loplabbet.no/pigging-av-sko