Ulvemor

Grattis Jegerjente Jeg regner med at du med pakkboks mener pakningen som sitter på innsiden av der reguleringen er. Pakningen er av et blymateriale og skal strammes akkurat så mye at de små stikkflammene forsvinner, men ikke mer. Pappa gav meg det tipset at primusen skal være litt varm når dette gjøres, da er blypakningen mykere og "setter seg" bedre uten å stramme for mye. Vær lett på hånden, det er lett å stramme for mye når pakningen er oppvarmet. Pakninger som er brukt en stund (som har satt seg), kan du stramme forsiktig kald, men ikke mer enn at du merker litt ekstra motstand når du vrir på reguleringsrattet. En vanlig årsak til at denne pakningen begynner å lekke med små stikkflammer som resultat, er at man pumper opp trykket i tanken med reguleringsrattet i brenneren. Da slår akselen i boksen og "brekker" på reguleringen som går inn i forgasseren. Jeg gjorde akkurat den tabben og blypakningen ble da skiftet ut. Det er ca 10 år siden (?), og siden har 111`ern fungert perfekt, kun med en liten justering år om annet. Brukerfeil med andre ord.... Nye pakninger lekker gjerne mest, de må "strammes på plass" før de blir helt tette. Er primusen din ny og ubrukt, er kanskje det forklaringen på at at pakningene ikke er helt tette enda. Et annet tips for tett og god pumpemekanisme er å skru ut selve pumpestanga. Da ser du pakningen nederst som er laget av et skinnmateriale. Jeg dypper pakningen i vanlig olje og masserer dette inn med fingrene en sjelden gang år om annet. Da holder den seg smidig og myk, og gir maks trykk når du pumper. Jeg tror ikke du kan provosere fram stikkflammer ved for høyt trykk. Det er i så fall tegn på dårlige pakninger eller lekkasjer. Min kan jeg pumpe så hardt jeg vil, men vanligvis pumper jeg kun det jeg erfaringsmessig vet er nok for å få perfekt flamme. Dette lærer du fort ved å se og høre på flammen. Det er en liten mutter i midten av tanklokket som jeg mener er en overtrykksventil. Den er ment som sikring dersom tanktrykket blir for høyt. Jeg har aldri opplevd at denne har slått ut.

Dette gir abstinenssymptomer ja ...

Jeg var opptatt av det samme da jeg kjøpte Exped Downmat 9-underlaget mitt. Jeg har forstått dette med r-verdi å ha 3 og oppover for et 3-sesongsunderlag (vår-sommer-høst) og minst 5 og oppover for vinterbruk. Mer komplisert har ikke jeg gjort dette. Se denne tabellen over forskjellige r-verdier litt nede på siden: http://www.oslosportslager.no/magasinet/liggeunderlag-og-r-verdi-990.aspx Skal du på tur på kalde dager, anbefaler jeg gjerne Exped-Downmat 9 med r-verdi = 8. Det hadde høyest r-verdi av standardvarer da jeg kjøpte mitt for noen år siden, og ser av tabellen over at det kommer bra ut enda. Det eneste med dette er at det ikke er raskest å pumpe opp med den innebygde pumpa, men med litt øvelse og tålmodighet (vi er da på tur?) så går det veldig greit. Ikke fall for fristelsen å blåse opp et Downmat med pusten, pumpa er der for å unngå kondens innvendig i underlaget. Å sove godt gir meg den energien jeg trenger for å gå langt neste dag, så et godt underlag er viktig

Den diskusjonen er der allerede, i alle fall rundt den mest unyttige bruken av sjøen. Vannscootere har vært forbudt i skjærgården fram til nå, med omtrent de samme argumentene som brukes mot snøscootere. Importørene av disse maskinene har tatt saken til EU og det ser nå ut til at Norge må åpne for fri bruk av vannscootere. Min bekymring både på land og vann er først og fremst av hensyn til naturens egne beboere. Jeg tenker på villreinen, fjellreven (de vi har igjen), jerv, fuglelivet osv. Dyrene har til nå hatt sine egne friområder hvor kun de mest ihuga av oss har gått inn til fots, men hvor deres tilværelse har kunnet være relativt uforstyrret fra mennesker og aktivitetene vi fører med oss. Dersom snøscootere får større radius i villmarken vår, ser jeg for meg at også disse mest utilgjengelige fristedene forsvinner for dyr og fugl. En annen ting er ulovlig jakt, en feig jakt på forsvarsløse dyr i dypsnøen fra snøscooter. Jeg har tidligere i en periode bodd i et område i landet hvor dette nærmest var allment praktisert. Ok, det har ingenting med den nye prøveordningen å gjøre, men den tilgjengeliggjør og legitimerer en bruk av motorferdsel i naturen som videre er lett å misbruke for de som ønsker det. Mulig jeg er i overkant negativt naiv, men jeg har veldig vanskelig for å ikke være det i denne saken

Noen av oss er begge deler. Å være på tokt i havkajakken langs Vestfold, Telemark og Agderfylkene i juli er allerede en suicidal opplevelse. Dette er et surrialistisk miljø av skjærgårdsjeeper, joller, og hvite slagskip, hvor fellesnevneren er at alle holder 30 knop eller mer, ingen forholder seg til såkalte fartsgrenser, den sterkeste`s rett råder og hvor kontrollmyndighet er tilnærmet fraværende. Bølger er gøy, men alle behøver nødvendigvis ikke være ingeniørkonstruerte ... Om ikke alt er sammenlignbart med snøscooterkjøring i fjellet, ser jeg absolutt noen fremtidige paralleller.

Dette kommer jo også an på temperaturen. Antennelige væsker har forskjellig flammepunkt, altså den laveste temperaturen en væske kan ha under normalt trykk for å avgi antennelig damp. En kjapp "google" sier meg at alkylatbensin har flammepunkt ned mot ca. 0 C`, det betyr at den går over i antennelig gassform allerede i romtemperatur og være veldig flyktig i varme omgivelser. Parafiner har til sammenligning flammepunkt på ca 40 grader og oppover avhengig av type i følge samme søk. Av samme grunn synes jeg alkylatbensin fungerer glimrende til vinterbruk.

Det kan skje med alle typer flytende drivstoff (parafin, tennvæske....) når primusen fremdeles er god og varm etter siste fyringsøkt. Varm parafindamp er antagelig like energirik hvis vinden går feil vei. Jeg har selv skaffet meg et plutselig frisørbehov etter å ha stusset panneluggen med parafinprimus på den måten

Jeg har liten erfaring med propan på tur, men gjør meg noen tanker om dette da det er skrevet mange innlegg om bruk av propan vinterstid ved å snu boksen, osv. En ting som "alle" vet er at det produseres vann (H2O) under forbrenningen, mye vann faktisk. Jeg kan derfor se for meg hvordan ytterteltet sakte men sikkert isglasseres på innsiden som følge av kondens under vinterforhold dersom propan benyttes til oppvarming over noe tid. Kanskje nok en grunn til å velge et annet drivstoff når det er kuldegrader?

Det er nok ikke helt riktig. Propanbrennere/ ovner har ført til kjedelige ulykker hvor folk har omkommet av CO-forgiftning. Propan krever mye oksygen i forbrenningen for å brenne rent, og en CO-fri forbrenning med rikelig okygentilførsel ser slik ut C3H8 + 5 O2 → 3 CO2 + 4 H2O + varme . I små rom, for eksempel telt, små koier, snøhuler osv, kan det forbrennes så mye oksygen at det oppstår oksygenmangel. Dette kan medføre en ufullstendig propanforbrenning som ser slik ut: 2 C3H8 + 7 O2 → 2 CO2 + 2 CO + 2 C + 8 H2O + varme, altså CO-produksjon så det holder. CO er en luktfri og usynlig gass som er livsfarlig, ved at den binder seg til hemoglobinet i blodet gjennom lungene nesten 300 ganger lettere enn oksygen. Vi sier at CO har større affinitet til hemoglobin enn oksygen, og dette fører altså til sterkt redusert oksygenopptak. Det har skjedd dødsulykker med ufullstendig forbrenning av propan, så vær oppmerksom på at propan ikke nødvendigvis forbrenner mer "rent" enn parafin eller alkylatbensin dersom ikke betingelsene er tilstede. Skal du fyre med propan i telt, snøhule eller små rom, må du sørge for god lufting for tilstrekkelig okygentilførsel inn samtidig! Take Care! Cathrine

Dette er jeg usikker på. Jeg har noe dokumentasjon som kan forstås motsatt, at kat. 0 har dårlig UV-filtrering, osv..., men det høres jo logisk ut at dersom en solbrille har flere betegnelser; at den både er CE- og UV400-merket og i tillegg er kategori 2, så skal den ha 100% beskyttelsesgrad (UV400) og samtidig svakt tonede glass (kat 2). Men som nevnt før er jeg ikke noen ekspert på dette, og kjenner kun til disse tingene gjennom noen generelle anbefalinger i jobbsammenheng som beskriver noe om disse standardene. Jeg vet imidlertid at anbefalinger for god solbeskyttelse stiller krav om at brillene skal være CE-merket og ha UV400-beskyttelse (100% uv-filtrering), samt at de bør være i kategori 3 og 4 (hvor kat.4 har mørkest glass) hvis de skal brukes i omgivelser som kan være skadelige for synet. Er dette tilstede, er det godt nok

Samme her! Gul konvolutt fra Chen Xiao Ming med to stk Cree-lykter lå i postkassen da jeg kom fra jobb i formiddag Emballasjen var sparsommelig, men alt er helt og pent, så China Post har tydeligvis en mer skånsom pakkebehandling enn Posten Norge Har satt inn batterier og lykta lyser utrolig bra. God zoomfunksjon av lyskjeglen, kan dimmes ned og har i tillegg en blinkefunksjon. Vannbestandighet er sikkert ikke i toppklasse, men det vil tiden vise. Til prisen av en dårlig rødvin er dette "Best Buy" Denne helgen er det jobb, men neste helg skal den prøves. Da er det Lucia-tur hvor vi er 3 jenter som har laget tradisjon med å logge oss ut av julerushet, jobb og verdensproblemer og tar oss en siste desembertur for litt ekstra frisk luft før julekvelden Takker så mye for tipset om lykten

Ut fra det du har opplyst lenger oppe i tråden, er det sikkert lurt at du garderer deg i forhold til å ha briller med 100% UV-filtrering, Balle Dersom solbrillene både har europeisk* CE-merking og UV400-betegnelse, burde de være bra nok. Jeg mener at UV400 står for at UV-beskyttelsen i glassene dekker hele lysspekteret mellom ca 0 til 400 nm, som er fra røntgen og opp til det synlige lyset. I Europa opereres det med en UV-beskyttelsesnorm som angis i kategori 0-4. Her er 0 dårligst og 4 er best, men 4 er så mørke at det anbefales å ikke bruke dem blant annet under bilkjøring, selv på sollyse dager. Disse er for ekstrem solbeskyttelse, for eksempel under ekstreme sol og snøforhold, men brukes også ved behandling av øyelidelser og andre medisinske forhold hvor enhver lyspåvirkning for synet kan være skadelig. Ved snøblindhet (sol/UV-forbrenning på hornhinnen i øyet), som sikkert flere av dere har opplevet, er det kun kat.4 -solbriller som er "medisinen. Det er derfor ikke dumt å ha med et par slike solbriller i sekken på vinterturene "i tilfelle". Kategori 3 er i alle fall anbefalt til vanlig bruk, disse filtrerer 100% UV-stråling samtidig som at de kan brukes under bilkjøring og alle typer aktiviteter. Jeg kan lite om solbriller, men kjenner så vidt til disse normene i jobbsammenheng. Kjøper du solbrillene gjennom en seriøs forhandler og hvor glassene er klassifisert som over, burde du være på den trygge siden. * PS! Se litt opp for CE-merking på kinesiskproduserte varer (og solbriller) som ikke er laget etter europeisk standard. De merker av og til sine varer "CE" selv om de langt fra tilfredsstiller noen av de europeiske normene. Spør du, får du svar at det betyr "Chinese Export" ... så da så...

Ikke bruk vanlige briller med "mørke glass" eller briller som "skifter farge" som solbeskyttelse på fjellet og i snøen. De demper kun lyset, men har liten eller ingen funksjon mot UV-stråling. Kjøp briller med kat.3 UV-beskyttelse hvis du er mye på fjellet i snøen. Flere av de "store" solbrillemerkene leverer UV-beskyttede glass med styrke. Oakly, RayBan, osv er eksempler på det. Regner med at en optiker med litt utvalg kan hjelpe deg med dette.

Ser den. Arrvev er ofte en vanlig komplikasjon ved slike operasjoner og som også kan vanskeliggjøre linser på sikt, men alt dette har du sikkert fått informasjon om av legen din allerede. Veldig fint at det er vellykket, da er også tilbakefallsprosenten for tilsvarende (grønn og grå..) veldig liten Ønsker deg i alle fall lykke til med tiden framover og gled deg over at det er overstått

Varm kakao, varm kakao, varm kakao, varm kakao .....

Da skjønner jeg at du må ta spesielle hensyn og dette er vel heller ikke en tilstand som vanligvis synskorrigeres. Hvis du nå er operert tar det litt tid før øyetrykket blir stabilt, men det er en høy prosentandel (75-80%) hvor dette er vellykket og hvor man slipper ytterligere behandling. Jeg synes du skal vente og se, bokstavelig talt, og ta tiden til hjelp. Kanskje dette alene kan bli veldig bra

Er det mulighet for deg å korrigere synet på annet måte? Jeg tenker for eksempel på operasjon med laserteknologi som utføres av autoriserte kirurger. Jeg bruker kontaktlinser selv og er overbevist om at dette er neste step for meg den dagen linser ikke kan gjøre jobben. Den medisinske utviklingen på dette feltet har vært grensesprengende og det meste kan korrigeres smertefritt og på kort tid. Anbefaler på det sterkeste å gjøre det i Norge

Hei hjaadd! Nei, jeg hadde ikke dine erfaringer eller det du referte til i tankene. Jeg henviser mer til kommentarer som "Omnifuel/ MSR/ Hiker er no`dritt" , uten å ha noen nærmere formening utover dette. Jeg er opptatt av sikkerhet selv, og tar til meg alle de hendelser som er konkrete, tilsvarende dine erfaringer over. Andres erfaringer lærer jeg mye av. Primus er det mye sikkerhet i og må virke i kalde miljøer. Samtidig er feil bruk av primus farlig. Synes derfor disse erfaringene er viktige og setter pris på at dere deler. Nå må jeg jobbe...

Jeg har aldri hatt primustrøbbel selv utover det som har vært selvforskylt. Har sett andre som har hatt problemer med pakninger, kran, pumpe, osv i nesten alle merker og typer, men jeg tror det meste av dette kan spores tilbake til feil bruk eller små uhell. Mine venner er ikke glad i bruksanvisninger, noe som har ført til noen pussige episoder med flere ting Det er sikkert flere som har hatt uforskylte feil, men jeg tror de fleste primuser er ganske feilfrie når de brukes riktig over tid.

Jeg har hatt den i 4-5 år (tror jeg) .Som du kanskje har sett i andre tråder nylig bruker jeg kun alkylatbensin på denne. Den har fungert feilfritt for meg, og har også vært med på litt av hvert. Imidlertid har jeg opplevd at andre har hatt problemer med primuser av nesten alle typer, men det har omtrent alltid vært brukerfeil eller ulykker som hadde ødelagt "hva som helst" uansett. Har ikke noe "cap" på min, bryr meg lite om støyen, det kan jeg leve med når brenneren ellers er pålitelig og god til mitt bruk. Jeg synes Omnifuel er enkel, funksjonell og god. Går du for multifuel eller flytende brennstoff, vil det alltid være kompromisser med vekt, brennstoff, slanger, volum, osv. Bruker du brenneren riktig, passer ekstra godt på den på tur (det kan være avgjørende sikkerhet på vintertid), så går lite feil. Jeg synes enkelte på forumet har noen mystiske teorier om hva som kan gå galt med en multibrenner som brukes riktig. Uansett hva du velger, så lær deg den så godt på forhånd at den sitter i fingrene før du drar på tur. Da går det alltid bra

Forstår av spørsmålet ditt at du spør om Omnifuel vs Omnilite? Jeg har selv Omnifuel og har mest erfaring med denne, men har flere venner som bruker Omnilite. Største forskjellen som jeg har klart å se er selve designet på brenneren. Omnifuel har ganske stor vindbeskytter rundt selve brenneren, og denne mangler helt på Omnilite. Videre mener jeg at selve brenneren på Omnilite har mindre diameter. Det synes jeg er en ulempe, da flammen på "lite" blir mer konsentrert og dekker kjelebunnen noe dårligere. Maten kan også svi seg fortere i det konsentrerte flammepunktet som gir 2-3 kw og grytesett med "anti-belegg" kan fort ødelegges. Også diameteren på bena er noe mindre på "lite", altså litt mer ustødig med store kjeler ved snøsmelting, etc. For meg ser det ut som det er kun disse punktene det er spart inn noe vekt og hvor de er forskjellig av praktisk betydning. Dersom ikke vektforskjellen betyr allverden, tror jeg Omnifuel er den mest anvendelige for allround-bruk fordi den har vindbeskytteren, bredere støtteben og noe større brennerdiameter, men veier altså marginalt mer. Cathrine

Lars Fredrik.... .. jeg er litt Ole Brum, og sier "ja takk begge deler". I flere sammenhenger er det veldig praktisk med både Optimus 111 og en Omnifuel, og jeg synes disse overlapper hverandre i bruk på en fin måte. Fordi jeg velger å bruke alkylatbensin på Omni`n og tennvæske (parafin) på Optimus`n så har jeg også et veldig bredt bruksområde med disse. Historikken er tilfeldig; Bråkebrenneren har jeg arvet av pappa og den er antagelig etter den kalde (varme?) krigen da han var i militæret. Hvor gammel eller når den er fra vet jeg ikke, men den er like fin og pålitelig i dag som da jeg overtok den for omtrent 10 år siden. Eneste som er skiftet er blypakningen inn til reguleringen og den klarte jeg å ødelegge selv fordi jeg pumpet med regulatorrattet montert den første tiden jeg brukte den. 111`n er brukt mye. Pappa har tidligere brukt den på jakt og friluftliv i mange år siden han fikk den 70-80-tallet (?). Den bare virker og virker og jeg synes også den er kjempefin å bruke. Dessuten er den en "greie" å bli glad i og er morsom å ta vare på for oss som liker sånt Hvor mye jeg bruker den er vanskelig å si, men den er førstevalget mitt i pulk, kajakk og alle sammenhenger hvor jeg slipper å bære tungt. Den har også vært med på et par lengre turer til Svalbard og Island. På slike turer setter jeg funksjon og pålitelighet foran alt annet, og da er den nesten uten konkurranse. Den støyer litt (jeg har den originale bråkebrennerversjonen, nr. 111), men det koser jeg meg med, (tur)livet er for kort til å gremmes over sånne småting når den ellers fungerer under alle vær og vindforhold. Det kan være avgjørende sikkerhet i en pålitelig primus når man er i kalde områder. Jeg bruker kun rødsprit til forvarming. Denne oppbevarer jeg på liten plastflaske (ca. 1,5 dl) med 100% tett kork og heller fra flasken rett i hullet øverst på forgasseren uten "tut" eller trakt. Ligg unna de små rødsprit-metallkannene som er "originale" til Optimus`ene, de har dårlige korkpakninger og lekker ofte. Ja, jeg slipper alltid ut trykket fra tanken når jeg er ferdig med den. I tillegg pleier jeg å løsne/ stramme tanklokket raskt hver gang jeg har trykt pumpen inn i tanken når den er pakket sammen i kassen. Dette for å unngå siste rest av overtrykk som kan føre til lekkasje og kanskje ødelegge mat og klær. Det skal ikke mange "pump" til å få opp trykket, så det er unødig risiko å "spare på" overtrykket... Jeg har strengt tatt ikke så mye greie på primuser utover de to jeg har selv. De kan jeg imidlertid ettervert ganske mye om og har lært meg å bruke dem under de fleste forhold. Derfor tviholder jeg på teorien om at det enkleste ofte er det beste og det å holde seg til en type brennstoff med et bredt anvendelsesområde. Parafin (eller tennvæske) er antagelig det mest ultimate hvis du også tar med sikkerhetsaspektet (tregt antennelig). Omnifuel`en har jeg hatt 4-5 år (?) og synes også den fungerer kjempebra når sekken er pakket for overnatting. Jeg er ikke størst og sterkest og vi jenter bruker også ofte sekker med noe mindre volum enn dere. Synes derfor Omnifuel er et godt kompromiss mellom vekt, det å kunne pakke i flere små deler, å oppbevare bensinflasken(e) i sidelomme og ikke i sekken, osv. Konstruksjon på denne synes jeg også er idiotsikker og ved riktig bruk har jeg vanskelig for å se alle de tingene som enkelte mener kan gå galt. Jeg bruker alkylatbensin i denne og det er fordi jeg liker enkelheten ved å kunne forvarme direkte uten ekstra "lurium (vekt/volum). Effekten er suveren og dessuten er alkylatbensinen ekstremt flyktig slik at små dråper (lekkasjer) ved montering/ demontering forsvinner umiddelbart. Søler du parafin på klærne varer det hele turen... samtidig er alkylatbensinen ekstremt lettantennelig og brennbar, men fordamper i løpet av noen sekunder. Igjen kompromisser som du må ta stilling til selv

Primuskongen: ..."De fleste tennvæsker er petroleumsbasert, men det er kommet en del merker tennvæske og fritidsparafin som er naftabasert og de vil jeg ikke anbefale." Dette ble jeg litt forvirret av og spurte for sikkerhets skyld en kjemiker på jobben i dag. Han var ganske tydelig på følgende: All nafta er etter hans viten petroliumsbasert (hydrokarbonfraksjoner). Nafta er altså i seg selv et petroliumsprodukt og ikke noe annet. Han forsto derfor lite av påstanden ovenfor, "...kommet endel merker tennvæske ... som er naftabasert..." og som må unngås. Det brukes to typer nafta i industrien, lett og tung. Den tunge naftaen er visstnok omtrent det samme som råolje og det man kaller lett nafta er et destillat av raffineringsprosessen av den tunge. Dette er antagelig det noen av oss heller på primusene våre og som jeg er ganske fornøyd med. Nafta og parafin er derfor to ganske parallelle destillater, men med noe forskjellige kjemisk oppbygning og egenskaper. Siden Primuskongen skriver over at han ikke vil "utdype" problemstillingen nærmere, går jeg ut fra at teksten inneholder en hendelig misforståelse eller feil. Jeg vil derfor fra nå av passe på at det alltid står "naftabasert" på de flaskene jeg heller på 111`n min og velger å se det som et kvalitetstegn istedet. Cathrine

Skikkelig bra, den innstillingen liker jeg Det er akkurat sånne som deg som holder sånne som meg sysselsatt Keep on climbing!

Kanskje du er nærme løsningen... og vi har vel bare fortsatt med å drepe dem. Ulvene lever antagelig et farligere liv enn oss mennesker. I følge Petter Wabakken, en av prosjektlederne for det skandinaviske ulveprosjektet, er over 100 ulver skutt eller avlivet illegalt bare de siste 10 årene i Sverige og Norge. Man regner med at illegal jakt utgjør omtrent halvparten av dødeligheten i hele ulvestammen. Det er for eksempel sjeldent ulven klarer å grave ned radiomerkebandet sitt selv etter at den er død.