Ulvemor

Så bra!!!!! Siden du har lagt ut åpen invitasjon til scooterbruk i bakhagen der du bor, har du bare glemt det viktigste, og det er hvor du bor. Scootereierne på Østlandet setter sikkert stor pris på invitasjonen og ønsker å vite hvor de kan kjøre med hengerne sine med scooteren bakpå i helgene. Jeg setter i alle fall stor pris på å kunne tipse råtassene i bygda mi

Det er vel kanskje her skoen trykker mest, Elisabeth-81. Politi og kontrollmyndigheter har allerede tydelig signalisert at de nettopp ikke har ressurser til å utføre økte kontroller med prøveordningen, og så vidt jeg vet er det heller ikke planlagt økonomiske ressurser til dette. Legg gjerne ut linker og dokumentasjon på det motsatte, dere som hviler argumentene på at prøveordningen skjer i trygge og kontrollerte former!

Det kan jo være være en tøff og vekslende tid temperaturmessig, litt avhengig av hvor du er på øyene. Det gjelder også i forhold til vinden, som kan være vel så utfordrende som temperaturen. Jeg har bare vært der en gang på den årstiden og hadde da ned mot minus 20, dette var noe senere i april-mai, men temperaturen veksler fort og avhenger mye av hvor du er. Det kan også være betydelig kaldere på øst enn vestsiden av Svalbard, i allefall langs kysten, men dette vet du sikkert alt om allerede. Men du spurte jo om soveposer. Min løsning når soveposene mine blir utfordret temperaturmessig er å bruke innerposer av fleece. Jeg har to stykker, en fleecepose fra Helsport (tror jeg) og en tykkere som jeg har sydd selv. Disse senker komfortemperaturen for soveposen ganske mange grader, de er lette og tar liten plass, I noen tilfeller har jeg brukt disse to i hverandre og så inne i posen igjen. De hjelper også godt mot kondens og fukt som setter seg i selve soveposen og tørker ekstremt raskt hvis de skulle bli våte i forhold til å tørke en sovepose. Den tykkeste har jeg sydd selv, den er tykkere og litt større en Helsportfleecen, altså dimensjonert for at de kan gå inne i hverandre. Jeg synes dette kan være en god løsning da jeg kan ha en sovepose på tur og så veksle med fleeceinnerposene ved temperaturfall. Jeg har brukt Tyin Winter ned mot 18-20 i denne løsningen, og for meg er dette kanskje grensen for hva jeg ville satset på med denne på en lengre tur. Nå fryser vi jenter generelt fortere enn gutter, og kuldeopplevelse er også veldig individuelt. For din tur på en måned og kanskje innlandsklima bør du sikkert være utstyrsmessig forberedt på minus 20-25 i tillegg til betydelig vind, så kanskje din dobbelposeløsning likevel er mer fornuftig. Jeg ble nysgjerrig, dette høres ut som en fantastisk tur! På langs... fra Ny Ålesund og østover gjennom Nordre Isfjorden-området? Antar du da ikke går langs kysten hvor bjørnene kan være ganske aktive på denne årstiden, spesielt på østsiden av øya. Håper du deler mer av planlegging og selve turen !!

Der røyk både jule- og nyttårsønskene mine samtidig.... :evil: :evil:

Når skal du dit? Februar er normalt kaldeste måneden, mens mai-september holder ofte norske senhøsttemperaturer. Jeg bruker selv Ajungilak Tyin Winter, tung og stor, men grei når jeg bruker pulk. Den fungerer helt fint ned mot minus 15 med godt underlag (jeg bruker Exped DM9) og fornuftig ullundertøy i soveposen. Hvis du unngår de hardeste vintermånedene tror jeg det burde fungere bra.

Jeg har brukt Trangia på mange turer tidligere. Det er praktisk og fungerer helt greit, men som Balle og Elgen nevner er det nok litt mer "trøkk" i andre løsninger, spesielt når behovet er å smelte snø på vinteren. En annen ting som har irritert meg er soten etter rødspriten som setter seg på på kjelesettet. Rødsprit soter i overkant mye, og det blir et sort belegg på alt det kommer i kontakt med når det er brukt noen dager. I den gamle bruksanvisningen for Trangia står det at man kan blande inntil 10% vann i rødspriten for at det skal sote mindre. Det hjelper noe og er verdt å prøve, men alt i alt er primus med et sotfritt brennstoff for meg en mer effektiv og renslig løsning. Jeg har også etterhvert satt mer og mer pris på lette kjeler med diverse "anti"-belegg, noe det gamle Trangia-settet mitt i aluminium ikke har.

Det er opptil enhver å fronte hva man tror, oppfatter og mener, Utemannen. Så er det er andre som bruker et yrkesliv til feltarbeid og forskning på samme tema og som dokumenterer det motsatte av hva man trodde. Jeg er ikke biolog eller villreinforsker, men har et nært forhold til fjellet og villreinstammen som ferdes rundt bygda jeg kommer fra. Derfor har jeg også vært interessert i temaet. Bare i min levetid har det skjedd merkbare endringer i trekkmønster og beiteområder i våre områder som følge av menneskelig aktivitet og som ikke har gått i reinens favør. Derfor velger jeg å engasjere meg i dette. Du kan gjøre hva du vil. For den som er interessert i noe mer faglig informasjon om villrein spesielt, anbefaler jeg et abonnement på bladet "Villreinen" eller følge med på nettstedet Villrein.no Frøken Ulvemor

Jeg velger å ikke bruke tid på innlegget ditt, Utemannen. Du har ikke oppfattet poengene, hverken i linkene til forskningsrapporter eller hva jeg tidligere har skrevet. Jeg ser ingen grunn til å gjenta alt sammen. God kveld til deg

Hei Elisabeth! Beklager at jeg ikke er mer presis . En flokk som møter en fjellvandrer og som tar et utras kommer selvsagt tilbake før eller siden. Villrein som opplever vedvarende "fare" eller forstyrrelser over tid vil kunne velge bort ellers naturlige områder. Eksempler på det er skiløyper, scootertraseer og andre steder hvor det til stadighet er menneskelig aktivitet. Villreinen har eksistert i Norge lengre enn de fleste arter, helt fra isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Siden det har den opparbeidet trekkruter og beiteområder gjennom utallige generasjoner. Bare de siste 10-årene er flere av villreinens trekkruter og beiteområder ødelagt av veibygging, hytteområder, m.m. Dette er vel dokumentert hvis du ønsker mer informasjon. Det er stor forskjell på reaksjonsmønsteret til villrein og tamrein, så disse to må holdes fra hverandre i diskusjonen. Villrein.no er et nettsted med mye informasjon og forskning rundt temaet. Cathrine

Vil jeg ikke ha noen inne på fjellet, hvor har du det fra, Smaug? Hvis du hadde tatt deg tid til å lese (les: skjønne) noe av det jeg skriver samt linkene jeg har vedlagt tidligere, så vil du se at det er motorisert ferdsel jeg ikke ønsker mer av i utmarka. Alle er velkomne i fjellet, men vi må være der på naturens premisser, ikke våre egne. Nå blir jeg virkelig bekymret for kunnskapen din. Jerven er på "rødlista" i Norge, er omfattet av fredningsbestemmelsene i Bernkonvensjonen og således fredet, selv om det er er en regulert lisensjakt. Åsaken til lisensjakten er at jerven regnes som den største faren for sauen, foran bjørn og ulv. Bestanden i Norge er ca 300 dyr. Gaupa ble fredet i 1992, men det ble åpnet for kvotejakt i 1994 for å regulere bestanden. I 2010 kom gaupa inn på "rødlista" og har i dag status som sårbar. Bestanden er nå ca 350 dyr. Det er trist at du ikke skjønner det som står om villrein og fluktreaksjoner. Villrein er ikke tamrein og de reagerer vidt forskjellig på menneskelig aktivitet. Kort oppsummert reagerer villreinen på støy og forstyrrelser ved å forlate området og ikke komme tilbake. Er dette viktig vinterbeite kan det resultere i sult, sykdommer og dødfødte kalver, samt at reinen får innskrenket et allerede presset levesett. Det handler ikke om å la være å "kjøre gjennom flokken", villreinen blir stresset av all menneskelig aktivitet som den registrerer i området og reagerer alltid med flukt. Det siste innlegget ditt vitner om skremmende kunnskapsmangel og en kynisme for viltet vårt som jeg håper vi kan unngå videre i tråden, Smaug.

Dette er et godt spørsmål og det er dessverre ingen enkle svar, Lompa. I biologisk sammenheng må man imidlertid ta noen valg. Å vedlikeholde en ulvestamme (eller en hvilken som helst art) på 20-30 individer over tid er en umulighet uten degenerering. Å overleve som art krever jevnlig genetisk fornyelse og mangfold, noe som i motsatt fall vil medvirke til at stammen går under grunnet inneavl. En av de store utfordringene i den norske ulvestammen er allerede inneavlsproblematikk. Så vidt jeg vet er ulveparet og valpene i Østmarka et overraskende unntak, hvor gen-materialet ikke er identisk med det som er funnet i den øvrige ulvestammen.

Det er vi helt enige om, Lompa. Imidlertid høres det av og til ut som om det er titusenvis av ulv der ute når enkelte uttrykker seg om behovet for utryddelse av arten. I Norge er det pt. ca 30 voksne ulv og så vidt jeg vet et valpekull som forhåpentligvis får lov til å vokse opp. Disse er fordelt på ca 160.000 km2 utmark, så veldig trangt er det ikke .

http://ipad.dagblade...d/bmc/30743389/ http://www.vg.no/spo...?artid=10133785 Veldig trist. Jeg har vokst opp med (fugle-)hunder og vet godt hva tapet av et firbent familiemedlem og en god turvenn betyr for eieren. Imidlertid sakset jeg dette fra artikkelen: "Vi kom gående opp på en topp og skremte ulven som hvilte under en einerbusk. Bikkja løp etter før ulven stoppet opp og tok den. Bikkja kom raskt tilbake igjen og gjemte seg under en veranda ved gården, sier Nilsen." Noen kaller det ulveangrep. Jeg vil kalle det en genetisk naturlig reaksjon og selvforsvarsmekanisme når ulven blir støkket opp og jaget ut av en jakthund. Dette hadde antagelig kommet til uttrykk i enhver familiehund som i samme situasjon hadde følt seg sterkt truet. Her er det kanskje ulven som følte seg angrepet og ikke omvendt. Uansett er utfallet veldig trist for hund og eier.

For meg handler dette i liten grad om en diskusjon rundt skiløpere/ snøscootere, men derimot å verne det biologiske mangfoldet i områdene hvor flere av våre mest rødlistede og sårbare dyr- og fuglearter lever. Det er vel dokumentert at f.eks. villreinstammen har en svært lav terskel for støy og menneskelig aktivitet og at dette allerede påvirker beiteområder, kalvingsevne og på kort tid har endret trekkrutene som reinen har brukt i flere tusen år. Eksemplene er mange, hvor blant annet fjellreven, gaupa, jerv, bjørn og ulv er sårbare arter hvor det kun finnes et fåtall individer igjen. Fellesnevneren er at dersom motorisert ferdsel i naturen øker, presses disse artene ut av sine naturlige biotoper. Naturen er et finslipt naturlig balansesystem, men hvor vi mennesker stadig legger flere og tyngre lodd på feil side av vekten. Naturen har sine egne beboere, som har utviklet seg og forvaltet villmarka på sitt eget vis i titusener av år og funnet sin naturlige plass i økosystemet. Når jeg er der er jeg på besøk, og oppfører meg med respekt og varsomhet for de jeg besøker. Jeg har ingen naturgitt rett til å oppføre meg som jeg vil i områder hvor andre arter er avhengige av marginer for å leve. Tankene slo inn for fullt i helgen, hvor vi var tre jenter på tur. Lørdag gikk vi på ferske villreinspor i snøen etter noen enslige dyr, og ut på ettermiddagen så vi en liten flokk i fjellsiden et par kilometer unna som vi ble liggende og betrakte nesten en time før vi varsomt gikk videre. Tanken på at slike fantastiske treff i fjellet skal bli borte, at reinen skal jages vekk og fortrenges ytterligere gjør meg syk. Gleden ved å ferdes i fjellet består av de små og store opplevelsene, som den utrolige opplevelsen å bare ligge på pulken og betrakte disse nydelige dyrene i fullstendig stillhet i lav desembersol. Jeg håper flere med meg ønsker og vil markere sin motstand mot økt motorisert ferdsel i naturen på vegne av dyr- og fuglelivet, og ikke kun for egne særinteresser. De er i denne sammenhengen ganske små. http://www.villrein.no/LinkClick.aspx?fileticket=2n6uLqxsqoQ%3D&tabid=9308&mid=20715 http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Villreinomrader-lekeplass-for-ungdom-pa-snoscooter-2689659.html http://www.an.no/nyheter/article6751516.ece http://www.forskning.no/artikler/2009/april/217832 http://www.nina.no/Aktuelt/Artikkel/tabid/945/ArticleId/2194/Folg-med-pa-fjellrevovervakinga.aspx http://www.ecosystem-finnmark.uit.no/

Jeg har forstått at du ikke bryr deg om så mye, Smaug, så fremt det ikke truer dine egne særinteresser eller gjøremål. Det kan godt tenkes at noen av oss bryr oss om ting som ikke interesserer deg i det hele tatt, men det får du heller bære av med. Nå skal jeg ut i fjellet! God helg

For det første er jeg fra bygda selv... og faktisk fra Telemark. 1 - 0 til deg. For det andre handler dette like mye om snøscootere i Telemark, som Nordmarka og Finnmark som alle andre steder. 0-1 til meg. For det tredje driter jeg ikke i hva som skjer i Nordmarka, Telemark eller Finnmark; VÅKN OPP og finn deg noen meninger og ha engasjement selv om ting som ikke bare angår deg selv! 0-1 til meg. For det fjerde handler dette ikke om løypemaskiner og det vet du antagelig veldig godt. 0-10 til meg. Jeg kjenner forresten mange i "bygdenorge", det er der jeg er fra og har mine beste og næreste venner. Alle disse har et stort engasjement om andres ve og vel, og ikke minst stor omtanke for den fantastiske naturen vi har vokst opp med rett utenfor stuedøra. Engasjement betyr ikke at man på død og liv alltid må tviholde på seg, sitt, eget ve og vel og det man tror man selv er best tjent med? Mulig jeg er tastaturmiljøverner også, det er vel på disse mediene slagene vil stå i fremtiden, så hvorfor ikke? Nå er sekk, ski og pulk lastet, så i helgen skal jeg være litt praktiker også. God helg

Ost, dette var en fantastisk fin oppsummering av innlegget ditt (jeg tillater meg å gjenta og utheve slik at andre lettere skal se det) ... Mennesket er ikke verdensmester til å behandle jorda slik at våre etterkommere får mest mulig glede av den de og. Derimot skal vi nyttemaksimere mest mulig for oss her og nå. Vi har en unik sjanse til å si at her i Norge, her tar vi fremtiden på alvor, og vil at også våre etterkommere skal få oppleve samme stillhet, samme urørte flater og samme natur som oss. Det er for dumt at historiebøkene skal gjenkjenne oss som generasjonen som bare tok til egen nytelse, uten respekt eller evne til å vise moderasjon. Eller til å la naturen være natur.

Vi har sikkert mange grunner for å ikke ønske utvidet fritidsbruk av motorisert ferdsel i villmarka vår. Med det mener jeg ikke snøscooter alene, men alle typer kjøretøy. Jeg (og mange andre) er ikke motstandere fordi vi selv er redd for å miste privilegier i naturen, men først og fremst på grunn av de naturlige beboerne der ute. Vi har mange arter som er på "rødlisten" og de krever å kunne leve sin tilværelse i fred for ytterligere støy og menneskeskapte aktiviteter rundt seg. Mer motorisert ferdsel i naturen vil generelt bidra til at flere vil oppsøke områder som til nå har vært uforstyrret, og jeg er redd det er dyr- og fuglelivet som til sist blir den store taperne i områdene dette gjelder. Mange arter har utfordringer nok med menneskelig aktivitet allerede, villreinen er et godt eksempel på dette. Du selv derimot synes jeg fronter "ene og alene pga høyst personlige grunner" for å kunne kjøre som det passer deg selv. Her synes jeg du møter deg selv i døren. Du trekker fram at "ungdommer prøver ut noen grenser ...."," Jeg kjørte selv det reimer og tøyler kunne holde og sparte ikke på konfekten...", osv... Noe jeg synes kommer dårlig fram er ulykkesstatistikken rundt snøscooter som fritidsleketøy. Det handler ikke kun om førere og passasjerer, men også skigåere, bilister, dyr og andre som kommer i konflikt (les: i veien for) snøscootere. Jeg jobber i helsesektoren og hadde turnustjeneste et par steder i Troms og Finnmark, så selv om mine erfaringer er tidsbegrenset, kan jeg i alle fall underskrive på at det vinterstid ikke er helt uvanlig med skader hvor snøscooter har en årsakssammenheng, spesielt i helgene. For ikke å blande inn mine subjektive og ikke-dokumenterte opplevelser, refererer jeg heller til "Statens Veivesen - Ulykker med snøscooter - 2008". Under beskrives kun noen rapporterte ulykker, de fleste blir antagelig ikke rapportert. Tallene må leses statistisk og ikke som status. Siden jeg enda ikke har skjønt hvordan "objects" og bilder limes inn her, refererer jeg korte stikkord fra rapporten. For de som ønsker å lese hele, legger jeg linken i bunnen. 62 alvorlige ulykker med 103 personer involvert, fordelt på 14 fylker, hvorav 17 i Finnmark. 6 av ulykkene skjedde under arbeidskjøring, resten er fordelt på ulike typer fritidsaktivitet. 4 ulykker var dødsulykker. 24 var hardt skadd 70% av ulykkene er kun snøscooteren innblandet 11 ulykker med annet kjøretøy 3 ulykker med skiløpere 3 ulykker med fotgjengere 1 ulykke med dyr involvert Ulykker med snøscooter er i hovedsak "helgeulykker"; over 70% skjer fredag - lørdag - søndag En stor andel av ulykkene skjer etter at det er mørkt 30% av ulykkene skjedde lørdag ettermiddag - kveld - natt til søndag. 70% av ulykkene skjedde under gode værforhold 57% av de involverte var i alderen 18-35 år (den eldste var 92... ) http://svvgw.vegvesen.no/http:/svvbibsys01.vegvesen.no/epublisher/document.asp?func=show&id=1144&type=0&service=0

Hvis den brenner urent eller soter, er det mulig du har kjøpt motorsagbensin? Det er alkylatbensin blandet med olje og skal helst ikke i primusen. Jeg bruker den fra Felleskjøpet, koster omtrent kr 150 for 4-liters kanne. Kjøp såkalt ren Alkylatbensin "4-takt" eller noe sånt (tror det står på kannen).

Jeg skjønner ikke helt diskusjonen Hva er valutaen i Norge, Prosent eller Nkr? For meg er det prisen som gjelder, ikke hvilken rabatt jeg får. Enkelt sagt; Hvem er billigst...?

Samme her. Jeg er verken stor eller kraftig, men for meg er det avgjørende å ha en god sekk som er riktig for ryggen min, med gode skulderstropper samt et bredt og godt hoftebelte som bærer og stabiliserer. Er sekken i tillegg pakket med riktig fordeling av tyngde og innhold , betyr dette mye mer enn antall kilo på vekta. Man kan like gjerne bære på seg skader med lett belastning som sitter feil på ryggen og er galt pakket, som en tung sekk alene.

Synes du tar fram en viktig sak, Tessatroll. Det er mange som legger ut på turer med tung belastning uten at kroppen er forberedt. De fleste tenker og trener muskler, men uten samme omtanke for sener, ledd og skjelett. Hvis vi ser bort fra akutte belastningsskader og uhell ("vrikke" fot, osv), er det ofte betennelser i senene (tendinitt) som blir resultatet. Det kan være både langvarig og vondt, men hvor eksentrisk trening kan være den beste medisinen dersom man føler symptomene kommer snikende

En flaske Oma Barbera d`Alba ble med hjem fra polet i dag. Den skal sørge for julestemning i fjellteltet til helgen, sammen med prefabrikkert pinnekjøtt på primusen. Vi er tre jenter i lag på vår årlige Lucia-tur før jul, så da blir det 3 primuser å koke på og gastronomiske opplevelser under stjernene Gleder meg

Forventer man at andre skal endre adferd, er det alltid et godt utgangspunkt å begynne med seg selv

Jeg kjøper gjerne brukt og opplever ofte at dette er fullverdige valg i forhold til nytt. For eksempel er Fretex en undervurdert forretning når det gjelder fritidsklær. En av Norrønajakkene mine kommer derfra, antagelig 1-2 år gammel, omtrent ubrukt og ble kjøpt til en 10`-del av prisen i forhold til ny. Har også kjøpt et par nesten ubrukte Crispi fjellstøvler, omtrent ikke inngått, antagelig har ikke eieren forstått at slike støvler må tråkkes inn for at de skal sitte best på foten.. Også tykke gensere og ull generelt kan det være mye å velge i. Er nytt det eneste eller beste alternativet, kjøper jeg selvsagt det. For meg handler ikke bruktkjøp først og fremst om penger, men det er blitt en sport rundt omtanke for miljø og overforbruk, samt skape holdninger for meg selv i forhold til dette.