Ulvemor

Takk for det, Lars Fredrik Jeg ryddet litt i boden før jul og fant blant annet to par uten stålkanter som var omtrent ubrukt + diverse annet, så da ble det en tur til Fretex med 2 skipar, støvler + diverse annet som jeg aldri kommer til å bruke mer og som de tok i mot med åpne armer i juleinnspurten. Jeg har derfor vært litt i tenkeboksen i jula og forsøkt å være ærlig for meg selv over hva jeg egentlig trenger av skiutstyr. Det kunne jeg nok med fordel gjøre med mye annet jeg har også... Joda, E99-skia har vært kjempefine, Larsdx. Tror de er 7-8 år gamle og er den gamle blå modellen som het "European 99" (eller noen sånt). Jeg har brukt dem mye med pulk, og har vært veldig fornøyd. Men nå er de nok så ødelagt i sålen og kantene at jeg bytter de ut. Jeg synes imidlertid at de er akkurat litt for brede til å være raske der hvor det er mer eller mindre spor, og har savnet noe smalere og lettere til de kortere turene i blant. Derfor dette valget nå

Takker for alle tips og innspill Da blir det nok disse Fischerskia med manuell BC + Rondanestøvlene. Alt passer veldig godt med spenn, lengde, osv, og støvlene føles også veldig bra på foten i butikken. Da sitter jeg igjen med et par Madshus skøyteski + de nye smale fjellskia og da skal bare de gamle E99 byttes ut med noen bredere fjellski etterhvert for de lengre turene med sekk og pulk. Åsnes frister etter alle de gode erfaringene som dere andre har med disse. Målet er tre skipar som dekker alle mine bruksområder og som ikke overlapper hverandre Takk for hjelpen

Har vært og sett på Fischer E89 og Alfa Rondane i ettermiddag. Jeg tror det kan bli en lett og rask fjellski for dagsturene. Skia har stålkanter i hel lengde, jeg stusser litt på dette for rask sving/ brems osv, men er litt blank på om det er fordel eller ulempe? Bør jeg kjøpe manuell BC (Rottefella) eller den gamle til å "sparke" nedi sporet? Jeg beholder de gamle E99 til våren, de kan herpes litt til, så skal jeg se om det ikke dukker opp et par brede Åsnes som dere frister meg med på salg i april...

Jeg har raske "løypeski" allerede, Lars Fredrik, så det er ikke her bruksområdet vil være. Saken er at de gamle E99 er ganske herpa etterhvert og stålkantene begynner å bli veldig dårlige etter utallige skrubb mot stein og fjell. Jeg tenkte derfor å kjøpe litt lettere kombo denne gangen. Bruksområdet vil stort sett være fjellet, noe løyper, igjenfokka spor, is, skaredekke og det snøblåste føret du som oftest finner 8-900 meter og oppover, dvs dagstursski for lett sekk og noe raskere egenskaper enn hva jeg har i dag. De gamle Stetind-støvlene er fremdeles veldig gode, men de er tunge, og på papiret veier de omtrent det dobbelte av nye lettere fjellstøvler (f.eks. Alfa Rondane). De er ypperlige til pulk og labbe med sekk og feller, men jeg synes de skårer lavt på rask framdrift. Så det er kanskje først og fremst disse jeg vil ha et lettere alternativ til. Planlegger deretter kanskje å se etter et par enda bredere fjellski senere på vårsalget (Åsnes ?) hvor Stetindstøvlene kan få sin plass igjen og da skrotes de gamle E99 som egentlig er utbrukt. Jeg lurte først og fremst på støvlene, Alfa Rondane, om noen har erfaringer med disse? Kuldeegenskaper, gnagsår, bretter læret seg "riktig" over tærne"....? Mye er individuelt, men noe går igjen på mange støvler. OSL har også en annen fjellstøvel, Fischer BCX4 som kan være et alternativ som en lett allround-støvel? Alfa frister imidlertid mer når det gjelder støvler, uten at jeg kan begrunne det ut fra annet enn følelser. Jeg vil ha BC på disse. Jeg er idiot når det gjelder nytt utstyr og kan stort sett bare det jeg allerede har, men ser at andre her er rene "wiki`er" når det gjelder det som står i utstyrshyllene der ute

Er klar over farene med stålkanter og hund, men de gangene jeg har med hunder er det fuglehunder som enten trekker pulk eller som jeg lar gå ute i søk. Da er de uansett i god avstand fra skia. De er videre dressert til å gå "BAK", dvs i sporet mitt en halvmeter bak skia eller "PLASS", som er ved siden av meg utenfor sporet og staven på høyre side (dårlig gjort i mye snø ), så med disse to krabatene er det et mindre problem. Jeg har også ski uten stålkanter, men de blir lite brukt. Jeg har sett mange som har både løse og bandfaste "skopussere" mellom og rundt skia i utforkjøringer og løsnø, så du har en viktig påminnelse, rayun.

Lurer litt på nye allroundski om dagen. Har kikket litt på Fischer E89 med Alfa Rondane BC som et alternativ til turer i mer eller mindre løyper og fjellbruk når jeg ikke har med de store oppakningene. Har noen av dere kjennskap til denne kombo`en ? Andre alternativer? Har allerede E99 som jeg bruker med Crispi Stetind, men ønsker meg et lettere (vekt), litt lengre og kanskje raskere alternativ, men hvor jeg fremdeles vil ha stålkanter og beholde noe av fjellski-egenskapene.

Jeg har vokst opp med fuglehunder og vi har 2 engelsksettere hjemme nå. Å peke på typeforskjeller mellom irsk og engelsk er vanskelig, til det vil nok de individuelle forskjellene i personlighet og dressur være mer framtredende. Mange av de tingene som Nils Martin nevner som negative, vil jeg i utgangspunktet si at er et spørsmål om grunndressur og senere adferdsdressur med fokus på de tingene du ønsker å luke vekk. Dersom grunndressuren ikke gjøres godt nok når valpen preges det første året (f.eks. felles oppfatning om hvem som er sjefen...), vil nok eieren slite med å plukke av bjeffing, stikke av og de tingene som nevnes over uansett rase. Dette er ikke nødvendigvis et setter-problem, men et eier- og dressurproblem. Jeg vil karakterisere setterne som (alltid) fornøyde og glade, menneskekjære, hengivne, glade i barn, tillitsfulle og med et nydelig eksteriør. Samtidig er de robuste og hardføre, de tåler godt kulde, snø og dårlig vær, og kan jobbe i timesvis med pulk, line eller kløv. De tåler nok ikke sterk kulde over tid like godt som de polare rasene, men å være i aktivitet i minus 15-20 grader er ikke noe problem for en dag. De har ikke så stor egenvekt, 15-20 kg, så tyngden på pulken stoppes nesten før av at hunden "spinner" i snøen enn at hunden gir opp... De er nesten hundenes Jekyll & Hyde, fra i det ene øyeblikket å ligge på fanget for kos, så ut i fjellet og hardjobbe de neste 5 timene Av negative trekk vil jeg trekke fram at de kan være litt vimsete. Løse settere og trafikk er en mare, og de er veldig opptatt av alt som har vinger (hvis det er negativt da...). Dette siste kan løses ved å være bevisst på å ikke kjøpe etter de råeste jaktlinjene (omvendt av hva jegerne er ute etter), men interessen for fugl er genetisk betinga og kan i liten grad dresseres bort. Imidertid kan eieren dempe jaktlysten mye ved å ikke stimulere den. Rasen er videre ganske sykdomsfrie. Det er noe HD i enkelte blodslinjer, men dette har NESK og mange seriøse oppdrettere klart å ha stor fokus på gjennom mange år og bør ikke være noe problem for bevisste valpekjøpere i dag. I forhold til endel andre raser er den klinisk sett en trygg og frisk rase med få helseproblemer sett under ett. Vær bevisst at hunden i 95% av eiertiden skal være i hjemmemiljø og følge familien. Derfor bør de sosiale egenskapene og størrelse (i forhold til barna, møbler, bilen din, osv) også være med i vurderingen. Her scorer nok setterne mange 5`- og 6`ere på terningen. Du har i alle fall noen spennende valg foran deg

Ønsker dere alle et godt nytt år, med alle de fantastiske turene og opplevelsene som står på ønskelista i det nye året! Videre ønsker jeg på vegne av faunaen vår, dyre- og fuglelivet (og kanskje noen turgåere) at 2014 fortsatt skal få være fritt for snøscootere og motorer i områder der de ikke hører hjemme

Nei, det er vel ikke gratis heller. Dette er omtrent den summen kommunen hjemme etterlyser til utstyr for småskolen i bygda. For småbygdene er nær en halv million kroner mye penger. Så dropper man heller kartlegginga av friluftområdene; prioritering er prioritering og politikk er politikk

Rovdyrforskerne vet ganske mye om rovdyras bevegelser og kan med en viss grad av sikkerhet si noe om sannsynligheten for at rovdyr har vært i området. Videre har rovdyra sine "signaturer" på hvordan de jakter og dreper, samt at dna-analyser er en vanlig måte å følge og identifisere individene ved hjelp av møkk, hår, pelsavfall, osv. Det tas også prøver av døde sau og kadavere for å identifisere dødsårsakene. Det brukes også statistikk. Sauens dødelighet av andre årsaker enn rovdyra i utmarka er antagelig lik de stedene som er rovdyrfrie, og hvor biotopene er ganske sammenlignbare. Som Balle skriver over er den mest utbredte sauerasen (Norsk kvit sau, som rasen heter) ikke mest robust. Den er avla fram av flere raser (crossbred), både utenlandske og norske, og har vært under utvikling siden 70-åra. Den fikk rasebetegnelsen først ca rundt år 2001. Den kjennetegnes ved at den er rasktvoksende, kjøttfull, men spedlemma og lite robust. De opprinnelige reine norske sauerasene som for eksempel gammel spælsau og blæset sau er mer resistente mot sykdommer og har mer robust bygning, men de gir mindre kjøtt og har noe annen smak (mener noen) enn de framavlede "kjøttrasene". De brukes derfor lite i sauehold for kjøttproduksjon, selv om de er mye bedre tilpassa det norske klimaet, naturen og livet på utmarksbeite.

Det vet jeg alt om, Lompa. Vi har gaupa i våre trakter og den har vært på besøk før. Men vi ønsker den ikke utrydda av den grunn. Som jeg skriver må erstatningsordningene være der, og det er ikke de jeg vil til livs. Imidlertid har erstatningsordningene fått en uheldig bieffekt, og det er at rovdyra har fått "mer skyld" og negativ fokus fordi (mange) dyr på utmarksbeite feilaktig meldes inn som rovdyrtatt, selv om vi positivt vet at det er andre dødsårsaker. Denne praksisen skaper ikke bare uærlighet og en kynisk holdning til dyreholdet for enkelte, men underbygger også myter og løgner om rovdyra våre som morderiske drapsmaskiner som er en trussel for alt og alle. Det har de ikke fortjent.

Hei Lars! Jeg følger deg på alt du sier, men den norske bokbransjen er spesiell. Det er forlagene som står bak økonomien og de tar også det økonomiske ansvaret for utgivelsen. Bransjeavtalen ("bokhandleravtalen") er en monopolistisk avtale, men den er der nettopp for å sikre at forlagene skal ivareta, finansiere og utgi også de smale utgivelsene til en vettug pris. Gjør de ikke dette, svikter de avtalen og kulturansvaret de er pålagt å råde. Men dette tar forlagene seg godt betalt for også. Hvilken avtale forlaget gir hver forfatter om royalty er en individuell avtale, basert på forventet antall solgte bøker og forlagets framtidige forventninger til samarbeidet. Jeg antar at Jon Nesbø tjener mer pr bok enn de fleste her inne selv om han selger mange bøker, men fordi forlaget ser økonomi i fremtidige utgivelser også. Du nevner "store kommersielle aktører som Fischer og Norrøna", men det er Askehoug og Gyldendal for meg også, de er store kommersielle aktører. "Villmarksjenta" er utgitt på Pantagruel Forlag, men jeg er ganske sikker på at de har priset opplaget på boka slik at det uansett går i "pluss" både for forlaget og også Maria Grøntjernet. Noen kjøper nytt og andre brukt. Noen leser bøker som aviser, når boka er lest er den lest, og har ikke lenger interesse. Andre samler på bøker og leser alt minst 3 ganger. Vi er alle forskjellige. Jeg synes det er kjempefint at Imp etterlyser bøkene brukt fra en som er ferdig med boka, all ære til henne for det PS! Jeg søkte opp "Villmarksjenta" på noen tilfeldige bibliotek og den finnes både i Skien, Bodø, Tønsberg og Hamar + noen flere steder, så da regner jeg med at den er kjøpt inn av bibliotekene.

Jeg er enige med alle her...; sauedrifta kan være så mye. De fleste er glade i levesettet sitt med dyra og tar godt vare på dem, mens noen få kan ha en mer kynisk holdning til det økonomiske rundt dyreholdet. Jeg vet om "noen" som aldri skulle hatt dyr og mange andre som tar vare på dyra som sine egne. Når det gjelder hvor mange sau det ligger i et årsverk, så regnes dette ut fra hvor mange sau en har på vinterfor på bås. 100 og oppover pleier å være et normalt årsverk, mens moderne bruk gjerne kan ha 200. Hjemme på garden har foreldrene mine 67 vinterfora sau denne vinteren, men de har dyrehold i tillegg til andre jobber. I fjor mista de 2 lam, hvor et ble funnet igjen. Poenget med tallene som jeg (og andre) har brukt på sauetap i beitetida i "ulvetråden" er å vise til at kun et fåtall dyr av de samla sauetapene faktisk er tatt av rovdyr. Derimot er det rovdyra som i noen grad får skyld i tapene fordi det er knyttet erstatningsordninger til disse. Noen (jeg skriver "noen"...) ser økonomi i å begrunne tapene sine slik at de får en erstatning, og dermed får rovdyra et uforskyldt rykte for sauedød på beite som skyldes helt andre ting. Ved å opprettholde rovdyrsmeldingene er det også lett å holde seg "inne" i erstatningsordningene. Jeg er ikke i mot at bøndene skal få godtgjort rovdyrdrepte sau, ordningene må være der, men jeg vet ved selvsyn at noen kanskje ser like mye økonomi i dette som det å etterse på sauen på en god måte. Der hvor det er velorganiserte sauelag, så samarbeides det godt om dyra på utmarksbeite, men ikke alle er med og ikke alle samarbeider like bra. Økonomien i sauehold varierer fra en inntjening på ca kr 600 til ca kr 2000 pr år pr vinterfora sau. Det kan derfor være mye å hente i et godt dyrehold med produktive søyer (differanse ca kr 1400 mellom "dårlig" og "godt"). Økonomien ligger i å få flest mulig lam pr søye og hvor mange lam pr søye som kan leveres til slakt påfølgende høst. 1,7 - 1,8 slaktelam pr vinterfora søye er normalt lønnsom drift og over dette er sett på som bra. Det er derfor bedre å ha 50 friske og gode sau med en høy fødselsrate enn 100 sau med færre lam pr søye, da foringsprisen er den samme pr dyr. Vil du vite hva en sauebonde tjener er det altså bare å bruke kalkulatoren på tallene ovenfor. For noen (jeg skriver igjen "noen"...) er det ofte de minst produktive søyene de som blir borte/ meldt rovdyrtatt på beite hvert år, tro det eller ei...

Mhhmm ... synes det er på grensen å kritisere Imp for å ville kjøpe brukte bøker ... Jeg har forsøkt å finne noen reaksjoner på at det er et Bruktmarked her på forumet, men så langt har jeg ikke klart å finne noen tilsvarende reaksjoner på at folk kjøper brukte klær, ryggsekker og ski fra Norrøna og Fischer. Det er mulig jeg ikke har lett godt nok. I Norge er bøker uansett kunstig dyre, mye dyrere enn nabolandene våre. Den norske forlagsbransjen har gjennom den unike og eksklusive Bokhandleravtalen nærmest monopol og dermed en kunstig fastpris på bokutgivelser, og avtalen hindrer all konkurranse i bokmarkedet. Eneste utfordrer er Bokklubbene, men de er jo eid av de store forlagene selv og hvor de har en "månedsavtale" med kjøperne. Det gir en veldig billig salgs- og distribusjonsform som gjør at forlagene selger noe billigere til medlemmer, men fremdeles til fastpris. Den eneste store rabatten er den årlige lagertømmingen som de kaller Mammutsalget, men det er altså en lagertømming av restopplagene. Du har derfor allerede betalt godt for at samboeren din kanskje leser "Politi" etter at du er ferdig med den, eller at du leser barneboka for alle 3 ungene på en gang på senga før sovetid i stedet for å kjøpe et eksemplar til hver av dem. Videre regner jeg med at forlaget også allerede har fått godt betalt for at Imp ønsker å kjøpe bøkene sine brukt uten å blande seg med dette. http://www.dn.no/forsiden/etterBors/article1910614.ece http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1912014.ece http://brage.bibsys.no/umb/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_30156/1/Masteroppgave%20Wamstad%20Svab%C3%B8%202012.pdf Biblioteksordningen er en lukrativ og ærefull greie for forfatterne. Innkjøpsordningen garanterer at bibliotekene kjøper inn (minst) 1000 eksemplarer til utlån fra forlaget, men hvor forfatteren får en betydelig høyere royalty på disse 1000 bøkene for å kompensere for tapt salg. Dessuten er det å havne i bibliotekshyllene en god reklame og anerkjennelse for forfatteren selv. Synd jeg ikke fikk "Villmarksjenta" av Nissen selv, men den lå altså ikke under juletreet vårt heller (hva har jeg gjort galt i år???). I så fall skulle jeg sendt den til Imp i ren trass. Lån eller kjøp bøkene dine så rimelig du kan Imp, det ville jeg gjort Gjenbruk er uansett en undervurdert ressurs, uansett hva du kjøper, og det gavner både deg selv, den du kjøper av og miljøet Lykke til med bokjakten Imp, og håper du finner bøkene til for deg en riktig pris

Her er det snø nok! Det har vært kuling og snødrev siden jeg kom hjem på lillejulaften, men i dag er det lite vind og gløtt av sol. Gikk et par timer opp mot Snaueggi på skia i formiddag med Axi og Brime, engelsksetterne til pappa, hvor rypa fremdeles lå i flokker i dokka og vierkjerra etter uveret de siste dagene. Nydelig, aleine med hundene her oppe i forhold til byen hvor jeg jobber og bor ellers. For dere som har julenye truger og ski er altså Vest-Telemark stedet God juletid videre til alle! Cathrine Ulvemor PS! Har du fått ny snøscooter til jul, er det eleeeeendig føre, det er ikke engang no vits i å prøve her i mine trakter

Fine ønsker, Dag G ! Dersom du blir bønnhørt ligger alt til rette for fantastiske turer og unike naturopplevelser også 2014

Ønsker dere alle en lun og koselig juletid. Cathrine

Ser jeg først svarte på noe helt annet enn det trådstarter spurte om ... toppers... Vil bare koke ned til at ull er fornuftig, også ut fra et annet sikkerhetsaspekt som en ellers ofte har lett for å glemme. Jeg har sett noen tilfeller hvor syntetklær har tatt fyr og det har ikke vært pent. Ren ull er nærmest selvslukkende. Ullvamsen min er godt merket etter gnister fra bål og omgang med primuser, men er fremdeles like hel. Ullklær er derfor fornuftig ut fra flere ting enn at genserne er varme Har skrevet noe om det i denne tråden tidligere (post 14) : http://www.fjellforum.no/topic/29663-hvordan-kle-seg-riktig/?

Hei Eirik Av en eller annen grunn har du ikke fått med deg ca. 2/3 av artikkelen, blant annet begge avsnittene som bærer titlene "GALSKAP" og "MANGE LOVBRUDD" http://www.ta.no/nyh...icle1964434.ece

Det har du rett i, men forholdet mellom antall registrerte og uregistrerte scootere tror jeg ikke nødvendigvis er så mye annerledes nå enn i 2006. De jeg kjenner til som hadde uregistrerte snøscootere tidligere har det enda. Kanskje er det annerledes i Åmli. Det jeg forsøker å si ovenfor er at dersom det blir solgt f.eks. 20.000 nye snøscootere som følge av den nye forsøksordningen (det er tross alt snøscooterimportører med i lobby-gruppen), men prosjektet stoppes, blir konsekvensen kanskje et" frislipp" av ulovlig kjøring, uten opplæring med 20.000 uregistrerte scootere i stedet.

Dersom prøveprosjektet skulle reverseres og vi sitter igjen med noen tusen relativt nyinnkjøpte og uregistrerte snøscootere på låvene omkring: Tror du brukerne av disse da vil ta bryet med å ta førerkort for snøscooter i det hele tatt? Alderprofilen på disse er statistisk og sannsynligvis den yngre gruppen som ikke har førerkort for bil før 2006, og som uansett ikke har snøscooterlappen automatisk. "..men å si at prosjektet er ireversibelt fordi noen er dumme nok til å gå til innkjøp av scooter under et prøveprosjekt, det stemmer ikke." Neida, men hvis "prosjektet" (mot alle odds...) skulle reverseres vil nok de nye snøscooterne vil bli brukt til det de var tiltenkt uansett. Slik er det allerede og den eneste forskjellen vil bli at dette vil utgjøre noen tusen flere scootere enn i dag.

Det som antagelig vil skje er at det bare vil bli enda flere uregistrerte snøscootere som fortsatt vil bli brukt i utmarka. Det er et problem allerede i områder med lite eller ingen kontroller. Jeg har liten tro på at de nye snøscooterne vil bli parkert på låven, Elisabeth http://www.ta.no/nyheter/article1964434.ece

Siste nytt fra ulvefronten, Dagbladet 21.desember 2013: http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/miljovern/landbruk/vitenskap/innenriks/30961640/

Dette er litt repetisjon av et innlegg jeg har skrevet tidligere i tråden, men prøver meg igjen siden Eirik kommenterer en fyllekjøringsepisode på snøscooter: I turnustida jobbet jeg i to av våre nordligste fylker, og opplevde (etter min mening) mange skader som hadde årsakssammenheng med snøcooterkjøring. Dette gjaldt spesielt helgene, fredag/ lørdag kveld/ natt, hvor vi også merket at promille i noe grad var involvert. Rusa førere finnes overalt, Eirik, men der hvor det er "fritt fram", lite kontroller, muligheter til å kjøre andre traseer (i terrenget) enn de "kontrollerte" (?) løypene osv, er det alltid noen som utnytter mulighetene. Min påstand (og ta det som en påstand) er at fritidskjøring med snøscootere er overrepresentert med skader og at skadene kan bli alvorlige fordi ulykkene ofte skjer i terreng, med stor fart, i mørke og liten beskyttelse. http://tidsskriftet.no/article/1298454 (Ps! Denne artikkelen er skrevet før min tid der, men dokumenterer problemstillingen). Om politikontroller og andre kontrolltiltak vil øke er interessant å se, men jeg skal ikke lenger enn hjembygda mi hvor enkelte har sine "sikre" traktorveier i heia hvor de kjører hjem fra fest med bil eller andre kjøretøyer. Når snøscooterne blir flere tar jeg det for gitt at hjemturene etter festen også på vintern vil bli lagt "gjennom barnålene i lensmann`fri sone". Jeg antar det ikke er så mye annerledes andre steder, i Gudbrandsdalen, Trøndelag og ellers i Telemark. Dette er ikke meningen å starte en diskusjon om våre nordligste fylker da jeg er sikker på at disse tingene er ganske vanlige i enkelte miljøer overalt, men å overføre noen erfaringer fra der hvor snøscootere har vært tillatt for fritidsbruk noen år.

Bruk denne med god samvittighet, Dan Det står jo også på kanna at den er til kokeapparater, osv., da bør den være riktig. Vær imidlertid klar over at noen typer såkalt "Fritidsparafin" av og til er det samme som "Lampeolje". Dette er parafiner som er beregnet for vekebrennere (parafinlamper). Unngå derfor kanner og flasker hvor du ser at innholdet er beregnet til parafinlamper med veker. Forskjellen er visstnok tilsetninger i forhold til at den ene typen skal brenne som gass under trykk (som primus), mens lampeolja brenner kun av veka. Men er du fornøyd med ren Kerosene, behøver du vel ikke kjøpe noe annet?