Ulvemor

Det er trist og egoistisk at vi ikke klarer å akseptere mangfoldet og plass i naturen til de dyrene som historisk og klimatisk faktisk hører til her. I tall er det ca. 30 ulver som har fast tilhold i Norge. Ut over dette er det et nasjonalt bestandsmål at ulven skal få øke med 3 valpekull pr år. De fleste av disse er merket slik at trekkruter og adferd overvåkes nøye. Det er som oftest konflikten mellom sau og ulv som synliggjør ulvens eksistens. Sammen med bjørn (ca. 150 individer i Norge), gaupa (ca 350 individer), jerven (ca 360 individer) og kongeørn (ca 1200 individer) er det oppstått mange myter om disse naturens drapsmaskiner, samt at vi i samme slengen farliggjør disse dyrene for mennesker. Til sammenligning gikk det ca. 2,1 millioner sau på beite i fjor. Av disse forsvant eller omkom ca 140.000. Av disse er igjen ca 40.000 innberettet som tatt av rovdyr. Hvor blir fokusen av på de 100.000 sauene som forsvinner og dør av sykdommer, skader, giftige planter (hvorfor utrydder vi ikke plantene ??), drukning, osv. Dersom rovdyrene faktisk spiste 40.000 sau, og hver sau veier i snitt 40 kg, blir det ca. 1,600.000 kg fordelt på ca 2100 rovdyr (som inkluderer ca 1200 kongeørn som i snitt har en egenvekt på ca. 4,5 kg), det blir ca. 765 kg pr rovdyr. Unyansert regnestykke mener sikkert noen, så vi drar det ned til ulven igjen: I 2008 ble det dokumentert 89 sauer drept av ulv i utmark i Norge, Det betyr ca. 3 byttedyr pr ulv/år. Det ble imidlertid utbetalt erstatning for 390 ulvedrepte sau. Hvordan opptrer disse tallene i media og hvilket inntrykk skapes det om ulven som "farlig for mennesker"? Ulven er naturlig et rovdyr, og som genetisk jakter på mat (byttedyr). Det samme gjør vi mennsker. Er den norske naturen så trang og liten at vi ikke kan akseptere at ulven trenger mat som den nedlegger på sin naturlige måte? Ulver som får leve uforstyrret i naturen er regnet som ufarlige for mennesker, og vi er ikke er et naturlig byttedyr for ulv. PS! Nicket mitt er tilfeldig i denne sammenhengen og betyr ikke at jeg gråpelset

Hvis du allerede har bestemt deg for parafinbrenner (ikke bensin/ alkylatbensin) vil jeg råde deg til å forsøke tennvæske som brennstoff i stedet for parafin. Den er mye mer luktnøytral i væskeform, soter nesten ikke under kjelen og etterlater minimalt med lukt når den forbrennes. Dessuten synes jeg den brenner med "blåere" og renere flamme i forhold til de andre parafintypene jeg har forsøkt i mine to primuser som er en gammel Optimus 111 bråkebrenner og en Omnifuel. Teoretisk skal visstnok tennvæske ha et kuldepunkt rundt minus 25, men jeg har brukt 111`n ned mot og under dette uten problemer. Tennvæske fungerer glimrende i omtrent alle typer parafinbrennere og med parafindysen i multifuelbrennere. Tror jeg har skrevet om dette i en annen tråd her også. På tur bruker jeg kun alkylatbensin (kunstig fremstilt "miljøbensin") i Omnifuel`en og kun tennvæske i 111`n. Jeg holder meg til en type brennstoff i hver av disse og det fungerer under alle værforhold. Holder du deg til en type brennstoff så sitter det lettere i fingrene når forholdene kan være vanskelige Omni`en fungerer også veldig bra med parafin. Jeg har imidlertid valgt å "rendyrke" alkylatbensin på denne fordi jeg synes det fungerer best for meg på turer når jeg må bære. Brukt på riktig måte vil jeg sidestille alkylatbensin og tennvæske i effekt og bruksmåte, men hvor forskjellen er at tennvæsken (som andre parafinprodukter) må forvarmes med rødsprit. Alkylatbensinen er flyktig og nærmest eksplosiv, mens parafinprodukter er pyton å søle fordi det ikke forvinner, men kliner seg inn de utroligste steder man også trodde var vanntette... Med normal forsiktighet sidestiller jeg også sikkerheten. Skulle jeg kun hatt en type primus på vintertur med pulk, er det ingenting som slår de gamle Optimus 111. En 111 er en livslang forelskelse hvis den brukes riktig og konkurrerer med hva som helst av nytt i effekt, funksjon og pålitelighet. Jeg trodde først jeg var litt sær som forgudet en gammel 111 blant alt det nye og fine som vennekretsen bruker, men det var kun fram til jeg oppdaget dette forumet og hva som hadde avgudssstatus blant brennere her Jeg synes Omnifuel fungerer veldig bra når jeg må bære. Jeg er ikke verdens største og sterkeste og må tenke vekt. Dessuten kan den som kjent deles og jeg liker best å oppbevare brennstoff i sidelommene og ikke inne i sekken, det er av opplevd erfaring. Parafin/ bensin i klær, sovepose og mat gjør du bare en gang.... Du spør i spml 1 om å snu flasken for å få ut trykket i Omni`en og jeg gjør dette konsekvent. Da tømmes og utlignes trykket for å slippe lekkasjer når delene tas fra hverandre etterpå. Jeg snur flasken og lar det brenne til det slukker av seg selv. Det gir null søl når systemet er tomt og trykkløst.

Jervenduken original er ubrukelig som soveposeovertrekk eller å sitte inne i når den helt gjenlukket over tid på grunn av kondens. Den er helt tett og i løpet av en natt blir soveposen klissvåt hvis du lukker godt igjen. Den fungerer imidlertid greit som underlag eller overtrekk som spennes opp noen centimeter over soveposen. Jeg har også brukt Thermo og synes den fungerer noe bedre når det gjelder kondens. Jeg ville derfor valgt denne til vinterbruk. Min Jerven Original er noen år gammel og er den første Jervenduken jeg kjøpte, så det er mulig pustegenskapene er blitt bedre. Imidlertid vet jeg om flere som har dårlige erfaringer med denne og kondens. Synes den fungerer best som en lett raste- og vindpose, men dårlig til overnatting.

Faktaopplysninger har aldri skadet noen: http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Rovdyr-og-rovfugler/Ulv/

Jeg synes også AM er herlige hunder og det hadde nok vært mitt valg også, men dette er mer ut fra hva jeg TROR jeg vet enn hva jeg faktisk KAN om disse to hunderasene Noe som imidlertid vil veie tungt for meg neste gang jeg skal ha hund og skal velge mellom to eller tre ellers likestilte og aktuelle raser, er kunnskap om rasens generelle helsestatus. Jeg TROR blant annet at rottweiler som rase er mer eksponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsartrose (AA) enn AM, som jeg generelt oppfatter som en friskere og mindre utsatt rase for arvelige og avlsutsatte defekter. Typiske brukshunder generelt er ofte avlet mer etter bruksegenskaper og funksjon enn utstilling og rasestandarder, derfor AM hvis jeg skulle velge blant disse. Dessuten har AM ordentlig pels ...

Spennende valg det også. Dette er vel en gjeterhund? Jeg tror de mer sjeldne, gamle og "glemte" brukshundrasene også kan være gode og lure valg, ikke minst på grunn av de siste tiårenens avlsdefekter og sykdomsutvikling hos mange av de mere kjente og populære "masseavlsrasene".

Jeg kjenner ikke til kongepuddel spesielt, men en venninne har hatt med en mellompuddel på flere turer tidligere. Det var en hannhund, en liten, tøff, oppvakt og lur krabat som klarte seg veldig godt. En hund er og blir akkurat slik eieren former den og en puddel blir ikke nødvendigvis en "puddel" på tur hvis den vokser opp hos aktive tureiere Denne gikk sammen med fuglehunder og polare spisshunder og satte på plass mange av dem både i lek og alvor Jeg kjente den som utrolig oppvakt, klok, lettlært og oppmerksom, og var veldig sosial og menneskeglad på en morsom og behagelig måte. Siden turgjengen stort sett har hatt fuglehundraser og polare spisshunder, ble det som regel settere og puddel i soveposene på vinterstid, mens de andre sov i snøen Det kan hende at snøen satte seg lettere fast i pelsen hans enn på de andre hundene våre. Spesielt under bryst/ mage/ lår/ poter klumper det seg fort hos mange raser når det er vanskelige snøforhold. Andre hunderaser har ofte en slett silkeaktig underpels med lange rette underhår som er mer selvdrenerende og hvor mittt inntrykk er at snøen "renner av" i større grad enn den kraftige, tykke og krøllete puddelpelsen hvor kram snø lett kan bite seg fast. Når det er vanskelige snøforhold rundt null og ofte rundt kram nysnø blir det snøballer i pelsen på de fleste hunder. I kaldt vær med tørr snø er det sjeldent noe problem. Tar jeg feil hvis puddelen ikke har den silkeaktige underpelsen som andre hunder utvikler om vinteren? I alle fall mener jeg å huske at denne rasen ikke røyter pels som andre hunder, noe som i stor grad skjer når andre raser feller underpelsen om våren. En ting som jeg synes er viktig ved valg av hund er om rasen generelt er sunn og frisk. Uten at jeg kjenner spesielt til det, tror jeg at puddel er en relativt sykdomsfri og avlssunn rase, uten overrepsresentasjon av HD, allergier, m.m. og jeg tror mellompuddelen jeg skriver om ble over 14 år gammel. Setterne som jeg har vokst opp med ble aldri over 10-11 år gamle. Hvordan din hund skal bli, uavhengig av rasen, er det jo langt på vei du selv som bestemmer gjennom dressur, krav og miljø under oppveksten. Selv kjenner jeg best fuglehundrasene, men synes valget ditt er spennende

Tror vi har betalt ca 270,- pr måned + ca 7,50 pr minutt for samtaler i fast abonnement tidligere. Datatrafikk koster i tillegg med egne priser. Det er ganske dyrt... Vet også at det finnes en kontantkortordning som kostet ca kr 1100-1200 pr måned for 2-3 år siden, med en begrenset brukstid på ca en time (tror jeg). Vil du ha nødfunksjonen på Extreme (sende posisjonsdata med nødknappen), tror jeg dette krever et dyrere abonnement i tillegg. Noe som er viktig å være klar over er at kortnummer og nødnummerne (f.eks.110-112-113) ikke fungerer med satelittelefon, så dersom telefonen er med for sikkerhet er det lurt å laminere en liten telefonnummerliste med fullstendige direktenummerne til nødvendige nødsentraler, politi, sykehus, osv. Cathrine

For det første så synes jo trådtittelen å være helt offtopic siden det ikke fremgår at det er tafsekvaliteten til soveposene trådstarter er ute etter. For det andre så synes det som om det "å ha seg i posen" er et undervurdert testkriterium i reviews og tester. Her bør det gis noen tilbakemeldinger slik at dette parameteret også kan få sine terninger og stjerner ...

Støtter den. Ta med noen doble sider av Vg (eller annen avis) og legg i sekken. Det veier lite og tar liten plass. Krøll løst sammen og legg ned i de våte støvlene og la papiret trekke fukt ca 10 minutter. Ta så det fuktige papiret opp, fyr opp primusen, brett ut papiret og tørk det mens du holder det (i god avstand) over primusvarmen. Det tar et par minutter. Gjenta dette i 10 minutters intervaller inntil støvlene begynner å bli tørre. Bruk gjerne to "papirsett" som du vekseltørker om hverandre. Tørt og lunkent avispapir absorberer fukt veldig effektivt. På denne måten kan du få ganske våte støvler nærmest tørre. Dessuten er det sånn passe tidsfordriv i camp når det er tidlig mørkt, middagen er ferdig spist og det enda er en time til leggetid Cathrine

"Gon har jeg faktisk ikke hørt om..." Ikke jeg heller .... men her står det litt om det: http://no.wikipedia.org/wiki/Gon Altså litt klokere i dag også

Min enkle og dumme men vanntette Samsungtelefon med en ukes levetid på batteriet er alltid med på turen i avslått tilstand ut fra ren sikkerhet. Likeså en gammel gul Garmin Etrex som jeg har arvet og som i nødsfall kan brukes til å finne posisjonen min med koordinater. Utover det klarer jeg meg godt uten batteridrevne dibbedutter med unntak av en hodelykt. Noe var sikkert bedre før, men folk gikk seg vill, skadet seg og omkom da også. Å kutte "livlinen" når mobiltelefonen faktisk er oppfunnet synes jeg er noe dumt, da du jo bestemmer selv når du vil skru den på og av. Som mye annet er det bruken av mobiltelefonen som er idiotisk og ikke oppfinnelsen. Lover du å ringe hjem hver kveld klokka åtte og plutselig er utenfor dekning en kveld, risikerer du kanskje å høre en SeaKing i nærområdet i løpet av de nærmeste timene. Slike ting er litt idiotisk og er vel den misforståtte siden av å gjøre seg avhengig av teknikk Cathrine

Jeg har lite greie på dette, men tror ikke lampeoljen har noe med "blowout" på Optimus 111, den tåler egentlig alle typer parafinprodukter tror jeg. Jeg har brukt lampeolje tidligere som nødløsning, men det jeg opplevde var at det sotet ganske mye under kjelene. Har også hørt at lampeolje innholder tilsetningsstoffer som gjør at dysene kan tette seg, noe som sikkert er riktig siden den soter betydelig mer enn tennvesken. Jeg synes jeg får den "blåeste" flammen og minst sot under kjelen når jeg bruker tennvæske som drivstoff. Prøv selv! Cathrine

Fint at du forstod at innlegget mitt var skrevet med et smil, ikke alltid like lett å formulere en (for meg) morsom tanke slik at andre skal lese det på samme måte Ellers er jeg helt enig med deg, forum som dette er helt gull, men veldig forvirrende av og til. Det blir utrolig mange anbefalinger og vanskelig å skille hva som er bra og mindre bra. Videre er det sammensetningene, som du skriver er liksom ikke parafin bare parafin lenger. For meg som til og med har fylt bensin på dieseltanken på bil (ikke min bil ... hehe... ), blir liksom ikke oversiktligheten særlig bedre Jeg har derfor valgt den letteste veien og bruker kun en type drivstoff som jeg kan og stoler på under alle forhold. Det er alkylatbensin på Omnifuel`en og tennveske på Optimus`en. Det er ukomplisert og virker hver gang. Tennvæske tåler forresten ikke alltid så veldig mye kulde (under minus 15-20..?), så da er visstnok ren parafin best. Ellers er alkylatbensin helt ok når det er skikkelig kaldt og dette er mitt valg når gradene er skikkelig blåe! Mine valg er delvis basert på anbefalinger fra "proffer". Jeg har vært så heldig å ha vært med noen lengre turer i kalde strøk blant annet på grunn av yrket mitt, hvor det har vært har stilt store krav til utstyr og pålitelighet, og da har lærekurven for meg vært bratt på detaljnivå. Det har endt opp med at det enkleste som regel er det beste og at å forholde seg til en type drivstoff som man kjenner og behersker under alle forhold gir den beste sikkerheten og trygghet for for at ting alltid virker. Cathrine

Hvor mange liter parafin bruker dere på tur egentlig, siden dette er et spareprosjekt ?? Jeg bruker kun tennvæske på en Optimus 111 (bråke...), det brenner veldig rent, gir for meg den "blåeste" flammen av det lille jeg har forsøkt i den, samt at stoffet lukter og soter minimalt. Ulempen er selvsagt at det ikke er heeelt gratis, det koster ca kr 20 - 25,-/ liter (?) , men det tar jeg meg råd til i forhold til hva jeg ellers legger av kroner i friluftsutstyr Cathrine

Heisan! Mitt stalltips er å kjøpe enten Silva eller Suunto. Jeg tror det meste herfra er solide saker, kompasshusene er godt dempet og de er rimelig gode på nøyaktighet. Videre kan det være lurt å kjøpe 2 medium dyre kompass i stedet for 1 dyrt. Kjøp gjerne et vanlig og et speilkompass, så har du et av hver. Forskjellen på disse er at speilkompasset er mye bedre til å foreta helt nøyaktige kurs- og retningsbestemmelser i stort åpent terreng, for eksempel på åpen fjellvidde. I tillegg kan du ofte slå det sammen, noe jeg innbiller meg beskytter kompasshuset (?). Et vanlig kompass er lett å forstå og sikkert raskest i bruk. Dessuten er det vanlige kompasset med gjennomsiktig kompasshus mye bedre å bruke når du skal ta kompasskurser på kartarket. Derfor er mitt "avanserte bruk" ofte at jeg bruker det vanlige kompasset til å ta ut kurs på kartet og bruker så speilkompasset i lomma for å holde denne kursen under turen hvis jeg er i fjellet. I lavlandet hvor det er tettere og kupert terreng uten utsikt har ikke speilkompasset noen fordeler, så da bruker jeg som regel kun det vanlige kompasset uansett. Hvorfor jeg foreslår to middels dyre kompass av gode merker i forhold til et dyrt: Alt kan gå i stykker og kompasset er ofte det viktigste verktøyet jeg har hvis det blir tåke og dårlig sikt. For to år siden var jeg så dum å legge et kompass oppå en "kasse" inne i et skjul da jeg ankom en hytte, noe som viste seg å være en strømgenerator. Da det ble startet et øyeblikk etter gikk kompassnålen bananas, men uten at jeg merket det med en gang. Det var først da jeg tok opp det andre kompasset jeg så at nålene hadde forskjellige retninger. En test med et tredje kompass avslørte hvilket som var ødelagt og jeg forstod hva som hadde hendt. Jeg tror du får gode kompass av godt merke for ca. 4-500 kroner, tror ikke mine har kostet mer enn det og de har vært gode nok. Lykke til Cathrine

Hvis du må sette opp telt i områder med mye snø er det også et tips å brekke av hele greiner av fjellbjørk eller hva som er tilgjengelig, feste teltlinene omtrent på midten av i disse, og grave de ned slik at de ligger vannrett under snølaget. Det gir som regel godt mothold. Jeg bruker gjerne greinverk som er 30-40 cm i diameter og graver de godt ned før jeg tramper over stedet med skiene. Det kan lønne seg å binde kvistene med en nylonsnor hvis det er bløt og dyp snø, og feste disse til teltlinene når kvistene er gravd godt ned. Metoden tåler mye vind og belastning hvis du sørger for gode vinkler på snorene. Det er også enkelt å ta opp etterpå, bare å stikke armen ned i snøen og dra opp hele kvisten. Cathrine

Jeg har noen som ligner på disse, men har litt blandede erfaringer. I lett (ny-)snø er det ikke alltid like lett å få de til å sitte under snøen, spesielt med vind og eller snølast på teltet. Videre har jeg noen eksempler på at det har vært fuktig snø om dagen og frost om natten, hvor jeg nesten ikke har fått opp ankerne igjen fordi de har frosset fast i underlaget. I stabile kuldegrader og fast snø kan de fungere kjempebra, men dette er ikke en løsning som passer alle forhold. Jeg har aldri brukt dette i sand (ørkenvandring ??), så det skal jeg ikke mene noe om. Om vinteren er det jo først og fremst vanskelig å slå ned pluggene i frossen mark, hvor pluggene bøyer seg og brekker. Og dersom du klarer å få dem ned, er de håpløse å få opp om morgenen igjen når frosten har bitt dem fast i underlaget. Jeg har derfor kjøpt lange terrasseskruer (10-12 cm?) med stjernespor i toppen i en byggevareforretning og disse skrur jeg skrått ned i den frosne bakken som linefester med Leatherman eller et lett skrujern som jeg tar med i sekken eller pulken. Da er det bare å skru de rett opp neste morgen igjen. Det betinger at du kan grave deg ned til barmark der hvor linefestene skal stå, men tilgjengjeld blir dette stormfester. Cathrine

I tillegg til påliteligheten må jo bråkebrenneren Optimus 111 være verdens mest sjarmerende primus da Jeg har arvet min etter pappa, som visstnok fikk tak i den i Forsvaret på 80-tallet. Siden er den jevnlig brukt av ham og nå meg vel 30 år senere. Den blir mye brukt og veksler mellom denne og en Omnifuel. Bråkebrenneren har så vidt jeg vet aldri sviktet på tur, men jeg har hatt litt service på den. Blant annet har jeg gjort det alle vet er tabbe, å pumpe med regulatorstanga i forgasseren slik at blypakningen begynte å lekke etter et par år i mitt eie. Men pappa hadde også deler, og siden har den vært feilfri. Jeg vil ikke spekulere i om Omni`en vil holde i 10 år, men 30-35 år holder den definitivt ikke Hvem av dem, 111-bråkebrenner eller Omnifuel`en, som bråker mest er jeg usikker på, men velger å kose meg med lyden. Den forteller meg at også moderne primuser lager lyd og at 111`en skal fortsette i arverekka i familien den dagen jeg kommer så langt

Yepp.. jeg har dette, men i grønn utgave. Jeg synes dette er et kjempetelt og er det jeg bruker mest. Gode vindegenskaper, solide stormmatter, glidelåser og mange gode detaljer. Har også et Exped Auriga som er noe raskere å sette opp, men dette faller noe igjennom i bokomfort i forhold til Fjellheimen. Men dette handler kanskje om kuppel eller tunnel og hva man foretrekker av disse.

Jeg har ikke noe med hva du foretrekker, Tiur3, og vil ikke overprøve hva som fungerer best for deg Hva jeg skriver over er ment generelt og hvor de som ønsker det kan ta med seg tipset hvis det er av interesse når de skal velge klær til friluftsbruk. Imidlertid har jeg sett (og behandlet) noen tilfeller av brannskader med disse stoffene og det er ikke alltid like pent. Dessuten lukter det ikke godt .... Cathrine

Da tror jeg mine stormfyrstikker er en annen type fra samme produsent. Disse ligger i små vanntette og robuste plastbokser med 25 stormstikker i hver. Ripen ligger på innsiden av boksen. Imidlertid tenner de greit også med våt ripe. Som du skriver tørker ripen raskt hvis den likevel har blitt våt, og fungerer "som ny" når den er tørr igjen. Som nevnt over tror jeg disse er kjøpt eller anskaffet i England. For meg har disse fungert veldig bra. Cathrine

Polypropylen kan ha gode fukttransportegenskaper, men jeg har stor respekt for dette materialet overalt hvor det fyres med åpen flamme, enten det er bål, primus, stearinlys, etc. Polypropylen er veldig lett antennelig og brenner med høy temperatur. Videre er brann i dette materialet vanskelig å slokke og stoffet smelter under nedbrenningen. Slike brannulykker kan gi stygge termiske skader ned i hudlagene og i dypere vevstruktur (3. gradsforbrenning), som ofte resulterer i smertefulle skader og langvarig behandling, med fjerning av dødt vev, etterfulgt av hudtransplantasjon og annen nødvendig rekonstruksjon. Ull er derimot lite antennelig og nærmest selvslukkende. Dette er et sikkerhetsaspekt jeg synes er viktig når man er på tur og stadig omgås åpen flamme. Cathrine

Jeg fikk noen pakker med stormfyrstikker av en engelsk kollega i fjor. De heter Coghlans og er merket "Nato Approved" samt "Wind- and Waterproof". Har ikke sett dem i Norge, men de er suverene. De tenner og brenner ganske lenge under omtrent alle forhold, også når de er våte. Cathrine PS! Et raskt googlesøk viser at Fjellsport har disse.

De fleste gass-dippedutter fungerer dårlig i kulde uansett dersom de ikke lagres varmt i en lomme nær kroppen. Til utebruk synes jeg stormfyrstikker fungerer best både i vind, kulde og dårlig vær. De virker selv om de er våte.