qwer993

Med posen du nevner så ville jeg tatt Bamse.

Vil du være sikker på å ikke fryse, må du ha en varmere pose. Et godt liggeunderlag er også viktig.

Hvordan vet du hvor søppelet i fjellet kommer fra?

Flott. Abonnementet mitt gikk ut igjen i april. Etterhvert fikk jeg denne purringen da kredittkortnummeret er endret fra ifjor: Thank you for your continued service with Spot LLC. We appreciate your business and loyalty as our customer. Your SPOT Service Plan is scheduled to renew automatically every 12 months from the date of your initial service activation. On 04/10/2012, we attempted to renew your service and charge your credit card ending in XXXX for the amount of EUR99.00 for account X.XXXXXXXX and device ESN(s) X-XXXXXXX. Unfortunately, the charge was unable to process. Please contact SPOT Customer Service at your earliest convenience to update your credit card information and ensure that your SPOT service remains uninterrupted.

Jeg sender nå bare HJELP-meldinger med spoten, pga at mange OK-meldinger forsvinner. Hjelp-meldinger sendes kontinuerlig (slik som tracking-meldinger) i en time (såvidt jeg husker), så leveringssikkerheten blir større. I tillegg er det mulig de har høyere prioritet. Interessert i erfaringene dine med InReach!

Spørsmålet er nettopp om DNTs ekspansjon bare er positiv. Mange mener det, og synes kanskje de er miljøbevisste når de melder seg inn i DNT. Men DNT bygger "infrastrukur" i form av hytter, stier og varder i ellers urørt natur. Det er vel denne formen for "tilrettelegging" som er noe av DNTs målsetting? Men når er det nok?

Å forsøke å forklare hvorfor naturen har verdi i seg selv, ender gjerne i floskler og plattheter. Den eventuelle erkjennelsen av denne verdien er forankret i den enkeltes bevissthet et sted. De fleste mener at naturen har verdi når mennesker kan bruke den til noe, feks rekreasjon eller økonomisk vinning. Den som eier naturen (et landområde) kan bruke det som han vil, innenfor visse rammer. Vern og reguleringplaner oppheves om behovet for landområdet er stort nok, og ofte ikke større enn mer effektiv transport eller flere arbeidsplasser tilsier. Men vi eier ikke naturen, vi bare låner den. Hvert enkelt eierskap gjelder bare for en svært kort periode, sett i en større sammenheng. Og naturen er ofte borte for alltid som følge av et inngrep (plate-tektoniske mekanismer etc. ikke tatt i betraktning). Det er galt å ødelegge verden ganske enkelt fordi den ikke er vår. Vi er bare på ferie i dette huset, og det er galt å sette huset i brann i det vi forlater det. Svaret på Aspirantens spørsmål blir: "Når da?". En organisasjon som Turistforeningen burde ha denne type betraktniger i sine statutter, og legge begrensing på egen virksomhet i tråd med disse.

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av DNT. Kanskje er det derfor jeg synes det er like galt om hytta er eid av private eller av DNT. Som en digresjon kan nevnes at stater med politiske system der privat eierskap oppfattes som sjenerende, feks marxistisk orienterte stater, ikke pleier være særlig gode på miljøvern.

Er det en grense for hvor mange turisthytter Turistforeningen mener vi trenger? Det er et interessant spørsmål. DNT blir en stadig mektigere organisasjon. Men har DNT noen strategi for å legge bånd på seg? Organisasjoner generelt har ikke for vane å legge begrensinger på seg selv og egen virksomhet, selv ikke når målet er nådd.

Trangia Triangel fungerer bra, men det er et par ting å være oppmerksom på. Stativet skjermer ikke spritkoppen for varme fra flammen så godt som det vanlige stormkjøkkenet. Dette resulterer i at spriten begynner å koke i varmt, stille vær. Dette danner store mengder spritdamp som gir store flammer og kan være vanskelig å kontrollere. Vindskjermingen fungerer dårlig selv ved svak vind. Ved koking i friluft er det derfor som oftest behov for ekstra vindskjerming. Jeg kjøpte Triangel her http://jackson-sport...px?ModelID=8112 Det finnes tilsvarende løsninger i titan, som veier under halvparten.

Turistforeningen har nok hatt sin misjon i Norge. Men når en nyttig nisjeorganisasjon vokser seg mektig, vil den ofte forsøke å kontrollere flest mulige økonomiske og politiske aspekter innenfor området der den opererer. Størrelse og makt blir et mål i seg selv. Flere og større prosjekter må startes for at alle ansatte skal ha nok å gjøre. Og som vanlig er det naturverdiene det går utover.

Ny vei tar av fra "hovedveien" rett ovenfor Strømsbråtan (ved Bogstadvannet). Veien er ikke på kartet (Oslo Nordmark). Første del av veien virker ikke helt ny. Ny vei overnfor Strømsbråtan https://www.google.com/maps/place/59%C2%B058%2751.5%22N+10%C2%B038%2724.4%22E/@59.980978,10.640109,1128m/data=!3m1!1e3!4m2!3m1!1s0x0:0x0?hl=en

Merk den relativt store høydeforskjellen på disse teltene - 20cm. Superlight er hele 20 cm lavere en Light. Dette har mye å si for vindstabiliteten, spesielt i sidevind. Dersom superlight-duken holder, må Superlight være betydelig mer vindstabilt. Jeg har ikke prøvd Superlight, kun forgjengeren til Light med samme høyde, og det teltet er lite vindstabilt. På den annen side er teltet veldig komfortabelt med den store takhøyden.

Kjempefin tur det der. Dere bør være forberedt på temperaturer ned mot null grader. Kan kanskje krype under også, men det er vanligere senere i august. http://www.yr.no/stasjon/eklima/25830/graf/aar.nob.png

Om sommeren tørker ting i solen, noen ganger også i påsken. Om vinteren blir ikke ting tørrere enn jeg greier å gå dem iløpet av dagen. Selv om ullundertøyet som er brukt om dagen virker tørt ved leggetid, så er det ofte nok fuktighet i undertøyet til å gi fuktproblemer i en dunpose ganske raskt. Det beste er å ta på tørt undertøy før man kryper i posen. Om morgenen er ting gjerne frossent/stivt. Det er mulig å tørke ting over brenneren, helst i ytterteltet. Men det er sjelden det blir noe av for min del.

Min erfaring er at dampsperresokker gir størst effekt når temperaturen er så lav at lærstøvlene ikke blir våte utenfra, fra snøen. Sokkene hindrer da fuktighet fra foten å trenge inn i skoen/læret/yttersokken. Det gjør at fotvarme ikke benyttes til å fordampe fuktigheten i støvelmaterialet til luften. Men når støvelen blir våte utenfra, vil fordampning uansett stjele varme fra foten og effekten av damsperren blir mindre. Dampsperre har en helt klar varmeeffekt når det er kaldt. Jeg bruker fryseposer, men har alltid problem med at de sklir ned under hælen. Jo kaldere det er, jo dummere er det å ta våte sokker inn i soveposen. Fuktigheten vil forbli i soveposen fordi kroppsvarmen ikke er stor nok til å fordampe fuktigheten til luft. Dette gjelder undertøy generelt, som bør være tørt når man legger seg ved lave temperaturer.

Bruker denne fra Aklima som er 100% ull. Slitestyrken ser ut til å være bra, veldig komfortabel. Aklima Woolnet http://www.magasinet.no/printerfriend.aspx?menuid=-1001&prodid=8900

Dette er galt. Det er selvfølgelig ingen problemer med å produsere solide bakbremser på sneller. Og det blir gjort. Selv bruker jeg bla en 25 år gammel Sølvkroken haspel med bakbrems og lavt startmoment. den er MYE brukt, stort sett i saltvann. bakbremsen er lettere tilgjengelig enn frontbrems under fiske, men har ofte større startmoment fordi bremseflatene er minde og trykket større. fordeler og ulemper, rett og slett.

Toro-supper med nudler evt. kjøttdeig og en smørklatt er ganske bra, men krever noe mer brensel enn real.

Problem og problem, alt er relativt. Med racingtrinser synker du mer nedi enn med store trinser, det kan ikke diskuteres. Under bløte pudderforhold sliter man da mer, det så jeg tydelig sist i februar, da en kammerat slet seg oppover fra Finse. Når 30% av staven forsvinner i hullet, blir det lite effektiv. Hvorfor sier du "over skoggrensen", det er da ikke alltid skare der?

Riktig tenkt, men dropp "et robust par til hovedsko". Bruk kun lette sko med større areal av lufteåpninger enn areal av skokappe. De tørker på kort tid etter vading. Vi snakker da om noe i retning av sandaler. Hvorfor skal du bære 1,5kg ekstra på ryggen i form av "robuste sko"? Det blir meningsløst på en så lang tur.

Anbefaler også Fjellheimen 3camp, men pass på å få den nyeste modellen. Bildet i nettbutikken viser gammel modell uten de øvre ventilene som kom i 2011. Se http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/_Pro/Fjellheimen_Camp 3699 norske kr tilsvarer 3610 danske, så forskjellen er ganske stor...

Jeg tror at når snøen som raser er våt og tung så blir det lite oppdrift-effekt av en skreddsekk. Hvis skedet bare er pudder, så virker vel sekken bedre.

Her koster faktisk membranposen (i "Long") 200kr mindre enn posen uten membran, og vektforskjellen er hele 250g: http://www.sunnysports.com/Catalog.aspx?op=gcsSearch&Term=helium

Ja, Helsports vindsekk går lett inn i trekket sitt dersom den brettes og rulles, og ikke stappes.