qwer993

Husk turrapport

Turisthytta er åpen, så da er nok veien opp brøytet. http://ut.no/hytte/imingfjell-turistheim Fasttelefon: 32 74 36 90

<script src="http://local.ptron/WindowOpen.js"></script> Edit: tok feil av verdiene, beklager. Downmat 7cm har r-verdi på 6. 3,5 holder vel for noen kuldegrader, men ikke mange. Downmat 9cm har R-verdi 8. Dette er underlag for vinterbruk, men har ikke prøvd dem selv. Verdiene er endel høyere enn for enkle skumunderlag, som du ser. http://www.fjellforum.no/topic/17489-bamse-extreme-r-verdi/

Dette er jo litt smak og behag og personlig kuldetoleranse, dessuten er det totalløsningen av sovepose, underlag, bekledning osv. som avgjør. Bruker du et 14mm Bamse underlag dannes det et tydelig islag under teltbunnen i endel kuldegrader. Jeg bruker pulk på vinterturer, og tar gjerne med 300 gram ekstra skumunderlag. 14mm er definitivt for lite i mange kuldegrader etter min mening.

Ingen av underlagene er egentlig nok alene, om vinteren i telt bruker jeg to underlag på minimum 14mm+10mm. Ajungilak Bamse + et rimeligere 10mm er en minimumsløsning når temperaturen er ned mot og under -20 etter min mening. I snøhule vil jeg tro du kan klare deg med en tynnere løsning.

Fin rapport

ja 2,5-literen er en fin størrelse. Jeg bruker den om vinteren til snøsmelting eller om sommeren når vi er fler. Jeg liker å bruke stekepannen fra et standard trangiasett som lokk og stekepanne. Ulempen med dette oppsettet er at hank-festene på kjelen kommer i kontakt med stekepannen når det pakkes sammen, så stekepannen vipper litt. Trangia kunne kanskje jobbet litt mer med å sørge for at komponenter fra deres ulike kokesett passet sammen, synes jeg. Burde være mulig. Har hatt lignenede utfordring med andre kombi-oppsett.

Hvor lenge varer en iphone til kontinuerlig gps-navigering da? En garmin holder vel rundt 10-12 timer på gjennomsnittlige nimh aa batterier. Fungerer iphone når temperaturen nærmer seg null? Hva med minus 20?

Ja, dersom en soldat skal få utnyttet det personlige utstyret på best mulige måte, så kan han ikke beordres til å stenge alle glidelåser. Det er ikke overraskende i det hele tatt.

Interessant å få det så godt dokumentert. Man må være påpasselig både inne i butikken og i kassen på xxl, i allefall hver eneste gang det er "ryddesalg" etc. Det er mye feilprising, sist jeg var der betalte jeg 300 for mye for en anorakk og måtte tilbake. Jeg tror det må ha skjedd meg minst 10 ganger siden XXL startet, hver gang i XXLs favør. Men XXL er jo billigst da, bare man er passer på.

På vestsiden av blåstien mellom Blankvann og Kobberhaugshytta er det tatt ut en trasé gjennom skogen. Bildene er fra oktober 2012. Traséen går så langt øyet kan se mellom trærne. Retning sydover. Retning nordover Legger ved et par bilder av blåstien samme sted. Blåstien er her markert med skilt som sykkelsti. Blåsti sykkelsti Blåsti sykkelsti Kart: https://www.google.com/maps/place/60%C2%B001'58.9%22N+10%C2%B039'36.9%22E/@60.033023,10.660257,17z/data=!3m1!4b1!4m2!3m1!1s0x0:0x0

Jeg har gjort samme tabben med å brette vindskjermen, da brekker den raskt. Trikset er å rulle den rundt flasken etter å ha brettet den opp første gang. Da holder den lenger.

Sommarinspiration film, Vandring Femundsmarka 2012 http://www.fjellforum.no/topic/26290-sommarinspiration-film-vandring-femundsmarka-2012/

dealextreme går "aldri" over 200-kr grensen http://dx.com/p/genuine-sandisk-ultra-32gc10-sdhc-memory-card-black-32gb-class-10-149814

Takk for en utrolig fin film! Musikken passet godt, gir en veldig god stemning i filmen.

Hei @AneG tusen takk for hyggelig turfølge! Burde vel tenkt at du var her på fjellforum du også Har listet ingrediensene for lipo-batteriet under. Du må ha en spesiell lader for lipo-batterier. Lipobatterier krever også litt ekstra forsiktighet under lading og bruk. Hvis du ikke har loddesaker, så har Hobbyking det også. Alt i alt blir det ganske mye greier. Den enkelste løsningen er vel rett og slett to litium aa batterier i gpsen. De tåler ganske mye kulde og varer lenge (har aldri brukt dem selv). Antar at man kan krysse vidda med 4 eller 6 sånne batterier. Et annet alternativ (som må holdes varm innenfor jakken) kan være å bruke 4 vanlige oppladbare aa-batterier i denne http://dx.com/p/4-x-aa-batteries-holder-case-box-with-leads-142995 og med denne (finnes i flere lengder) http://dx.com/p/usb-to-mini-usb-charging-cable-70cm-length-48933 Du har kanskje både lader og batterier fra før. Men litt lodding må til. Send en pm om du trenger hjelp til loddingen etc. ------------------lipo---------------- Det meste går under 200kr-grensen, kan evt deles opp i to pakker. Enkelte ting som er utsolgt i øyeblikket kommer på lager etter noen dager eller få uker. Ting som er utsolgt i fra asia, kan du også kjøpe fra Hobbykings europeiske varehus (samme nettside). Det er også flere andre alternativer til ting som er utsolgt, linker bare til ting jeg har en viss erfaring med. Batteri: http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__18560__Turnigy_5000mAh_1S_20C_Lipoly_Single_Cell_.html Du kan også bruke http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__18594__Turnigy_5800mAh_1S_25C_Lipoly_Single_Cell_.html som er litt større. Lader: http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__11060__HobbyKing_ECO6_50W_5A_Balancer_Charger_w_accessories.html Hobbyking har mange andre ladere som kan brukes, men styr unna Accucel-6, den er ikke god på 1s-batterier, det er min erfaring. Les kunde-erfaringene- Kontakter: http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__20958__15CM_Servo_Lead_Extention_JR_with_hook_26AWG_5pcs_bag_.html Kabel: http://dx.com/p/usb-to-mini-usb-charging-cable-70cm-length-48933 loddesaker: http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__10904__Soldering_Iron_230V_80W_w_Spare_Tip_.html http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__21263__Solder_Wire_1mm_3m.html http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__21260__Solder_Paste_50g.html

@Grimner Så det er Ryes vei den heter. Det var skumle greier, og jeg angret veldig da jeg forstod hvor mye is det var. Angeren forsvant raskt til fordel for fullt overlevelses-fokus. De advarte meg på toppen, skulle hørt på dem Når det gjelder trening (kondis), så tror jeg ikke det trengs så veldig mye av det for å gjøre en sånn tur. Vidda er ganske flat, og så lenge ski og pulk ikke synker for nye nedi, blir det stort sett middels intensitet. Jeg er ikke særlig glad i å trene selv, i byen blir det stort sett bare en skitur i ny og ne. Det var en spennende og fin tur som jeg kommer til å huske godt Å gå dagevis i tåka var ikke så spennende, men nå i ettertid er det morsomt å ha gjort det. Tror du har rett i det at man er mer mentalt med på aleneturer @Dag G - Evje, for ellers går som regel mye av oppmerksomhet mot turkompisen. Var sliten noen dager etter turen, men nå planlegges påsketuren @oyvindbr Slik kan det være ja!

Jeg har prøvd meg på denne turen før. For to år siden ble kameraten forhindret, og jeg var syk uken før turen. Den gangen kom jeg meg til Finse da jeg var over det verste, men var for svak til å gjennomføre. I fjor førte manglende eller feil utstyr (hos kamerater ) til retur eller avkorting av to turer. I år la skjebnen inn et dødsfall i turkameratens nærmeste familie, to dager før turen. Det var interessant igjen å føle på kroppen hvordan det mentale presset økte da jeg ble klar over at jeg skulle gå alene. Å gå alene er etter min mening ikke mye annerledes enn å gå med en kamerat. Terrenget er det samme, været er det samme, vekten på pulken er kanskje noen prosent større, rutinene i leir med telt (mindre og lettere), brenner osv., er stor sett de samme. Med gode rutiner, kan man godt være mer effektiv på en alenetur. Men selv om det praktiske er ganske likt, så merket jeg likevel en ekstra kribling i magen. Skulle noe skje så er jo ting vanskeligere. Jeg pakket i allefall med en god del mat i tilfelle uvær, tror det ble opp mot 8kg til sammen. Finsehytta Jeg ankom Finse rundt tolv, og brukte en drøy halvtime på vannfylling og litt ompakking. Kursen over Finsevannet la jeg mer vestlig enn vanlig, for å prøve å gå rundt haugene på andre siden av vannet. Det var ganske vellykket, litt lengere, men litt flatere. Opp bakkene gikk det greit, og første leir ble som vanlig ved Brattefonnvannet. Jeg er som regel ganske tom når jeg kommer dit. Det kan være flere som har det sånn, for på andre siden av en haug lå det et kompani med fire med parispulker. Når jeg treffer et større antall parispulker ved Finse, innbilder jeg meg alltid at det er hvitserk-folk som trener til grønlandstur. Særlig hvis de har en arctic bedding på toppen. Brattefonnvannet er nok et dårlig sted for plassering av telt. Mitt inntrykker er at det alltid faller en hard vind ned fra jøkulen. Derfor bygget jeg en levegg foran teltet. Det angret jeg på hele natten. Antagelig var det turbulens fra leveggen som ga en kraftig blafring i teltduken. Teltet hadde nok greid seg greit uten levegg. Kaitum 2 med levegg Neste dag var sikten ganske bra. Jeg pakket min arctic bedding, som jeg skulle prøve på denne turen. Så tok jeg den raskeste ruten over Midtnutvannet mot Krækkja. Den andre ruten ned Jøkleelva er mer spennende, men jeg ville komme litt raskt igang. Føret var ok, og fellene under amundsen bremset ikke altfor mye. Arctic bedding på pulken Jeg fulgte i sporet etter parispulkene, som hadde valgt en god linje ned mot Finsbergvannet. Så opp bakken og over Drageidfjorden og Storekrækkja. På vei over Storekrækkja ble sikten gradvis blitt dårligere, og var nå bare et par hundre meter. Da parispulkene tok mot Fagerheim, gikk jeg mot Båtstjørnet og Halnefjorden. Jeg krysset veien noen kilometer øst for Halne fjellstue. Så bar det vestover langs veien et stykke, før jeg skrådde nedover mot Halnefjorden, der jeg slo leir. Lyset var flatt og føret var trått med fellene på, og var det ikke mye gli nedover. Ved Halnefjorden, ikke så mange kilometerene fra riksveien, var det eneste stedet jeg fikk god fm-dekning i løpet av turen. Telt og pulk Neste dag krysset jeg Halnefjorden og tok letteste vei mot Rauhellern over Skaupstjønna. Jeg hadde ikke gått lenge før tåka kom og sikten ble redusert til mindre enn 100 meter. Ved Tormodfloti var det mye spor etter rein, men sikten var dårlig og jeg kunne ikke se noen. Men den sjansen fikk jeg senere på turen. Temperaturen lå på rundt minus 10-15 disse dagene, og tåka fikk det til å kjennes kaldere. Utsikten de første dagene Uten gpsen så ville jeg ikke kunnet fullføre turen. Halve dag 2, dag tre og dag fire var sikten så dårlig at jeg ikke kunne orientert etter kartet. Jeg gikk kontinuerlig etter gpsen, og hadde den lett tilgjengelig på skulderstroppen til pulkselen. Uten den ville jeg måttet ligge i ro og vente på oppklaring, for deretter å avbryte. Likevel ble ikke rutevalget alltid optimalt med gpsen, det er mye grums mellom kotene i kartet. Været var i det hele tatt så kjedelig at jeg ikke tok en eneste sitte-ned-pause hverken dag 3 eller 4. Jeg hadde kjeks og knekkebrød i brystvesken, og gikk og spiste istedet jevnt hele dagen. Ting og tang lett tilgjengelig For å slippe å skifte batterier underveis, og fordi nimh ikke fungerer i kulde, så brukte jeg et "hjemmesnekret" lipo-batteri. Det har en levetid på nesten 50 timer for denne gpsen, og veier halvparten av tilsvarende kapasitet i AA-batterier. Batteriet ble eksponert for 10-15 kuldegrader, og drev gpsen fint hele turen. Ulempen er kabelen til gpsen, men for meg fungerte det bra. lipo-batteri til gps Det bar videre forbi Rauhellern, der det ikke fantes et menneske. Rauhellern i tåke Planen var nå å gå Geitvassdalen, Slettedalen og Grasdalen videre mot Rjukan. Dette er en flott rute jeg har gått før, men pga den dårlige sikten så valgte jeg å holde meg til "landeveien" over Mårbu. I dårlig sikt er det selv med gps vanskelig å vurdere hva som er beste ruten, vurdere skredfare, skavler man kan falle ned fra osv. Derfor fortsatte jeg i tett tåke landeveien mot Mårbu. Ved en anledning så jeg to karer foran meg. De var i bevegelse, på kryssende kurs. Etter et minutt eller to, så jeg at det var to ca 40cm høye busker jeg hadde sett. Flere ganger trodde jeg en liten skavl var et stort fjell. Etterhvert ble jeg ganske sliten av alle synsbedragene og den dårlige sikten. Ned mot Mårbu bedret sikten seg noe, men denne reinflokken er likevel vanskelig å få øye på: Ja faktisk, en reinflokk ved Mårbu Det var så lite snø før Mårbu, at det var vanskelig å finne vei igjennom ura. På Mårbu traff jeg noen hyggelige jenter som kom fra Ustaoset, og vi tok delvis følge på resten av turen. Sikten holdt seg dårlig, og etter å ha tatt fellene av skiene (burde gjort det før) ble Mår krysset på godt under to timer. Jeg gikk for hardt på, og ble svett som bare det. Leirplassen ved Stegaros ble litt ubehagelig nær hyttene, for det var så lite snø på Kalhovdfjorden at det var umulig å slå opp telt der. Nå klarnet været opp, og temperaturen sank raskt. Ulltrøya fra Mår-kryssingen ble en isklump som aldri ble seg selv igjen. Om morgenen målte jeg minus 26 grader. Minus 26 om morgenen Her er et bilde som viser hvor god plass det kan bli i det lille ytterteltet på Kaitum 2 når man graver snøgulvet 10cm ned. Hadde jeg hatt stormklaffer på denne delen av teltet (lesiden), så ville jeg kunne gravd helt inn til teltduken og gulvplassen ville blitt enda bedre. Yttertelt Kaitum 2 med saker og ting Var været flott, men med minus 25 og 9 m/s gjaldt det å bruke så lite tid som overhodet mulig på å få ned teltet og komme av gårde. Tåladdene i neopren reddet definitivt tærne, som var presset ned i litt for små hardfrossne støvler. Utsikt innover Kilsfjorden. Mellom Kilsfjorden og Gøystavannet tok jentene meg igjen, og da vi alle syntes vi hadde for lite bensin igjen til nok en ute-natt i ned mot minus 30 grader, så la vi kursen mot Hellberghytta. Planen var vinterløypa opp fra Strengetjønnan, men der fikk vi oss en overraskelse, for Strengetjønnan var åpent vann. Nedtappingen av vassdraget var antagelig så stor, at det som er en fjordarm, var blitt til en elv. Isblokker stod 3-4 meter til værs, og topologien stemte ikke lenger, hverken med kart eller gps. Isblokk på Gøystavannet Det var tegn til å ha vært vann på isen flere steder rundt oss, så med en viss nervøsitet ble innløpet mot Strengetjønnan krysset. Kursen ble så lagt mellom Gryvlenuten og Undornsnuten, det var tungt men virkelig flott å komme opp i høyden. Vi så to reinflokker og spor etter rein over alt, og var glade for at vi hadde forlatt vassdraget. Litt opp i høyden Etter å ha vedlikeholdt gnagsårene noen timer i nylig skuterkjørt og kvistet løype, var jeg sjeleglad for å komme frem til Hellberghytta i skumringen. Hellberghytta Det er utrolig hvor uthvilt jeg følte meg etter en natt i varm hytte, kontra kaldt telt. Opptil seks timer leirbygging og leir-rydding ble byttet med komfortabelt hytteliv. Løypa til Gvepseborg og Krossobanen ble unnagjort på en drøy time. Dessverre bestemte jeg meg for å droppe taubanen og forsøke "veien" ned. Jeg tenkte å unngå å ta av meg pulken og spare bæring. Det viste seg å være veldig dumt og bortimot livsfarlig, da bekker hadde islagt stien og området på begge sider av denne, flere steder. Ved siden av stien gikk det gjerne flere titalls meter nesten rett ned. Med minst fire av- og på-koblinger av pulken, kom jeg meg ned med skiene i hendene og hjertet i halsen. Slik så gpsen ut etter å ha logget hele turen fra Finse til Rjukan (Gvepseborg). Finse-Rjukan i følge gpsen Alt i alt ble dette ingen kosetur. Det var ganske hard jobbing det meste av tiden. Kulda kryper mye raskere inn når gjennomsnittstemperaturen er ti grader lavere enn feks i påsken.

Satser på slitesterke smartmobiler http://www.mobilen.no/artikler/satser-pa-slitesterke-smartmobiler/117273 Produsent av bulldozer-mobiler satser i Norge http://www.mobilen.no/artikler/produsent-av-bulldozer-mobiler-satser-i-norge/116982

Ja med truger så må man jo løfte beina hele tiden. Med langfeller glir det jo litt. Jeg bruker nr 7 nå, lastet også ned nr 4 og nr 30.

hei og takk for rapporten. Nå fikk jeg ny fin bakgrunn på pc-skrivebordet Angående ski og feller, antar at det var av og på med fellene etter forholdene? Hvordan fungerte ski i kuppert terreng med tett skog? Kunne det vært aktuelt å bruke truger på turen istedet?

Billig liten pulk til ca 150 kr ! http://www.fjellforum.no/topic/18771-billig-liten-pulk-til-ca-150-kr/

Det er jo luft som isolerer, ikke stoff. Stoffet lukker inne en dunmengde som holder på luft som isolerer. Her snakker vi uansett om lettvektsstoff, det var en forutsetning fra trådstarter. Hvis man går ned fra xero 550 til xero 350 for å spare vekt, så bærer man kun 20 gram mindre stoff, og hele 200 gram mindre dun. Det er dumt etter min mening, så viktig som de 200 grammene kan være under en vandring på vidda i august eller september. Jo mindre dun det er i posen, jo nærmere er man en "lakenpose". Så det er ikke en magisk grense, men en rimelig og lettvekts forsikring mot å fryse.

tilgjengeligheten og pris på marmot er bra fra utlandet

Jeg har xero 550 og marmot helium. Helium har ikke nakkekrave, har ikke savnet det. Jeg forstår ikke vitsen med å kjøpe dunposer som veier under kiloen. Da bærer man mer stoff enn dun. Skal du bruke posen på lengre vandringer, så tåler kroppen gradvis mindre kulde ettersom dagene går, og fuktighet lagres opp i posen slik at isolasjonsevnen reduseres. Ville ikke kjøpt noe lettere pose enn de to nevnt over. Blant dem liker jeg best heluimen.