Gå til innhold
  • Bli medlem

qwer993

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 802
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    15

Alt skrevet av qwer993

  1. Kan iflg Naturvernforbundet se ut som norsk vindkraft sliter. 2015, et skjebneår for norsk vindkraft http://naturvernforbundet.no/trondelag/nyheter/2015-et-skjebnear-for-norsk-vindkraft-article32424-1503.html
  2. Ville ikke kjøpt den korteste posen uten først å prøve om du kan strekke deg skikkelig ut i den, den virker kort. Marmotposen har ikke nakkekrage, men det betyr ikke så mye for tresesongs bruk. Rab-posen egner seg kanskje litt bedre om du nærmer deg vinterbruk, men ikke så mye som tallene gir inntrykk av. -22C ser ut til å være Rabs egen temperaturangivelse, Marmot sin er mye nærmere virkeligheten. Rab-posen har 3/4-glidelås, personlig liker jeg bedre full lenge slik Marmotposen har. Om Marmotposen er lang nok ville jeg valgt den, med tanke på fremtidig 3-sesongsbruk her i landet. Evt brukt en liner i tillegg på Kilimanjaro (silke eller fleece) om temperaturen krever det.
  3. Korrosjon pga saltvann i USB-porten vil ikke være et problem om du sprayer wd40, biltema multispray el.l olje forsiktig i porten før og etter bruk. Rist ut overskytende. Gjerne tilføre litt vaselin rundt gummiproppen for ekstra tetting. Men det er jo litt sent nå såklart. Prøv evt å oppdatere firmware for å få trådløst nett til å fungere.
  4. Dette er bilder fra skuterløypa som går fra toppen av Wyllerløypa mot Bjordammen. Her var det tidligere plass til å kjøre en skuter. Gradvis er løypa utvidet til å romme 3 skutere i bredden. Om tung løypemaskin kommer allerede i vinter gjenstår å se. Skuterløypa mellom toppen av Wyllerløypa og Bjordammen er tredoblet i bredde, og blir nok snart "trikkeskinner". De to bildene lenger ned er tatt på omtrent samme sted, med og uten snø. Barmarksbildet er fra september 2013, og viser hvordan grunnen er forberedt for tung løypemaskin. Skuterløypa mellom toppen av Wyllerløypa og Bjordammen er tredoblet i bredde Skuterløypa mellom toppen av Wyllerløypa og Bjordammen, samme svingen som bildet over, september 2013 Langsomt transformerer Skiforeningen Nordmarka til skipark. Inngrepene er i tråd med Skiforeningens langtidsplan om tilrettelegging av Nordmarka og tilpasning til snøfattige vintre.
  5. Tja, den løsningen gjør at jeg kan gå hele dagen uten et eneste stopp av betydning. I kulde og vind er stoppene både smertefulle og energikrevende, synes jeg. Derfor spiser og drikker jeg gjerne mens jeg går. Det gjelder jo aleneturer da. Akkurat batteritasken er unødvendig når det er varmere enn minus 10-15 eller så. Da er fungerer litium AA bra. Men jeg liker å holde på med svakstrøm så jeg har laget noen eksterne litiumpakker jeg kan ha i tasken innenfor anorakken. Termosen er den største vekten og minst behagelig. Men alternativet er så vidt jeg kan se å ha den på pulken og måtte stoppe for hver drikkepause. Litt tungvint.
  6. Cappelens turkart 1:100.000 og lett tilgjengelig gps er den beste kombinasjonen synes jeg.
  7. Kan være en ide å protestere i lokalaviser, sende brev til politikere, gå inn i en organisasjon. Her på Fjellforum er vi mange meningsfeller... Sleip vinkling den ordføreren la på saken forresten, "Ny Rallarveg"...
  8. Jo, det foregår en kontinuerlig nedbygging av naturverdiene i Oslomarka. I denne tråden blir det gjort et forsøk på å dokumentere toppen av isfjellet: http://www.fjellforum.no/topic/20017-tr%C3%A5d-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/ Mer veibygging i marka for å få folk ut, blir feil synes jeg. Det finnes alltid kommersielle og helsemessige argumenter, men det er faktisk naturen som er den svake part i dette regnestykket, og som trenger beskyttelse.
  9. Her er INON-databasen med oppdatert informasjon på dette området (såkalt "inngrepsfrie områder", som likevel kan romme feks skogsbilveier som er i ferd med å gro igjen): http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/Database/INON/ Den som vil bruke databasen til tur-ideer i villmark, bør gjøre det nå. Regjeringen har bestemt seg for å avvikle den nå 13 år gamle begrensningen som har forhindret offentlig støtte til skogsbilveibygging i villmarkspregede områder. Forstå det den som kan. http://www.nmbu.no/aktuelt/node/19067
  10. Industriskog er ikke noe man behøver å si "ja takk" eller "nei takk" til. Industriskogen er der, og veiene er der. Disse representerer mer eller mindre irreversible inngrep, og utgjør omtrent 85% av Markas areal. De resterende 15% er eventyrskog/naturskog, og av disse er kun 1/3 vernet, altså ca 5% av Markas areal. Oslomarka er et område for naturopplevelse for hundretusener av mennesker. Sterke krefter i idretten og blant tilretteleggere som Skiforeningen og DNT, er imot vern fordi det begrenser deres mulighet til å bruke/tilrettelegge Marka som de ønsker. Uten vern er det lite som kan hindre en skogeier i å flatehogge denne siste resten av eventyrskog i Oslomarka. Skogeierene selv er ikke imot vern etter naturmangfoldloven ("den nye naturvernloven"), da denne gir dem erstatning for vernet.
  11. Ja trist utvikling. Kartet finnes forøvrig her: http://www.fjellforum.no/topic/20017-tr%C3%A5d-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/page-2#entry237698 I Skiforeningens årsberetning for 2013 kan man lese: "Tilrettelegging: Et hovedsatsningsområde i perioden 2012 til 2016 er å gjøre Marka mer tilgjengelig for de som ikke er så godt kjent. I tråd med dette er det etablert 10 rundløyper og fire gjennomgående løyper." "Fremtidsutsikter: Løypetraseer må vedlikeholdes og planeres på barmark slik at de kan prepareres på lite snø." "Medlem: I medlemsundersøkelser ser vi at den viktigste årsaken til at man ønsker å være medlem i Skiforeningen er ønsket om å støtte løype- og tilretteleggingsarbeidet i Marka." Man skulle kanskje tro at med kortere og kortere vintre, så ville Skiforeningens mandat svekkes. Men Skiforeningen ser det nok ikke på den måten. Skiforeningen påtar seg å "tilrettelegge" Oslomarka på bekostning av naturverdiene. Undres på om medlemmene er seg bevisst hva denne tilretteleggingen består i.
  12. Det beste for langtidslagring av dunposer er å henge dem i ene enden. Et lite varsko til TS; dersom du har teltstengene liggende pakket inni teltet, og teltet faller i gulvet fra stor høyde, så kan teltstengene slå hull i både telt og teltpose/stangpose. Om du er uheldig.
  13. Disse holder lenge om du vil ha noe rimeligere: http://www.xxl.no/villmark/turutstyr/truger-og-staver/mackenzie-hyttetruger/p/1063785_1_style
  14. Du er god på historie Lompa. Derfor vet du også, at det var med introduksjonen av tungt maskineri med forbrenningsmotor etter krigen, at skogbruket virkelig ble intenst. Da skjøt inngrepene fart, både ift flatehugst, ødelagt skogbunn og ikke minst veibygging-
  15. Eventyrskog er ikke gjengrodd, egentlig, om du med gjengrodd mener "vanskelig å bevege seg i": I industriskog der alle trærne er plantet samtidig, eller starter veksten samtidig, har trekronene omtrent samme høyde. Dette hindrer lyset å komme ned til bakken, og skogbunnen har lite liv. Trærne er plantet tett, med tanke på maksimal utnyttelse av lyset. Det kan være vanskelig og bevege seg i sånn skog, bla.a pga døde greiner som ikke har fått lys nederst på trærne, og at trærne står tett. Industriskog Eventyrskog har ofte bedre fremkommelighet bla.a. fordi trærne har ulik alder slik at skogen åpner seg. Døde trær og nedfall er veldig viktig for skogens arter: Eventyrskog
  16. Om det skulle vært flere veier i Nordmarka, er det delte meninger om Veiene er laget for å dekke skogbrukets behov, ikke friluftslivets. Og dette er bare frem til 1979:
  17. Ja slike perler finnes, se linken i innlegg #3. Når det gjelder veier så kjenner ikke jeg det eksakte km-tallet, men jeg vet at Skiforeningen alene vedlikeholder over 2600km løyper i Oslomarka. Vedlikeholdet innebærer blant annet ødeleggelse av blåstier og utvidelse av veier. Skiforeningen reduserer derfor naturopplevelsen i Oslomarka sommerstid, vesentlig. Dette tenker de færreste av medlemmene over, tror jeg. De snøfattige vintrene vi nå har, er i denne sammenheng spesielt ødeleggende: Lite snø gjør at Skiforeningen gjør en ekstra grundig planeringsjobb i blåstier og andre steder. Man kan spekulere i om Skiforeningen, om nødvendig, vil være villig til å tilrettelegge alle de 2600km for rulleski.
  18. Vern begrunnes ikke i begreper. Vern begrunnes i naturopplevelse for hundretusner av mennesker i osloområdet. Mange av dem er ikke klar over at det finnes noe annet enn industriskog, og vet ikke hvilken opplevelse eventyrskog kan gi. Det kan ta et par hundre år fra flatehogst til skogen igjen har naturskogskvaliteter, men ofte er vel området tapt til skogbruket permanent. Dagens skogsmaskiner ødelegger dessuten skogbunnen, og tilførselsveier ødelegger de omringliggende områdene. Se forøvrig linken i signaturen min.
  19. Artikkelen forteller at bare 15% av all skogen i Oslomarka er eventyrskog, resten industriskog. Kun 1/3 av eventyrskogen har vern. Så her er det ikke snakk om "å se noen hogstflater". Dem kommer det fortsatt til å være mange av. Det er snakk om å redde en siste rest av naturlig skog i Oslomarka fra flatehugst. Denne skogen har ikke vern pr idag, og uten vern er det er bare et tidsspørsmål før den går tapt.
  20. Det er en helt annen opplevelse å dra på tur i eventyrskog (naturskog) enn industriskog. Turplanene mine er klare fremover. Hos NOA ligger en oversikt over fine turmuligheter i Oslomarka: http://naturvernforbundet.no/noa/ut-pa-tur-i-eventyrskog-kart-og-brosjyrer/ut-pa-tur-i-eventyrskog-article24012-2359.html Eventyrskog
  21. Jeg vil tro (og av egen erfaring), at høy kroppsvekt og/eller høy fart krever stive ski. Dersom du er nybegynner og lett i kroppen og ikke er ute etter en skipakke som du kan "vokse i" (en skipakke som takler høy fart etterhvert som du blir bedre), så er dette en grei pakke.
  22. Kan man bære opp mot 20kg i denne, like komfortabelt som i en skikkelig storsekk? Edit: bilde nr 2 viser et hoftebelte som ser litt tynt ut, så det er vel tvilsomt.
  23. 5. Livline ? https://speider-sport.no/livline-komplett.html
  24. En tur over vidda kan være lett eller vanskelig, avhengig av været. Når været er dårlig må rutinene være gode. Alle detaljer og teknikker bør være gjennomtenkt og utprøvd på forhånd. Viktig å slå leir i tide.
  25. Ja riktig det Walle. Etter en tur fra Finse til Haukeli med Helsport Spitsbergen 4camp (6kg og forgjengeren til Svea), der a: Det kom så mye våt nysnø at jeg ikke greide å dra pulken, og b: Jeg slet veldig alene med de 30 bardunene og det enorme vindfanget, så bestemte jeg meg for å kjøpe et lettere vintertelt med rette endevegger i innerteltet. Det ble altså Kaitum, en kompromissløsning. Bruker det litt som sommertelt også, så ønsker ikke å få sydd på stormmatter. Men foretrekker stormmatter på vinterfjellet. Spitsbergen bruker jeg fremdeles når vi er fler.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.