qwer993

Hva er målet med bruk av en sånn bag? Droppe teltet for en enkelt finværsnatt og plugge baggen fast i snøen med teltplugger i stedet, oppe på en topp? Etter en natt i baggen vil det antagelig være så mye kondens i soveposen at en natt nr. 2 blir kald pga redusert isolasjonsevne.

Følger opp oppfordringen fra Kjell Iver om å underskrive oppropet. Og lese dette: http://www.dagbladet.no/2015/08/31/kultur/meninger/kronikk/lokale/valg15-oslo/40880694/

Presset på naturverdiene i Oslomarka avtar ikke. Vil legge grusvei gjennom vernet skog http://www.osloby.no/nyheter/Vil-legge-grusvei-gjennom-vernet-skog-8139564.html

Jeg har vært i Saltfjellet, og i fjellet over Tollåsanden kom jeg over biter av aluminium og gummi. Jeg antar at dette er deler av et fly, men kan ikke finne noen informasjon om noen flyulykke her https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_flyulykker_i_Norge Bitene lå rett vest for toppen 1070. Jeg passerte bare igjennom området, og tok ingen omvei for å søke etter flere antatte vrakdeler. Så om det ligger flere deler der vet jeg ikke. Delene hadde delvis grodd ned i bakken så de har antagelig ligget der ganske lenge. Noen som har noe info som kan bidra til å avklare dette? Kartutsnitt: http://norgeskart.no/#11/488723/7399582/l/drawing/http%3A%2F%2Fnorgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F304e31ad6750c23a27d09edb8bc2b769f4723034.json%0A/32633 EU89 UTM-sone 33 Øst-koordinat: 488719 Nord-koordinat: 7398928

Hva som er en "helhetlig forvaltning" av Nordmarka er det delte meninger om. Om det er lite hytter i Løvenskiolds del av Nordmarka, så er det til gjengjeld endel veier. Løvenskiolds del av Nordmarka er vesentlig en gran-plantasje. Løvenskiolds skoger drives hardere enn skogene i resten av landet. All den tid naturverninteressene ikke bidrar til å tvinge Løvenskiold til annet, er skogene et bedriftøkonomisk anliggende for Løvenskiold. Det siste nå er at Løvenskiold (og Skiforeningen naturligvis) ønsker en vei for å knytte sammen Sørkedalen og Krokskogen (Dammyrveien). http://www.fjellforum.no/topic/20017-tr%C3%A5d-for-dokumentasjon-av-naturinngrep-i-oslomarka/page-2#entry237698

Takk for svarene. På webkamera ser det bra ut litt opp i høyden der ialle fall. Jeagle: Høres oppmuntrende ut det der. Walle: Jeg har ikke noen klar plan, men håper å få se flere av de store dalene og også komme opp i høyfjellet mellom dalene. Jeg ser av kartet at det er bratt og få klare fjelloverganger, så dette avhenger av været (som er spådd veldig bra), terrenget og snøforholdene. Jeg starter vel på Lønsdal, men kan også starte på Russånes. Planen er å avslutte ut Blakkådalen med en drosje fra Røvassdalen, evt Bjøllådalen/Bjøllånes. Men jeg er ukjent med hvor tungt terrenget er å gå i, både daler og høyfjell, så jeg vet ikke hvor jeg ender. Er forholdene vanskelige så kan det ende som fisketur i et par av dalene. Har fleksibel returbillett med toget. Det hadde vært veldig spennende å komme inn i Vesterdalen mellom breene, men den dalen er utilgjengelig i nordenden tror jeg, blant annet pga breelver.

Er det noen som har noe info om snøforholdene i Saltfjellet? Kanskje noen bilder? Jeg har en plan om å gå vestover fra togstasjonen på Lønsdal på lørdag og ta en uke i fjellet. Har en mistanke om at det er mye snø i fjellet der

Benytter Cumulus EN-standarden for soveposer? Cumulus Panyam 600 er ikke nødvendigvis for varm om sommeren og spesielt ikke i slutten av september i høyfjellet. Da kan man få vinterlige forhold. Med dårlige tørkeforhold reduseres posens isolasjonsevne gradvis, det er forskjell på samme posen den 1. og den 4. natten.

Over tregrensen når elvene er strie og vannet kalt, er det fint med en vandrestav til vading. Har av og til med meg det. Ellers øker stavbruk sulten så jeg må bære mer mat. Og stavene avleder konsentrasjonen fra det som er viktig, nemlig hvor jeg setter føttene. Når jeg ruller avgårde over ura, er staver bare til bry. I tillegg synes jeg det er det slitsomt å holde ting i hendende time etter time, vannflaske eller stav.

http://www.fjellforum.no/topic/34964-vanntette-pakkposer-hvilke-st%C3%B8rrelser/

Friluftsliv i Norge har i "alle tider" vært noe folk har gledet seg over, uten behov for anlegg og tilrettelegging. Men i de nye anleggsonene skal det tilrettelegges for "friluftsliv", står det i kommuneplanen. Eksemplene er som nevnt over; anlegg for skileik, ballfelt, klatreanlegg og sykkeltraseer. I dagens argumentasjon fra stat og kommune blir det stadig vanligere å ta begrepet “friluftsliv” til inntekt for tilrettelagte og anleggskrevende aktiviteter. I en pressemelding i vinter kalte kommunalminister Jan Tore Sanner aktivitet i alpinanlegg for “friluftlivsaktivitet”. Også idretten har kastet sin elsk på begrepet “friluftsliv”, og benytter det stadig oftere som beskrivelse på sine anleggs- og ressurskrevende aktiviteter. Det er viktig at vi forbeholder begrepet “friluftsliv” det friluftsliv er, nemlig naturnær aktivitet uten behov for anlegg og tilrettelegging.

Hvorfor henge seg opp i Linderudkollen? Bildet av inngrepet i Linderudkollen er bare et eksempel på hva som kan komme i randsonen rundt hele Oslomarka (19 kommuner) dersom overnevnte anleggssoner vedtas i Oslos nye kommuneplan. Se kartet over.

Ja, idretten og spesielt skiidretten er en alvorlig trussel mot naturen i Oslomarka. Og værre skal det bli: I den foreslåtte kommuneplanen for Oslo kommune (se lenke under) introduseres et nytt begrep, kalt "aktivitetssoner". Aktivitetssonene er i realiteten anleggssoner for bygging av idretts- og sportsanlegg innenfor markagrensa. De anleggene som idag nevnes som aktuelle, er anlegg for skileik, ballfelt, klatreanlegg og sykkeltraseer. Men mye annet som feks skiskytteranlegg er også aktuelt. Dette vil over tid resultere i mange inngrep i stil med Linderudkollen posten over (#63). Det som gjør problemet enda større er signaleffekten dette gir: Det er 18 andre kommuner som grenser til Oslomarka, og som gjerne vil gjøre lignende ting. Da befinner vi oss i en situasjon der hele Oslomarka slik vi kjenner den idag, er satt i spill. Vi vet at Regjeringen ønsker økt selvstyre for kommunene. Ta en kikk på dette kartet og bli skremt: Nye anleggssoner for idrettsanlegg i Oslomarka innenfor markagrensa. Skrå-skraverte felter. Feltene inne i skogen vil bli idrettsanlegg om Oslo kommune får det som den vil med ny kommuneplan. Planen er ikke vedtatt, og det er lokalvalg til høsten, så for naturvenner er dette i høy grad noe å ta i betraktning når parti skal velges. Monsen og kjendiser generelt, har makt gjennom mediene. Men at vanlige folk skriver avisinnlegg og i kommentarfelter er veldig viktig for utfallet. Det blir absolutt lagt merke til av politikerne, og er nesten det eneste man kan gjøre. http://www.osloby.no/oslodebatt/Hva-skal-Marka-vare---og-for-hvem-8067956.html Kommuneplan på høring: https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Kommuneplan/Vedlegg%202-H%C3%B8ringsutkast-%20Kommuneplan%202030-Juridisk%20del.pdf

Det samme kan du si om en hvilken som helst del av teltet. Bare å legge på 50g duk og 50 g stang så blir alle de altfor korte lettvektsteltene lange nok for oss ganske gjennomsnittlig lange nordmenn. Men sånn tenker ikke teltprodusentene, virker det som.

Grunnen til det er nok i hovedsak vektbesparelse. Hverken mitt kaitum eller fjellheimen har netting i dørene, men Spitsbergen har det, som ikke er et lettvektstelt.

Tungt fottøy til fjellbruk er antagelig en ganske ny oppfinnelse. I eldre tider lå nok fottøyet nærmere sandaler enn Alfa Crispi Bever Pro Superhigh Maxigrip GTX Isogaisa Combat Pluss Og da bar de tungt.

Størrelsene er ganske normale. Jeg ligger på 44-46 i skostørrelser, og bruker Spotec sandaler i str 45. Sokker bruker du ikke, det er heller ikke noe poeng å forsøke å holde seg tørr på beina. Du bare vader uti elva, og er snart tørr igjen. Mer komfortable og effektive fjellsko enn sandaler har jeg aldri brukt, de er feks perfekt i myr. På snø og i gjørme er derimot komforten ikke helt på topp, men det er ikke så ofte.

300kr på xxl idag. Antagelig ikke dårligere enn de du hadde. http://www.xxl.no/sko/herresko/tursko/salomon-hatos-3-hikingsko-herre/p/1106702_1_style

Ved ukesvandringer i norsk høyfjell reduseres gjerne isolasjonsevnen til posen gradvis (ved dårlige tørkeforhold) fordi den tar opp fuktighet. I tillegg reduseres kroppens evne til å produsere varme etterhvert som kroppen blir sliten. En sovepose i høy dunkvalitet bør veie rundt 1000 gram for slik bruk synes jeg, xero 300 ville ikke vært mitt valg.

Det bygges nytt idrettsanlegg på Linderudkollen i Lillomarka. Idretten ser ut til å være en alvorlig trussel mot naturen i Oslomarka, både i randsonen og innover i marka. Dette er nær-skogen til veldig mange mennesker.

Listhaug og regjeringen girer opp ødeleggelsen av norsk natur, og subsidierer nå bygging av skogsveier inn i villmarksområder. nationen.no: http://goo.gl/v1jIEI http://www.wwf.no/?47146/Regjeringen-vil-subsidiere-deleggelse-av-verdifull-gammelskog

Synes stadig det er lite snø å grave i jeg. Ellers så ville ikke jeg brukt Svalbard 6 på vidda vinterstid, hvis jeg kunne velge noe annet. Det er for høyt og har for stort vindfang. Har brukt 5eren, og de kryssende stengende var en pine å tre inn.

Terrenget i L.V er mer kuppert med v-daler som skjærer inn og vanskeliggjør en nord-syd-rute. I tillegg er det kuppert, og det er små stup og kanter på kun noen få meters høyde som også gjør det vanskelig å gå i rette linjer. Opp langs med Breivasselva fant jeg ingen sti (som ellers i L.V), og endte med å klatre neste loddrette stup (i sandaler). Føltes litt farlig, og jeg droppet den delen av historien da jeg kom hjem.... Området er en fantastisk naturopplevelse og øde. Jeg så ingen på min vei gjennom L.V, mindre folk der enn i Børgefjell, og DNT-hytter er det vel ingen av stedene tror jeg? Om dere vil gå denne turen og beregner en uke så har dere greit med tid. Skal jo være litt hyggelig med fruen på tur...

Mosjøen-Tosbotn er en flott tur som jeg gikk for noen år siden etter å ha lest Marius Nergård Pettersen sin bok. Tok toget til Mosjøen, gikk til Tosbotn og tok buss Tosbotn-Mosjøen. Brukte 5 dager på turen som var tyngre enn både Børgefjell og Hardangervidda, bla fordi det er ikke mulig å lese ut alle hindringer av 1:50000-kartet.

Hilleberg Kaitum 3GT er et bra helårstelt, av lettere type enn Nammatj. Helsport Fjellheimen 3Camp er også et godt valg av like god kvalitet, selv om Kaitum egner seg bedre på vinteren pga rette endevegger i innerteltet. Det er også slik at du ikke vil finne ett telt som er "optimalt" både sommer og vinter. Men som kompromissløsning er Kaitum godt.