Gå til innhold
  • Bli medlem

qwer993

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 802
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    15

Alt skrevet av qwer993

  1. hm takk for svar. Kanskje det er enkelt å sy inn et lite flak myggnetting selv?
  2. Har Akto myggnetting i ventilene i endene av teltet?
  3. Produkt Helsport Reinsfjell Xtrem2 2 Levert av Helsport http://www.helsport.no/reinsfjell-x-trem Fakta fra leverandør Dybde begge fortelt 65 cm Bredde yttertelt 250 cm Høyde yttertelt 115 cm Lengde yttertelt 250 cm Bredde innertelt 120 cm Lengde innertelt 230 cm Høyde innertelt 105 cm Materiale yttertelt: 40D Helsport Superlight 1000 nylon ripstop Vekt telt: 3.500 g Vekt plugger: 150 g Vekt rep. kit: 150 g Fakta fra Fjellforum (Avvik +/-) Lengde innertelt 230 cm (0) Bredde innertelt 114 cm (-6) Dybde fortelt 60/60 cm (-5) Høyde innertelt 109 cm (+4) Høyde til nettinghylle 89 cm Vekt telt i pose 2740 g Vekt stenger i pose 763 g Samlet vekt uten plugger 3503 g Teltet leveres med aluminiumsplugger for 3-sesongsbruk 20 pluggfester ialt, av dem 8 barduner med innflettet refleks Testpersoner @qwer993 (Mann, 187cm) Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Vindstabilitet Ventilasjon Detaljer Vekt Pris Beskrivelse av teltet Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et selvstående kuppeltelt egnet for vinterbruk. Teltet har to innganger, to like store fortelt, to ventiler og stormmatter. Teltet har tre stenger, to av dem er parallelle med en tredje overliggende stang kryssende 90 grader. Den kryssende stangen er forhåndsbøyd slik at de to forteltene får ganske rette yttervegger. Teltet skal være beregnet på to personer, men er testet som enmannstelt. Helsports beskrivelse av teltet: "Lett og romslig selvstående telt med to innganger, tilpasset vinterbruk" Testforhold Teltet er brukt av en person over 8 døgn fordelt på to turer på snaufjell. En tur sørover fra Tyinkrysset til Finse med pulk og en rundtur sørover fra Finse og tilbake med ryggsekk. Temperaturer mellom 0 og -20 grader, generelt lite vind og lite snøfall. Sterkeste vind målt ved teltet var 13m/s. Vurdering Reinsfjell X-trem 2 Oppsetting/nedpakking Teltet er enkelt å sette opp. Tre inn alle stengene forbi punktene der de krysser hverandre og ned i sokkene. Stram opp øvre stang og fest i stangkoppen. Stram så opp de to parallelle underliggende stengene og fest i stangkoppene. Stangkoppene har plass til doble stenger og holder bra på stengene. Pakkposene er rommelige og gir enkel nedpakking. Teltet er blitt brukt både med pulkpose og sammenpakket i ryggsekk. Ved bruk av pulkpose er teltet svært raskt å spenne opp og plassere, kanskje raskere enn tunneltelt fordi man slipper den ekstra operasjonen med å strekke ut teltet før man setter plugger. Teltet har reflekser innvevd i bardunene som gir godt gjenskinn i mørket. De fleste bardunene er "dobbelfestede" hvilket gir to bardunfester i ytterteltet pr plugg, og reduserer antallet barduner og flokemulighetene. For å unngå at bardunene floker seg ved pakking er det et strikkoppheng for hver bardun. Jeg synes ikke det var nødvendig å bruke disse strikkene. Bardunstammerene av plast er lette og enkle å bruke. Glidelåsene i ytterteltåpningen har store gripehåndtak som er greie å få tak i med votter. Teltet har to ventiler, en i hvert av de to like ytterteltene. En ventil sitter høyt, den andre lavere. Den høytsittende ventilen har mindre åpning enn den lavtsittende. Etter å ha testet forskjellige plasseringer i forhold til vindretningen synes jeg det var best å vende den ventilen som sitter høyest mot vinden, for å få minst mulig føyke inn i teltet. Ved vindsvake forhold som mye av testingen foregikk under, vil man forsøke å få vinden direkte inn gjennom en av ventilene, kanskje fortrinnsvis den høytsittende dersom vind og føyke skulle tilta. Telter man i terreng med en viss helning og ønsker å sove med hodet høyest, så reduserer dette fleksibiliteten i plasseringen av teltet. Man må da velge mellom optimal ventilasjon og beste liggestilling. Størst fleksibilitet i plasseringen av teltet gir derfor en vannrett teltplass, for eksempel nederst der terrenget har litt stigning mot alle kanter. Etter å ha spent opp og bardunert teltet er det tid for å spa ned stormmattene. Disse har god bredde og sitter godt i snøen. De har innsydde pluggfester som er romslige nok for bruk av ski og som fungerer bra. Å bo i teltet Å komme seg inn i teltet uten av føyka står inn i innerteltet går greit, selv om det er litt trangt når ytterteltåpningen skal lukkes. Etter å ha lempet ting og tang inni teltet er det tid for matlaging. Teltet har to fortelt med forhåndsbøyd stang som gir ganske rette yttervegger for mer effektiv arealbruk. Matlagingen foregår helst i forteltet på lesiden, med glidelåsen i ytterteltet åpnet ovenfra for utlufting av vanndamp. For å få litt ekstra takhøyde for brenneren i forteltet fjerner jeg noen centimeter med snø før jeg plasserer den. Er det lite eller ingen vind kan matlagingen gjerne foregå i forteltet som har høyt plassert ventil for å utnytte den naturlige oppdriften i teltet (konveksjonen), mer om dette under "Ventilasjon". Det er plass til snøhaug, brenner, kokekar, bensin etc i forteltet, i tillegg til en “fettfelle” for matrester. Posene med mat ble det for trangt til sammen med kokesakene, så de ble plassert i innerteltet. Jeg opplevde ingen problemer med å få plass til å utføre de rutinene jeg er vant med fra bruk av tunnelltelt med stort fortelt. Fotgropen måtte jeg droppe, men jeg ble vant til å sitte i innerteltet med bena i kors el.l for å styre brenneren. Alle åpninger inkludert ytterteltåpningene (når åpnet ovenfra) er enkelt tilgjengelig fra sitteplass i innerteltet ved matlaging og snøsmelting. Om man bruker bedding er det praktisk å sette seg rett på denne så er man i gang med matlagingen med en gang. Liggelengden i innerteltet er 230cm med skrå endevegger i både fot- og hodeende. Soveposen jeg bruker er 225cm lang målt på stuegulvet, og jeg opplevde at soveposen subbet mot endeveggene i innerteltet. Når jeg setter meg opp fra liggende stilling prøver jeg å unngå å subbe i den frossne kondensen på innerteltetduken. Det er mulig å ligge diagonalt for å unngå subbingen, men jeg falt ikke helt for denne løsningen. Innerteltet oppleves ellers som rommelig for en-persons bruk. Nettinghyllen som dekker mye av taket er nesten like bred som innerteltet og måler ca 50cm i innerteltets lengderetning. Sittende i teltet kommer hodet i kontakt med nettinghyllen, men så lenge hyllen er tom oppleves ikke dette som å sitte med hodet i taket på innerteltet, men heller å beskytte mot subbing i kondensen som henger i innertelttaket. Uten nettinghyllen oppleves takhøyden i teltet som stor. Døren i ytterteltet kan hektes opp ved å stikke en låsepinne gjennom en bardun-malje. Bruken av maljen fungerer bedre enn en løs hempe fordi det blir mulig å binde opp døren med en hånd (se bilde over). Ventilasjon Under mye av testperioden var det lite vind og - 10C til -20C. Dette er utfordrende forhold når det gjelder ventilasjon i telt. Det blir liten luftgjennomstrømming slik at fuktigheten fra pust og matlaging kondenserer og fryser i teltet før den kan luftes ut. Reinsfjell X-trem 2 har to ventiler, en høy og en lav, begge i ytterteltene. For å sørge for at snøføyka langs bakken i minst mulig grad kommer inn i teltet, plasserer jeg den høytsittende ventilen mot vinden. Koking og matlaging foregår da i forteltet på lesiden, hvor dampen har kort vei ut av teltet. Fordi dampen fra kokingen stiger opp er ikke den lavtsittende ventilen på lesiden til særlig stor nytte i utluftingen. Dampen må i stedet luftes ut gjennom ytterteltåpningen. Denne kan åpnes fra toppen slik at det oppstår en spalte der dampen kan bevege seg ut. Det er nødvendig å trekke glidelåsen ganske langt ned for å få tilstrekkelig stor åpning. En utfordring under bruk viste seg å være at vanndamp kondenserte og frøs til is i glidelåsen, slik at denne etterhvert ble vanskelig/umulig å bevege. Glidelåsen er av en fintannet type noe som antagelig ikke bidrar til å gjøre den spesielt motstandsdyktig mot ising. Fordi man ved matlaging sitter i innerteltet med innerteltdøren åpen, er det vanskelig å unngå at mye av teltet fylles med vanndamp feks ved påfylling av termos. Dette vil man oppleve også når man bruker tunnelltelt med lite fortelt om vinteren, i mindre grad når foteltet har større volum. Jeg opplevde endel ising på de nedre delene av innerteltduken i fot- og hodeenden. En høy og en lav ventil gjør det mulig å få naturlig konveksjon i teltet, det vil si at varm luft stiger opp og ut av den høyt plasserte ventilen, samtidig som kald luft trekkes inn i teltet gjennom den lave ventilen. Men effekten av denne naturlige oppdriften vil motvirkes av at luft trykkes inn gjennom den høysittende ventilen som er plassert mot vinden for å unngå snøføyke. I denne situasjonen ville jeg foretrukket at den lavtsittende ventilen i stedet var plassert høyt på teltet da dette i større grad ville bidra til utluftingen. Den høytsittende ventilen kunne også med fordel hatt større diameter, men jeg antar at konstruksjonsmessige forhold gjør dette vanskelig. Både høyt og lavt plasserte ventiler vil være utsatt for snøføyke. I telt med små forteltet vil ventiler i fortelt generelt havne ganske nær åpningen til innerteltet, også når det gjelder tunnelltelt. Den øvre ventilen i Reinsfjell X-trem 2 sitter ca 20cm fra åpningen til innerteltet så man må passe på å justere de fleksible innerteltåpningene ift føyke. Ved plassering av den lavtsittende ventilen mot vinden drar man i større grad nytte av at varm fuktig luft naturlig beveger seg ut av den høytsittende ventilen på lesiden der kokingen da foregår. Eventuell snøføyke inn gjennom den lavtsittende ventilen på vindsiden kan reguleres med myggnettingen eller lukking av ventilen. Jeg opplevde å få føyke inn gjennom ventilen dersom ventilasjonen skulle være tilstrekkelig, og foretrakk å sette teltets høytsittende ventil mot vinden. Innerteltdørene har 360-graders justeringsmulighet og heldekkende myggnetting, så det er som nevnt stort sett mulig å forhindre at føyka kommer inn i innerteltet. Er det lite vind og forhold for det, er det et poeng å lufte ekstra med ytterteltåpningene for å få ut fuktig luft. Vindstabilitet og styrke Teltet har kraftig 40D nylon ripstop i ytterteltet og tilstrekkelig lange barduner som reduserer muligheten for at pluggene løftes fra bakken. Stormmattene har pluggfester som også er tilpasset bruk av ski. Sterkeste vind på teltet under testingen var 13m/s i kastene. Dette er ikke sterk vind for et telt som dette. Teltet har forutsetninger for stor vindstabilitet, og antas å kunne håndtere det meste av vind. Annet Jeg spekulerer på hvordan teltet ville vært dersom alle tre stengene var forhåndsbøyd. Kunne dette gitt et telt med rettere endevegger også i innerteltet uten at vekten ble nevneverdig større? Men det er mulig dette vil gjøre teltet vanskeligere å spenne opp. Kunne teltet vært levert med snøplugger? 3-sesongpluggene som følger med teltet vil antagelig for de fleste brukere av teltet ikke være spesielt nyttige. Konklusjon Helsport Reinsfjell X-trem 2 er testet under moderat vind- og snøbelastning. Ved vindsvake forhold oppleves ventilasjonen i teltet som utilstrekkelig. Det blir fort behov for å ha ytterteltåpningene åpne selv når det ikke er stille, hvilket ikke alltid er praktisk eller komfortabelt. Det er vanlig at lite vind og sterk kulde gir kondens- og isingsproblemer i telt, men Reinsfjell X-trem 2 kunne nok hatt flere ventiler, for eksempel to til i innerteltet. Dette ville gi bedre ventilasjon når vinden skifter retning, bedre utlufting av damp og større fleksibilitet i plasseringen av teltet ved vindsvake forhold. Ved utlufting av damp gjennom ytterteltetåpningene oppstod betydelig ising i glidelåsene. Glidelåsene er av fintannet type, og glidelås av en grovere type kunne kanskje fungert bedre. Helsport Reinsfjell X-trem 2 er et solid vintertelt som gir trygge overnattinger i fjellet vinterstid. Det er vindstabilt, tåler snøvekt og har funksjonelle detaljer. Forteltenes størrelse er små sammenlignet med det mange er vant med til vinterbruk, men dette ble ikke opplevd som noen ulempe. Faktisk savnet denne testeren verken større fortelt eller fotgrop, og den gode tilgjengeligheten på alt innhold i teltet inkludert ventiler og ytterteltåpninger gjorde teltlivet effektivt. Hva skjedde med produktet etter endt test? Teltet ble sendt tilbake til Helsport etter testen.
  4. Synes det blir for tungt. 12 kg er vel uten drag og trekk også, så er det plutselig 15kg. Er kanskje beregnet på skuter disse.
  5. Du kan fint gå Mår og Kilsfjorden men en finere tur synes jeg er Geitvassdalen, Slettedalen, Vråsjøen, Grasdalen. Regulerte vann kan ha åpne partier selv etter lange kuldeperioder, så det kan være greit å ha god sikt. I enden av Kilsfjorden har det vært åpent hver gang jeg har vært der. På Gøystavatnet har jeg måttet styre utenom åpne partier.
  6. Jeg har ikke opplevd noe ulemper med den åpne tunnellen på kaitum, men jeg har en følelse av at løsningen blir litt mindre robust når det blir mye glidelås som binder sammen teltet. Ellers så synes jeg Helsport mangler et tunnel lettvektstelt med rette endevegger i innerteltet i sortementet sitt kanskje det kommer det også.
  7. Biltema har fått noen nye aa-batterier med lav selvutladning http://www.biltema.no/no/Kontor---Teknikk/Batteri-og-Stromforsyning/Batterier/Oppladbare-batterier-4-stk-2000037874/ De er 2000mah og ikke 2450 som det står, men det er vel det vanlige når det gjelder batterier. Har ikke fått brukt dem i gpsen ennå men litt i andre ting og de virker ok.
  8. Jeg har det gamle Spitsbergen 4 camp, ser ut som det er flere forbedringer på det nye. Døren har en buet glidelås i stedet for to i den gamle, ytterteltet har fått en ekstra bardun i et eller flere av feltene på langsiden som ikke hadde det, og stormmattene har fått pluggfester. Synes tunelltelt er fine når buene er like høye, men betyr dette at Svea går ut da?
  9. qwer993

    Reparasjon av sykkel.

    Om det lønner seg å fikse sykkelen avhenger av hva slags utstyr det er på den for min del. Jeg foretrekker sykler uten demper, med felgbrems og med et godt gearsystem (type deore). Det letter vedlikeholdet og gir rimelige deler. Men da jeg skulle kjøpe en ny sykkel før ferien viste det seg at det var vanskelig å få tak i denne kombinasjonen, og jeg hadde dessverre ikke tid til å lete så mye. Så ble det familiens første sykkel med skivebrems. Så må jeg dessverre lære meg å vedlikeholde dette. Heldigvis til en gutt som veier lite, så forhåpentlig blir det lenge til. Så sykler med lett ramme, bra gir uten skivebrems og demper kan være verd å ta vare på for dem som liker å fikse ting selv. Selv om nye sykler er forholdsvis billig. Når det gjelder skivebrems så synes jeg det er unødvendig på sykler som aldri får gjørme på felgen (offroad). Å bremse et hjul i navet er rent fysisk en dårligere løsning enn å bremse et hjul radielt lenger ute, og må kompenseres med komplisert mekanikk og hydraulikk. Til glede for sykkelreperatører og utstyrsprodusenter.
  10. Ikke overraskende at redningstjenesten ikke ønsker unødvendige utrykninger. Det er fantastisk å kunne å ta frem spoten og sende et nødsignal og få hjelp uansett hvor man befinner seg synes jeg. At man har høy terskel for å bruke spoten og i stedet finner mobildekning, viser bare at systemet fungerer. Når jeg er på tur alene vil villmarksfølelsen fort bli redusert om det blir for mye toveis kommunikasjon. Dessuten er prisen på spotabo nedadgående. Det gjør jo ingen ting. Lett og liten er versjon 2 også.
  11. Kan se bildene i bloggen og i innlegget ditt under her men ikke i det første innlegget i tråden
  12. Takk for veldig fin rapport lengter til fjells nå. Bildene i selve rapporten vises ikke i Firefox, måtte bruke chrome
  13. Tror det er en feil i Qgis, et vertikalt bånd ved standard eksportoppløsning 300dpi. Prøv å endre eksportopplsøningen til feks 250. Det ser ut til å virke for meg iallefall.
  14. Joda, men i Marka foregår det mye som overgår dette. Det er bare å velge hva man vil plages med. Om Løvenskiolds skogsjef plages av en skadet bjørk er det jo leit. Løvenskiolds skogeiendom flatehogges imidlertid hardere enn nesten all annen skog her i landet. Så er det bare å velge hva man vil plages med.
  15. Blir aldri komfortabelt med ankelstøtte. Skal ankelen være stiv blir hele fottøyet stivt.
  16. Sandaler. Joggesko er ukomfortable i forhold. Har brukt sandaler på alle sommerturer med sekk 20-30kg de siste 13 årene. Stort sett utenfor sti. Jeg tror behovet for ankelstøtte er mindre enn mange tror.
  17. Å oppdatere firmware pleier å være standardsvaret ved garmin-problemer men det har du kanskje gjort. Kanskje best å greie seg uten glonass, bruker antagelig mer strøm da.
  18. Jeg bruker helsport fjellduken pro (som poncho) med 105 liter sekk og det fungerer bra bortsett fra at fjellduken pro ikke er skikkelig vanntett i nakke rygg og skuldre og må til helsport til omsying for å bli tett. Eller bestilles direkte derfra. Rull fjellduken opp i hendene og kast den bakover over hodet, gjerne med vinden til hjelp. Kan bli litt banning, ja.
  19. Har kaitum GT myggnetting i ventilene? Jeg har et kaitum 2 uten Gt og det har ikke myggnetting. Myggnetting er vel greit å ha med små barn. Bruker kaitum alene om vinteren og som tomanns om sommeren. Er vi tre bruker vi fjellheimen 4 camp
  20. Poncho/fjellduken og hurtigtørkende mikrofiberbukse er en bra kombinasjon. Buksa er tørr mindre enn en time etter væromslag. Bruker man i tillegg sandaler i stedet for fjellstøvler er man ganske upåvirket av vann ovenfra.
  21. Den største utfordringen vil jeg tro er å holde vekten nede. Skal du ha en god turopplevelse så er det det viktigste. Dersom du ikke er vant til å bære tungt bør du fokusere på å ikke pakke med deg mer enn det du trenger. Ikke ta med ting «for sikkerhets skyld», det er feil nr 1 for nybegynner og viderekommen. Gå kritisk igjennom alle enkeltheter.
  22. Det er vanligvis ikke vanntetthet som er utfordringen med de rimeligste teltene, men ventilasjon. Man blir like våt og kald av dårlig ventilasjon. Eller kokt. Se etter store ventilåpninger som gjør det mulig å sette gjennomtrekk i teltet. Er det mulig å stenge myggen ute og likevel lufte?
  23. Kunnskap og "studier" er ikke nøytrale, men blir brukt aktivt av Staten eller andre for å oppnå ønsket utfall. Hva en studie inkluderer som relevant for saken og hva som regnes for ikke-relevant (premissene) er alltid et godt utgangspunkt for avvise studier og utredninger. Å akseptere en utredning som "sann" er et verdivalg. Dette er helt elementært.
  24. Når begreper som "stidesign" er på vei inn, så er naturen på vei ut. Nettopp Pioneren viser dette om du tar en titt på den. Løsningen er et kompromiss for å samle syklistene ett sted. Men dette er vel bymarksproblematikk og ikke nasjonalparks- håper jeg.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.