qwer993

Hvorfor skal en parka være vanntett? Plagget er laget for ekstrem kulde, og fuktighet utenfra vil ikke være et problem ved normal bruk? Jeg har en vanntett (og såkalt pustende) Fjellreven parka, og den er helt forferdelig å bruke. Selv ved lite fysisk aktivitet blir det klamt og svett. Da jeg kjøpte den var jeg ikke klar over vanntettheten, jeg ble overrasket da jeg oppdaget det.

Mange drasser med seg glassflaske på tur, på Hardangervidda, i Børgefjell, Femundsmarka.... Det er det dessverre mange og tydelige spor etter.

For meg hjelper det lite, da jeg sjelden flyr lavt.

Enheten kan ha gpsfix og sende meldinger og avslutte programmet med grønne lys og alt ok, uten at meldinger kommer frem. Dette har jeg opplevd på flere turer. Jeg tolker dette slik at det finnes (mange) situasjoner der fysiske hindringer (fjell, skog etc) tillater gps-fix, men ikke meldingsoverføring.

I likhet med denne mannen var jeg i Lomsdal da minst tre, kanskje fem meldinger ikke kom frem i løpet av en 20 timers periode.

Det var hyggelig å høre Og det var bra at Løvenskiold ryddet opp etter seg. Slik de fleste av inngrepene i denne tråden ser ut, så skal det mere til enn å fylle igjen noen hjulspor. Det er nok vei og flatmark for "all fremtid", er jeg redd. Og jeg er ganske sikker på at de tingene som er dokumentert i denne tråden, i løpet av kun noen få turer i marka, bare er toppen av isfjellet. Jeg husker også at jeg så mye, før jeg begynte å fotografere ting. Det virker som om blåstiene og naturen i marka er under sterkt press.

http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=219899#219899

Blåstien mellom Nedre Fjølhytta og Ospeskog ned fra Seteråsen er blitt traktorvei. Det er laget stikkrenner for drenering av veien. Inngrepene er store, også i hogstfeltet ved Seteråsen. Området ligger 3-4km vest for Skansebakken i Sørkedalen.

Såvidt jeg har forstått, så er kirkebøker og bygdebøker en type journaler som ble, og fremdeles blir, ført med stor omhyggelighet.

Lett fottøy har mye å si for komfort og energiforbruk på tur. I 2003 krysset jeg hardangervidda for første gang med sandaler på føttene, og siden har jeg gradvis fullstendig sluttet å benytte fjellstøvler/-sko på barmark. Sandalene sitter meget godt på stein, vading og vann er en lek (spesielt i kombinasjon med hurtigtørkende mikrofiberbukser), gnagsår blir ubetydelige og sandalene veier kun 200g pr fot. Ulemper er manglende ankelstøtte, og at de første skrittene etter å ha vært i vann kan være glatte før vannet mellom foten og sandalen er presset ut. I tillegg gjør gjørme sandalene glatte inni og er litt ubahagelig, men gjørme er ganske sjelden, og vann til å skylle vekk gjørma er aldri langt unna. Jeg bruker sandalene på tunge turer med tung sekk, sist nå i august ukestur fra mosjøen til tosbotn gjennom Lomsdal-Visten nasjonalpark. Dette er tungt og vanskelig terreng helt uten stier, og jeg hadde på denne som på tidligere turer noen antydninger til ustabilitet, men jeg har aldri vrikket foten, og føler heller ikke at jeg løper noen risiko.

I tillegg til å diskutere vern av marka, kan dere være med å praktisere vern i denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=25302 Tråden kan fungere som en bevisstgjøring rundt det betydelige omfanget av naturinngrep som faktisk finner sted i oslomarka. Disse skjer også langt innenfor markagrensen.

Ajungilak Bamse Extreme til 200kr på XXL i Oslo Sentrum

Dette kan jeg bare tolke dithen at du hisset deg opp over noe jeg skrev lenger oppe i den posten, Fimax. For så dumt er det vel ikke å ta noen forholdsregler når man ferdes i bjørneterreng? Fimax' kommentarer her minner meg på hvor mye følelser folk legger i rovdyrdebatten.

Dette er en holdning mange har i Norge idag. I "dagens Norge" er det ingenting som har høyere prioritet enn person- og sammfunnsikkerhet. I tillegg er det slik at evnen til "føre-var"-tankegang på et litt mer subtilt nivå, er nærmest fraværende. Man tror ikke noe er mulig, før det faktisk skjer. Bjørnestammen vokser, og når vi får et eksempel eller to med personskade, vil folk flest og myndighetene bli redde og alt vil endre seg. Idag er det nær sagt folk i naturen på ethvert sted, til enhver tid. Med økende bjørnestamme er konflikter unngåelig. Bjørn-sau-problematikken blir irrelevant, når et tilfelle eller to med personskade kommer. Da vil pipen vil få en annen lyd. Ressurser innenfor naturvern bør først og fremst rettes mot vern av generelt naturmiljø, generell utbygningsstopp, arter nede i næringskjedene. Disse har større betydning for økosystemene som helhet enn bjørnen, selv om bjørnen også trenger vern. For å komme tilbake til trådens tema, så pleier jeg å pystre og lage lyd når jeg ferdes der jeg tror det kan være bjørn. Og mat søler jeg minst mulig med og pakker i en lufttett pakksekk.

Det er vel ikke på fjellet, men i mer kuppert og skogkledd terreng at bjørnen befinner seg? Uansett, med en økende bjørnebestand er det bare et tidsspørsmål før den første helt alminnelige teltvandrer blir angrepet av bjørn. Og når det skjer, vil pipen få en helt annen lyd.

Det er en interessant erfaring du har gjort, jeg har ikke prøvd dette. Skal teste neste gang. Dersom du har rett, så vil jeg si at SPOT LLC et useriøst selskap som lurer kundene sine. Veldig mange kjøper jo enheten for å kunne sende OK-meldinger på en pålitelig måte.

Og i vår uendelige resignasjon kan vi finne trøst Naturen vil slå tilbake. Etter at menneskene har destabilisert organismen, etter at den orden vi kjenner har brutt sammen, vil naturen reorganisere seg og etablere seg på nytt. Uten mennesker eller med klokere mennesker. Gaias hevn (eller noe sånt)...

Flott gjort! Jeg prøver også å komme dit at jeg tar med andres søppel tilbake, også noen dagsmasjer fra søppelkasse...

Jeg er enig med deg _OS_, Spoten er ikke helt til å stole på. En løsning som skal ha som hensikt å berolige familie og venner, må ha toveis kommunikasjon i form av leveringsbekreftelse tilbake til enheten. Jeg kommer til å være på utkikk etter en annen løsning, kanskje den som papercut nevner kan være noe? Men spoten vil jo sansyneligvis fungere ganske godt i en virkelig nødsituasjon, da. De fleste meldinger kommer jo frem...

Når Spoten forteller at gps-kontakt er opprettet, melding er sendt og sendingsrutinen er avsluttet, UTEN at noen melding kommer frem til noen av adressatene, hva får deg til tro at en nødmelding vil komme frem? Forrige uke sendte jeg minst tre meldinger over en periode på 20 timer uten at noen av meldingene kom frem. Ikke SMS, ikke epost. Jeg var i et av våre mest øde områder, og familien ble bekymret. Som du sikkert forstår kan det være en ubehagelig situasjon. Tror du en nødmelding ville kommet frem i løpet av disse 20 timene? Begrunn gjerne svaret.

Så velger du "Go to" (forstørrelsesglass) og finner punktet blant nye waypoints. Dersom du har topokart vil få en linje fra der du er til målet (veipunktet du har markert). Har du City Navigator får du turn-by-turn-ruting frem (tror jeg, eller du må finne en adresse i nærheten av veipunktet for å få det).

58 liter er jo ikke veldig stort, og jeg kjenner ikke denne sekken, men jeg ville vurdert å beholde sekken (om den er god) og heller investere i lettere utstyr av mindre størrelse. Telt, underlag og ikke minst hvor godt kokeløsningen kan pakkes sammen, er avgjørende. Kan du droppe noen kokekar/bentte enklere mat? Ekstra skift er vel heller ikke nødvendig...? Inntil dette er i boks han du ha feks teltet utenpå sekken.

har ikke coloradoen her akkurat nå, men om oppretter et waypoint ved å holde "midtknappen" inne så kan du redigere posisjonen direkte der. Er du på UTm-kooridinater er det mulig du må endre format til mmss (Main Menu>Setup>Position Format>Position Format ?)

Stivere, hardere såle gir glattere såle enn mykere såle. Sånn er det vel bare. Er man tung eller bærer tungt (totalvekt 100kg+), så trenger man en stiv såle. Jeg tror mange velger sko/støveler med for stiv såle, feks til hytte-til hytte-bruk. Mykere varienter er bedre å gå i og sitter mye bedre på fjell. De gir mindre gnagsår fordi de bøyer seg lettere, og fotens bevegelser inne i skoen blir mindre (feks mindre kipping). Ulempen er at overdelen av skoen ofte er svakere eller "billigere" fremstilt enn på stivere (og dyrere) støvler. Sålen må likevel være så stiv at ikke enhver liten stein bøyer den inn, og musklene i foten må jobbe imot innbøying for hvert skitt. Sånn jobbing er ikke vanlige asfalt-føtter sterke nok til, og man vil få vondt i føttene (feks joggesko med tung sekk).

Kjempemorsomt, kjempeide! Takk for filmen.