qwer993

Ja godt kjøp. Imorgen og torsdag er det vennefest hos XXL (25% på det meste av varer), og man kan få teltet til 1000kr mer, altså 5250kr. Hvis man finner en butikk som har teltet inne da. http://www.xxl.no/Root/Villmark/Telt-og-Lavvo/Telt/helsport-Svea-4-camp-r%C3%B8d-gul-r%C3%B8d-gul/p/1092597_1_Style

Eller bare ta av seg sekken? Har ikke brukt fjellpulken-sekken selv, men en sekk må jo uansett av. Kanskje rett og slett bedre med en vanlig sekk i tillegg til pulkselen. Skal se hva de de har av polstring på xxl, takk for tips-

Hvilke norske karttjenester gir mulighet til å laste opp gpsdata (en gpx-fil)? Jeg vet at google maps gjør det, og så har jeg funnet denne http://www.rettikartet.no/default.aspx?profile=8&produkt=N50%20Kartdata Men denne krever at man oppretter bruker, og har ikke full kart-funksjonalitet. Er det noen fler?

Hovedpoenget med en sekk som fjellpulken-sekken, er vel å slippe å spenne av seg pulken når småting skal ordnes, drikke, spise litt, kikkert eller lignende? Sekk kan vel derfor være greit når man går alene. Selv har jeg en Bergans skulderveske festet på pulkselen og termos med varmtvann i en stropp på ryggen, for å slippe ryggsekk. Har du en link til den polstringen, @Lompa?

Noen kan kanskje være interessert i å signere et opprop mot planting av såkalt "klimaskog". http://www.opprop.net/opprop_mot_planting_av_klimaskog "Rapporten tilrår planting av sitkagran i kystområdene. Denne arten ble svartelistet av Artsdatabanken i 2012 fordi den sprer seg hurtig inn i verdifulle naturtyper som for eksempel kystlynghei. Gjennomføres tiltakene i rapporten vil det føre til en omfattende fragmentering av kystlandskapet med små lommer av lynghei og myr innimellom. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og det vil gå hardt ut over villsaunæringen og annen lokal matproduksjon i kystlandskapet. Reiselivsnæringen, som langt på vei lever av kvalitetene i det norske landskapet, blir også hardt rammet av dette."

Ved Ringerikstjern i Sørkedalen er det fine teltplasser, lett tilgjengelig med 41-bussen. Ved Abortjern ovenfor Østernvann er det også fint, om du vil gå litt lenger. Parkering på Årnes, eller buss.

Nei, og det er poenget i post #5. I skog der alle trærne er plantet samtidig, eller starter veksten samtidig, har trekronene omtrent samme høyde. Dette hindrer effektivt lyset å komme ned til bakken, og skogbunnen er uten liv. Trærne er plantet tett, med tanke på maksimal utnyttelse av lyset. I en skog der det finnes trær i alle aldre slipper det lys ned til bakken: Dette er også en grunn til at flatehogst er ødeleggende for miljøet i skogen i flere generasjoner.

Sitkagranskogen er 1.generasjon homogen, plantet skog, derfor lite lys. Se post #5

Sitkagranen har antagelig negative konsekvenser for det naturlige økologiske mangfoldet der den sprer seg. Men artikkelen i post #1 sier jo ingenting om dette. I stedet bruker artikkelen katastroferetorikk mot sitkagran-spredning ved å peke på hvor mørk, utrivelig og utilgjengelig sitkagranskog er. Men utriveligheten i dagens sitkagranskog er neppe så mye større enn utriveligheten i et vanlig norsk flatehogstfelt. Så hva er de negative konsekvensene av sitkagranen? Dette er ikke noe retorisk spørsmål fra min side, jeg er ingen tilhenger av innføring av fremmede arter i norsk natur. Antar feks at sitkagranen fortrenger vanlig gran og dermed også artene som er avhengige av vanlig norsk gran? Skulle vært interessant å se noen tall som sammenligner spredningsegenskapene for sitkagran med vanlig norsk gran.

Når et hugstfelt gror til etter hugst, så blir det ofte tett krattskog. Dette gjelder vanlig norsk gran. Krattet er typisk så tett at det er vanskelig eller umulig å bevege seg der. Alle trærne har omtrent samme alder, derfor er de til enhver tid omtrent like store. Etterhvert får vi en tettvokst mørk skog der lyset ikke slipper ned til bakken, fordi trekronene til alle de jevnstore trærne danner et sammenhengende kronedekke mot lyset. Vi får en "død" og mørk skog uten variasjon og liv, og nesten uten bakkevegetasjon. En slik skog kan være feks 60 år gammel. Hvorfor skal det være annerledes med sitkagranskog? Trærne i en gitt sitkagranskog i Norge idag, har vel samme alder pga samme utplantningstidspunkt eller spredningstidspunkt? Altså er skogen mørk og "død". Etterhvert som skogen eldes og første generasjon trær begynner å bukke under, så oppstår glenner og lysninger der nytt liv gror til. Kanskje det tar 100 år før vi begynner å få en variert, naturlig skog. Slik er utviklingen i norske skoger etter en flatehugst. Hvorfor kan det ikke være på samme måte med sitkagranskog? Jeg synes det er trist at kyst- og fjordlandskapet gror til. Men ville ikke landskapet gjort det uansett? Uavhengig av utplantingen av sitkagran? Dessuten, over hele landet finner vi idag mørke, "døde" skoger som resultat av utbredt flatehugst. Så hvorfor være så opptatt av sitkagranen? Etter mitt syn så er sitkagranproblemet bare et symptom på vår manglende ydmykhet og føre-var-holdning ift naturen. Og troen på at vi forstår alt, er antagelig større idag som den var for 60 år siden. Her er noen bilder av sitkagranskog. Skiller de seg så mye fra våre egne granskoger? http://www.tarleton.edu/Departments/range/Woodlands%20and%20Forest/Pacific%20Northwest%20Forests/PacificNorthwestForests.html http://en.wikipedia.org/wiki/Picea_sitchensis

selv bruker jeg en 14mm parkettbit, men tynnere fungerer også. avhenger av hvor lenge/mye du koker på samme sted hvor dypt varmen går. IKEA har en plast-fjel som fungerer, mange ting leder mindre varme enn metall.

ikke vurder det, metallplater fryser fast i snøen.

hva slags bukser er det som skal vokses? og hvorfor? husker jeg hadde en oilskin-jakke engang, den måtte vokses for å være vanntett.

Over, utenpå posen. Om teppet er stort nok, er det en fordel om det ligger dobbelt, men er det litt lite kan det da ha en tendens til å skli vekk ila natten.

Kan bli kjølig, ta på ulltøy og ta med ekstra fleecepledd om dere har, veier ikke så mye. For meg er comf. 0 -> comf. +4 etter en lang dags vandring.

Tror ikke det er lov å berike bolledeig med c-vitamin i Norge, så det er nok en feil. Mattilsynet: "I Norge er det forbudt å tilsette vitaminer, mineraler og aminosyrer til maten, med mindre Mattilsynet har gitt tillatelse. Et sammensatt og variert kosthold vil normalt inneholde de næringsstoffene kroppen har behov for. Norge har derfor en restriktiv praksis med å tillate slike tilsetninger."

Neste gang skal Helsport få sy en fjellduken-poncho til meg uten tarp-glidelåser og tarp-sømmer. Lettere blir den også...

Jeg bruker poncho som regntøy på fjellturer. Det vil si, en pocho er for liten til å dekke sekken og det hele, ned mot føttene. Derfor bruker jeg Helsport Fjellduken. Den har fulle armer og ganske god hette. Problemet med den, er at den ikke er vanntett i sømmer i nakken (fordi Fjellduken kan også fungere som gapahuk/tarp). Jeg sendte den derfor til Helsport (må vel være snart ti år siden nå) og de fjernet sømmer og vanntettet den, og siden har den fungert flott. Fjellduken har en innvendig innstramming så den har passe lengde med eller uten sekk. Enig i at hatt er flott både mot sol, regn og mygg, og for meg er det en god løsning å bruke hatten i hetten på fjellduken når det regner. Når det gjelder hansker bruker jeg kun et par av magasinets ullvanter, de er passe varme selv når de er våte. Rister bare vannet ut av dem

Biltema har fått dette nå i enlitere, likevel billigere enn de fleste andre steder.

Jeg har brukt tennveske og bensin i min omnifuel, og foretrekker bensin om vinteren. Tennveske gir mer eksos inne i teltet. I sommervarme synes jeg bensin virker litt for eksplosivt, og koking foregår utendørs, så da er tennvæske bra. Men i -10 eller -20 grader er bensin akkurat passe brennbart

Feil. Les første side i denne tråden.

Har ikke brukt 1-liters-flasken selv, men dersom du stort sett kommer til å bruke omnifulen til flerdagers turer, så er det ingen ulempe at flasken er stor. Det blir færre fyllinger og lengre perioder med stabilt trykk (færre pumpinger). Skal du bruke Omnifulen på dagsturer blir en 1-liters flaske stort volum i sekken. Husk at du kan la pumpen stå i flasken så lenge du er ute på tur.

Pedagogiseringen av små barn er kommet langt idag. Barnehagebarn har ikke behov for at voksne finner på ting for dem. Et lite barn har en annerledes virkelighet i sitt hode, en virkelighet som vi voksne ennå ikke har greid å ødelegge. Prøv derfor å finne på minst mulig, la barna leke fritt med småting og hverandre. Varm mat er godt også for små barn, brenn derfor bål og la barna svi fingertuppene sine. Dette bryter selvfølgelig med samfunnets generelle produktivitetsprinsipp for arbeidstakere. Prinsippet sier at barnehageansatte skal være produktive, at de skal produsere riktig opplærte og flinke små barn.

Det var noen morsomme turrapporter du hadde laget der på bloggen Når det gjelder vinterutstyr, så fungerer teltet du har bra i skog og mark. Romslig for enmannsbruk om vinteren. Hvis du vil prøve ut vinterfriluftslivet uten å investere for mye, så er det mulig ved å kombinere det utstyret dere allerede har. Forstår det det sånn at dere har to ajungilak liggeunderlag, ser ut som det er Bamse Extrem (14mm), og de kan du legge oppå hverandre. Det gir god isolasjon i mange kuldegrader. Bruker selv to sånne og et oppblåsbart (for komforten) når det er skikkelig kaldt. Når det gjelder sovepose så kan du bruke to 3-sesongs-poser samtidig, den ene inni den andre. Det gir fullgod isolasjon. Ellers så er Ajungilak tyin 5season en enkel og bra vinterpose. Gassbrenner fungerer gjerne dårlig når det er kaldt. Det finnes visstnok en type gass som fungerer i kulda, om du ikke da vil kjøpe en multifuel/bensinbrenner. I tilfelle vil jeg anbefale Primus Omnifuel, det er en populær og driftsikker brenner for vinterbruk, enkel i bruk også (men noe mer komplisert enn gass). Pulk er en god ide, for dette utstyret veier fort litt...

Det var Hareide på NRK tv.jeg lyttet ikke så godt. Finner ikke noe med Google.