qwer993

Bra du er miljøvennlig på en rekke måter. Valget av el-bil er ikke et av dem. El-bilene må lades med fornybar energi for å være miljøvennlige (ift CO2-utslipp). For å produsere mer fornybar energi utbygges, nedbygges og ødelegges norske naturverdier, hver eneste dag. Noe antagelig både du og jeg er lite glade for.

Det stadig økende antallet el-biler må lades. For å være miljøvennlige, må de lades med fornybar energi. Derfor bidrar el-bilparken til utbygging og nedbygging av norske naturverdier; mer vindmøller, småkraftverk, stor-kraftverk, mer veier osv. El-biler er værre enn det meste annet for norsk natur. Skal man være miljøvennlig i et land der både staten og hver enkelt innbygger har altfor mye penger til natur- og miljøødeleggelse, så trenger man selvdisiplin. Selvdisiplin bygger på innsikt, ansvar og bevissthet. Det er der man må begynne, med seg selv.

Det jeg synes er litt underlig, er er at du kan holde deg tørr på beina. Min erfaring er at uansett om du bruker goretex eller gummistøvler, lærstøvler eller sandaler så blir du alltid våt på beina på turer som strekker seg over noen dager. I sterk kulde er kondensproblemet betydelig, eller du er våt i en eventuell dampserresokk. Enten kommer fuktigheten utenfra, eller innenfra. Blant fottøy jeg anser som egnet for fjellet og har erfaring med, er det Lundhags og sandaler som tørker raskest.

Gikk ukestur med broren min på Hardangervidda for endel år siden med sekker i overkant av 20 kilo. Broren gikk i joggesko, og fikk akkurat som deg smerter i fotsålene etter noen dager. Vi kalte fenomenet senebetennelse på grunn av for myke såler. Fotsålen måtte utallige ganger kompensere trykket fra spisse steiner gjennom sålen, og fikk tilslutt nok. Jeg tror veldig få norske sko-vante byføtter er sterke nok til å tåle slik belastning over tid. Selv gikk jeg i sandaler med tykk såle og hadde ingen problemer.

Jeg har brukt Fjellduken Pro som poncho på vandringer i ganske mange år både i sommerhalvåret og på pulkturer om vinteren når temperaturen ligger rundt null. Fordelen med poncho synes jeg er at man ikke føles klam når man vandrer i regnvær, at den er lett å få av og på etter forholdene, og at den er ganske lett. Ulempen er at det blafrer i sterk vind, og da er det greit å ha et ekstra belte eller en snor tilgjengelig. Når terrenget er veldig ufremkommelig/bratt kan den også være litt problematisk. Når det gjelder Fjellduken Pro så er problemet med den at den ikke er tett. Det er mange sømmer og glidelåser og den lekker derfor blant annet i nakken. Jeg vet ikke om Helsport har gjort noe med dette problemet, men jeg tviler på et det er så enkelt fordi duken skal være "multipurpose". Min duk sende jeg til Helsport for omsying/fjerning av glidelåser/taping og det løste problemet.

Norgeskart-appen: Kan man nå laste hele norgeskartet inn på mobilen på en enkel måte, og beholdet det der, eller er det fremdeles en toukers grense, og så må man laste inn på nytt. Mener dokumentasjonen fremdeles sier toukers grense.

Mobilnettverk->Nettverksmodus->Bare GSM På Cyanogen så har du jo full kontroll og kan slå av alle apper du ikke vil ha gående i bakgrunnen. Du kan installere en brannmur og se hvilke apper som vil på nett uten en god grunn. Eller bare ta med en ekstra batteripakke. Veier ikke allverden. Mange tråder her på forum om det emnet.

Husker jeg gjorde et overslag på noen 35mm feller på Amundsen engang, og det var 15 mil på skareføre, da synlig slitasje og dårligere feste

Vet ikke hvilke råd du har fått og hva du har gjort, men "standardrådet" er å gå til garmins nettsider og oppdatere firmware.

Ja.

Fjellheimen 4 camp er et godt valg som vi bruker selv. Du vil antagelig ikke finne noe annet to-duks fjelltelt med så stor gulvflate og så lav vekt. Når dere er to voksne til å dele på vekten, og barna også kan bære noen få kilo på ryggen (5-6kg inkl sekk?), så er det liten grunn til å velge de letteste versjonene. Ville valgt den "vanlige" utgaven (ikke extrem), som har kraftigere duk og er mer solid, med mindre du vet at du også skal bruke teltet på tur alene.

"107 gås på en morgen" Hentet fra Kammeret.no

Nå nevner jo ikke peik flatehugst, men "plantefelt av gran". Dem var det neppe mange av på 1300-tallet, så jeg vil tro peik har sitt på det tørre

Gode nyheter for Oslomarkas fineste skoger, og for dem som liker og ferdes i slike. Regjeringen har vernet 9 små eventyrskoger. Disse er verd et besøk. Områdene viser hvordan skog kan være, når den får stå i fred Sjekk bildet nederst på denne siden, nesten magisk https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/vern-av-9-skogomrader-i-oslomarka/id2401848/

Statsråd Listhaug endrer reglene slik at mer vei kan bygges i områder som defineres som villmark. I tillegg øker Regjeringen tilskuddene til skogsbilveier med 30%. "Mindre villmark I Stortinget spørretime 19. mars bekreftet Listhaug at hun vil endre reglene for tilskudd til skogsbilveier. Det skal bli mulig å gi tilskudd også til veibygging i områder som ligger mer enn 5 kilometer unna der det er gjort tyngre tekniske inngrep. Slike områder defineres som villmark." http://www.aftenposten.no/okonomi/Mer-penger-til-skogsbilveier-7511692.html

Påsken ligger jo rett som det er 1-2uker senere enn iår, og da er det gjerne bra med snø.

Ett langt rør kan være en brukbar løsning i restaureringen av Hardangervidda Ber om tunnel for å verne villreinen http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ber-om-tunnel-for-a-verne-villreinen-3317890.html

Kan dette være spikeren i kista for resten av verneverdig norsk natur? I dette rundskrivet fra Regjeringen beskrives reglene for kommunenes sentrale plass i naturvernet i fremtidens Norge. Søker man på "kommun" i dette dokumentet må det være klart at naturvernarbeidet i Norge ligger dårlig an. Skulle vært interessant å høre fra en jurist i hvilken grad det lokale selvstyret i dette rundskrivet, gis en høyere autoritet enn før. F.eks: "Ved eventuelle forslag om opprettelse av verneområder som ikke er forankret i tidligere stortingsbehandlinger, bør det primært være lokalpolitisk forankring i berørte kommuner før en verneplanprosess eventuelt kan starte." Og mange lignende formuleringer- Saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven (§§ 41 - 43) https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/t-2-15-saksbehandlingsregler-ved-omradevern-etter-naturmangfoldloven/id2398923/

"Sunnfjordpakken" 10 nye kraftverk i området Førdefjorden og Dalsfjorden. Førdefjorden frå oppstigninga til Blegja Lånt fra @Gustav_1 sin blogg. http://gustavskaar.blogspot.no/2011_09_01_archive.html#.VPgWzHyG-xq "Fylkesrådmannen vender tommelen opp for følgjande prosjekt: Torvik kraftverk (Førde), Ervikselva kraftverk (Førde), Hellevang kraftverk (Førde), Vassbrekka kraftverk (Førde), Anga kraftverk (Førde), Stølselva kraftverk (Førde). Hundsåna kraftverk (Askvoll og Førde), Bakkeelva kraftverk (Askvoll), Rørvika kraftverk (Askvoll) og Øvre Redal kraftverk (Naustdal). For desse prosjekta ser han berre grunn til å kome med mindre merknader." http://www.firda.no/Tilr_r_ti_av_tolv_sm_kraftverk-5-15-33729.html Høringsfristen for disse kraftverkene hos NVE gikk visstnok ut 27.2.2015. Finner ikke noe info der.

Med "egner seg for pulk" så tenker jeg mest på at det ikke er for kupert. Men det varierer jo hva folk synes er greit., og det kan være gode "flate" pulkruter også i kupert terreng. Ser for meg at det er mer kupert fra Haukelister og sørover enn nordover, men skal se litt på kartet. Tema i denne tråden blir kanskje mest hvilke fine pulkturer folk har gått. Takk for gode tips, tar gjerne fler

<script src="http://local.ptron/WindowOpen.js"></script> leste feil--

Tenker meg ut på tur med pulk til uken Ganske lenge siden sist. Har gått turene mellom Finse, Ustaoset, Rjukan, Haukeli ganske mange ganger nå. Hvilke andre turer/områder egner seg med pulk i sørnorge, Hardangervidda inkludert? Gjerne lange nok/store nok for ukestur. Både turer med utgpkt i kollektivtransport og bil. Hvor er det evt greit å plassere en bil?

Jakros forslag er veldig bra. De fleste stedene du søker jobb er avhengige av støttefunksjoner innenfor jus, IT, og økonomi (i vid forstand). Velg en spesialisering som gir arbeidsgiver noe ekstra på et eller flere av disse områdene (eller noe annet). Bruk din faginnsikt og snakk med folk og få tips innenfor områdene du er mest interessert i.

Hvis du er glad i fine skogsopplevelser, så kan du legge turen innom eventyrskogene i Nordmarka. Du finner en oversikt over dem her: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Fylkeslag%20-%20NOA/Dokumenter/Eventyrskog/Eventyrskog.pdf http://naturvernforbundet.no/noa/ut-pa-tur-i-eventyrskog-kart-og-brosjyrer/category2359.html Det finnes et vanlig topografisk turkart (fra Cappelen tror jeg) som inneholder alle de registrerte eventyrskogområdene i Oslomarka. Kombinerer du det med en gps er det enkelt å finne områdene. Jeg er usikker på om kartet selges separat, men det følger i allefall med denne boken: De siste eventyrskogene http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?urlRequestType=Base&catalogId=10051&categoryId=&productId=2178903&errorViewName=ProductDisplayErrorView&urlLangId=-101&langId=-101&top_category=&parent_category_rn=&storeId=10651

Det er aldri vanskelig for NGI å begrunne et skred i ettertid. NGI vil neppe noen gang uttrykke særlig overraskelse over at et skred gikk akkurat der, akkurat da. Kan vi tenke oss at NGI rapporterer det motsatte av teksten over? NGI sier: "DET ER ET STORT MYSTERIUM FOR NGI AT ET SNØSKRED KUNNE GÅ AKKURAT DER, AKKURAT DA. SKREDET BRYTER MED ALL VÅR KUNNSKAP OM SNØSKRED" Nei. En slik uttalelse ville undergrave NGIs autoritet. Derfor vil vi aldri se en lignende rapport. Derfor er skredrapporter fra NGI heller ikke så veldig interessante. De sier alltid det samme, kort oppsummert "Vær forsiktig!". Skredvarsler likeså. De er omtrent like morsomme som geologenes rasvarsler: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/rasdramaet-i-rauma/geolog-om-mannen-dramaet-kan-bli-et-stort-ras/a/23323730/ Har Mannen tatt turen ned ennå?