qwer993

Det er vel heller tvert om. Naturprisingen er ikke et naturverntiltak ("stopp i naturforbruket") men et markedstiltak. For at markedsstyringen av naturarealene skal fungere effektivt, så må det settes konkrete pengeverdier på naturen. Dette jobber Miljødirektoratet med, og det kalles «naturregnskap». Bakgrunnen er at folk flest begynner å bli oppmerksomme på naturødeleggelsene, ref. feks Oppsynsmannen. Å prise en type natur, eller et naturområde høyere enn et annet, vil flytte naturforbruket dit prisen er lavest. Da kan naturarealene fremdeles inngå i vekstøkonomien. Det er intensjonen med naturprisingen. NHO er en pådriver for dette i den nye naturrisiko-utredningen (TNFD). Hele poenget med naturprisingen er at prisen på natur ikke må bli høyere enn at natur faktisk omsettes. Naturarealer/-ressurser er en avgjørende innsatsfaktor i økonomisk vekst. Det er vekstøkonomien som er det virkelige problemet. Naturprisingen gir i beste fall et langsommere res mot bunnen.

Frivillig vern er ganske lite treffsikkert ift naturverdiene i skog. Fattig fjellsskog meldes inn for frivillig vern, mens den viktige produktive lavlandsskogen flatehogges. Også i det frivillige vernet er det økonomien som styrer, ikke naturverdiene.

Fensfeltet i Telemark vil antagelig bli Norges nye naturkatastrofe, mye større enn dumpingen i Førdefjorden. Avtalen gir USA prioritet i utvinning av mineraler i Norge, den blir en del av USAs antikina-strategi med såkalt "friendshoring" og del av et større stormaktspill med militære interesser, NATO og det hele. Norske myndigheter vil ha lite å stille opp, lokale naturverninteresser enda mindre. Dalførene vil bli fulle av gruveavfall. NHO gliser for dette vil gi deres medlemmer større tilgang til norske naturressurser. Statlig eierskap blir det nok ikke, slik ting fungerer. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/historisk-avtale-med-usa-om-kritiske-mineraler-1.17064148 Selve avtalen https://www.regjeringen.no/contentassets/7741695bf19749a0b0475245d30866d9/moc-signert-300924.pdf

For mye styr å sette opp Saivo, brukte Allak forrige vinter og når det blåser er det ille nok.

Brukt som poncho er ikke Helsport sin fjellduk tett i nakken. Må fjerne glidelås for å bli tett

Mitt Barents Snota lakk på tre steder etter å ha stått en stund under hagesprøyten. Fikk nytt som jeg ikke har testet ennå, men som snart skal få samme behandling.

I eldre tider ble vel reinen jaktet på av ulv og jerv, også om vinteren? Å løpe om vinteren er vel derfor ikke unaturlig for reinen, og å jaktes av rovdyr må ha vært stressende. Hvorfor takler ikke villreinen stresset fra fjellturistene idag? En viktig grunn er visstnok matmangel fordi reinen ikke har tilgang til de naturarealene den hadde før. Vidda er bygget ned og stykket opp. Så problemet er antagelig ikke at reinen løper om vinteren, men at den ikke har nok steder å løpe. Naturforvaltningens løsning er å fjerne fjellturistene. Det bør ikke fjellturistene akseptere, fordi problemet er arealpolitikken. Arealer bør i stedet restaureres og tilbakeføres til naturen, først RV7. Skulle vel tro det blir mer mat (og mindre stress) på gjenlevende villrein når store deler av reinstammen (tusenvis av dyr) er skutt som følge av skrapesyke?

Imponerende gjennomført! Og interessant med alle detaljene👍

Grunneiere og jegere har interesse av færre fjellturister. Grunneierorganisasjoner som "Redd villreinen" har interesse av færre fjellturister. Norsk naturforvaltning har interesse av færre fjellturister. EU har interesse av villrein og færre fjellturister. Økonomiske interesser truer villreinen og fjellturismen. Kommunene bygger ut fjellet, staten bygger ut fjellet, private økonomiske interesser bygger ut fjellet. Anorakkfolket og det enkle friluftslivet taper. Hvem ivaretar friluftslivets interesser? DNT? Håndsopprekning og demokrati? Teknokrati og ekspertvelde? Det første som bør gjøres er å tilbakeføre den samfunnsøkonomisk ulønnsomme Rv7 til naturen og villreinen. Tilbakeføring vil vise at stat og kommune ikke bare lesser belastningen over på svake grupper. Tilbakeføring vil bidra til å plassere omkostningene ved økt press i fjellet der de hører hjemme, altså andre steder enn på friluftslivet, villreinen og allemansretten.

Norsk teknokratisk, "kunnskapsbasert" naturforvaltning: Villreinen skal fortsatt skytes av jegere og av staten, og jages med droner og helikopter. Men dannede fjellturister, hos DN kalt "anorakkfolk" skal stenges ute fra store områder og ikke få gå tur mellom hyttene. Teknokrati i SNL: "Teknokrati er i dagligtale en nedsettende betegnelse på et regime der eksperter i for stor grad får styre utviklingen, på bekostning av folkelig innflytelse og humanistiske prinsipper."

Statsforvalteren er selv reinjeger: "Hos Statsforvalteren blir det tilbakevist at jaktinteresser får styre forvaltningen av villreinområdene. – Vi løser ikke utfordringene for villreinen med redusert jakt, sier seniorrådgiver Olav Thøger Haaverstad hos Statsforvalteren i Oslo og Viken. Han var prosjektleder for den foreslåtte tiltaksplanen for Hardangervidda, og mener at både tur- og næringsinteresser er ivaretatt så langt i prosessen. – Totalt er det nesten 50 fjellstuer og turisthytter på Hardangervidda, og kun fire selvbetjente hytter er foreslått nedlagt. Det vil derfor fortsatt ligge til rette for et godt tilbud til de som ønsker overnattingstilbud og merkede stier og løyper på Hardangervidda. Det er behov for at både DNT og andre som påvirker villreinen bidrar med tiltak, for noe må gjøres, sier Haaverstad. Han peker på at både kitere og andre særgrupper vil få komme med innspill når tiltakene skal ut på høring. – Er du selv reinjeger? – Ja, jeg er jeger selv. I dette arbeidet har både jegere og andre vært involvert. Det er derfor lite relevant, for det viktige i denne sammenhengen er å gjøre tiltak for å bevare villreinen på Hardangervidda for oss alle, sier seniorrådgiveren og legger til at han ikke jakter på Hardangervidda."

https://www.dn.no/magasinet/dokumentar/hardangervidda/jakt/reindrift/storm-pa-hardangervidda-det-er-nesten-sa-jeg-mister-gnisten/2-1-1611126 "FRIELDORADO I det siste har diskusjonen mellom jegere og fjellanorakkfolk tilspisset seg. Hyttedriveren på Sandhaug mener turfolk urettmessig blir utpekt som syndebukken for at det står dårlig til med villreinen. Fotturistene må nå betale prisen for sterke kommersielle jaktinteresser sør og øst på Hardangervidda, ifølge hytteverten. – Hardangervidda er blitt et frieldorado for rike jegere, sier Tyssebotn. Både DNT og kitemiljøet mener at de ikke er blitt hørt når forslagene til tiltak ble utformet. – Det er jegere og grunneiere som får styre debatten. Jakt går fri, sier kiter Bjørn Kaupang." Jegereliten har nå organisert seg i stiftelsen Redd villreinen: "Midt i denne stormen ble den nye stiftelsen Redd villreinen etablert. Sverre Skogen er styreleder i stiftelsen, Eivind Reiten er styremedlem. Stifterne representerer til sammen 2743 kvadratkilometer på Hardangervidda, ifølge nettsiden. Mange er også ivrige jegere. Men stiftelsens målsetning er å representere villreinens interesser, får DN opplyst av Sverre Skogen. Den jaktinteresserte Skogen ønsker ikke å la seg intervjue om stiftelsen han er styreleder for. I stedet henviser han til styremedlem Jan Henning L'Abée-Lund. Heller ikke L'Abée-Lund ønsker ikke å gå inn i debatten om de ulike brukergruppene av Hardangervidda."

Hvordan får man til å bruke Allak med lang pulkpose så man slipper å løsne noen av klipsene/krokene fra stengene? Skjære hull i sokken og montere stangkopp? Andre forslag til effektiv bruk av pulkpose med Hilleberg sine klips-/krokbaserte telt?

Jo, men når villreinens område blir mindre og mindre som følge av økonomisk "utvikling", så blir det til slutt ferdselsforbud hele året. Dersom villreinen skal har prioritet. Og satt på spissen. Interessene som bygger ut randsonene, er ikke blitt forhindret av jussen. Men når vanlige folk skal på fjellet, så er vilreinens leveområder blitt så små, at vanlige folk rammes av jussen. Villreinens problemer skylles antagelig i betydelig grad også overnevnte viltforvaltning. Arealtapet i randsonene er permanent, men naturen kan forhåpentlig rette opp etter naturforvaltningen. Kanskje juridiske restriksjoner lettes da? Men frykter de blir stående.

Jo det er en innskrenkning av alle-manns-rett til å ferdes. I fremtiden skal det være byråkrati og fagfolk som får ferdes i området. Hvilket ord man setter på det er ikke så viktig, poenget er at ødeleggelse av reinens leveområder for økonomisk "utvikling", rammer mange. I tillegg har vi sett en antagelig feilslått, teknokratisk viltforvaltning med utskyting av store deler av reinstammen. Jeg har ikke sett noen nøytral evaluering av dette tiltaket.

Det mest naturvennlige partiet, er det minst næringsvennlige. Den altoverskyggende majoritet vil ha vekst, derfor fortsetter alt som før. 3 prosent vekst, som er målet, dobler forbruk og produksjon på 23år (2046). Så dobles dette igjen på 23 år (2069). Det kalles eksponensiell vekst, og naturressurser, naturarealer og energi forbrukes i takt med dette. Samtidig skal dominerende politikere ha oss til å tro at vi skal kutte utslippene med 55% innen 2030. Derfor må vi bygge ut masse fornybar energi, som bare slukes av veksten. Og som ødelegger det siste vi har av større uberørte naturområder.

Opplever det samme på mange ulltrøyer. Lurer på om det er fordi det ikke er ny ull/"pure new wool", men resirkulert ull med brutte/korte fiber.

Den jevne fjellvandrer må lide for myndighetenes mislykkede viltforvaltning, kommunenes hyttebygging og statlig vei- og kraftutbygging. https://www.fjellforum.no/topic/61721-tiltak-for-villreinen-forslag-om-å-stenge-turisthytter-hardangervidda/

Det er jo nettopp det som er saken, det er ingen avsporing. Sterke grupper (sterkere enn oss fjellturister) bygger ned fjellheimen. Det er bedrifter som lever av å bygge ned randsonene i høyfjellet. Det er staten, som bygger samfunnsøkonomisk ulønnsom infrastruktur som riksvei 7 over Hardangervidda. Og mye annet. Dette har bidratt til å ødelegge leveområdene til villreinen. I tillegg så har staten skutt tusenvis av villrein, halve reinstammen på Hardangervidda pga skrantesjuke. Naturen skulle ikke få ordne opp selv, i alle fall ikke når det var den upopulære jerven som skulle gjøre det. Noen taler for at masseslakten ble presset igjennom av EU. Dannede fjellturister på Fjellforum viser seg forståelsesfulle overfor Statsforvalterens i Oslo og Vikens svært dårlige, usosiale, diskriminerende og uproposjonale forslag til tiltak. Dannede fjellturister tenker at de må ta sin del av belastningen for å redde symbol-arten villrein, en såkalt "europeisk ansvarsart". Må de det? Nei det må de ikke. Det første som må skje er at riksvei 7, som er samfunnsøkonomisk ulønnsom, tilbakeføres til naturen for å bedre forholdene for villreinen. Så må vi ta det derfra, målrettet tiltak for tiltak, uten å legge belastningen på fjellturistene, men ved å begrense, og om nødvendig reversere, økonomisk aktivitet i høyfjellsområdene, inklusive energiproduksjon. Og fjellturistene må selvfølgelig opptre varsomt overfor villreinen, som de pleier. Ja forholdene må legges til rette for villreinen, ved å begrense økonomisk aktivitet i høyfjellsområdene. I dette inngår forbud mot all jakt, ikke bare villreinjakt, i alle nasjonalparker. Dannede fjellturister må forstå at villrein-spørsmålet i bunn og grunn er et økonomisk motivert politisk spørsmål, der svake står mot sterke grupper. Fjellturistene må stå sammen for sine rettigheter og beskjedne behov, og be andre sterke grupper bære belastningen.

Når entrepenørene og staten (feks rv7) bygger ned randsoner/vidda, så blir det mindre plass til reinen. Hvorfor skal det gå utover oss? Er ikke dette undertrykking av allmenheten?

Ble hull i bunnduken på mitt kaitum på den måten.

Dette er et viktig poeng. Det er arealene som er avgjørende, ikke enkeltarter. FNs ressurspanel sier at over 90% av tapet av biomangfold skyldes vårt alltid økende ressursuttak og prosessering av naturressurser. Også i Norge er 90% av alle arter og naturtyper som er truet av utryddelse, truet pga arealforandringer. Den største synderen her hjemme er skognæringen og flatehogstskogbruket. Mange av våre toppolitikere, gjerne med hjelp fra sine lokkallag, ønsker å avlede oppmerksomheten fra det virkelige problemet, som er arealendringer. Grunnen til avledningsmanøveren er selvfølgelig penger; arealer er veldig verdifulle, mens arter kan flyttes rundt, overleve i en koloni/biotop, kultiveres for å holde antall oppe osv. Det som koster aller minst, er å nekte folk flest å ferdes i nærheten av viss arter, eller i visse områder. Da fremstår man som miljøvennlig, uten at det koster noe som helst. Det går utover folk flest, mens bedriftene, ikke minst storkapitalen fra utlandet, får fritt leide i å bygge ned det vi har igjen av arealer.

Jeg har brukt dampsperre noen ganger på ukesturer for å unngå at posen mister isolasjonsevne etter de første dagenes bruk. Ligger da i ullundertøy som blir veldig fuktig i løpet av natten, så jeg føler meg ganske gjennomvåt om morgenen. Gjennomtrekk i teltet flytter vanndampen ut om morgenen mens jeg fyrer og tørker. Både dampsperre og ikke-dampsperre gir komforttap vil jeg si.

Er ikke brystlommene på kayobajakken feil laget?

Ja. Er vel minimalt med vekt å spare, men å ligge på dunet er jo heller ikke mye vits. Kom akkurat hjem fra Rauland-Haukeliseter og det var så varmt at posen ble brukt som dyne nesten hver natt.