Gå til innhold
  • Bli medlem

qwer993

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 806
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    15

qwer993 vant dagen sist 6. desember 2017

qwer993 hadde mest likt innhold!

Om qwer993

Profile Information

  • Gender
    Not Telling

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

qwer993 sine prestasjoner

Veteran

Veteran (13/14)

  • Dedicated Sjeldent
  • Reacting Well Sjeldent
  • Very Popular Sjeldent
  • Week One Done
  • One Year In

Nylige merker

971

Nettsamfunnsomdømme

  1. Savner også Stetind 2, nevnte det for en hos Barents i fjor eller forfjor, men virket ikke som det var noe på gang
  2. Jeg gjør et forsøk på å reparere de knekte stålkantene på mine Åsnes Amundsen ski fra rundt 2010. På den tiden hadde Åsnes problemer med stålkantene på 1,5mm, det ligger flere tråder om dette her på forumet. Jeg har hatt skiene stående i påvente av en ide for å fikse dem. Nå trenger jeg et par ekstra ski for en helgetur, så blir spennede å se hvordan de holder. Flensen i stålkanten har hull som er ca. 6mm fra hverandre senter til senter, og 3,25-3,5mm inn fra ytterkant av stålkanten: Tanken er å sette små stifter i disse hullene, som holder de knekte stålkantene inne i skien. Jeg bruker stiftetråd/glassmesterstift for det har jeg liggende. Stiftene er av mykt stål og 1,25mm i diameter: Markering med nål av hvor hullene i stålkanten befinner seg: Stikker hull med nålen for å lede stiften riktig vei. Hullet skrår litt mer innover mot senter av skien enn vinkelen på ytterkanten, sånn at stiften holder seg godt på innsiden. Innmaten av skien er faktisk ganske myk (treverk): Klipper av stiften så den går fra 17mm til ca. 11mm lengde, som jeg tror er nok. Bruker en fil til å lage en egg på stiften så den skal skjære lett inn langs med lengderetningen på skien Slår inn stiften med en hammer så den følger hullet fra nålen: og knekker den av: Slår den helt inn, og gjør det samme med de tre andre hullene: Så gjenstår det å se om dette holder. Det finnes allerede endel hull i skien:
      • 9
      • Liker
  3. Nytt Snota lakk samme steder og så fikk jeg nytt Snota igjen som lakk samme steder, og så tettet jeg Snotaen med en tynn blanding av sanitærsilikon og whitespirit, og så ble alt bra
  4. Den rene fornuft forvaltes av sannferdige medier og en faktabasert majoritet i bøyen på hesteskoen: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Horseshoe_theory
  5. Det er vel heller tvert om. Naturprisingen er ikke et naturverntiltak ("stopp i naturforbruket") men et markedstiltak. For at markedsstyringen av naturarealene skal fungere effektivt, så må det settes konkrete pengeverdier på naturen. Dette jobber Miljødirektoratet med, og det kalles «naturregnskap». Bakgrunnen er at folk flest begynner å bli oppmerksomme på naturødeleggelsene, ref. feks Oppsynsmannen. Å prise en type natur, eller et naturområde høyere enn et annet, vil flytte naturforbruket dit prisen er lavest. Da kan naturarealene fremdeles inngå i vekstøkonomien. Det er intensjonen med naturprisingen. NHO er en pådriver for dette i den nye naturrisiko-utredningen (TNFD). Hele poenget med naturprisingen er at prisen på natur ikke må bli høyere enn at natur faktisk omsettes. Naturarealer/-ressurser er en avgjørende innsatsfaktor i økonomisk vekst. Det er vekstøkonomien som er det virkelige problemet. Naturprisingen gir i beste fall et langsommere res mot bunnen.
  6. Frivillig vern er ganske lite treffsikkert ift naturverdiene i skog. Fattig fjellsskog meldes inn for frivillig vern, mens den viktige produktive lavlandsskogen flatehogges. Også i det frivillige vernet er det økonomien som styrer, ikke naturverdiene.
  7. Fensfeltet i Telemark vil antagelig bli Norges nye naturkatastrofe, mye større enn dumpingen i Førdefjorden. Avtalen gir USA prioritet i utvinning av mineraler i Norge, den blir en del av USAs antikina-strategi med såkalt "friendshoring" og del av et større stormaktspill med militære interesser, NATO og det hele. Norske myndigheter vil ha lite å stille opp, lokale naturverninteresser enda mindre. Dalførene vil bli fulle av gruveavfall. NHO gliser for dette vil gi deres medlemmer større tilgang til norske naturressurser. Statlig eierskap blir det nok ikke, slik ting fungerer. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/historisk-avtale-med-usa-om-kritiske-mineraler-1.17064148 Selve avtalen https://www.regjeringen.no/contentassets/7741695bf19749a0b0475245d30866d9/moc-signert-300924.pdf
  8. For mye styr å sette opp Saivo, brukte Allak forrige vinter og når det blåser er det ille nok.
  9. Brukt som poncho er ikke Helsport sin fjellduk tett i nakken. Må fjerne glidelås for å bli tett
  10. Mitt Barents Snota lakk på tre steder etter å ha stått en stund under hagesprøyten. Fikk nytt som jeg ikke har testet ennå, men som snart skal få samme behandling.
  11. I eldre tider ble vel reinen jaktet på av ulv og jerv, også om vinteren? Å løpe om vinteren er vel derfor ikke unaturlig for reinen, og å jaktes av rovdyr må ha vært stressende. Hvorfor takler ikke villreinen stresset fra fjellturistene idag? En viktig grunn er visstnok matmangel fordi reinen ikke har tilgang til de naturarealene den hadde før. Vidda er bygget ned og stykket opp. Så problemet er antagelig ikke at reinen løper om vinteren, men at den ikke har nok steder å løpe. Naturforvaltningens løsning er å fjerne fjellturistene. Det bør ikke fjellturistene akseptere, fordi problemet er arealpolitikken. Arealer bør i stedet restaureres og tilbakeføres til naturen, først RV7. Skulle vel tro det blir mer mat (og mindre stress) på gjenlevende villrein når store deler av reinstammen (tusenvis av dyr) er skutt som følge av skrapesyke?
  12. Imponerende gjennomført! Og interessant med alle detaljene👍
  13. Grunneiere og jegere har interesse av færre fjellturister. Grunneierorganisasjoner som "Redd villreinen" har interesse av færre fjellturister. Norsk naturforvaltning har interesse av færre fjellturister. EU har interesse av villrein og færre fjellturister. Økonomiske interesser truer villreinen og fjellturismen. Kommunene bygger ut fjellet, staten bygger ut fjellet, private økonomiske interesser bygger ut fjellet. Anorakkfolket og det enkle friluftslivet taper. Hvem ivaretar friluftslivets interesser? DNT? Håndsopprekning og demokrati? Teknokrati og ekspertvelde? Det første som bør gjøres er å tilbakeføre den samfunnsøkonomisk ulønnsomme Rv7 til naturen og villreinen. Tilbakeføring vil vise at stat og kommune ikke bare lesser belastningen over på svake grupper. Tilbakeføring vil bidra til å plassere omkostningene ved økt press i fjellet der de hører hjemme, altså andre steder enn på friluftslivet, villreinen og allemansretten.
  14. Norsk teknokratisk, "kunnskapsbasert" naturforvaltning: Villreinen skal fortsatt skytes av jegere og av staten, og jages med droner og helikopter. Men dannede fjellturister, hos DN kalt "anorakkfolk" skal stenges ute fra store områder og ikke få gå tur mellom hyttene. Teknokrati i SNL: "Teknokrati er i dagligtale en nedsettende betegnelse på et regime der eksperter i for stor grad får styre utviklingen, på bekostning av folkelig innflytelse og humanistiske prinsipper."
  15. Statsforvalteren er selv reinjeger: "Hos Statsforvalteren blir det tilbakevist at jaktinteresser får styre forvaltningen av villreinområdene. – Vi løser ikke utfordringene for villreinen med redusert jakt, sier seniorrådgiver Olav Thøger Haaverstad hos Statsforvalteren i Oslo og Viken. Han var prosjektleder for den foreslåtte tiltaksplanen for Hardangervidda, og mener at både tur- og næringsinteresser er ivaretatt så langt i prosessen. – Totalt er det nesten 50 fjellstuer og turisthytter på Hardangervidda, og kun fire selvbetjente hytter er foreslått nedlagt. Det vil derfor fortsatt ligge til rette for et godt tilbud til de som ønsker overnattingstilbud og merkede stier og løyper på Hardangervidda. Det er behov for at både DNT og andre som påvirker villreinen bidrar med tiltak, for noe må gjøres, sier Haaverstad. Han peker på at både kitere og andre særgrupper vil få komme med innspill når tiltakene skal ut på høring. – Er du selv reinjeger? – Ja, jeg er jeger selv. I dette arbeidet har både jegere og andre vært involvert. Det er derfor lite relevant, for det viktige i denne sammenhengen er å gjøre tiltak for å bevare villreinen på Hardangervidda for oss alle, sier seniorrådgiveren og legger til at han ikke jakter på Hardangervidda."
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.