Ole F

Mange ukjendte merker har kasta seg inn i dette markedet og har etter min mening kun fokusert på motor og batteri og til en viss grad gir. Jeg syns det er overraskende å se at noen av elsyklene i prisklassen 20000 og oppover kommer med utstyr som du vanligvis finner på sykler til 3000. Mange av de er også unødig tunge, noe som suger batteri og går utover håndterbarhet. Flere er også ubalanserte ved at vekta(motor og batteri) sitter for høyt eller for langt frem eller bak. Når det er sagt så finnes det gode alternativer:)

Blå!

Har du dårlig kne kan du sykle. Det liker knærne mine:)

+1

Har sett igjennom alle bildene og ingen svart haletipp var å se, så da er det vel snømus:)

Et rimelig alternativ for å forbedre sine bilder er å låne en bok eller to på biblioteket om foto

Stapper papiret inn i ballongen, varmer stearin i vannbad før jeg heller den inn i ballongen. Et tips er å lage en liten trakt av et ark for å forhindre søl. Til å forhindre stearin gris i sekken, den er også lett, slitesterk og brenner opp.

Tennbrikketter fungerer sikkert bra, men jeg er glad i å lage sånt selv:) For å lage telys med pappring er det bare å varme stearinen til den smelter og deretter sette i ei remse med papp. For at pappen skal fungere som en veke bør strukturen i pappen stå på høykant. Brenner med ca 20cm høy flamme i ca 5-10 min. Ballong med stearin og dopapir, brenner intenst og er ferdig innpakket. Perfekt å ha i sekkelokket.

Det dukka opp ei frihelg og lysten til å utforske krokskogen var stor. Planen var å ta bussen til sørkedalen på fredag og ta bussen hjem fra sunnvollen søndag ettermiddag. Målet var å komme seg på tur, fyre bål og se hva krokskogen har å by på. Vi hadde også sett oss ut gyrihaugen og mørkgonga som fine opplevelser underveis. Kart: http://www.norgeskart.no/#10/246938/6667731/l/drawing/http%3A%2F%2Fbeta.norgeskart.no%2Fuser%2Fjson%2F98dfd5824151467ef4073bad54bb19cbb2a7a720.json%0A/32633 Vi prøvde å pakke rett og lett og var godt fornøyde med sekker på rundt 10kg. Men det var før mat, kamera og noe til koppen. Da vi gikk av bussen på skansebakken var det allerede mørkt og vi labba avgårde oppover mot heggelivann. Temperaturen var noe kaldere enn i hovedstaden og værmeldinga for krokskogen med 5- og grått hele helga stemte bra. Vi fant en passende plass for kvelden ved heggelivannet hvor vi spente opp tarpen og fikk igang et bål. Ved var det rimelig enkelt å finne da en storm hadde forsynt seg grovt av tretoppene. Særlig tørr var den ikke så det måtte til mye småkvist for å få fart i det. I et forsøk på å variere turmaten skulle vi prøve noe nytt til middag denne kvelden. Hellstrøms laks i keramikkpotte smakte veldig godt og var en ny smaksopplevelse på tur. Enkelt å lage var det også, satte de i glørne ved bålet i 10-15 min. Ulempen er jo at det er tungt og du må bære med deg keramikken til neste søppelkasse. Så på noen korte turer vil dette fungere utmerket, på andre helt meningsløst. Kosta vel ikke mer enn 70-80kr, men porsjonen kunne gjerne vært større. På lørdag formiddag møtte vi på denne lange pølsa med bein i hver ende som var ganske så nysgjerrig av natur. Beveget seg omtrent som en ilder. Kan det være snømus? Videre gikk turen over løvlia og opp mot gyrihaugen. På veien dit ble det mørkt, men etterhvert fant vi en bra leirplass. Alt trevirke var vått, men ved hjelp av hjemmelagde bålstartere og vifting med liggeunderlag så ble det bra bål denne kvelden også. På søndag formiddag gikk vi opp på gyrihaugen med et bittelite håp om utsikt. Særlig langt kunne vi ikke se, men det var fint det vi så. På veg ned bratta fra gyrihaugen møtte vi et par karer som hadde kommet opp via mørkgonga. De sa det var farlig å gå der pga at alle steinene var glasert med et tynt lag is. Det var ikke vanskelig å tro de på det, der de sto med nyspikka kjepper. Vi hadde uansett ikke tenkt oss ned der, men heller gå på åsryggen sør til sunnvollen. Det var første gangen vi møtte folk på turen så vi slo av en prat. Vi møtte ei dame mellom migartjern og mørkgonga og det var det. Det har sine fordeler å dra på tur senhøst/tidlig vinter. Nede ved migartjern hadde det vært test av tursko, disse nådde ikke helt opp. Da vi nærmet oss mørkgonga kom vi endelig under skydekket og gleden var stor over utsikten, og den mest spektakulære plassen jeg har vært på i nordmarka. På vegen derfra ble brillene borte, jeg skyldte på trolla. Jammen ble det ikke litt mørkegåing på søndag også. Kanskje like greit, så slapp ekstrabatteriene å være ekstra. Siste biten ned mot sundvollen gikk vi noen stier som så ut som snarveier på kartet. Men å gå bratt nedover i mørket på glasert stein sparte vi ikke så mye tid på. Så etter et par snarveier for mye fulgte vi veien ned til bensin.. pølsestasjon.

couscous synes jeg er godt. tar minimalt med plass og gir mye næring i forhold til vekt. I tillegg trenger den kun å trekke noen min i varmt vann så du sparer brensel. Et tips for variasjon er å ha krydder i ziplockposen og en dæsj olje eller smør. Bare å helle varmt vann i posen å la det stå noen min, enklere blir det ikke, og ingen oppvask:)

Ble overasket når jeg så sporene på migartjern i helga, jeg tok ikke sjansen;)

Norgeskart appen er veldig god til sporing og visning av kart. Men den får du ikke kobla til pulsmåler. Vil du ha pulsklokke? det blir dyrere og en ekstra ting, men pulsvisning blir lettere tilgjengelig. Et rimelig alternativ er å kjøpe et bluetooth pulsbelte(ca 400kr+) som du kobler til en app feks: my tracks, strava, endomondo, runstatic, runkeeper++ Appene er som oftest gratis, men man kan betale for en premium variant som gir noen tillegsfunksjoner. obs! Disse appene har langt dårlige kart enn norgeskart. Selv bruker jeg norgeskart til friluftsliv, strava med pulsbelte til sykkel og my tracks med pulsbelte til løpeturen. Men dette må jo tilpasses dine behov og ønsker. Husk ekstra batteri, vantett pose(om tlf ikke er vanntett) og last inn kartblad(norgeskart) før du drar på tur.

Jeg bruker også lette sko(Salomon xa pro mid gtx) om sekken er forholdsvis lett og det ikke er mye ur, myrete eller kaldt. Verdt å merke seg er at stabiliseringsmuskulaturen rundt anklene krever litt tilvenning om man er vant til å gå med fjellstøvler.

Ser at den er laga i Pro Shell, det er jo bra, og ikke vanlig til den prisen. Hadde slått til om den har godt med luftemuligheter

Den dramatiseringa du snakker om der er den som gjør at jeg ikke gidder å se på sånne serier. Det er den samme suppa om igjen og om igjen i overlevelses showene. De hederlige unntakene for meg er Ray Mears og Les Stroud(Survivorman). Jeg tror at antallet som ser slike serier er veldig høyt i forhold til de som mestrer villmarken etter egen erfaring. Når ulykken først er ute er det synd på sofagrisen som kun har f.eks Dual Survival i "verktøykassa".