SRM

Leste "Hjalmar Dale- den glemte eventyrer" i løpet av dagene under nyttårsturen. En bok som passet utmerket under åpen himmel etter at Pelsjegerliv allerede er utslitt etter utallige tidligere turer.

Jeg ville som enkelte andre her skriver dratt på tur lengre enn hagen, helst under tregrensen og ikke milevis fra bil, hytte eller andre "sikre steder". Om du skulle fryse litt eller møte på andre små praktiske problemer gir det verdifulle erfaringer du vil dra nytte av senere. Du trenger jo ikke akkurat dra ut om det er meldt ekstremvarsel. Uten at det er noe mål i seg selv er ikke litt ubehag hverken farlig eller nødvendigvis helt unyttig, mulig det går litt på tvers av endel meninger, men det er nå min mening. Sjusjøen og hedemarksvidda er et godt forslag synes jeg eller så har du nok flere områder også i indre Buskerud uten at jeg er veldig kjent der. Jo og nevnte jeg det ikke? Det er lite som slår et tyribål under en stjerneklar himmel en frisk vinterkveld!

@martin.m Det er noe eget ved skogen, og jeg synes vel at den ser ut til å være litt undervurdert selv om det selvsagt vil være smak og behag også her. Hedmarksvidda synes jeg forøvrig er et flott område med et terreng jeg liker veldig godt. Sist besøkt med fiskestanga i Åstaelva. Takk takk @tronn og @rayun! Mange takk @Dag G - Evje. Med et slikt prosjekt og siden det var i din hjembygd klapser jeg meg på skuldra over å ha vært oppom en topp du ikke har vært på. Jeg som ikke jakter topper engang!

Under emnet "hvor har du vært på tur i dag" dro jeg kjensel på et sted @Dag G - Evje hadde lagt dagsturen. I april hadde jeg selv passert broen han nå sto i blitzregnet og dokumenterte sin tilstedevæerlse i form av en selfie. Etter at jeg kommenterte dette etterspurte han en turrapport. Her kommer den.... Turrapport: Så var altså påskeuken kommet. Som så mange andre hadde jeg planlagt å tilbringe tiden høyt til fjells med puddersnø, kaffe på termos og kanskje en velfortjent appelsin mens påskesola stekte både nese og kinn røde. Neida, jeg hadde ikke det, men jeg hadde fri. Problemet var bare at jeg ikke hadde klart å bestemme meg for hvordan denne uken skulle tilbringes. Først stod det mellom fjell og snø eller lavlandet på sørlandet med håp om våryr ørret som gikk amok på mine egne tørrfluer jeg hadde strevd meg gjennom vinteren med. Da fridagene plutselig gjorde sin ankomst og kalenderen sa bruk dagene som du vil ble både fjell, snø, hjemmelagde tørrfluer og våryr ørret forkastet. Jeg hoppet rett og slett i bilen, satte kursen mot Indre Agder og visste ikke hvor jeg skulle starte ferden, men fant ut av at jeg skulle gå til Vennesla hvor nå familien bor. Det endte med at jeg parkerte øst for Sveindal og vest for Bjørndalsvatnet. Hvor lang tid det ville ta og nøyaktig rute tok jeg som det kom. Jeg ser meg tilbake etter at jeg har begynt på første stigning Det var allerede blitt ettermiddag når jeg satte kursen sørover gjennom skogen. Jeg tenkte derfor at første natt ville være fin å tilbringe i sørenden av Kosvatnet. På vei over heia var det strålende sol med en ganske sur vind. Det var allikevel en fantastisk flott start på turen med tidvis også flott utsikt. På vei over heia støkte vi også opp et par orrfugler. Midt inne på heia kom vi over restene til det som må være etter en gammel løe Snødekte fjell i nord Veien videre over heia Utløpet av Kosvatnet Etter å ha unnagjort en flott start over heia kom vi ned til utløpet av Kosvatnet og fikk opp duken. Det blåste friskt fra nord så duken fungerte utmerket som skydd for vinden. Etter å ha servert Lopi middagen, fått i meg en pose med Real Turmat og falt for fristelsen av en kopp kaffe hoppet jeg ganske raskt i posen. Kvelden kunne ikke blitt finere der hvor jeg lå i posen mens fullmånen steg over trekronene. Det er ikke alltid like lett å lese kart God natt Neste dag begynner like fint som gårsdagen. Strålende sol, men fremdeles noe vind som suser rundt ørene. Starten på dagen begynner i et særdeles rolig tempo med sløving og kaffe hvor fremdeles horisontalen i posen er gjeldende. Klokken er nesten elleve før sekken igjen er på skuldrene og kursen fortsetter sørover. Utløpet av Kosvatnet krysses Vi krysser elva og går en kilometer eller noe slikt langs grusveien forbi Abusland. På det ene jordet langs grusveien blir vi også var en rådyrbukk som beiter mens den lengter etter grønt grass. Rådyrbukken lengter etter grønt grass Etter å ha passert Abusland legges kursen mer eller mindre mot Hissteinen. Hissteinen er toppen som danner grensen mellom Evje og Hornes, Marnardal og Vennesla kommune. Dette er altså min treriksrøys på turen. Om jeg ikke gikk med nesa i sky gikk jeg heller ikke med den i kartet. Dette resulterte i at marsjen mot Hissteinen tok noe lengre tid enn hva den egentlig skulle gjøre, men hva gjør vel det når man storkoser seg på dyretråkk langs furuleggene helt alene til skogs. Etter litt roting med orienteringen måtte tørsten slukkes Børre bever hadde satt sine spor langt til skogs En myrdal mot Hissteinen Etter å ha kommet frem til Hissteinen tar vi en timestid pause. Nyter stunden og ser skogkledde åser så langt øyet kan se. Jeg må vel også innrømme at mens Lopi sov sin dypeste søvn der i lyngen fant to hundre gram med ren melkesjokolade veien gjennom svelget til undertegnede uten at jeg haddde nevneverdig dårlig samvittighet av den grunn. Hissteinen. Min treriksrøys på turen Skog så langt øye kan se, og jeg er så heldig at jeg skal samme veien Etter en times rast så surrer vi oss frem til Risvannet hvor duken igjen blir spent opp. Vi støkker også opp flere fugl denne dagen. Som vanlig blir det middag før posen og kartet venter. Det er lenge siden jeg har fått så mye søvn som disse dagene. Jeg både sovner og våkner til at orrfuglen spiller for oss. Vi er et takknmelig publikum der vi ligger i lyngen. Tilfeldighetene vil det denne gangen slik at jeg våkner når solen står opp. Jeg får nok en gang et fantastisk øyeblikk, foreviger dette med et par knips før jeg deretter snorker videre. Ruten videre må spikres Takk for i dag Atter dag Et par timer senere er det på tide å begynne å virke Kaffe sørger for morgenstund med gull i munn. Vakkert ikke sant? Når vi har stablet oss på bena legger vi i vei mot RV 9 hvor det planlegges å krysse denne mellom Kile og Hægeland. Vi krysser som planlagt og tar oss igjen opp på heia. Vi har lenge gått på stier hvor det har vært helt tydelig at skogens konge også vandrer. Det har vært mye ferske elgspor å se. Vel oppe på heia igjen skal vi også få en liten titt av denne flotte skapningen. På ca femti meter knaker det i kvist og jeg blir var elgen bak noen tre. Slik står den en stund før den med stor ro traver skrått bort fra oss. Vi ender til slutt opp med å slå leir ved Hudetjønn. Bakparten på elgen kan skimtes Takk for visitten Siste solnedgangen I dag våknet jeg tidlig, men solen glitret i dag med sitt fravær. Når jeg åpnet øynene så jeg at noen drypp effektivt hadde blitt stoppet av duken som var spent over hodet mitt. Jeg var klar over at i dag så det ut til at meterologene var skjønt enige om at det skulle regne så jeg bestemte meg for å droppe sløvingen med kaffe fra soveposen. Pakk pikk-pakket og kom deg avgårde før regnet virkelig tar til var tanken som dominerte i dag. Som tenkt så gjort, sekken ble pakket og vi la i vei før klokken var åtte. Det hele endte med at vi gikk gjennom våt skog frem til Vennesla. Solen var erstattet av disse dråpene Spor etter Hakke hakkespett Harepus har kost seg med veltede trær Regntung skog Det ble altså ikke påskefjellet i år. Bortsett fra i trange daler og i enkelte nordhellinger så jeg heller ikke særlig til snøen. Appelsinen ble erstattet med Real turmat. Allikevel i overkant av syv mil senere, hvorav mange av de kilometerne har gått langs dyretråkk angrer jeg ikke.Vi har hilst på mange orrfugler, røy og tiur. Vi har sett rådyrbukk og elg. Ender og gjess har besøkt oss med vannet hver kveld. De senere årene har det blitt mer fjell en hva det var tidligere. Enkelte hevder også at skogen er kjedelig sammenlignet med store vidder og høye fjelltopper. Det var i skogen jeg lærte mitt friluftsliv og det var i skogen barndommen fant sted. Om skogen er kjedelig lever jeg godt som kjedelig. Både fjell og vidder venter også i fremtiden, men skogen vil jeg aldri gi slipp på.

Artig! Passerte broa når jeg gikk fra Sveindal til Vennesla i vår. Så kjent ut:

At det skulle gått bra tror jeg nok:) Dette kjenner jeg allikevel stritter litt i mot så om du holder på at rett skal være rett og prinsipp skal være prinsipp kan du legge summen i "fjellforum kassa", og heller anse det som årets sponsing fra denne kanten. Jeg finner det nemlig ikke rett at du som primus motor skal "lide" av et godt igangsatt initiativ i tillegg til all annen tid og velvilje du legger ned. Som sagt er det helt uproblematisk. Og ja...Jeg insisterer!

Kjell Iver du slutter ikke å overraske med velviljen din her på forumet. Allikevel kan jeg herved signere på at mitt lille bidrag til konkurransen ikke skal føre til at du på noen som helst slags måte skal sponse privat. Dette er helt uproblematisk, og jeg gir tredjepremien til Abnorm. SRM

Jeg tenkte når jeg anskaffet meg hunden jeg har nå at han skulle ha sin plass i forteltet. Det varte ganske nøyaktig syv og et halvt minutt før han var å finne i innerteltet. Heldigvis sier jeg! Det er såpass trivelig med rakkaren ved sin side kontra yttertelt eller utenfor dette også at det blir nok aldri noen vurderingssak heller i fremtiden. Når det er sagt, om jeg ligger under åpen himmel eller ved andre anledninger der det er behov pleier jeg å tjore han fast. Da er det som det skrives over her enten et tre eller jordskrue.

Tilbake etter en natt i Kvitladalen.

Denne utgjorde flesteparten av frokostene på 20 dagers tur nå i august. Slettes ikke verst og kommer nok til å være med også i fremtiden en en stund. SRM

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg skulle ha nytt telt til meg og hunden. Etter mange og lange overveielser falt jeg ned på Nallo 2. Jeg snakket også med en som jobber på butikken hvor jeg kjøpte det som har peiling. Han var enig i at til mitt bruk var dette et ypperlig valg. Jeg hentet det for 3 dager siden så jeg har ikke fått prøvd det enda, og vil derfor ikke komme med verken anbefaling eller påvirke deg i noen særlig grad. Neste helg drar jeg ut på en 3 ukers tur hvor dette teltet blir med så om du ikke har hastverk kan jeg eventuelt gi deg et par linjer om hvordan jeg opplevde det selv om det er begrenser seg til erfaringer gjort i løpet av en 3 ukers periode....

Godt! Ja at det ikke er noen som faktisk aktivt arbeider for dette. La oss håpe at det heller ikke blir å se i fremtiden...

Ja jeg er helt enig i at man på en hytte må ta hensyn til andre som feks allergi. I mitt hode er det også en selvfølge at jeg må ta hensyn på et slikt sted hvor det er en samling med mennesker. Det var vel spesielt setningen "Det er helt klart at bøndene (ikke alle, og rent generelt) ønsker hundefrie heier." selv om den ble fulgt opp med "Dette er ikke mulig, og det vet "alle"." som fikk meg til å heve øyenbrynene.

Ja nå har jeg ikke frekventert noen av hyttene verken her i Rogaland eller andre steder. En av grunnene er at jeg da følgelig og selvsagt i større grad må ta hensyn til andre all den tid jeg har med hund når jeg er ute og farter. Slik sett slipper jeg vel "billig unna" i form av eventuelle skråblikk. Når det er sagt så anser ikke jeg meg selv som noen ekstremist være seg den ene eller andre retning, men om noen har det som en "fanesak" å få hundefrie heier, og til og med hunder i bånd, ja da er det ekstremt i mine øyner. Som i alle andre sammenhenger så kommer det lite konstruktivt av slike tilnærminger. Som oftest skaper man vel bare en større avstand mellom de ulike gruppene og færre løsninger. Et fenomen jeg forøvrig begynner å bli lei...

Nå skal ikke jeg omdøpe tråden til noe annet en hva TS ønsker med tanke på turtips og heller ikke begi meg inn på en eviglang diskusjon omkring sauehold og hund generelt eller spesielt i fjellet. Jeg lurer allikevel litt, og bare for å oppklare det må jeg nesten spørre: Er det slik at det er et ønske om at det ikke skal være folk med hund i heia eller som du sier hundefrie heier? Jeg antar at du kanskje mener løse hunder i beiteområder i båndtvangstiden eller mener du ubetinget hundefrie heier da også hunder i bånd? Ved nærmere ettertanke er det kanskje lurt med en egen tråd selv om det sikkert finnes allerede... Men for å kanskje bidra til det som tråden handler om. I tillegg til Frafjordheiane som er nevnt er jo også Bjerkreimsheiane ganske så nære.

Frafjordheiane, sirdalseheiene og setesdal vesthei kan jo være noen alternativer kanskje? Der er det plenty med muligheter så det er bare å finne frem kartet for å finne ønskede områder:)

Jeg regner med det var helt bart der oppe nå? Jeg drar nok oppover til helgen tenker jeg. Jeg vet ikke akkurat hvor du eventuelt kunne tenke deg å dra, men en alternativ plass å parkere er jo nord for Øyuvsbu. Det er også en veldig lett tilgjengelig hytte (kanskje for nære?) om det er aktuelt. Om du søker på kartet og finner Øyuvsbu kan du se turiststien gå nordover til den treffer Suleskarvegen. Der er det også parkering om den ikke eventuelt skulle være full med nø nå, men det kan jeg aldri tro...

Jeg kommer nok til å trekke litt lengre øst og således ikke ende opp ved Ådneram. Om TS ønsker 150 -250 km må han vel ta sikte på å gå noe lengre en dette og kanskje sikte seg inn mot Ljosland?

Jeg skal ikke mene noe om spenningsnivået, men jeg planlegger selv en tur på omtrent 3 uker senere i sommer. Av ulike årsaker ble det til at jeg bestemte meg for det som i mitt tilfelle vil være det enkleste i år. Start blir Haukeliseter og kursen satt sørover Setesdal Vesthei. Kne og Akilles bestemmer hvor endestasjonen blir. Alt fra Suleskarveien mellom Brokke og Sirdal til Kristiansand kan være aktuelt. Det vil tiden og status på skavankene avgjøre. Om du skulle vurdere dette området ville en naturlig endestasjon for mange kanskje vært Ljosland? Om du foretrekker å bo i hytter er det også det på denne strekningen. For mitt vedkommende blir det telt. Uansett, god tur! mvh SRM

Jeg skal holde meg oppdatert. Ironisk nok er jeg for tiden bosatt i Rogaland hvor jeg ser også du hodler hus.

Uten at jeg er interessert i fly eller flyvrak så er det gøy å se at noen besøker bygda jeg vokste opp, og hvor friluftslivet faktisk startet. Det er ikke akkurat verdens navle og blir sjeldent nevnt av "utenbygds" i forbindelse med tur og friluftsliv.God tur til Støledalen!!

Crocs som jeg også allerede har nevnt har jeg ved enkelte anledninger brukt som leirsko. Jeg har også hørt andre nevne de som et alternativ for vading slik du gjør, men det har jeg selv aldri gjort. Jeg vil ha best mulig feste og så stabilt som mulig ved vading av elv så derfor blir det fjellstøvlene som gjør nytten i den forbindelse. så til TS, folk må gjøre som dem vil, men ved elvekryssing ville jeg tenkt meg om to ganger rett og slett.

Crocs er et alternativ.

Jeg takker for innspillene. Jeg heller mot Nallo 2. Det er bare den siste berømte delen av tvil som holder bestillingen tilbake. Regner meg det blir bestilt i løpet av kun kort tid så sant ikke jeg skulle få en aha opplevelse på tampen. Mvh

For helgeturer havner det nesten i sekken på vei ut døren. For en uke eller flere er det frem med penn og papir for å sjekke at alt blir med. Blir kanskje en times tid i praksis, men det har vel gått noen runder gjennom nøtta før den tid. Det forutsetter selvfølgelig at jeg har alt jeg trenger tilgjengelig i heimen.