nymengammel

Dagdrømming høres veldig kjent ut! Bruker veldig store deler av dagen til å lese om andres erfaringer nå. Holder meg fortsatt til relativt enkle dagsturer og nyter de opplevelsene de gir meg. Kommer nok ikke til å vurdere å gå med annet enn dagssekk på en god stund enda, neste sommer kanskje! Må bare si at det er utrolig lærerikt å lurke rundt på dette forumet, takk til dere erfarne, for at dere med et smil deler på de mange opplevelsene og erfaringene dere sitter inne med!

Går sjelden etter vei, holder meg iallefall unna asfalt. Når jeg går turer nå er det noe sånt som 75% sti, 20% grusvei og 5% asfalt. Som regel 5-10 km og mellom 100 og 300 meter stigning i løpet av turen. Selv om jeg selvsagt ønsker å miste en del kg er det ikke vekta som er hovedmotivasjonen for min del, det er gammel kjærlighet til naturopplevelser. Hund hadde jeg før, men akkurat nå er det desverre ikke aktuelt lenger pga bosituasjon. Lånehund kan dog vurderes som selskap:)

Må bare gjenta meg selv og nok en gang presisere hvor inspirerende det er å lese tilbakemeldingene i denne tråden. Erfaringsmessig er jeg veldig et av-på menneske desverre og samtidig ikke verdens mest tålmodige. Derfor frykter jeg nok kanskje at jeg vil lett havne i gamle vaner igjen, men jeg håper selvsagt at jeg klarer å holde motivasjonen oppe. Min interesse for natur og friluftsliv har ligget godt gjemt bak andre prioriteringer i veldig mange år nå, men jeg føler veldig sterkt for å komme i gang igjen. Dog pga min litt ekstreme natur klarer jeg ikke å finne den berømmelige gyldne middelvei. For noen med mitt utgangspunkt akkurat nå ville det sikkert ha vært tilstrekkelig med en 1,5 timers skogstur i uka og det ville ha vært en stor livsstilsforbedring om jeg hadde klart å fortsette. Men jeg føler at det ikke er nok, jeg blir veldig rastløs om det går to dager uten at jeg har vært på tur. Noe som i seg selv ikke burde være noe problem, men jeg er litt bekymret for at jeg skal "brenne kruttet" for raskt og bli for utålmodig slik at jeg går meg på en smell. Litt vanskelig å forklare.. men krysser selvsagt fingrene for at jeg greier å vedlikeholde innstillingen jeg har nå. God helg alle sammen!

Takk igjen for alle fantastiske tilbakemeldinger! Er motivert som aldri før nå, og prøver å få inn litt ekstra grunntrening før jeg prøver meg på mine konkrete mål om noen uker!

Veldig imponerende Imse! Inspirerende å lese om alle de gode erfaringene. Når det gjelder høydemeter, oppover som nedover, jeg syns det kan være litt vanskelig å bedømme hvor bratt det faktisk er. Hvor bratt er for bratt? Selvsagt er det individuelt, men finnes det noe slags oversikt over når man regner en stigning for utrygg enten opp eller ned? Vil unngå å havne i uføre. Er det slik at om man klarer å gå opp er det også mulig å gå ned, bare man tar det med ro og er forsiktig? Igjen, tusen takk for all respons, nå skal PC av for kvelden.

Målet i første omgang er rene dagsturer slik at jeg slipper å bære så mye. Vil begrense meg til varme/tørre klær, mat og drikke. Er veldig enig i at det er viktig å ikke sette andre i potensiell fare, og prøver derfor å tenke sikkerhet fremfor alt. Jeg har pr i dag ingen erfaring med staver, men jeg har selvsagt sett og hørt mye om det. Selv er jeg kanskje litt forutinntatt og ser for meg at de vil være litt i veien om det er smale stier eller bratt? Er vant til å bruke hendene til hjelp om det er bratt enten opp eller ned, men som sagt aldri gått med staver. Nå fikk jeg noe å tenke på, takk for tips!

Takk for alle svar og tilbakemeldinger! Setter stor pris på å lese om andres nybegynner erfaringer. Godt å høre at det er andre som har startet med litt for mange kilo. Jeg har ikke tenkt å begynne med de aller lengste turene, men det frister veldig med typiske dagsturer. Er veldig innstilt på å bruke tiden til hjelp og ta pauser der det behøves. Samt puste & pese en hel del. Så langt, til tross for overvekt, har jeg vært så heldig at jeg ikke har hatt noen problemer med belastningsskader av noe slag, men jeg er veldig obs på at jeg har mange kilo å dra på. Har faktisk begynt så smått å ta litt enkle knebøyinger for å bedre forutsetningene mine når jeg om noen uker prøver meg på en topp.

Hei, Dette er en veldig flau måte å ramle inn på dette forumet, men jeg er klar for å blottes for den verste sjenansen og hopper i det.. Jeg lurer rett og slett på om det finnes noen tommelfingerregler for hvor overvektig man kan være og likevel våge seg ut på fjelltur. Litt bakgrunnshistorie ettersom jeg føler det kan være noe relevant. Jeg er ikke nybegynner ettersom jeg har gått noe i fjellet da jeg var yngre, men de siste 15 årene han jeg forfalt både fysisk og mentalt. Nå prøver jeg å finne tilbake til glede over natur, fjell og gode friluftsopplevelser. Jeg føler meg i relativt god form i forhold til hvor overvektig jeg faktisk er (BMI > 35). Har den siste tiden (1-2 mnd) begynt å gå turer som er kategorisert som "lette" med en stigning på ca 200 høydemeter over 3 km. Det går greit, selv om jeg selvsagt blir sliten. Nå har jeg derimot lyst å komme meg opp i fjellet, men er redd for å gjøre noe som kan betegnes som uforsvarlig. Noen som kan komme med råd eller som har erfaring? Hvor bør jeg sette grensen? Jeg burde selvsagt bruke tiden til hjelp, men problemet er at jeg er veldig utålmodig og føler motivasjonen daler dersom jeg må holde meg til "lavlandet". Er redd for å miste interessen helt om jeg ikke får prøvd meg på noen topp-turer snart. Har aldri vært topptrent, men hadde en aktiv ungdomstid og var den gang relativt lett-trent. Nærmer meg nå 40-årene med stormskritt. Takknemlig for alle mulige svar og råd.