Den beste hundekjøreren er den som evner å se hva som er best for hundene. Den som evner å se at det er bedre å sette ut en hund enn å presse den kun for å ha ett større spann. I hundekjøring heter det også at man vinner ikke med de hundene man har i spannet, men dem man tar ut av spannet. Meningen er at man ikke vinner ved å ta sjangser på å skade hunder. Eksempel: Man ser at en hund sliter. Den kan forlate sjekkpunktet og med det er stor sansynlighet for at den blir med til neste sjekkpunkt. MEN det er også en sjangse for at man pådrar hunden en langtidskade. DET ses på som dårlig stil å forlate sjekkpunkt med en slik hund! Dessuten om man tar feil og hunden allikevel havner i sleden mellom sjekkpunkt er ulempen ALT for stor, så det tar man ikke sjangsen på. At så mange hunder ikke gjennomfører Iditarod er resultat av god etikk, man tar ut hunder man er det minste usikker på. Jeg føler meg sikker på at enhver løpsveterinær kan skrive under på at det er meget sjeldent at de må ta ut hunder uten at kjører er enige. Spesiellt er det sjeldent når det kommer til elite utøverene at det er noen form for uenighet.