Nå har jeg vært på tur, og er så fornøyd at jeg kommer til å gå med et fett, vitende glis hele uka, og bare synes synd på alle de stakkarne som var i byen og ikke på fjellet på lørdag. Strålende sol, knallblå himmel og nesten ikke vind. Rett nok ganske kaldt (-10?), men absolutt en forsmak på hva påska forhåpentligvis kan by på.
Kort turrapport:
Fredag
Kjørte til Spiterstulen, gikk et par timer på kvista løype mot Glitterheim og la oss i telt på Skautflya.
Lørdag
Avgang kl 10 (det tar så mye tid å smelte snø - argh!) opp veobreen til Memuruskaret. Fine snøforhold på breen og lite synlige sprekker. Kun to tydelige sprekkområder på vei opp til Memuruskaret, virker som snøen er veldig pakka og at snøbruene er idiotsikre. Opp kanten fra skaret nesten til toppryggen, trakk ut mot venstre (sørvestover) over et bratt snøfelt, runda en liten knaus og gikk opp i en snørenne som gikk helt til toppen. Mer snø her enn andre steder og noe skavler oppunder toppryggen, kan kanskje bli rasfarlig om snøforholdene endrer seg. Lett til toppen Retur til Memuruskaret, krysset Veobreen vestover til foten av Veobretinden, lett til toppen. Videre til Veoskaret. Mye stein i sørhellinga, trakk nordover langs foten av fjellet og krysset opp den østvendte hellinga til det flatet ut. Veldig hardt og avblåst, vettig bruk av stålkanter et must. På toppen kl 19.00, og nydelig utsikt mot Heillstuguryggen og hele Vest-Jotunheimen. Retur via Veobreen til teltet, ankomst kl 20.30.
Søndag
Tåke og lummert, bedagelig søndagstur til en av norges kjedeligste 2000-metre, Glitter-Rundhøe (2089). Retur til Spiterstulen.
Konklusjon:
Kom dere ut på tur, det går an å gå i fjellet selv om det er lite snø!