Sjogholsglupen

Nå er det snart en liten mannsalder siden jeg gjorde denne turen. Men uansett. Gå fra bånn og helt opp. Heis er for slalåmkjørere og pensjonister. Og franskmenn. Tar du deg god tid på veien opp, får du brukbar akklimatisering, det er tross alt ikke Everest det er snakk om. Ta heller en hviledag underveis. Du får sikkert vondt i hodet uansett. Men drikk mye mer vann enn du har lyst på - hele tiden. Og gå saktere enn du egentlig føler for. Jeg har også tro på at det er bedre å telte enn å ligge på hyttene som jo ligger tett som på Hafjell. Hyttene kan være overfylte og med dårlig luft (mange fyrer med primuser her også). Med telt kan du styre dagsrytmen mer selv og få mer frisk luft. Noen flere kilo på ryggen gjør jo ingenting - man er da på tur!

Vil på det sterkeste anbefale å lage noe som også holder flaska på plass. Da blir det lettere å sjonglere brennende primus inn og ut av innerteltet (noe som er en forutsetning for en komfortabel vintertur). Kryssfiner er utmerket og kan med fordel pålimes tynn celleplast på undersiden, sånn som f.eks. fra et sitteunderlag. Arrrrrgggghhhhh - når skal jeg komme meg ut på tur igjen????

Kom litt sent inn her kanskje, men på Steepstone ligger det en ganske provoserende diskusjonstråd med en nokså opphetet debatt om nivået på denne ekspedisjonen. Se http://www.steepstone.com/diskusjon/Diskusjonvis.asp?Opprinnelse=115901 At veggen viste seg å være mer eller mindre "speilblank" viser vel hvor håpløst det er å sitte hjemme i Norge og synse om hvilke utfordringer som ligger i Ulvetanna. Jeg stiller meg også tvilende til om enhver "langsom" bestigning må forkastes som "verdensklasse" bare på grunn av tempoet. I sydpolklimaet ville det vært en farlig bingo å satse på en bestigning i mer alpin stil.

Greit nok å gjøre løyveordningen mindre byråkratisk, og fortrinnsvis også mer rettferdig (mer regelbasert i praksis). Men det er overhodet ikke rom for å gi noe slækk som kan føre til kommersiell transport av "friluftsfolk" som ikke klarer å gå selv, så som jegere som synes sekken er for tung. Varetransport til hytter synes jeg også er noe svineri, men det kan jo aksepteres i tette hytteområder som jo er "ødelagt" likevel.

Ups, beklager sent svar på dette, Kai. GT er betegnelsen for alle Hillebergs modeller med stort fortelt såvidt jeg forstår (altså en ekstra stangbue med kun yttertelt). Kingsize-modellen øker lengden på innerteltet (og dermed også avstanden mellom de tilhørende stangbuene). Men er visst ikke i handelen lengre. Du kan jo prøve å kontakte Hilleberg og høre om det kan bestilles sydd slik likevel.

Jeg må bare slutte meg til hærskaren av tilhengere til den gamle strikkede ullhalsen. Mye bedre enn "headover" eller Buff, fordi den har forlengelser ned over brystet og ryggen. Med en slik på plass og ei god lue på toppen, trengs ikke mye av jakke/genser så lenge man er i aktivitet. Isolasjon der det trengs mest! Jeg venter fortsatt på plaggets kommersielle renessanse... antall strikkekyndige i landet faller jo drastisk. Når jeg ser en sånn hals så tenker jeg på snøballkriger, skihopping, brøytekanter langs skoleveien, Halvsju og melkelapper. Fleece er for øvrig fint å ha mot huden så lenge det er helt tørt, og aldri ellers. Skjerf er et gammelt moteplagg fra kontinentet og er akkurat like upraktisk som alle andre mote/pynteplagg.

Jeg ser til min store skuffelse at Hilleberg ikke produserer Keron i Kingsize versjon mer. Jeg har nemlig en Keron 3 Kingsize og skulle gjerne anbefalt det her. Er selv 190 cm og har masse plass. Tror innerteltet er 30 (eller var det 20) cm lengre enn standardversjonen. Og så har det jo rette endevegger, noe som gir større utnyttbar lengde og mindre kondens som avsettes på soveposen. Ikke mange teltmodeller på markedet lengre som har rette endevegger i innerteltet, nei. Hilleberg-teltene har innerteltet opphengt i strikker, så det vil vanligvis stramme seg ganske bra. Jeg har heldigvis ikke kommet dithen at strikkene har begynt å bli slakke enda, spørs om ikke teltet må sendes til Sverige for å bytte ut strikkene da....

Bra entreprenørånd, stå på og lykke til! Da Sportsnett dukket opp for en liten mannsalder siden, syntes jeg det var veldig bra fordi produktomtalene var spekket med egne erfaringer, tips til bruk og bruksområder, og til og med litt kritikk av og til. Dette har som forventet tapt seg etter hvert som sjappa har blitt større, men så lenge det varte var det et klart kvalitetsstempel. Det er nærmest latterlig hvor lite kunnskap og informasjon man kan få ut av vanlige sportsbutikker, både på nettet og i gata. Det blir stort sett til at ekspeditøren leser hva som står på lappen eller i katalogen... Så da spørs det, har dere masse egenerfaring å bygge på? Hva med å etablere et slags forum der kundene deres kan evaluere produktene i ettertid? Naturligvis en fare for kraftig skjevhet i utvalget. Når det gjelder produkter; Hilleberg har større potensiale i Norge vil jeg tro. Mammut og Lowe er kvalitet på toppnivå til en lavere pris (eller?). Fint om dere har noen litt tyngre, men mer solide ytterjakker/bukser (dog gjerne Gore-tex). Det er et sånt jag etter lettvekt nå at jeg sleit med å finne ei ny jakke som var enkel og lett men likevel tilstrekkelig lang over hoftene, kraftig og solid, med klaffer på glidelåsene osv. (Endte opp med en North Face Fountainhead, kjøpt i England, som jeg klippet av snøskjørtet på). Liker ikke tanken på å gå i snøstorm med spinkle "vanntette" glidelåser, ingen backup hvis glidelåsen streiker, og det på ei jakke som såvidt rekker ned til navlen.

Vanskelig å vri seg unna momsen. Bestiller du fra en vanlig forhandler i Sverige og henter selv, må du betale svensk moms. Bestiller du til et postkontor i Sverige, tror jeg neppe Hilleberg går med på å trekke vekk Svensk moms om du er aldri så norsk. Og bestiller du rett til Norge så må du betale norsk moms. Men det kan jo hende at valutakursen gjør det noe gunstigere å stikke over grensa. De norske forhandlerne er ikke alltid så raske til å senke prisen når krona appresierer. Hvis du bestiller fra Hilleberg blir det enklere med spesialordre, for eksempel kraftigere stenger eller stormmatter. Jeg synes Helsport-stengene er bedre, de glir like lett begge veier fordi det ikke er noen skarpe kanter i skjøtene. Hillebergs stenger er ikke like godt formstøpt i skjøtene og glir lett bare en vei. Du kan jo prøve å bestille uten stenger og kjøpe tilsvarende lengde fra Helsport, lurer på om det går...

Må slå et slag for Bergans Alpinist 130 liter. Det beste bæresystemet jeg har prøvd, temmelig "heavy duty", og veldig mange gode løsninger for øvrig. Jeg har båret opp mot 30 kilo ganske mange ganger og ganske mange kilometer uten at sekken ser ut til å ha blitt noe særlig mer slækk av den grunn. 40 kilo går helt sikkert fint. Veldig høy snølås og tilsvarende høydejustering på lokket (=ekstra volum). Men jeg tror kanskje det kan holde hardt å komme opp i 40 kilo på 130 liter hvis du skal fylle opp med soveposer, klær osv. For å få det såpass tungt må du nok kjøre på med tyngre ting som smågodt, brus, peanøtter, klatreutstyr, primuser osv... Et par kritikkpunkter: -Burde hatt integrert regntrekk. Hadde det på en gammel Lill-sport sekk. Kjempekjekt! -Når jeg adskiller øvre og nedre del i sekken, noe som er kjekt for å ha telt mv liggende klart til bruk nederst, så er det ikke plass til å stikke teltstengene nedi. Det er ei lita glippe der som sikkert er ment for formålet, men den er ikke stor nok til 3 stk 9mm stenger. -Innfestingen av sidelommene er litt dårlig og rotete (disse kan brukes som en veldig lite praktisk dagstursekk). -Burde vært plass til å klemme ei drikkeflaske nedi nettinglommene nede på sidene. Mange sekker har dette.

Jeg er så enig, så enig, Jo! Veldig godt sagt. Ingen burde se på naturen som et underholdningsobjekt som vi kan tilpasse og utnytte slik det passer oss. Naturen generelt, og hvert enkelt fjell spesielt, må ses på som et subjekt med egenverdi og "verdighet". Nå er det slik at det må trekkes grenser, gitt at vi allerede har bygd noen byer og veier her og der. Nasjonalpark-vernet er et utmerket virkemiddel til å etablere slike grenser. Innenfor disse grensene synes jeg det får holde å bruke beina og det man kan bære på ryggen, og ta de utfordringene som ligger der uten å prøve å redusere dem med tekniske hjelpemidler. Jeg tror nok verden hadde gått videre selv om det ikke var mulig å fly lavt med helikopter i Jotunheimen for eksempel. Skaden på naturen er mye mer enn den umiddelbare støyen og marginal eksos. Det handler om stadig flere overgrep mot naturens egenverdi, som over tid flytter grenser for hva som er akseptert. Hvordan tror dere "pragmatikerne" at Jotunheimen ser ut om 500 år? 1000 år?

Noen som kjenner til triatlon-arrangementer i Norge som går i terrenget? Tenker ikke på lag-multisport-konkurranser, men rett og slett individuelt å svømme, sykle, løpe (evt. ski) i skog og fjell. Arrangementet på Beitostølen/valdresflya teller naturligvis ikke. Heller ikke birkebeinertrippelen. (Ok, "terrengsvømming" høres litt merkelig ut, men det kunne jo passe inn med en svømmetur i et fjellvann). Det ideelle (synes jeg) hadde vært 1000-1500 meter svømming, en 50-60 km sykkeltur på fjellveier og stier, og til slutt en halvmaraton i høyfjellsterreng (mest på sti). Noen morsomme vil sikkert nå foreslå at jeg gjør dette alene, når som helst og hvor som helst og helt gratis.

Evenl, du er på bærtur. Man diskuterer primuser fordi det er morsomt. Man kan f.eks. også se en god film mange ganger. Runegutt, det er jo koselige primuser du ramser opp der. Men har ikke disse primusene ganske lav effekt? Vi brukte noen Høvik Verk av denne typen da jeg gikk i speidern, av ukjent grunn, og jeg mener å huske at det kanskje ikke var all verdens futt. Men det kan jo også skyldes inkompetente fyrbøtere.... Dette med effekt på primus er vel en ganske upresis vitenskap. Lurer på hvordan det måles. Nova skal f.eks. liksom ha litt lavere effekt enn en Cobra-brenner, men jeg kan ikke se noen forskjell. Novaen har dessuten veldig lite varmetap mot underlaget, mens både 111 og Whisperlite er langt mindre effektive i så måte.

Jeg har et spørsmål som delvis henger sammen med innlegget om "hvilken kano". Hvor stor forskjell er det i egenskaper på de grønne og røde Ally-kanoene? (de har i hvertfall disse fargene i katalogen, men jeg mener selvsagt de med rett kjøllinje kontra de med mer buet linje og høyere baug og stavn eller hva det nå heter der kanoen begynner og slutter). Jeg tenker å investere i en kano primært til bruk for hele familien. Barna er små nå (1 og 3 år) men de vokser jo fort. Ser imidlertid for meg at jeg ofte vil være den eneste som padler (når mor ikke er med på tur og barna fortsatt er små) og da bør jeg kanskje satse på "rød" modell som er mest retningsstabil? Det blir vel mest padling på vann og stille elver en del år framover. På den annen side ser de "grønne" modellene litt røffere ut. Kanskje vi padler mer stryk når småguttene blir litt tøffere i trynet. Høyere baug tar kanskje mer av for bølgesprut? Jeg har merket meg at kanoen uansett blir mer retningsstabil når den er tungt lastet. Alle erfaringer og tips mottas med takk.

Helt enig i at Høgvaglbreen er stygg under snøen. Stol aldri på andres rapporter, vær forberedt på å snu eller velge andre løsninger når du kommer dit og oppdager at virkeligheten er en annen enn hva Google fant ut for deg. Har forresten noen på forumet forsøkt å gå ned ryggen øst/nordøstover fra "søndre" Høgvaglen (2015) mot Langvatnet? Jeg pyset ut på dette en gang fordi det så ut til å være noen gufne sva lenger ned og har lurt mye på dette i ettertid. ciao bella

Skal du gå utenom de etablerte løypetraseene (noe du jo kan komme til å måtte gjøre helt ufrivillig) så er 1:100000 målestokken for lite detaljer. Spesielt fordi dårlig sikt er nokså vanlig på de traktene.... Kjøp Kartverkets standardkart M711 i 1:50000. Når du går på ski med tung sekk/pulk og i tung snø vil du nok ønske å styre unna selv små koller og søkk. 1:100000 egner seg mest til planlegging, synes nå jeg. Skal du virkelig krysse vidda kan du for eksempel starte på Dagalifjell og gå til en eller annen hyttegrend rett opp fra Sørfjorden (fjorden nord for Odda, mot Ullensvang). Litt enklere logistikkmessig kan være å ta Norgesbuss til Haukelisæter og gå nordover til f.eks Finse, Hemsedal, Tyinkrysset (stopp når du vil )

Ja ja, jeg må jo bare stemme "Optimus". Bruker for det meste Novaen, den er i det store og hele genial. Men aller helst skulle jeg sett en krysning av Nova og Explorer. Støttebeina på Novaen og brennerkvaliteten (cobra) på Exploreren. Det hadde vært SAKER det. Optimus skuffet meg ved å avskaffe cobra-brenneren. Egentlig hadde drømmebrenneren vært en Hiker 111 på 500 gram! Med andre materaler enn stål og messing burde det kanskje latt seg gjøre? Det er befriende å ha en sånn "alt i en boks"-løsning. Og primusen kan flyttes med en hånd når den brenner. Og skulle man få problemer, er det bare å slenge lokket over brenneren så reddes kanskje teltduken. Jeg har også brukt MSR Whisperlite på mang en iskald vintertur, den er en god venn, men det bygger seg opp mye sot under forvarming fordi toppen er såpass "flat" der flammen treffer. Og så har man irritasjonsmomentet/problemet med drivstoffsøl fra slangen ved frakobling. Støttebeina gir også et noe skranglete helhetsinntrykk, men det funker, bevares. Jeg liker egentlig ganske godt å ha nivåreguleringen på pumpa og ikke i selve brenneren. Det betyr at hele brenneren er uten bevegelige deler, pakninger og annen mikkmakk. Virker veldig pålitelig. En annen ting er at det er mulig å rense hele drivstoffrøret, inkludert "generatoren" (der fordampningen skjer) og helt fram til dysa med en wire som oppbevares inne i drivstoffslangen. Jeg innbiller meg også at denne wiren bidrar til å redusere pulsering i drivstoffstrømmen. Videre er den nesten like stillegående som Optimus sin stillebrenner, men med et mye enklere prinsipp. Ja, det er i det hele tatt mye bra å si om Whisperlite! Men å steke pannekaker uten å svi dem kan du (nesten) glemme.

OK, takker for svar. Jeg konkluderer: Slammet i smeltevann fra breer er ikke farlig å drikke, men kan ha morsomme effekter på fordøyelsen. Bakterier fra breene kan skape sårinfeksjoner. Men jeg lurer fortsatt på om de kan skape infeksjon hvis de bare følger med i drikkevannet. Og så lurer jeg på om det er slik at grønnskjæret i større brevann skyldes slam/steinpartikler og ERGO man kan bli dårlig i magen av å drikke også slikt vann, f.eks. Gjende. Skulle egentlig tro at slammet sank rimelig raskt i et stillestående vann, men hvor kommer da grønnfargen fra? Ellers tror jeg sikkert at et vannfilter tar unna både bakterier og slam, men hvem ønsker seg vel amerikanske tilstander der folk drasser rundt på små rensanlegg, sammen med vandrestaver, survivalkniver, teltstoler, espressokanner, oppblåsbart vaskefat, pedometer, satellittelefoner, gasslykter og all verdens annet tulllball i fjellheimen. Nei, takke seg til å drikke rett fra bekken og heller ta med litt ekstra dopapir... OK, nå var jeg veldig fordomsfull, men et forum trenger litt slikt subjektivt rør.

Hallå Man skal jo ikke drikke av bekkene som kommer ut fra breene. Det er liksom bare et gammelt jungelord. Men jeg lurer på hvorfor - har hørt både at det skyldes fare for bakterier fra døde dyr oppå breen og skade på fordøyelsessystemet av små krystaller fra breens sliping mot underlaget. Nå er jo mange vann nokså grønnaktige visstnok pga nettopp slike krystaller, slik som Gjende. Og ingen lurer på om man kan drikke vann fra Gjende. Selv har jeg mange ganger drukket bekkvann som ser ut til å danne en del slam, prøver å fiske opp vannet i ei rolig bakevje der man kan se at slammet samles på bunnen. I slike tilfeller kan man få opp vann som i hvertfall ser veldig klart og fint ut. Det med døde dyr tviler jeg litt på også. Uttynningen må da være så enorm at muligheten for å bli syk er forsvinnende liten. På den annen side, hvis det ligger et råttent lemen i selve bekken så kan det selvsagt bli andre boller. Men sjansen for å bli forgiftet er sikkert mye større i lavereliggende fjellområder, der sauer og andre helt ålreite dyr skiter i vannkvaliteten. Lurer på om noen har erfaringer, kjenner til tester eller annet som kan belyse dette?

Hei - har også hatt erfaring med at Novaen blafrer når det er kaldt - særlig når ei kald gryte med snø settes nedpå. Jeg fikk byttet ut brenneren for ikke lenge siden, etter at gjengepartiet i bunnen knakk (!). Den nye brenneren hadde ikke dette problemet. Nå går den også så det griner på parafin - merker ikke mye forskjell. Med og uten filter kunne jeg ikke se noen forandring. Ser ut til at oksygenblandingen på Novaen er særdeles skjør. Men alt i alt er jeg kjempefornøyd, bortsett fra at de kunne godt spandert på seg å lage en variant med stille brenner. Burde ikke kreve mange ekstra deler / gram. Brennerhodet på en MSR Whisperlite for eksempel er jo utrolig enkelt og svært stillegående. A propos drivstoff, og særlig tennvæske som jeg ser enkelte ivrer for. Jeg fant denne siden (nedenfor) med noen interessante betraktninger. Mulig norsk tennvæske ligger tettere opp til parafin, men i USA ser det ut til å være en blanding av nafta og parafin (kerosene). Nafta påstås å være nesten like eksplosivt som bensin. For øvrig ser det ut som et bra alternativ til parafin, men jeg tipper det vil sote en god del mer enn miljøbensin under forvarming. Så rødsprit bør kanskje medbringes. http://zenstoves.net/Petrol.htm#Fuels god tur!

Hva har dere med dere av reparasjonsutstyr og verktøy på tur? Tenker da mest på vanlige langhelg/kortuke-turer i norske fjell. Det er vel grunn til å skille mellom sommer- og vinterturer. Blant annet må det sies at en velutstyrt Leatherman veier ganske mye hvis man er litt vekt-fiksert. Hva trenger man egentlig av alt dilldallet på en Leatherman? Saksa er jo også utrolig liten. På den annen side, hvis man skal ha med de viktigste Leatherman-funksjonene i form av enkeltverktøy, blir det fort enda tyngre: kniv, saks, tang, kanskje bitstrekker. Fil/baufil er heller ikke så dumt hvis uhellet er ute... Det er også greit å ha med lim, tape, reparasjonstau (3mm mantlet nylontau?) og kanskje noen sysaker. En kamerat opplevde at "bunnplata" i pumperøret på Optimus-pumpa (Nova) løsnet. Den måtte limes på, ingen gjenger. Hvem har med lim på tur som tåler bensin?? Det kan også vurderes å ta med litt ekstra teltduk og egnet bomullstråd til å bøte på rifter i duken. Finnes vel også noe som kan limes på. Om vinteren; er det noen som pleier å ha med bor/hånddrill eller noe for å kunne flytte bindingen hvis den faller av eller skia knekker? Jeg er ikke så avansert selv. Pleier å ha med en leatherman (gode gamle PST II) og enkle sysaker (fått "til odel og eie" av Forsvaret - så snilt). Og noen sikkerhetsnåler. Det med skibindinger har jeg tenkt mye på, men aldri gjort noe med. Håper noen har gode lettvekts-tips å komme med.

OK, hvis vi nå skal begynne å være så veldig pragmatiske så blir det snart bare fjellstøvler igjen av turutstyret Til gjengjeld slipper man da å "måle alt mulig mens man går på tur", noe som jo ikke bare er moralsk forkastelig men dertil også ødeleggende for naturopplevelsen. Nei, vi burde klare oss med en kalender så vi kom oss hjem til jul! Men jeg mener nå at GPS er svært så upraktisk å ha dinglende rundt halsen til kontinuerlig bruk (særlig sammen med et kompass slik det foreslås). Batteriforbruk er også et problem. GPS egner seg best til å ta en sjekk ved pauser eller i camp. Men aller helst synes jeg GPS-en bør ligge sammen med førstehjelspssakene og bare tas fram hvis man virkelig trenger litt hjelp. Dette er nok et emne for en ny tråd. Muligheten til å sjekke høyden enkelt og raskt er kjempepraktisk i bratt terreng, og klokke har man vel gjerne med seg på tur uansett. Har du først høydemåler så følger jo barometeret automatisk med (eller omvendt), og det å kompensere for høyden er da ikke noe problem. Men jeg er enig i at kompass er mindre nødvendig. Nei, høydemålerklokke er tingen. GPS er femi. At disse klokkene ser så fancy ut, er det nok delte meninger om.

1:Alder og bosted: 35 år, Oslo og utlandet 2:Første topp - når og hvor: Galdhøpiggen, ca 1986 3:Antall hittil og kriterium for samlingen: Ca 130 etter 300-toppers-lista. 4:Flotteste topptur så langt hvor og evt. noen ord: Vanskelig å rangere, for det å være på tur er jo flott uansett, uavhengig av vær og geologi. Men "Svellnosbreen rundt" en strålende augustdag er utvilsomt en favoritt. Ruta står i NTKs Jotunheimen-fører. Ellers tror jeg nok at de flotteste turene fortsatt venter på meg. 5:Hvorfor en samler: Jeg har litt dårlig samvittighet for å samle. En mer soft turkompis sa en gang at de som samler på 2000-metere er mer opptatt av matematikk enn av naturen. Men det er noe med de høyeste toppene uansett; det er vilt, ugjestmildt, mektig. Jeg liker å komme inn på naturen på slike steder hvor jeg virkelig føler meg som en ydmyk og ubetydelig gjest. Og så er det jo et poeng i seg selv å gå på et nytt sted hver gang. 6:Planlagt progresjon og eventuelt største hinder i progresjonen: Bli ferdig før jeg "legger på røret". Største hinder har vært småbarn og utenlandsopphold. Dette er jo forbigående problemer. 7:Hvordan det hele startet: Ble lurt med over Besseggen som 10-åring.

Her kommer en liten avhandling om temaet. Jeg kjøpte en Vector i juni 2000, var det vel, og den er jeg veldig godt fornøyd med. Har tålt mye juling, særlig under klatring. Vector er vel en av de få turklokkene som har en innsatt luftboble-dings som gjør det mulig å holde klokka helt vannrett. Dette er helt avgjørende for riktig kompassvisning, i hvertfall på Suunto-klokkene. Jeg synes kompasset er svært så praktisk for å kontrollere retningen sånn noenlunde mens jeg går, så trenger jeg ikke å ha kart og kompass dinglende rundt halsen til enhver tid. Husk å kalibrere kompasset av og til. En annen ting som er svært nyttig er visning av antall høydemeter per minutt (sikkert mange klokker som har det), som vises hele tiden når klokka står i høydemålermodus. Det gir en veldig god pekepinn på framdriften. I bratt terreng er det dette målet som er mest nyttig når du skal estimere hvor lang tid du trenger til topps. Det at høydemåleren må kalibreres ofte, er bare "fact of nature" for alle slike klokker. Når høyden er riktig innstilt, kan man i hvertfall på Vector'en få vite lufttrykk kalibrert til havninvå. Kjekt hvis du lurer på hvor bra vær det egentlig er Jeg vil også anbefale å skaffe ei klokke som viser historikk på barometeret (som på Vector). Kjekt å følge med på i camp (men ikke når du er i bevegelse - selv 10 meter stigning gir et stort utslag i lufttrykk). Du kan imidlertid få et inntrykk av værtendensen selv om du er i bevegelse: hvis høydemåleren viser for stor høyde (i forhold til kartet), betyr det at lufttrykket har falt siden du sist kalibrerte. Og omvendt. Det bør nok være minst 20-30 meter feilvisning før det kan sies å være en vesentlig endring i lufttrykk. Temperaturmåleren er grei til å måle temperaturen i teltet eller sågar badetemperaturer, bare la den ligge lenge nok. Det hadde vært genialt med en ekstern føler som kunne plugges inn, så kunne man ha målt utetemperatur. Uansett så kunne det vært nyttig med visning av temperaturhistorikk. Andre ankepunkter: Alarmen er for lydsvak (det hjelper å legge klokka nedi et tomt kokekar), og loggboka har lett for å slå seg på når klokka står i høydemålervisning. Det burde vært styrt av en "to-knapps-funksjon" siden loggboka bruker mye batteri. Visningen av stoppeklokke er litt teit; den ordinære klokka vises med de store tallene som vanlig, mens tidtakingen vises med ganske små tall over og under. Det burde vært omvendt, kan være vanskelig å se stoppeklokka under f.eks. løping. Klokka er stor som Big Ben, men på tur er det ikke noe stort problem. Suunto Observer har omtrent de samme funksjonene i en mye stiligere innpakning, men mangler det innebygde "vateret" som omtalt innledningsvis. Stol ikke på kompasset uten denne. Det går an å kjøpe en kraftig, regulerbar strikk/lær-rem. Jeg brukte det en stund for å kunne ha klokka utenpå jakka, men etter hvert ble jeg lei av den manglende ventilasjonen rundt håndleddet. Det ser jo også en smule nerdete ut... Som du skjønner, jeg har et nært forhold til klokka mi. Blir trist den dagen den må pensjoneres

Jeg funderer på å ta en luftetur i cowboyland... siden jeg likevel bor på denne siden av atlanteren. Er det noen som har erfaring med topper som Grand Teton (klatretopp) eller Gannett Peak? Andre fine ryggtraverser, eller topper med lett rangling til topps? Gannett, som er Wyomings høyeste med 4207 meter, omtales som "Nord-Amerikas mest slitsomme topptur", og i hvertfall den lengste. Skjønner ikke helt at den slår Denali, kanskje hvis en sammenligner letteste rute til topps på begge, men uansett så er det en kjempe av et fjell, 3000 høydemeter og minst 3 mil fra nærmeste bilvei. Bjørn og mygg er hovedfienden Jeg har sett ulike graderinger på Grand Teton. Den letteste ruta har et par (usedvanlig luftige) punkter gradert til noe mellom 5.2 og 5.4. Eksponeringen gjør vel taubruk nødvendig? Bli inspirert til en USA-ferie på http://www.visitsublettecounty.com/destinations/home.htm#mountains eller http://www.terragalleria.com/parks/np.grand-teton.all.html