Sjogholsglupen

Tenåringen vil på snøhuletur så da er det bare å hive seg rundt:-) Men med en snøfattig vinter på østlandet og våren i anmarsj, er jeg usikker på hvor det kan være gode forhold uten å måtte dra langt opp i høyfjellet. Er det noen som vet om en fjellside hvor det samler seg mye snø, også i år, og max 2,5-3 timer fra Oslo? (Et par av toppene ved Sjusjøen bruker å være bra på nordsiden, men det blir litt for nære hytta:-)

Med all respekt for de skadede/omkomne og pårørende, jeg håper vi kan få mer tekniske fakta på bordet snart, slik at vi alle kan lære mer om årsak og forebygging. Helt grusomt å tenke på de små barna. Jeg bruker selv både gass- og bensinprimus i telt på tur med barna, men kun i forteltet, med god ventilasjon. Det må ha lekket ut betydelige mengder propan for at det skulle kunne brenne lenge og mye nok til å antenne bomullsteltet og soveposene (?). Merkelig da at ikke lukten av gassen avverget uhellet. Kanskje all gassen lå nede i kuldegrop, kan det være nok? Med flytende brennstoff kan man i hvertfall slippe ut trykket om natta slik at evt. lekkasjer ikke får så store konsekvenser.

Helt klart skalljakke. Selv om det er 20 minus blir en bomullsanorakk fuktig på ryggen pga ryggsekken. Eneste måten å få tørket det på er da å ha anorakken på inne i teltet mens primusen går. Skalljakke samler en del rim på innsiden, men dette børstes lett av, og fuktigheten i mellomlaget (jeg bruker en tykk fleece) tørker på kroppen i teltet om kvelden. Det er litt mer behagelig å sitte med en fleece enn en stor anorakk i teltet om kvelden. Synes nå jeg da. Dessuten, ingen bomullsplagg er helt vindtette og blåser det skikkelig synes jeg skalljakke luner bedre, dvs mindre behov for varmere klær under. Jeg er egentlig en nostalgiker av rang, men på dette feltet har jeg innsett at "fremskrittet har kommet for å bli"

Takk, interessant å høre at flere har opplevd det samme. Ikke dumt å ha med noe epoxy-lim på tur egentlig, men vanlig Araldit-sett er jo litt stort å dra med. Noen som kjenner til om dette finnes i "lommeformat"?

For å følge opp på en forhistorisk diskusjon... Vi blir vel aldri lei av å skravle om 111? Leser til min store overraskelse at min militære 111 som tydeligvis må være en 111T (høyreratt, stille, 4 rør), fint kan brenne på bensin med M-dyse. Jeg har mang en gang blitt overrasket over hvor varm tanken har blitt etter en tids fyring (kan nesten ikke ta i tanklokket når trykket skal slippes ut). Det virker da litt skummelt selv med miljøbensin på tanken under slike temperaturer??? 111 Ranger skal jo absolutt ikke brukes med bensin pga varmen tanken oppnår. Fristende å gå over til bensin siden forvarming blir så raskt og enkelt, og bensinsøl fordamper og er snillere på fingre og klær. Det var en annen ting jeg også lurte på. Pumperøret sitter jo integrert i tanken. Hvor vanskelig er det å skifte pumpeventilen hvis denne skulle ta kvelden? Passer dysenøkkelen? Er det samme ventil som Optimus fortsatt bruker? Den har vel et slags skrutrekkerspor i enden.

Det er nesten for utrolig - at Optimus har konstruert en pumpe der en helt vital del, som endatil befinner seg i nærkontakt med bensin, er LIMT på plass. Bør jeg nå begynne å drasse med en tube spesiallim på tur???

Jeg vet, men der står det bare "uegnet om vinteren". Dette er selvsagt en subjektiv sak, til en viss grad.

Noen som har erfaring med Skarvflytindene vinterstid? Sørsiden av Midtre bør åpenbart omgås i øst- eller vestflanken, avhengig av snø/skredforholdene. Er det andre partier av ryggen som kan være litt vel utsatt i mars, uten sikringsmidler? Har lest noen tidligere tråder her om denne traversen, men da turer på svært snill vår/sommersnø og snøfrie rygger. Ellers ser det vel ut til at de aller fleste toppene (ser da bort fra de minste sekundærtoppene) kan nås fra østsiden på en eller annen måte?

En kompis opplevde at hele bunnstykket på pumpa til hans Optimus Nova (2003-eller-noe-modell) rett og slett løsnet. Det var ingen gjenger som holdt den på plass, den måtte rett og slett limes med et spesiallim som tåler bensin. Har noen hørt om lignende episoder, eller om konstruksjonen er forbedret? Hvordan er dette sammenføyd fra fabrikk? Jeg vil nødig oppleve det samme en sen kveld midtvinters, milevis fra folk.

Kartet forteller meg at det går en slags anleggsvei eller "traktorvei" langs nordsiden av Gaustatopp-massivet, omtrent langs høyde 1000-1200. Nesten sammenhengende fra et hytte/stølsområde i vest til Svineroi i øst. Er det noen som vet hvilken befatning denne veien er i? Kan den sykles i noenlunde god fart? Eller er det ei mil med knoting og knuffing? Sjoggis

Stilig prosjekt. Hvis du monterer dette på ei aluminiumsplate / stekepanne som passer akkurat som lokk på et kokekar, har du en kjempefin, stødig og kompakt løsning. Primusen inkludert tank pakkes da naturlig inni kokekaret under transport, du beskytter primusen, og du har med kokekar. Du bør riktignok ha med enda ett lokk hvis du vil holde koketiden nede. Sannelig. Det var dette jeg skulle gjort hvis jeg hadde litt færre tommeltotter og litt mer fritid.

Det er vel T-brenner på den gamle 111'en. Det er en stillebrenner, men den er fra militæret tidlig 90-tall. På Exploreren (som funker dårlig) er det vel uansett en C-brenner? Den ser litt mer kompakt ut enn T-brenneren.

Det er vel T-brenner på den gamle 111'en. Det er en stillebrenner, men den er fra militæret tidlig 90-tall. På Exploreren (som funker dårlig) er det vel uansett en C-brenner? Den ser litt mer kompakt ut enn T-brenneren.

Hei Runegutt - kan du forklare litt nærmere hva "underburn" er? Jeg har en Optimus Explorer som har lett for å plutselig gå over i et nytt stadium - - - det begynner å brenne med en bråkete lyd, flammen forsvinner fra brennerhodet og det ser ut til å brenne mellom dysa og brennerhodet. Foreslår du da å bytte de to hettene på toppen av brenneren? Jeg synes også at denne, sammenlignet med min halvgamle 111 (dog med stillebrenner), har et veldig kort område å justere flammen på, kanskje mindre enn en halv omdreining på rattet. Det hele virker litt "kvalt". Får liksom aldri opp den samme turboen som jeg gjør på 111'en. Men det er kanskje sånn den Cobra-brenneren oppfører seg? Jeg prøvde å måle koketida, og Exploreren var litt seinere enn 111'en, men ikke mye.

Et usedvanlig godt, om enn noe avsporet, poeng. Folk klarte fint å gå lange vinterturer i fjellet før i tiden også, med bomull og treski og merkelige soveposer. Men bann på at de også den gangen ønsket å bruke det beste som var tilgjengelig, så langt lommeboka tillot det. Det er IKKE morsomt når utstyret svikter, og det var det helller ikke før i tida, og det er det heller ikke for oss som ikke heter Lars Monsen. Man trenger ikke være 1000 mil fra sivilisasjonen for at det skal være viktig å ha bra utstyr. Det er akkurat like vondt å fryse på beina i Jotunheimen som på Sydpolen. Og når du fyrer opp primusen en iskald teltmorgen, vil du at den skal funke. Dårlig utstyr tar energi og oppmerksomhet bort fra det å nyte selve turen og naturen. Noen deler av Zapffes "Barske Glæder" demonstrerer med tydelighet dette poenget. Godt utstyr er faktisk ganske billig, i forhold til en vanlig inntekt i dag. Hadde alle disse innovasjonene vært tilgjengelig for 50 år siden til en like lav reell pris, er det klart at folk hadde brukt dem da også. Det er ikke først og fremst utstyret som gjør Lars Monsen, Børge Ousland osv. til ekstreme folk som vi andre ikke "skal" prøve å etterligne. Det er dristigheten i prosjektene, sikret med lang erfaring og utrolig mental styrke, som er ekstremt. (Om noe av utstyret er ekstremt og hinsides hva norske turfolk trenger, må det være kommunikasjonsutstyret, medisinskrinet, og reparasjonsutstyret).