Men hvor mange meter sikt er det du egentlig har på tur? Skjønner at på høyfjellet over tregrensen har du bra oversikt, men i marka er det jo ikke mange metrene før du runder en sving eller lignende. Flere ganger på tur i fjellene rundt Bergen ser jeg en hund komme løpende med signalgul langline bak seg. Jeg slakker på farten for ikke å bli for uforutsigbar for hunden, og enten bare går forbi eller hilser på, alt etter hvordan hunden reagerer på meg. Ofte tar det "lang" tid før jeg ser eieren, og selv om langlinen går helt bak til eieren har eieren absolutt ingen kontroll på hva som skjer mellom meg og hunden sin.
Her kommer jo også litt etikk inn. Hvem er viktigst? Mennesket eller hunden? Hvem skal vi først ta hensyn til. Skal vi si at det er viktigere å ta hensyn til folk som har absolutt null erfaring rundt hunder og andre dyr, og ikke aner hvordan en skal oppføre seg, eller er det viktigere at hunder får oppleve frihet og sitt naturlige habitat med minst mulig restriksjon? Skal det lages soner hvor det er skiltet at her kan hunder gå fritt, og liker du ikke det får du finne deg en annen sti å gå på?
Både hunder og mennesker kan plutselig reagere uforutsigbart. Forskjellen er at mennesket har lov til selvforsvar, det har gjerne ikke hunden.