friluftsRemi

Jeg har memurutind dunjakken med 700 cuin og 225g fyllvekt. Veldig fornøyd med denne. Litt tynt stoff til å bruke som ytterjakke, så jeg må være forsiktig. Bruker den dog aldri i skogen uten skalljakke utenpå.

Blått Hilleberg Keron 4GT https://speider-sport.no/hilleberg-keron-4-gt.html

Vært på skoletur til Godøysund de siste tre dagene. Så fantastisk flott område, og så fantastisk skoleklasse!

Gikk på tur over vidden i Bergen i dag. Endelig skikkelig godvêr!

Måtte ha en ny hodelykt da elektronikken på den jeg hadde har begynt å fjuske. Ble en Black Diamond Sprinter. Virker bra så langt!

Takker! Skal se om jeg får tak i noen flere bilder og fakta om båten. Det er også noen detaljer jeg har utelatt fra rapporten, som at ene spanten knakk da vi traff en sten, men fikk det fikset av en pub-eier. Jeg har også flere bilder fra familien vi fikk besøke

Tusen takk @Kjell Iver og @REJOHN ! Jeg tenker jeg starter å skrive ned dag for dag, for å få ting ned på "papiret", og så se om jeg kan få en mer flytende og lettlest tekst. Bilde av båten skal jeg nok klare å få med. Kanskje jeg kan oppdatere turrapporten min på forumet her med litt mer informasjon om den også Dere skriver at alle har hver sin skrivepersonlighet, men jeg vil jo gjøre det morsomt og interessant å lese. Hvordan var språket mitt i artikkelen? Tunge setninger, mange kommaer, dårlige ord eller setningsoppbygninger o.l.?

Hei folkens! Jeg fikk i oppdrag å skrive en artikkel om turen min til Albania. Kjempespennende og veldig hyggelig å høre at det var såpass interessant. Problemet, eller utfordringen er at jeg aldri har skrevet en sånn artikkel før. Er det noen her som kan gi meg noen tips? Hvor skal jeg begynne? Hvordan er språket mitt i turrapporten her på forumet? Hvor detaljert bør det være o.l. ? Alt mottas med stor takknemmelighet!

Ja, membraner fungerer dårlig når det kryper under null, og du trenger de heller ikke da. Jeg bruker skall når det regner, bomullsbukse og jakke (fjellreven g1000) når det er fint vær og/eller kaldt. Tynt merinoull når det er bittelitt kaldt, tykkere når det er kaldere, dunjakke når det begynner å bli ganske kaldt, fleecebukse når det er skikkelig kaldt og jeg skal stå mye i ro. Jeg har PU-klær (oljeregntøy) når jeg skal være ute hele dagen uten høy aktivitet. Jeg har goretex fjellsko når det regner og om vinteren, terrengjoggesko ellers. Høye gummistøvler hvis jeg skal være ute i en elv eller det regner skikkelig mye (og dertil mer søledammer). Lue, votter/hansker, skjerf/hals etter behov. Jeg har også en tynnere regnbukse (fjørå dri1) til sykling i regnvær, og siden jeg bor i Bergen har jeg ofte med en overtreksbukse hvis det kommer en større regnbyge jeg ikke kan unngå. Softshell er så mangt. Det er ypperlig på vinteren, eller på de litt kaldere dagene hvor bomullen blir for tynn. Men det finnes nok av tynne softshell som ikke varmer eller stenger ute vind/regn. Noen nye softshellstoff har fått veldig bra vannmotstand også, så i teorien kan man nesten unngå hardshell i de fleste situasjoner.

Det er jo som absolutt alle andre hobbyer. Jeg liker også å kjøpe nytt stæsj, teste ut litt forskjellig på tur. Låne ustyr av venner for å se om det er noe vits i å ha selv. Jeg er foreløbig student da, så innkjøpene holdes ufrivillig nede. Alltid lyst på noe nytt (sikler for øyeblikket på Patagonia KnifeRidge jakke), men egentlig har jeg så det holder til bortimot alle værforhold og vel så det...

Buksen kommer aldri til å bli vannbestandig. Som sagt tidligere kan du pakke med deg en overtrekksbukse hvis du forventer regn. Litt regn tåler jo alle bukser. Jeg bruker vanligvis å pakke med meg denne: https://www.xxl.no/bergans-super-lett-pant-skallbukse-herre/p/1079908_1_style

Enig med @eifu her. Jeg har hatt et par Lundhagsbukser, og har alltid vært fornøyd. De er såklart litt tyngre enn de letteste buksene, og bittelitt mindre slitesterkt enn Fjellreven. Men til prisen er de helt supre! Trenger ikke være redd for å slite de ut

Jeg har brukt Lamina 35 tidligere. Funket bra den! Ved null måtte jeg spe på med ullundertøy, og om du i tillegg bruker en lakenpose skulle det ikke være noe problem

Jeg jobbet i en naturbarnehage i to år. Hadde barn fra 3 til 6 og gikk på tur minst to ganger hver uke, nesten uansett vær. Var lite overnatting selvfølgelig, men noen av de yngste hadde fortsatt ikke avvendt seg med å sove på dagen. De lagde vi en liten gapahuk med en tarp hvis det regnet, ellers sov de bare under åpen himmel. Vi brukte reinsdyrskinn som underlag og sovepose. Det viktigste er som sagt tidligere motiverende voksne. Voksne som har det bra på tur. Det er viktig å holde seg tørr og varm. Ta deg tid til å løfte på stener og lete etter småkryp. Lær deg gjerne litt fakta på forhånd, forbered deg på turen slik at du kan svare på eventuelle spørsmål. Ta gjerne med forstørrelsesglass, en boks å samle ting i og lignende. Husk at det å oppleve naturen er mye viktigere enn å komme frem til destinasjon. La barna få velge hastighet. Min erfaring angående klær er å ha skikkelige klær. De fleste i barnehagen hadde vanlig oljeregntøy, det fungerte helt greit, men de barna som hadde gore-tex eller reimatec hadde det enda bedre. Isbjörn of sweden lager fantastiske klær. Dyrt selvfølgelig. Ta alltid med et ekstra skift eller to, barn har en tendens til å rulle rundt i enhver sølepytt. Ikke bruk gummistøvler om vinteren. Gode vanntette fjellsko. Tar du med deg flere barn i ulik alder, vil du oppleve en enorm forskjell i selvmotivasjon, hastighet og pausebehov. Noen barn liker å bare løpe rundt og bruke kroppen, andre snegler seg avgårde og skal titte inn i alle små busker, plukke bær, samle på stener osv... Alle er forskjellig, og ingenting er feil. Tilpass turen så godt som mulig slik at alle har det bra. Noe som kan være ufattelig vanskelig av og til... Mat er viktig. Vi hadde stor suksess med å la barna få være med på matlagingen, endten det var i forkant i barnehagen, eller på selve turen. Mye av det dere finner underveis på turen kan også brukes i maten (bær, sopp, gaukesyre, nyskudd på furu ++) avhengig av sesong. Jeg er ikke glad i å stappe snop i munnen på barn, eller generelt bruke snop som motivasjon. Å si "dere får sjokolade når vi kommer frem" ødelegger litt, synes jeg. Det tar vekk naturen fra turen. Da blir det viktigere å komme frem enn å se og oppleve naturen underveis. Angående kniv, har jeg erfaring med at det går fint ned i to-årsalderen. Så lenge du passer på og kniven ikke blir for skarp og spiss. Det finnes barnekniver med butt ende som er veldig greit. Det er ikke farlig å skjære seg litt i fingeren. Det hjelper fryktelig mye å være to voksne, og ikke bare én. Da er det lettere å få igang bål, sette opp telt, fordele seg hos de raske og trege barna, og som voksen blir det mye mindre stress når du ikke trenger å ha 100 % oversikt hele tiden.

Var på klassetur til Insta Mosevatnet sør ved Folgefonna. Jeg var med begge dagene siden det var flere kajakker tilgjengelig enn studenter. Utrolig fint, selv med rimelig tett tåke.

Skal på kajakktur med skoleklassen til Insta Mosevatnet ved Folgefonna i morgen, så måtte kjøpe en robust (les: tung) dry bag.

Klarte å rote vekk litt av bestikket mitt på tur i sommer, så kjøpte et nytt sett. Sammenleggbar kniv, skje og gaffel fra McKinley. Passer fint oppi Optimus Weekend settet mitt Kjøpte med meg en vindskjerm og nyt turhåndkle også.

Sannsynligvis er det lav dunspenst i sånne billigjakker. Altså at den ikke kan komprimeres like mye, og at den er tyngre i forhold til isolasjonsverdien. Dyrere jakker med høyere dunspenst trenger færre dun for å oppnå samme isolasjonsevne. I tillegg har dyrere jakker gjerne sterkere og lettere stoff. Så alt i alt antar jeg at jakken er tyngre og mindre komprimerbar for samme isolasjonsevne som en dyrere jakke.

En rask løpetur opp Løvstakken i går bydde på veldig fin utsikt, med typisk bergensvær

Denne blir anbefalt i hytt og gevær Rab Xenon X med primaloft gold og Pertex Quantum skall som tåler en del vind og regn, perfekt til høyfjellet, men kan være litt klam på vei opp. [ Rab sin infoside ] (veldig lyst på denne selv!)

Tusen takk for fine tilbakemeldinger

Denne sommeren tok jeg og en vennine fra Nederland en tur til Albania for å padle kajakk langs Vjosa, og Komani-vannet. Det hele startet med at jeg ville besøke henne i Longyearbyen hvor hun studerer. Jeg har aldri vært på Svalbard, og har fortsatt et stort ønske om å ta en tur dit. Turen til Svalbard skjedde altså ikke, det klaffet aldri med hennes studier og mine, samt flybillettprisen. Da det viste seg at dette ikke gikk, foreslo hun heller å finne på noe i sommerferien. Mange ideer ble slengt ut, og vi endte først opp med å haike Frankrike på langs, deretter såg vi på diverse fjellturer rundt Chamonix, og på litt flatere områder på grensen til Spania. Hun kunne etter hvert meddele at hun hadde skadet kneet sitt, så fjellturer ble dessverre utelukket. Fokuset skiftet fort over på padling og vi sto en god stund fast med å haike frankrike på langs og ende opp i Marseille, hvor vi kunne leie kajakker og padle rundt om langs kysten der. Etter iherdig gransking av google maps, la hun merke til Vjosa i Albania. Dette ble slått opp og bilder fra elven såg helt fantastiske ut (bare søk selv!). Spikeren ble hamret og flybilletter til Amsterdam ble bestillt. Nå gjensto det bare å få tak i en kajakk... Det var ingen som leide ut kajakker i området rundt Vjosa, eller som hadde mulighet for å frakte kajakker dit. Etter mye frem og tilbake, fant hun en ganske gammel sammenleggbar kajakk med trerammer. Det sier seg selv at denne ikke var direkte lett å drasse med seg, men det skal jeg fortelle mer om senere. Jeg ankom Amsterdam, tok toget til Zwolle den 12. juli. Her brukte vi noen dager på å fikse kajakken. Lappe litt og lime på ny bunnduk. Vi impregnerte også bomullstrekket på oversiden. Kajakken var blitt litt skjev over de siste 40 åra, så vi måtte finne en løsning for å korrigere dette. Alt i alt, det gikk et par dager før vi satt oss på toget mot Bremen i Tyskland hvor vi skulle møte noen felles venner av oss, avgang 15.juli. I Bremen var vi i to netter. Så begynte togturen turen mot Albania. Fra Bremen reiste vi via Hanover - Basel - Luzern - Milano - Bologna og til Bari. Her tok vi båt over middelhavet til Durrës, Albania. Ankomst 19. juli. Herfra var det å finne korteste vei til Tepelëne, hvor vi hadde sett for oss at det var fint å sette ut båten. Det var ikke så lett, da det ikke fantes noe god informasjon å finne, og bussene vi såg gikk bare til de større byene langs kysten, og hovedstaden Tirana. Etter en liten stund kom det en mann opp til oss og spurte hvor vi ville. Etter noe om og men (Tepelëne er ikke akkurat noen turistperle), fikk vi forklart at vi måtte finne bussen til en annen litt mindre by, og derfra ta minibuss resten. Minibusser gikk visst hele tiden, helt uten noe tidsskjema, og vi måtte bare stille oss langs veien i riktig rundkjøring og vinke når vi såg navnet på en papirlapp i vinduet. Vi kom oss frem, fikk drasset med oss alt pakket ned til elven, spiste mat og sov en natt før vi monterte sammen kajakken. Lokalbefolkningen var kjempehyggelige, og vi pratet mye med forskjellige folk. Stort sett alle som hadde gått noen år på skole, og ikke var for gammel, kunne engelsk, og kommunikasjonen gikk mye lettere enn vi hadde forventet. Vi satte igang nedover elven, endelig. Det var så fantastisk deilig å endelig komme skikkelig igang med turen. Kajakken var god å stabil, tålte vekten av to personer og dertil bagasje, og alt var bare nydelig. Elven Vjosa har mye å tilby. Det er noen få raske stryk, men ellers er elven rolig og lett å padle. Det er veldig lite stener å måtte svinge unna, og de største utfordringene var de mange grunnene vi måtte over. Her var det så grunt at vi måtte ut av båten, dra den forsiktig over, og sette oss tilbake når det ble dypt nok. Et par ganger var strømmen så sterk i andre enden, hvor det plutselig ble veldig dypt, at hun som satt bakerst og hadde styringen, og derfor måtte inn først, var den eneste som kom seg inn før båten ble tatt av strømmen nedover elven. Jeg, som da sto igjen, måtte komme meg inn på land, og gå etter langs elvebredden. Det hendte heldigvis bare noen få ganger, og det var rimelig greit å få kajakken inn mot land selv om hun var alene. De aller fleste nettene sov vi i telt langs elven. Vi hadde med oss et to-mannstelt. To-mannstelt til to personer, ja det var litt trangt, men det gikk veldig bra. De andre nettene vi padlet hengte vi bare opp et myggnett og sov under det. På veien nedover Vjosa, møtte vi flere bønder som gledelig delte ut tomater, frukt og ost. Mange av disse bøndene var veldig fattige, men brukte mye tid og krefter på å lage skikkelig fine hus. Litt i kontrast til hva de ellers brukte i det daglige. Før vi hadde kastet loss i Tepelëne, ble vi advart mot marihuanadyrkere, og at de kunne være delvis aggressive. En av de siste etappene før vi hadde planlagt å padle ut i middelhavet, ble vi møtt av en noget stresset mann. Vi hadde fått kajakken godt fortøyd, teltet var satt opp, liggeunderlagene blåst opp, og maten var straks klar til fortæring. Vi brukte vanligvis bål til å lage mat, for å spare på drivstoffet til brenneren. Mannen som kom løpende ned fra det som antagligvis var plantasjen hans, sa at det var et stort problem at vi var der. Bålet kunne tiltrekke seg farlige folk, og han viste oss pistolen sin han hadde for å beskytte seg. Det hadde begynt å bli mørkt, og det ville om få minutter bli så mørkt at det var umulig for oss å se noe særlig ut på vannet. Likevel, han var veldig påtrengende og ble mer og mer stresset. Vi fant ut at vi måtte komme oss avgårde selv om det var natt, elven var heldigvis veldig rolig her, og ville fortsette å være det helt ut til kysten. Kajakken ble pakket i all hast, og vi kom oss ut på midten av elven, i frykt for å treffe stener eller trær som sto ut langs kanten. Etter noen minutter med stille banning, forsiktig padling og diskusjoner om det er en sten eller bare lyset som lurer oss, kom vi til en bro. Siden det var store støtter som holdt oppe broen, ble strømmen bare sterkere og sterkere, mens vi såg mindre og mindre fremfor oss. Det hele endte med at vi oppdaget en opphoping av drivved inntil ene brostøtten, omtrent 15 meter direkte foran oss. Vi padlet som noen galne for å få fart på båten slik at vi fikk svinge unna. Marginer så tynne som hårstrå var alt som gjorde at vi ikke kantret der og da. Båten skrapte seg videre og alt var heldigvis bra. Men vi var fortsatt rimelig irriterte, trøtte og sultne. Ved første anledning vi fant, parkerte vi kajakken, fikk fortøyd den, hev i oss noen brødskiver og rullet ut soveposene. En stor betongbrygge ga oss et flatt og fint underlag å sove på. Dagen etter var vi fortsatt irriterte, og vi studerte kartet nøye. Det viste seg at det ikke var noen veier der hvor elven munnet ut i havet, og om det var slik at strømmen og/eller bølgene var for store for kajakken vår, var vi nødt til å padle hele veien tilbake til hvor vi var, for å komme oss til sivilisasjon. Derfor avbrøt vi kajakkturen vår en dag for tidlig, og reiste til Sarandë. Det var, for å si det mildt, en helt forykende flott by, og en veldig, veldig etterlengtet anledning for avslapping, god mat og ikke minst øl. Her planla vi å være en natt eller to, men det var så fint og så billig at vi ble i tre netter før vi satte oss på bussen mot hovedstaden. Derfra tok vi buss videre til Bajram Curry. Derfra måtte vi haike oss til Fierzë. I nord-Albania snakker de et helt annet språk, og de få ordene vi hadde lært oss i sør funket dårlig i nord. Men etter mye gestikulering og gjentagelse av Fierzë, fikk vi en gammel mann i en gammel pick-up til å kjøre oss. Ved elvebredden bygget vi sammen kajakken igjen, og satte avgårde på andre etappe av ferieturen vår. Bildene snakker kanskje for seg selv, men om du ikke har skjønt det, naturen her var idyllisk. Det var vertikale fjellvegger rett ned i vannet, speilblankt vann og så utrolig grønt. På mange måter føltes det som om vi var i en miniatyrversjon av Geirangerfjorden. Det gikk gamle ferger langs vannet, og det var noen få små motoriserte båter, men ellers var det helt stilt og fredelig. Vi var ved flere anledninger på besøk hos gårder vi såg langs turen, og ved en av de ble vi invitert på mat og raki. Det såg ganske stusselig ut nede fra dalbunnen, men da vi kom opp til huset var det utrolig fint tillaget (se bilde over). Og som overalt ellers var alle kjempehyggelige og pratsomme. Utfordringen var selvsagt at ingen skjønte et kvekk av hva motparten sa... Vi ankom demningen en dag tidligere enn antatt, plukket båten fra hverandre og lot den få tørke litt i solsteken. Herfra fikk vi tatt en minibuss til Shkodër, som veldig fort ble min favorittby i hele verden. Byen har en veldig lang og fargerik histore, og jeg anbefaler absolutt alle til å besøke den. Vi var i byen i tre netter før vi hoppet på bussen til Podgarica, hovedstaden i Montenegro. Her var vi en natt og tok tog tilbake til Zwolle via Beograd - Dobova - Villach - Mannheim og Utrecht. Konklusjon: Dette er den desidert beste sommeren jeg har hatt i den senere tid. Det til tross for at jeg fikk sinnsykt vondt i ryggen av å padle i et for stort sete, og at hun jeg reiste med fikk solstikk, og at vi begge ble matforgiftet ved å spise noe tørket kjøtt som hadde ligget for lenge i varmen. Jeg kan anbefale Albania på det varmeste, og jeg synes dere alle skulle tatt dere en tur, spesielt nå siden turismen fortsatt er ganske lav. Det er stort sett bare italienere og folk fra Montenegro der nå, siden grekere tilsynelatende hater albaniere. Flere av de vi snakket med underveis var veldig hypp på at Albania skal bli medlem av EU, for å øke turismen, vareutvalget og få has på regjeringen.

Jeg sover på magen, og bruker downmat ul 7 m. Sover som en stein! Synes ikke det bråker for mye, og så lenge jeg finner et noenlunde flatt sted å sove, glir jeg ikke av underlaget. Det har i alle fall aldri skjedd hittil. Måten jeg pakker det sammen på er å åpne "deflate" ventilen, brette det i to, rulle det hardt sammen, lukke ventilen, rulle ut igjen, brette det i tre og så rulle sammen. Det høres kanskje ut som litt mye arbeid, men jeg har ikke noe problemer med det. Det er mye mer styr å prøve å brette i tre først, sånn jeg gjorde de første gangene jeg var på tur. Da blir det også så lite at jeg får det inni den pakkposen som fulgte med uten problemer og jeg får det nedi den vanntette pakklineren min inni sekken, sammen med dunposen, telt og klær. Alt tørt (teltet kan selvfølgelig være vått hvis det regner, men da har jeg det bare utenfor lineren). Det eneste negative med downmat som jeg har erfart, er samme som ved dunposer. Dunet flytter på seg. Inne i liggeunderlaget ligger det langsgående pølser med dun inni. Dermed forflytter ikke dunet seg sidelengs, men på langs av underlaget. Det jeg bruker å gjøre, hvis jeg merker at dunet har klumpet seg i ene enden (det merker jeg ved at det er tykt der når jeg ruller sammen), er å pumpe det opp og riste det litt frem og tilbake. Min erfaring er at det ikke skal så mye til. Legger til: Jeg er litt nøye med å ikke ha ting på utsiden av sekken. Det blir så mye styr når jeg går i skog hvor alt henger seg opp i greiner o.l. I tillegg blir vekten lett skjev, eller at den forflytter seg om ikke alt er skikkelig godt festet. Og det skal mindre til å skade utstyr når jeg tar av sekken for å legge den fra meg. Det er sikkert litt paranoia, men så lenge jeg får plass til alt nedi sekken, velger jeg å gjøre det.

Tusen takk for tilbakemeldinger! Padleutstyr blir plukket opp i Nederland, men knebeskyttere og handsker har jeg/vi ikke tenkt på. Padkleklær tenkte jeg å bruke regntøy, i alle fall regnbuksen. Vil ikke det være nok? Solkrem kan godt oppgraderes ja

Hei! På tirsdag stikker jeg på langtur til Albania. Jeg og en venninne skal padle kano på tvers av landet, og etter hvor mye tid vi har til overs skal vi også gå litt i fjellene på grensen mellom Albania og Montenegro. Jeg har laget en pakkliste, og siden jeg ikke har gått så lange turer før er jeg litt usikker på om jeg har tenkt på alt. Er det noen her med erfaring som vil titte på listen og kommenere? Alle kan såklart kommentere hvis de har noen gode tips og triks, eventuelt spørre om det er noe dere lurer på. Siden vi skal reise med en sammenleggbar kano med tre-elementer våger vi ikke ta fly. Så jeg flyr først til Nederland hvor hun bor, og derfra tar vi tog til Italia og båt over til Albania. Buss fra kysten og inn mot grensen til Hellas, hvor vi skal starte padlingen langs Vjosa. Det tar noen dager å reise, men jeg vil tro vi vil få noen fanastiske togturer langs alpene og både i Frankrike og Italia! pakkeliste: