Etsvends

takk. Helt Genialt. trengte ikke registrere med noe sted

hvor finner du slike foto?

Vinteren 24/25 kan vel de fleste enes om at ikke skriver seg inn i historiebøkene som den beste og utviklingen mot påske tilsa at tur på hytta ville bli mindre spennende. Selvfølgelig kan vi kose oss på hytta uten snø, men planene om å ta med barn og hunder på toppturer i nærområdet og lek i snøen, det så litt mørkt ut. Diverse alternativer ble diskutert, teltleir i jotunheimen feks, men det var ikke så tiltalende for de på 4 og 7 hvis resten skulle på randoturer. Mor i huset som, i alle fall tidvis, er ambisiøs optimist forslo å ta toget til Finse og gå noen dager med telt og full pakke. Far var som vanlig litt skeptisk, det var tross alt 6 barn i alderen 4-13 år som skulle være med og ikke alle er superivrige til å gå langt på ski. I fare for å bli stemplet som den alltid kjipe måtte undertegnede bare bite det i seg og være med på å planlegge tur. Planen ble å kjøre til Ustaoset, ta toget til Finse og gå tilbake. Og hvis dere lurer på hvorfor vi kjører til Ustaoset og ikke bare tar toget fra Oslo, prøv å kom dere til Oslo S og tilbake med 3 pulker, 6 barn og 2 hunder. 4-åringen måtte ha med pulk og vi trengte 2 transportpulker for å få med oss alt. Planen var at våre 2 Sibirske huskyer skulle trekke en fjellpulken 168 alene, men dette hadde vi ikke prøvd før så barnepulken ble rigget med dragfester bak for å ha en liten transportpulk hengende på slep, sånn i backup. Lørdag 12. April Avreise Fetsund kl 0600 med bil og henger for å nå toget 12:08 fra Ustaoset. Vi hadde beregnet god tid, men var litt usikre på parkeringsmuligheter. Google hadde gitt oss indikasjoner på at det var parkeringsmuligheter på stasjonen, men det stemte ikke. Bagasje og unger ble lesset av på stasjonen før vi etter litt rundspørring fikk leie en parkering til 200kr dagen. Jaja det fikk heller være. Toget var stappfullt med pulker og utstyr, vi var vist ikke de eneste som skulle starte fra Finse denne palmelørdagen. Det gikk vist av 150 personer, noe flere en vi foretrekker å starte en tur med, og langt flere en de 2 som gikk av toget sammen med fruen en onsdag 4 uker tidligere. Etter opptelling på perrongen for å være sikre på at alt og alle var kommet av toget var det bare å spenne skiene og skli forbi Finsehytta og svinge i retning Krækkja. Varmegrader og slush gjorde føret litt trått, men sirkuset var i gang. Det var tidvis litt misnøye og klaging når vi startet på stigningene, ungene var vist mest gira på gaming og avslapping i påsken, men det ga seg fort. Faktisk var interessen stor for å trekke pulk, tvillingene på 13 og brødrene på 11 og 9 konkurrerte nærmest om å trekke pulk opp bakkene, og det med smørefrie/felle-ski av ymse slitte kvaliteter. Hundene løste også oppgaven trekking av pulk fint, selv om de ikke forstår helt det med jevnt og passe tempo, det er full spiker eller full stop p. Været skiftet litt med overskyet og sol, tidvis kunne vi skimte Hardangerjøkulen opp på vår høyre side. Etter 9km ble det camp ved Brattefonnvatnet og skydekket lettet og gjorde at vi kunne spise middag ute i strålende sol. Det ble lek og morro ute og rundt teltet. Etter at ungene hadde lagt seg insisterte fruen på at vi måtte vente til fullmåneoppgangen. Det ble ganske magisk. Søndag 13. april Det var en del minusgrader i løp av natten, men ikke verre enn at de voksne klarte seg fint med 3 sesong pose, ungene hadde fått vinterposene. Etter frokost ledet fruen raskt og effektivt riving av leir. En Artic bedding fikk alle liggeunderlag tømt for luft, og en sovepose. På den måten slapp vi i det minste å rulle og pakke 7-8 underlag, men måtte fortsatt blåse opp. Nattefrosten ga litt raskere før og alle ivret i vei. Motivasjonen for noen av barna var egentlig at vi skulle gå alle milene helt frem første dagen, slik av vi kunne dra hjem. Egentlig liker de godt å være på tur så litt rart. Uansett, vi var alle litt spent på monsterbakken som mamma hadde dratt pulk opp noen uker før, og denne monsterbakken var motivasjon i seg selv. Og til monsterbakken kom vi til slutt, etter at undertegnede vist nok med viten og vilje hadde sent hunder og pulk etter mamma for en stygg takling. Jajaj, man får tåle noen gloser etter slike uhell. Når monsterbakken kom skulle alle gutta vise at de var menn, her skulle det helst dras alene, men de forsto raskt at det var bare å samarbeide. De imponerte foreldre og andre skuelystne stort med innsatsen. Også Lillesøster på 4 fikk noen km på ski denne dagen. Etter en 11-12km kom vi oss frem til Krækkja der det ble vaffel, de burde jobbe litt med kapasiteten på vaffelsteking. Ventetiden ble lang når vi skulle ha 8 vafler. Interessant hvordan historien om sirkuset vårt på tur ble gjenfortalt på engelsk i peisestua før vaflene var ferdig. Teltleir nr 2 ble på en odde rett bortenfor Krækkja. Drittværet som egentlig var meldt tidligere på dagen begynte så smått å sige inn. Vi var glade for at vi ikke fikk regn og vind midt på dagen. Mandag 14. april. Igjen hadde vi fint skareføre og kunne suse avgårde over Store Krækkja og Ørteren før vi krysset RV7 ved Lægreidstølen. Her var det fullstendig galematias, biler parkert over alt, kø, folk, hunder… Vi startet videre mot Tuva, men 4 åringen var kald og sulten så det ble å søke ly bak første løa, frem med primus, varmeflaske, mat og Kakao før alle igjen var klare for fight. Løypa innover mot Tuva var i overkant befolket for vår smak og det var ikke lett å få hundene til å gå dit vi ville når det var så mange Settere å leke med på alle kanter. Ble fort bedre når vi krysset Nordover en mer direkte rute mot Ustaoset. Nok en gang ble Mor og Far overlatt til en lett sekk og måtte nøye forvalte hvem som skulle få lov til å trekke pulk. Mest stas var det å trekke lillesøster på 4, selv om dette nok lett var den tyngste pulken, Det ble en ganske tidlig leir, til noen sin fortvilelse. De ville jo tilbake. Uansett med en fin barflekk, lovnad om skihopp konkurranse og nok Snop (påskeharen hadde klart å legge 6 egg langs løypa vår) ble det en super ettermiddag med lek morro og alle ønsker om å komme hjem ble glemt. Tirsdag 15. April Siste dag var gutta i full fyr igjen og satte i vei med pulker og hunder, mens lillesøster som vanlig dikterte hvem som skulle dra hva og gå hvor. Vi voksene begynte å bekymre oss litt for snømengder, nedkjøringer og isforhold på Ustevatnet. Snøforholdene gikk stort sett bra, litt sikksakk og noe tråkking i lyng tåler vi. Gutta på 13 imponerte stort ned bratte bakker med pulk hengende bak, helt uten skader på pulkdrag, seg selv eller lillesøster, selv om det ble noen bråstopp i vierkratt her og der. Hundene måtte slippes ned de bratteste bakkene for å berge storpulken sånn nogenlunde helskinnet. Det var utenfor sesong for sauebeite og reinsdyr var ikke observert, så da fikk det heller være at de jaget ett rypekull avgårde. På tross av 45km på delvis skarpt skareføre hadde poter holdt fint uten sokker hele veien, men etter den nevnte rypejakten måtte vi frem med sokker for å beskytte potene siste biten. Vel nede ved Hornbustølan, på sørsiden av Ustevatnet, ble det fort slutt på skiføre, men isen på vannet så grei ut. Ungene var derimot ikke helt enige og var redde for å gå over vannet, en lokal hytteeier støttet deres skepsis. Han var derimot i førsteomgang ikke veldig løsningsorientert for hvordan vi skulle få 3 pulker, 6 barn og 2 hunder med oss 7-8 km på grusveien bort til bilen. Han foreslo at vi kunne prøve å søke opp grunneier som kunne låse opp bommen. Etter litt om og men ble det til at noen av oss gikk for å hente bilen, mens han kunne åpne bommen på telefon når vi skulle inn. Vi takket for hjelpen, men syntes vel egentlig det var litt lite hjelpsomt å bruke 20min og en tur med bikkja før han fant på å hjelpe oss selv. Kort oppsummert en fantastisk tur som gikk over all forventning. Erfaringer: ungene trenger skikkelige dunjakker beregnet på tur. Det skal være like lett eller lettere å holde varmen for dem. Noe votter og klær av ymse kvaliteter trenger oppgradering. Barna trenger ski med mer fjellskikvaliteter.

For å gå enda mer Off Topic, når planlegger du Sørøya på langs og hvor gammel er jenta? Vi planlegger en skikkelig expedisjon med en litt forkortet sørøya på langs med start 2. uka i Juli. 6barn, 2 voksene, 2 hunder. Tilbake til teltet. Vi har to stk fjellheimen 4 camp og er generelt fornøyd. Det gir oss ok teltplass for 8 for rett over 5 kg. Noen punkter er det å utsette: Duken en litt skjør. ikke bruk stein på duken når pluggfeste er dårlig. Vi har fått hull i døra etter en vilter hund, fikset hos helsport. Pluggfester er uten justering og veldig korte løkker. Gjør det litt vanskelig å finne pluggfeste ved dårlig underlag. hvis teltet ikke blir satt opp helt optimalt kan det være utfordring med kontakt mellom inner og yttertelt i fotenden.

Hvordan vasker og tørker du posen hjemme? Jeg har et par 3-sessong poser i familien som sikkert kunne hatt godt av en vask. Er vanlig vaskemaskin og trommel store nok?

Jeg har brukt Omnifuel en god del med tennvæske og det fungerer fint. Sotet ekstremt mye når jeg brukte feil dyse, men ellers så fungerer det fint.

Jeg er jo egentlig enig med deg. Vi bør kanskje får slutt på nedbygging av den naturen vi har og opphenving av verneomeråder for at vi har lyst til å ha vei akuratt der. 30 trær i femundsmarka har ikke så mye å si i det store og hele. Uansett flere resurser til forbyggende arbeid skader ikke.

Dette er trist. Dette har vært oppe i mange kanaler og de fleste med en grad av interesse for friluftsliv burde ha fått med seg dette. Alle som driver litt større påvirker virksomhet på sosiale- og tradisjonelle medier har jo pongtert dette siste årene. Er det virkelig så mange som gir F.. og kjører på.. her skal vi brenne store bål om kose oss, vi driter i reglene? Det burde vært unødvendig, men ja det bør gis ressurser til dett arbeidet! Kanskje må det bli slik at alle som skal inn i værnede områder må registere seg og signere på at de har lest og akseptert de plikter som følger bruk av området?

Ingen dum ide. Kanskje hvis man fyller en liten sprøyte med 2 komponent epoxy lim og sprøyter ned i glippene mellom lagene ytterst, vrir noen runder, mer lim, og så en jevn limfug i overgangen rundt hele. Alt dette blir på utsiden av pakningen og vil ikke havne i flaska eller kontakt med brensel. hvis limingen ryker er det vel en risiko for at den blir helt umulig å åpne.

OT: Svigerfar tipset meg om å gni hann-delen av fiskestang leddet i håret før man satte dem sammen. Dette ga akkurat litt fett som smøring slik at de ikke satte seg sammen.

Flasken ble skrudd igjen ute i 15 minus i nær tom tilstand. Kanskje har det blitt høyt trykk som gjør det vanskelig? En bruddskade i venstre hånd har gjort det litt vrient å få full kraft, men nå fikk jeg den opp ved å legge når sagt hele kroppsvekta på korken og så vri kroppen mot klokka. Jeg har tre flasker, 2 med gammeldags kork, den siste blir nå herved brukt kun med pumpa. Jeg trodde kanskje korken var defekt og at den måtte borres opp eller noe, den blir uansett ikke lenger brukt.

Jeg har flere brensel flasker fra primus. En av dem har en slik sikkerhetskork som på bilde. Første gang jeg bruker denne og etter tur er korken helt umulig å åpne. Det er en type som skal presses ned tror jeg, men nå bare tikker det inne i korken og jeg får ikke åpnet den igjen. Kunne vært ganske kjedelig om det skjer på tur? Noen tips?

Sterk Historie. Godt det gikk bra. Har litt respekt for slikt etter at jeg havnet i vannet i februar for mange år siden. Vi var på tur innover mot Falketind og teltet ved elva på nedsiden av Koldedalsvatnet. Et sted var elva åpen med ganske stri strøm, litt usikker på om det er en demning eller noe her? Vi tenkte vi skulle spare oss for det å smelte snø og det gikk som det måtte, at snøen under meg bristet og jeg falt på magen i vannet. Jeg hadde noe feste i snøen med en hånd, litt grep med en fot og en spade som fant feste i noe på bunnen. Snarrådige turkamerater fikk dratt meg opp med tau. Det var bare så vidt jeg ble våt på magen, men det var egentlig bare flaks at jeg ikke forsvant under isen og fløt opp i Tyin en gang etter St. hans.

Jeg kjøpte denne i høst og brukt den noe nå i vinter og er egentlig ganske fornøyd. https://www.xcsports.com/mountain-equipment/105812/polar-expedition-salopette-ekspedisjonsalopette-for-skiturer Ikke så gal pris. Det er en form for membran plagg uten at det er Gore-tex. den har innebygget padding på knærne. Den har et slags tynt fôr på fremsiden av lårene som hindrer nedkjøling av vind, men dette gjør også buksa litt varmere enn en klassisk skallbukse. Brukt den på en skitur med pulk i 15-19 minus og det var litt varmt med Brynje artic under. tror en tynnere longs hadde vært optimalt. Ser for meg at det kan bli litt for varmt i -2 og sol. Buksen er i et veldig mykt og fleksibelt materiale. Mye mykere en en klassisk skall bukse. Den har lommer på lår og bryst. Glidelås hele veien i sidene dekket av borrelås. Drop-seat som fungerer. Gode seler. Har for øvrig jakka også.

Bruker Mountein equipment Saltoro og er fornøyd med den. Ikke zipper helt opp, men ganske høyt opp. Ganske lett.

Virkelig flott tur for alle Det var kvistet opp mot Folarskaret og kjørt med skuter deler av veien. Mulig de var permanente. Tidvis lite snø og relativt store stikker så tror de må ha stått i bakken

Med 6 barn som alle er aktive med idrett blir det ikke så ofte mulighetene for tur byr seg for vår familie, ikke er det lett med så mange barn på vintertur heller når de er i alderen 4-12 år. Det blir liksom for mye utstyr som skal med og for mange som trenger hjelp av stivfrossene mamma- og pappa fingre. Plutselig en dag var ene 12-åringen helt fortvilet, Vi var aldri på tur lengre, det var bare å handle. Mor i huset lovet tur førstkommende helg og vi skulle på Hardangervidda. Besteforeldre ble hyret inn for kjøring til treninger for de som var igjen hjemme, 4-åringen som kanskje er mest krevende å sette bort fikk være med. Målet ble Haugastøl, fri fra jobb fredag ble ordnet, skolen underrettet om at 12-åringen hadde viktigere ærend fore og barnehagen... Fredag morgen bar det av sted i bilen med fjellski, pulk, soveposer, hunder og alt annet som skal til. Vel fremme ved Haugastøl i 14 tiden ble pulken pakket og skiene spent på. Mor i huset som er litt over middels opptatt av fysiske utfordringer la krav på en fullpakket fjellpulken 168 og skulle ikke ha hjelp av noen hunder nei. Her skulle det trenes. Pappa ble overlatt til barnepulk og to huskyer. Ikke lenge etter var det noen som oppdaget at det går oppover mot Hallingskarvet og 168`ern trengte tidvis kraftige dytt også bakfra. Litt oppi lia måtte det krypes til korset og hundene byttet fører. Vel oppe og ut av hyttefeltet skiftet hundene igjen fører for nå kunne mor svi av litt krefter. Planen var å følge stikka løypa i retning av Folarskaret, men en mannlig navigerings tabbe allerede ved Tjørngravtjørni skulle bli skjebnesvanger for fars status innen navigasjon. Plutselig var vi inne på rundløypa på vannet og ikke i retning Lordehytta. Terrenget så greit ut på kartet, men 1:100000 kartet ga ikke gode nok detaljer til å vise alle bakker, knauser og bekkedaler når vi prøvde å krysse tvers over tilbake til riktig løype. Navigasjonsstatusen steg ikke nevneverdig i verdi og navigatøren ble raskt straffet med å få 168`ern på slep gjennom småkupert terreng uten noe skuterspor. Den halv ambisiøse tanken om å gå helt til Finse virket fort veldig ambisiøs og siden solen gikk ned var det like greit å finne en plass til teltet. Vi ble belønnet med et magisk lys over Hallingskarvet som ikke jeg ikke klarte helt å fremstille på foto. Temperaturen sank raskt til 17-18 blå og en svak trekk gjorde det godt å komme inn i teltet. Pastarett fra Toro iblandet bogskinke smakte fortreffelig og før leggetid ble det dansing under stjerne i et fantastisk måneskinn. Natten gikk sånn passe greit. 4-åringen hadde en liten episode i løp av natten som krevde at mamma ble byttet ut med pappa, en lengre prat og en tur ut for å tisse. Slikt må man egentlig regne med og når man uansett har 12 timer i posen med lyset av så blir ikke overskuddet så ille dagen etter uansett. Gradestokken krøp ned til minus 19 i løp av natten og gjennom nattens ommøbleringer i teltet oppdaget vi at fjellforums diskusjon om dårlig fordeling av dun i Exped Downmat også gjelder våre. Synmat var vesentlig varmere å ligge på. Lørdag var det igjen gnistrende fint vær, men kaldt. Finse ble nok uansett kun i drømmene denne helgen, vi måtte finne et annet mål for turen. Ved parkeringen hadde vi snakket med en fører av løypemaskin som sa det var en hytte ved nedre Hellevatn som vi kunne låse oss inn i, koden var xxxx. Det var et fint mål. Noen få km på ski ga oss tid til at 4-åringen fikk prøve seg litt med ski på beina, selv om hun fort syntes det ble kaldt. 12-åringen koste seg og kunne nok helst gått lengre på tross av litt kalde tær, noe som også gjaldt mamma(nye fjellskisko fra finn.no på vei i posten) Vi tenkte at denne hytten var en type fjellstyre hytte eller noe, men når vi kom frem var det et veldig privat preg på denne. Sjokolade og dram i skapet, iPad på lading og klær i gangen. En ventil hadde stått åpen og fylt "halve" Stua med snø. Vi ryddet opp før vi fyrte opp i ovnen og spiste lunsjen (medbragt) innendørs. Eiers sjokolade og dram fikk stå. Hundene fikk vente ute. Fint med hardføre hunder som kan ligge ute uten alt for mye pleie når det er barn som kommer først i rekken. Ingen misnøye ute, men var veldig fornøyd med å få sove mellom oss i teltet. Vann ville de forøvrig ikke ha på hele turen, spiste bare snø. Etter litt mat og litt varme fra ovnen var klokken blitt ganske mye og solnedgangen nærmet seg. Vi gikk over Nedre Hellevaten og fant oss en teltplass litt opp fra vannet. Lest og erfart om kulda som legger seg lavt i terrenget og vi trengte egentlig ikke de ekstra kuldegradene et kuldehull kunne tilby. Derfor krøp vi litt opp i høyden, men passet på at vi ikke havnet for utsatt til i forholdt til Nord-vesten som var meldt dagen etter. Nok en gang ga solnedgangen et flott fargespill i fjellet. Vi satte i gang med middag og innså at vi nok burde ha tilbredt den ferske kjøttdeigen dagen før, eller aller helst stekt den hjemme, nå var den beinfrossen. Løsningen ble å koke hele klumpen og pelle av papiret etter vært som den tinte. Hakke opp og så meksikansk gryte. Funket fjell det også. Vi erfarte også at tubeost og polarbrød heller ikke var det enkleste etter et par døgn i 15-20 minus, overraskende... av de mer positive erfaringene kan jeg dra frem varmeflaske og termos.. Alltid ha en termos med varmt vann og en liten Nalgene flaske til å putte i soveposen, eller til å varme kalde hender og føtter. Flere ganger har vi forsøkt oss på vintertur med noen eller alle barna og erfart at det er mye kaos slik at gleden fort forsvinner i alt arbeidet og kalde fingre. Denne gangen derimot var samspillet mellom gutten på 12år og jenta på 4år så bra at det meste fløt. Ingen klaging og ingen sutring, hvis vi ser bortefra "rosen" navigatøren fikk underveis. Alle hjalp hverandre. Gleden av å ha mestret vinterfjellet i temmelig streng kulde sammen med to barn, opplevd januar fjellet fra sin beste side, danse under stjernehimmelen, ja det var en virkelig flott boost på turåret 2025. Barna som var igjen hjemme, ble temmelig misunnelig når de fikk se bilder og høre om turen hjemme så nå er det planer om aleneturer, familieturer, ekspedisjoner osv rundt matbordet. Turen tilbake til Haugastøl ble en fin sjarmøretappe god hjulpet av Nord-vesten i ryggen og litt mildere temperatur der 4-åringen koste seg avgårde på ski.

Ser at mine er over 5 år...

Jeg var på tur med familien opp under Hallingskarvet nå i helga. Jeg lå på downmat 9 (R8), fruen så sammen med 4-åringen på synmat duo(R5) og 12-åringen lå på dobbel bamse(total R ca 3,8) . Et lag bamse underlag under de oppblåsbare. Vi hadde rundt 18-19 minus om natten Jeg lå og småfrøs, mens fruen var varm. Jeg kjente tydelig kulden fra underlagt. Ene natten måtte vi bytte plass fordi 4-åringen ville ligge ved siden av pappa etter litt nattlig trass. Synmat var mye varmere og det kjentes nesten ut som at det varmet fra undersiden når jeg flytte med over. Fruen kunne rapportere tilbake at Downmat skulle kasseres så for vi kom hjem. 12-åringen opplevde ingen kulde mot bakken. Alle hadde likestilte, gode soveposer.

Når jeg måler min fot er den ganske lik din. Kanskje bare 11,3 i bredden, men jeg har en nesten firkantet for der de 4 første tærne er like lange. Jeg bruker Atomic Backland XTD carbon i 28/28,5. Syntes den er veldig komfortabel. Husk at de blir en tanke videre etter noe bruk.

Jeg har ikke gått på så mange viltkameraer, men sett noen. Noen har vært ganske uproblematiske selv om de ikke har vært skiltet, typisk ved en saltsten der det åpenbart ferdes en del hjortevilt, men få mennesker. Andre har vær skiltet og lett synlig, men allikevel rett ved en klatreklippe der det åpenbart ferdes en del mennesker. Husker jeg syntes det var litt rart å vimse frem og tilbake foran kamera, men tenkte ikke sånn voldsomt over det da. Jeg blir mer bekymret om det er gjengs at jaktlag og fiskeadministrasjon setter opp 10-15 umerkede kameraer rundt om. Hva om jeg og familien på telttur en varm sommerdag får lyst til å bade nakne i et fjellvann. Hvem sitter da med nakenbilder av mine barn helt uten min viten? Hva med det unge (eller ikke fullt så unge) paret som er på en veldig hyggelig tur alene? Dette er en utvikling jeg ikke vil ha og tenker jeg vil anmelde/rapportere ethvert slikt ulovlig kamera jeg finner etter at jeg har demontert det.

Ikke sikkert Gravity er utgående, bare settet for å bygge om. Vet ikke altså, bare gjetter.

Har ca 10 sånne rød fra thansen og jeg syntes de virker veldig solide. Har tråkket dem ned i sandstrender hele sommer. Har noe gamle 50cm fra helsport som er så bøyde og bulkete at de nesten ikke kan tres ned i snøen lengre. er enig at de på 30cm ikke duger i endene på teltet, men solide er dem

Jeg har opplevd at nettet i midten av brenneren til primus eta solo løsnet og datt av. Det gjorde at flammen ble for kraftig eller direkte og varmeveksler løsnet uten kjelen. Faktisk har aluminiumen brent opp et par steder. Har egentlig avskrevet redskapen, men kanskje finnes det tips for fiks??

Jeg har Helium 600 og veldig fornøyd med den. Den kan være litt varm på sommer i lavlandet, men da bruker jeg den bare som dyne. Jeg er 182 og bruker regular, men har en ME vinterpose og der syntes jeg regular er litt for kort. Med ME Helium 600 har jeg sovet ute i telt der det har vært ned mot -8 (hele familien i teltet så sikkert godt med kroppsvarme). Jeg mener denne fint kan brukes ned til litt under 0 med godt liggeunderlag og evt litt klær. Er du litt mer frossen av deg er sikkert 800 posen super.