Etsvends

Virkelig flott tur for alle Det var kvistet opp mot Folarskaret og kjørt med skuter deler av veien. Mulig de var permanente. Tidvis lite snø og relativt store stikker så tror de må ha stått i bakken

Med 6 barn som alle er aktive med idrett blir det ikke så ofte mulighetene for tur byr seg for vår familie, ikke er det lett med så mange barn på vintertur heller når de er i alderen 4-12 år. Det blir liksom for mye utstyr som skal med og for mange som trenger hjelp av stivfrossene mamma- og pappa fingre. Plutselig en dag var ene 12-åringen helt fortvilet, Vi var aldri på tur lengre, det var bare å handle. Mor i huset lovet tur førstkommende helg og vi skulle på Hardangervidda. Besteforeldre ble hyret inn for kjøring til treninger for de som var igjen hjemme, 4-åringen som kanskje er mest krevende å sette bort fikk være med. Målet ble Haugastøl, fri fra jobb fredag ble ordnet, skolen underrettet om at 12-åringen hadde viktigere ærend fore og barnehagen... Fredag morgen bar det av sted i bilen med fjellski, pulk, soveposer, hunder og alt annet som skal til. Vel fremme ved Haugastøl i 14 tiden ble pulken pakket og skiene spent på. Mor i huset som er litt over middels opptatt av fysiske utfordringer la krav på en fullpakket fjellpulken 168 og skulle ikke ha hjelp av noen hunder nei. Her skulle det trenes. Pappa ble overlatt til barnepulk og to huskyer. Ikke lenge etter var det noen som oppdaget at det går oppover mot Hallingskarvet og 168`ern trengte tidvis kraftige dytt også bakfra. Litt oppi lia måtte det krypes til korset og hundene byttet fører. Vel oppe og ut av hyttefeltet skiftet hundene igjen fører for nå kunne mor svi av litt krefter. Planen var å følge stikka løypa i retning av Folarskaret, men en mannlig navigerings tabbe allerede ved Tjørngravtjørni skulle bli skjebnesvanger for fars status innen navigasjon. Plutselig var vi inne på rundløypa på vannet og ikke i retning Lordehytta. Terrenget så greit ut på kartet, men 1:100000 kartet ga ikke gode nok detaljer til å vise alle bakker, knauser og bekkedaler når vi prøvde å krysse tvers over tilbake til riktig løype. Navigasjonsstatusen steg ikke nevneverdig i verdi og navigatøren ble raskt straffet med å få 168`ern på slep gjennom småkupert terreng uten noe skuterspor. Den halv ambisiøse tanken om å gå helt til Finse virket fort veldig ambisiøs og siden solen gikk ned var det like greit å finne en plass til teltet. Vi ble belønnet med et magisk lys over Hallingskarvet som ikke jeg ikke klarte helt å fremstille på foto. Temperaturen sank raskt til 17-18 blå og en svak trekk gjorde det godt å komme inn i teltet. Pastarett fra Toro iblandet bogskinke smakte fortreffelig og før leggetid ble det dansing under stjerne i et fantastisk måneskinn. Natten gikk sånn passe greit. 4-åringen hadde en liten episode i løp av natten som krevde at mamma ble byttet ut med pappa, en lengre prat og en tur ut for å tisse. Slikt må man egentlig regne med og når man uansett har 12 timer i posen med lyset av så blir ikke overskuddet så ille dagen etter uansett. Gradestokken krøp ned til minus 19 i løp av natten og gjennom nattens ommøbleringer i teltet oppdaget vi at fjellforums diskusjon om dårlig fordeling av dun i Exped Downmat også gjelder våre. Synmat var vesentlig varmere å ligge på. Lørdag var det igjen gnistrende fint vær, men kaldt. Finse ble nok uansett kun i drømmene denne helgen, vi måtte finne et annet mål for turen. Ved parkeringen hadde vi snakket med en fører av løypemaskin som sa det var en hytte ved nedre Hellevatn som vi kunne låse oss inn i, koden var xxxx. Det var et fint mål. Noen få km på ski ga oss tid til at 4-åringen fikk prøve seg litt med ski på beina, selv om hun fort syntes det ble kaldt. 12-åringen koste seg og kunne nok helst gått lengre på tross av litt kalde tær, noe som også gjaldt mamma(nye fjellskisko fra finn.no på vei i posten) Vi tenkte at denne hytten var en type fjellstyre hytte eller noe, men når vi kom frem var det et veldig privat preg på denne. Sjokolade og dram i skapet, iPad på lading og klær i gangen. En ventil hadde stått åpen og fylt "halve" Stua med snø. Vi ryddet opp før vi fyrte opp i ovnen og spiste lunsjen (medbragt) innendørs. Eiers sjokolade og dram fikk stå. Hundene fikk vente ute. Fint med hardføre hunder som kan ligge ute uten alt for mye pleie når det er barn som kommer først i rekken. Ingen misnøye ute, men var veldig fornøyd med å få sove mellom oss i teltet. Vann ville de forøvrig ikke ha på hele turen, spiste bare snø. Etter litt mat og litt varme fra ovnen var klokken blitt ganske mye og solnedgangen nærmet seg. Vi gikk over Nedre Hellevaten og fant oss en teltplass litt opp fra vannet. Lest og erfart om kulda som legger seg lavt i terrenget og vi trengte egentlig ikke de ekstra kuldegradene et kuldehull kunne tilby. Derfor krøp vi litt opp i høyden, men passet på at vi ikke havnet for utsatt til i forholdt til Nord-vesten som var meldt dagen etter. Nok en gang ga solnedgangen et flott fargespill i fjellet. Vi satte i gang med middag og innså at vi nok burde ha tilbredt den ferske kjøttdeigen dagen før, eller aller helst stekt den hjemme, nå var den beinfrossen. Løsningen ble å koke hele klumpen og pelle av papiret etter vært som den tinte. Hakke opp og så meksikansk gryte. Funket fjell det også. Vi erfarte også at tubeost og polarbrød heller ikke var det enkleste etter et par døgn i 15-20 minus, overraskende... av de mer positive erfaringene kan jeg dra frem varmeflaske og termos.. Alltid ha en termos med varmt vann og en liten Nalgene flaske til å putte i soveposen, eller til å varme kalde hender og føtter. Flere ganger har vi forsøkt oss på vintertur med noen eller alle barna og erfart at det er mye kaos slik at gleden fort forsvinner i alt arbeidet og kalde fingre. Denne gangen derimot var samspillet mellom gutten på 12år og jenta på 4år så bra at det meste fløt. Ingen klaging og ingen sutring, hvis vi ser bortefra "rosen" navigatøren fikk underveis. Alle hjalp hverandre. Gleden av å ha mestret vinterfjellet i temmelig streng kulde sammen med to barn, opplevd januar fjellet fra sin beste side, danse under stjernehimmelen, ja det var en virkelig flott boost på turåret 2025. Barna som var igjen hjemme, ble temmelig misunnelig når de fikk se bilder og høre om turen hjemme så nå er det planer om aleneturer, familieturer, ekspedisjoner osv rundt matbordet. Turen tilbake til Haugastøl ble en fin sjarmøretappe god hjulpet av Nord-vesten i ryggen og litt mildere temperatur der 4-åringen koste seg avgårde på ski.

Ser at mine er over 5 år...

Jeg var på tur med familien opp under Hallingskarvet nå i helga. Jeg lå på downmat 9 (R8), fruen så sammen med 4-åringen på synmat duo(R5) og 12-åringen lå på dobbel bamse(total R ca 3,8) . Et lag bamse underlag under de oppblåsbare. Vi hadde rundt 18-19 minus om natten Jeg lå og småfrøs, mens fruen var varm. Jeg kjente tydelig kulden fra underlagt. Ene natten måtte vi bytte plass fordi 4-åringen ville ligge ved siden av pappa etter litt nattlig trass. Synmat var mye varmere og det kjentes nesten ut som at det varmet fra undersiden når jeg flytte med over. Fruen kunne rapportere tilbake at Downmat skulle kasseres så for vi kom hjem. 12-åringen opplevde ingen kulde mot bakken. Alle hadde likestilte, gode soveposer.

Når jeg måler min fot er den ganske lik din. Kanskje bare 11,3 i bredden, men jeg har en nesten firkantet for der de 4 første tærne er like lange. Jeg bruker Atomic Backland XTD carbon i 28/28,5. Syntes den er veldig komfortabel. Husk at de blir en tanke videre etter noe bruk.

Jeg har ikke gått på så mange viltkameraer, men sett noen. Noen har vært ganske uproblematiske selv om de ikke har vært skiltet, typisk ved en saltsten der det åpenbart ferdes en del hjortevilt, men få mennesker. Andre har vær skiltet og lett synlig, men allikevel rett ved en klatreklippe der det åpenbart ferdes en del mennesker. Husker jeg syntes det var litt rart å vimse frem og tilbake foran kamera, men tenkte ikke sånn voldsomt over det da. Jeg blir mer bekymret om det er gjengs at jaktlag og fiskeadministrasjon setter opp 10-15 umerkede kameraer rundt om. Hva om jeg og familien på telttur en varm sommerdag får lyst til å bade nakne i et fjellvann. Hvem sitter da med nakenbilder av mine barn helt uten min viten? Hva med det unge (eller ikke fullt så unge) paret som er på en veldig hyggelig tur alene? Dette er en utvikling jeg ikke vil ha og tenker jeg vil anmelde/rapportere ethvert slikt ulovlig kamera jeg finner etter at jeg har demontert det.

Ikke sikkert Gravity er utgående, bare settet for å bygge om. Vet ikke altså, bare gjetter.

Har ca 10 sånne rød fra thansen og jeg syntes de virker veldig solide. Har tråkket dem ned i sandstrender hele sommer. Har noe gamle 50cm fra helsport som er så bøyde og bulkete at de nesten ikke kan tres ned i snøen lengre. er enig at de på 30cm ikke duger i endene på teltet, men solide er dem

Jeg har opplevd at nettet i midten av brenneren til primus eta solo løsnet og datt av. Det gjorde at flammen ble for kraftig eller direkte og varmeveksler løsnet uten kjelen. Faktisk har aluminiumen brent opp et par steder. Har egentlig avskrevet redskapen, men kanskje finnes det tips for fiks??

Jeg har Helium 600 og veldig fornøyd med den. Den kan være litt varm på sommer i lavlandet, men da bruker jeg den bare som dyne. Jeg er 182 og bruker regular, men har en ME vinterpose og der syntes jeg regular er litt for kort. Med ME Helium 600 har jeg sovet ute i telt der det har vært ned mot -8 (hele familien i teltet så sikkert godt med kroppsvarme). Jeg mener denne fint kan brukes ned til litt under 0 med godt liggeunderlag og evt litt klær. Er du litt mer frossen av deg er sikkert 800 posen super.

Jeg har ikke gått Norge på Langs, men har forsøkt meg på noen langturer litt tilbake. Alt kommer jo an på hvordan kroppen din er satt sammen og hvor god form du er i. Min erfaring er at 30kg sekk og rett på 20km pr dag betyr skader, vondter og risiko for avbrutt tur/lengre hvile perioder. Jeg ville definitivt forsøkt å holde vekta godt under 30kg og startet svært pent om vekta faktisk blir såpass høy. Det er sikkert mulig å bevege seg 30km i lett terreng når man har gått seg i form med den sekken, men tror ikke du skal ha det som et snitt.

Det enkleste folk tyr til er vel en slik skjærefjøl i plast som man får overalt. alternativt en finerplate i passe tykkelse. Selv bruker jeg en svært tynn finer plate, bunnen i en gammel kjøkkenskuff. aldri følt behov for isolasjon. Bruker den rett på snøen. Ser noen kler platen i aluminiums folie for å reflektere varmen oppover.

Jeg ville ikke gått ut av teltet for å vifte rundt med teltstenger midt på natten. Er det fare for torden, plasser teltet lavt i terrenget. Ikke la fiskestenger stå opp langs teltet, men legg de ned litt unna teltet.

Har vært på noen gutteturer der det har vært lite fokus på fiske og mer fokus på fyll, så vet hvordan det er uten at jeg kan si jeg liker det. En øl, litt vin eller en liten knert kan være fint, også alene når forhold tillater dette. Når det er sagt må jeg erfarer det samme som @Kjell Iver her at alkohol, selv små kvantum, påvirker kroppen ganske mye. Det har ført til at at lavt forbruk har blitt enda lavere og veldig bevist hos meg. I likhet med @Gabs88 irriterer det meg også at det for noen er jakt og fiske ensbetydende med alkohol. Det som irriterer meg enda mer er leirplasser full av flasker, glass, sneiper og posesnus! Mistenker at siste rest av dømmekraft rundt forsøpling ofte forsvinner ut med første øl for noen.

Devold Breeze er oppgitt til 155g/m2 De har en som heter running også som har 130g/m2 men denne har bare 69%ull. Ingen erfaring med denne modellen. Den vil kanskje være litt mer utsatt for lukt en det breeze trøya er. Norrøna Falketind Equalizer er oppgitt til 164g, men bare 47%ull Fjällräven Abisko Wool trøye er oppgitt til 155g (m) men har også bare 50%ull