TarjeiSkrede

Tror jeg bare skal kommentere dagens tur med et ord: absurd. Frønsvollmyrene, Nordmarka, Oslo, 11. mai.

Etter tre flotte, men harde, dager føles den 38. dagen som å komme litt ned på jorden igjen. Vandringen fra Hostal Roig til Massanès bar mer preg av å være en transport-etappe på ruten enn å ha noe egenartet å by på. Likevel var jeg tilfreds der jeg gikk, vandringen manglet ikke på utsikt, men den var ikke like spesiell som før. Overnattet i en stor masia (en stor tradisjonell gård, hvor første etasje gjerne brukes som en del av gården og de øvrige etasjene er der folkene bor), som jeg ble etterlatt alene i om kvelden. Ett hull i klippene Roc de Benavent. GR1 Sendero Historico dag 38, fra Hostal Roig til Massanès: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/hostal-roig-massanes.html

En kan si mye rart om hvilke rutevalg de forskjellige langdistanse-rutene gjør, men rutevalget som ble tatt på det som ble min 37. dag på GR1, var direkte uforståelig. For på denne dagen gikk ruten over Montsec de Rùbies, men istedet for å gå opp på toppen av ryggen, noe som ville gitt en fantastisk ryggvandring, forsvant ruten inn i skogen rett nedenfor på en skogsbilvei. Etter å ha slitt seg opp til toppen etter en lang klatring opp ønsket jeg å gå med en fortjent utsikt, ikke skjult inne i en skog. Det var en skuffende avslutning på en hard klatring. Det gikk derfor ikke lang tid før jeg lot ruten ligge og gikk opp til toppen av ryggen for å følge den videre, til flott utsikt til alle kanter og med en bratt klippevegg rett ned på den ene siden. På veien opp til Montsec de Rùbies gikk jeg forbi både ruinene av en gård og et gammelt steinbrudd, og nok en forlatt landsby liggende rett under klippeveggene. I blogg-innlegget har jeg beskrevet en alternativ rute for å gå over toppen av ryggen istedet for å følge ruten som GR1 opprinnelig følger, i tilfelle det er noen der ute som ønsker å gå den. Utsikt tilbake mot Vall d'Àger og Montsec d'Ares fra Montsec de Rùbies. GR1 Sendero Historico dag 37, fra Àger til Hostal Roig: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/ager-hostal-roig.html.

...måtte bare. Tok beina fatt fra Skansebakken, med skiene på skulderen, hvor en føler seg litt som en fisk på land. Men fra Smedmyrkoia omtrent kunne jeg spenne på meg skiene og gå (nesten) videre uten å måtte ta av meg skiene (til da hadde det blitt mye av og på med skiene). Det ligger alltid mye snø rundt Oppkuven. Gikk opp Stuevassdalen til enden av skogsbilveien, før jeg snudde og fant meg en plass i solen, mer påskestemning enn i påsken. Etter en time i solen med bok, te, mat og sjokolade, bar det oppover mot Store Oppkuvvatnet i strålende vær. Nede ved Lysedammene måtte skiene av og på igjen, og etterhvert bare av. Fin tur og så kan man ihvertfall si at man har gått på ski marka i mai. Møtte en annen optimist på vei opp Kjaglidalen. Og nede igjen kom det en som hadde gått fra Grua, men hadde gått/løpt fra Kikutstua. For de sære, så er det fortsatt muligheter i marka for en skitur for å si det sånn.

Denne dagen var en av de mest fantastiske opplevelsene på turen, når GR1 gikk gjennom Congost de Mont-Rebei. Dette er en kløft som går mellom Montsec d'Ares og Montsec de l'Estall, hvor det bare er tyve meter mellom klippeveggene på det smaleste, som man går gjennom på en rute hugget ut i klippeveggene. Området rundt hadde også mer å by på, som en hengende trapp som går loddrett opp en klippevegg. "På den andre siden av dalen kan jeg se en fantastisk konstruksjon, opp en loddrett klippevegg er det oppført en trapp av tre som praktisk talt henger i ‘løse luften’ ut fra klippen." GR1 Sendero Historico, dag 36, fra Puente de Montañana til Àger: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/puente-de-montanana-ager.html.

For de fleste i Oslo så har nok skiene blitt pakket bort etter vinteren, ihvertfall for bruk i nærområdet, men det er noen få som holder ut. Inkludert undertegnede, men gårsdagens skitur tegner nok til å bli sesongens siste og ble mest gjort for morro skyld. Løp over fra Movatn til Hammeren på tirsdag og mengden snø gjorde at en lampe lyste i hodet med en idé om å ta en siste skitur. Så igår spente jeg på meg skiene i bakkene ovenfor Movatn og kom meg til Holmetjern og tilbake. Noen åpne sår her og der, men stort sett greit. Noe trått før, men gøy.

Mørkt, dystert, vått og surt, det var hva været hadde lagt i vente for meg på vandringen til Puente de Montañana. Jeg har hatt dårlig vær tidligere på turen, men så mørkt som det var på denne dagen hadde det ikke vært. Idet det verste været satte inn underveis ble jeg forglemt av veimerkene og ting så ikke lyst ut. Når jeg til slutt kunne gå inn dørene til Hostal Isidro i Puente de Montañana og kjenne varmen kaste ut kulden og omsluke kroppen min, kunne jeg se tilbake på en spennende og tøff tur. Jeg nådde i tillegg en ny milepæl i løpet av denne dagen, da hadde jeg gått over 1000km. Montañana. GR1 Sendero Historico dag 35: Castigaleu - Puente de Montañana: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/castigaleu-puente-de-montanana.html

En kort historie om en kort tur jeg gjorde om ettermiddagen etter vandringen fra Lascuarre til Castigaleu. Rundt 2km utenfor Lascuarre ligger restene av et gammelt vakttårn som Maurerne bygde på 16. tallet, Torre de los Moros. Turen var omtrent en sammenhengende dusj fra start til slutt, men heldigvis så var det et lettere opphold akkurat når jeg var ved tårnet. GR1 Sendero Historico, dag 34: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/torre-de-los-moros.html.

Kombinasjonen av veldig dårlig vær og veldig dårlig veimerking, samt at jeg følte meg litt sliten, gjorde at den 34. dagen ble en kortere dag enn vanlig. Jeg valgte å ikke gå hele den lange og harde veien til Puente de Montañana og istedet gå en kortere dag. Høydepunktet var det polygonale tårnet i Luzás, et tårn som ga meg vibber til tårnene i Rosens Navn. GR1 Sendero Historico dag 34, fra Lascuarre til Castigaleu: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/lascuarre-castigaleu.html.

En av problemene med GR1 Sendero Historico er veimerkingen, den er stort sett, ...stort sett..., grei nok, men innimellom, så er den totalt fraværende. Som på den 33 dagen hvor jeg hadde planlagt å gå de rundt 20 kilometerne til Lascuarre for så å gå videre for å finne meg et sted å telte. Når jeg kom til Lascuarre hadde jeg gått så mye feil at jeg hadde mistet all motivasjon til å fortsette videre, da hadde jeg gått over 30km. Dagens vandring var og lite spennende, heldigvis kan en kanskje si, men kvelden i Lascuarre ble ihvertfall trivelig. Basilica de la Virgen de la Peña. GR1 Sendero Historico dag 33, fra Graus til Lascuarre: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/graus-lascuarre.html.

Fra den lille landsbyen Salinas de Trillo gikk jeg gjennom en glemt skog før omverdenen åpnes opp når ruten går over et åpent hei-landskap. Små grender og landsbyer, borg-ruiner med bønneflagg, bortgjemte kapeller, en forlatt landsby og til og med et buddhist-tempel vokter rundt ruten. Jeg gikk til Graus og var en anelse nervøs på hvordan møtet med en større småby ville være, med tanke på alle de tomme, forlatte landsbyene jeg hadde passert gjennom. Kirken i Trillo har for lengst gått ut på dato og store åpne sår i bygningen er godt synlige. GR1 Sendero Historico dag 32, fra Salinas de Trillo til Graus: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/salinas-de-trillo-graus.html.

Den 31. dagen ble nok en litt for lang tur, til gjengjeld var det en fin tur. Jeg spiste frokost sittende midt i L'Entremon-kløften, der ruten er hogget ut i klippeveggene. Besøkte ruinene av Muro de Roda på toppen av en ås med flott utsikt mot Pyreneene og litt lengsel mot å gå oppe i de fjellene og. Avsluttet dagen i ett trivelig overnattingssted i den lille landsbyen Salinas de Trillo. Frokost sittende midt i stien som er hakket ut av klippeveggen i L'Entremon. GR1 Sendero Historico dag 31, fra Meson de Ligüerre til Salinas de Trillo: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/meson-de-liguerre-salinas-de-trillo.html

Etter noen knall dager gjennom avsidesliggende daler og fraflyttede landsbyer var det en mer ordinær vandring som ventet meg, trivelig nok, men uten de store høydepunktene. Med ett unntak, klatringen opp ruinene av Castillo de Samitier (utsikt fra borgen nedenfor), som merkverdig nok ikke lå på selve ruten. Været var strålende, så jeg fikk god utsikt til de mer mektigere fjellene i nord, Pyreneene. Kvelden var den mest skuffende på vandringen så langt. GR1 Sendero Historico dag 30, Paúles de Sarsa til Ligüerre de Cinca: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/paules-de-sarsa-liguerre-de-cinca.html

På dag 29 kom jeg til det som omtrent kan kalles for indrefileten til GR1, vandringen mellom Nocito og Paúles de Sarsa. Dette var den andre dagen gjennom Parque Natural de la Sierra y Cañones de Guara og den delen hvor antallet forlatte landsbyer i flotte lokasjoner kom som en ren parademarsj. Aller størst inntrykk gjorde Nazare og Bagüeste, begge de to forlatte landsbyene liggende på toppen av en ås med Pyreneene som bakgrunn. GR1 Sendero Historico dag 29, Nocito til Paúles de Sarsa: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/nocito-paules-de-sarsa.html

Hum, hvis disse bildene bare er fra en helt 'ok' tur, så lurer jeg litt på hvilke turer du definerer som "Hvis fan traff æ!'-turer? (link til innlegget: https://www.fjellforum.no/forums/topic/27011-hvor-har-du-v%C3%A6rt-p%C3%A5-tur-i-dag/?page=123#comment-378086)

I ettermiddagen i Loarre besøkte jeg Castillo de Loarre, en gedigen borg fra middelalderen, også brukt av Ridley Scott som lokasjon for Kingdom Of Heaven. Borgen skulle også følge meg på vandringen til Bolea neste dag, hvis rute var mindre spennende, men hvor en avstikker til ett kapell, Ermita Virgen de la Peña, bygd omtrent inne i en noen klipper var turen høydepunkt. Ettermiddagen bød på nok en tur til ett kapell bygget inne i en klippe, Ermita de San Cristobal, et merkverdig sted. Fra Bolea beveget GR1 seg over fjellet og et øde hei-landskap til Arguis under noen dramatiske skyer. Vandringen fra Embalse de Arguis til Nocito tok meg inn i Parque Natural de la Sierra y Cañones de Guara og de første møtene med de mange forlatte landsbyene, en nydelig tur gjennom en avsidesliggende dal. (GR1 Sendero Historico) Dag 25: Castillo de Loarre: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/castillo-de-loarre.html (GR1 Sendero Historico) Dag 26: Loarre - Bolea: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/loarre-bolea.html (GR1 Sendero Historico) Dag 26: Ermita de San Cristobal: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/ermita-de-san-cristobal.html (GR1 Sendero Historico) Dag 27: Bolea - Embalse de Arguis: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/bolea-embalse-de-arguis.html (GR1 Sendero Historico) Dag 28: Embalse de Arguis - Nocito: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/embalse-de-arguis-nocito.html

Den 25. dagen på GR1 Sendero Historico tok meg til Loarre. Det ble en noe kortere vandring, men den ekstra tiden ble brukt til å besøke den gedigne borgen ovenfor landsbyen, Castillo de Loarre, samt ett noe overhastet lege-besøk. Selve vandringen var en flott tur under dramatiske røde klipper, med besøk til ruinene av ett gammelt vakttårn. Dramatiske skyer over Aguja Roja klippene fra Murillo de Gallego. Torre de Marcuello kan ses til høyre. GR1 Sendero Historico dag 25: Murillo de Gallego - Loarre

Det går fremover, selv om det går sakte. Idag har jeg fått ut den 24. dagen på turen (GR1 Sendero Historico). Høydepunktet for dagen var de imponerende klippene ovenfor Agüero, Mallos de Agüero, men de lar jeg de som går inn på bloggen få se. Istedet viser jeg et bilde fra morgenen hvor jeg står oppe på en rygg i et avsidesliggende område og speider tilbake, hvor mørke skyer har brettet seg over landskapet og erstattet den blå himmelen i starten av dagen. GR1 Sendero Historico Dag 24: Pozo Pigalo - Murillo de Gallego

Oppdatert bloggen min fra vandringen på GR1 Sendero Historico, har nå kommet til dag 21 hvor jeg gikk fra Olite til Gallipienzo Antiguo, som nesten kan sies å være en vandring fra et eventyrslott til en spøkelsesby. Vandringen var også den siste gjennom det flate landskapet i Navarre til å komme meg litt mer opp i åsene etterpå. Høydepunktene var de vakre landsbyene jeg besøkte. Samt det å vandre rundt i en nesten forlatt landsby (Gallipienzo Antiguo) om kvelden, med bare enkelte lys fra vinduer her og der, og hvor gatelysene slo seg tilfeldig av og på og lot meg stå igjen i stummende mørke mutters alene, småguffent og artig. Gallipienzo Antiguo i det solen er på vei ned bak åsene i vest. (GR1 Sendero Historico) Dag 21: Olite - Gallipienzo Antiguo

Kan vel si det sånn at markene rundt Oslo kommer ikke til å gå tom for meg i løpet av dette året heller, men utover det har jeg bare to planer som begynner å ta form. I sommer regner jeg med at jeg vil fortsette videre på Massiv-ruta fra Finse og gå nordover. Hvor langt jeg vil komme til å gå kan jeg ikke si noe om ennå. Til høsten begynner tankene rundt hvilken langtur jeg skal gå å spinne rundt Japan og Shikoku Henro / 88 temples pilgrimage. Dette er en rute på omlag 1100km som går rundt øya Shikoku hvor målet er å besøke de 88 hovedtemplene. Ruten går både lavt nede i kulturlandskap, oppe i fjell og langs kysten.

Kort, liten og rar turrapport fra søndagens kjentmannsjakt i Nordmarka og Bærumsmarka: Ringerikstjern. Kjentmannsmerket: Tryvannsgrana og Blekkevann, Ved Rester Av Dammen

Himmelen over var fra turen på søndag. Sen lunsj ved Abbortjernet i Bærumsmarka. Startet fra Frognerseteren hvor Tryvannsgrana raskt etterpå ble tatt i øyesyn etter at den hadde blitt tatt av Urd. Oslo og omegnen rundt var dekket av tåken, men i 'høyden' over var det sol og blå himmel. Så bar det ned til Sørkedalen og tåka forbi Ringerikstjern. Fra Sørkedalen gikk ferden opp av tåke igjen til Blekketjernet og Abbortjernet. At lunsjen ble sen kan bildet ovenfor bevitne om. For når solen forsvant begynte himmelen å brenne. Himmelranden fortsatte å være rød på veien ned mot Østernvann og Fossum.

I høst reiste jeg til Spania for å gå GR1 Sendero Historico, dette er en langdistanse-rute på over 1200km som strekker seg fra Puerto de Tarna i Picos de Europa til Sant Martí d'Empúries ved Middelhavet. Totalt brukte jeg 49 dager på turen og tilbakela godt over 1400km, grunnen til det skal jeg komme tilbake til om litt. Kart over ruten. Opprinnelig var ruten tenkt som en kyst-til-kyst vandring gjennom Spania, men siden Asturias og Galicia ikke ble med på visjonen, ble det til at ruten starter fra passet Puerto de Tarna på grensen mellom Asturias og Castille y Leon (på toppen av passet er det likevel merket at ruten fortsetter til Finisterre). For de som likevel ønsker å gjennomføre en slik vandring, er det fullt mulig med å kombinere GR1 med Camino Primitivo fra Oviedo til Santiago de Compostela og Camino de Finisterre fra Santiago til Finisterre. Mellom Oviedo og Puerto de Tarna kan man følge noen små lokale ruter. Ruten går ikke like høyt oppe som for eksempel Pyreneene nord for ruten, store deler av ruten går for øvrig gjennom det som kalles for Prepirineo i Spania. Men så var det heller ikke en vandring høyt oppe som var det beste med ruten. Det aller mest spennende og spesielle med ruten var alle de forlatte landsbyene som ruten gikk gjennom, noen av dem satt i fantastiske lokasjoner. Samt alle ruinene og restene, både godt bevarte og ikke godt bevarte, av borger og slott som jeg gikk forbi. Det var en vandring gjennom deler av Spania's historie. Å vandre gjennom restene av hus i en landsby hvor man vet at folk levde for lenge siden var ganske så spesielt. Mest spesielt var Bagueste, en landsby på toppen av en ås med Pyreneene som bakgrunn, hvor det i 1960 bodde 27 mennesker, i 1970 ingen. Og rundt omkring sto gamle vakttårn og skuet ned på meg. Jeg besøkte blant annet Castillo de Loarre, en fantastisk borg hvor scener fra Kingdom Of Heaven av Ridley Scott ble spilt inn i (ikke en veldig god film derimot, men likefullt artig). Det største problemet med ruten er merkingen, og da er vi tilbake til årsaken til at jeg tikket inn over 1400km. Stort sett er merkingen god nok, merket med de røde og hvite stripene til GR-rutene, men så er det deler av ruten hvor merkingen mangler totalt eller er veldig dårlig. I Cantabria blant annet er ikke ruten støttet lengre og dermed heller ikke vedlikeholdt. Dette førte til at jeg flere ganger gikk feil og måtte gå tilbake igjen. Det anbefales å ta med seg en GPS med ruten innlagt på når man går turen (hos meg hadde det skjedd en eller annen ting/feil som gjorde at jeg bare fikk opp første seksjon av ruten). Forfatteren av guideboken for ruten, John Hayes, ba meg ellers skrive en historie om vandringen min til bloggen hans. Den ble publisert både hos han og på bloggen til Cicerone og kan leses fra følgende lenker: http://www.johnhayeswalks.com/2016/12/a-walk-among-ghosts-norwegian-on-gr1.html http://blog.cicerone.co.uk/trekking-gr1-sendero-historico-trip-report/ (teksten er omtrent lik på begge, men det er flere bilder på John sin blogg).

Muligens et litt for sent svar, i tilfelle du allerede har gått ruten eller deler av den. Jeg gikk selv ruten i 2013, og har her prøvd å gi noen råd til de som ønsker å gå ruten: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/02/gr10-oppsummering-tips-og-triks.html Selv opplevde jeg at teltstangen min knakk ved første teltoppsett. Det gjorde at jeg ble litt redd for å belaste teltet for mye før jeg kom til den delen av ruten hvor jeg ville trenge det (Ariegen). Så jeg endte opp med å overnatte mer på overnattingssteder enn i teltet enn det jeg ønsket. Når jeg til slutt kom dit, opplevde jeg at tingene hadde forbedret seg i henhold til det jeg hadde lest på forhånd, men ønsker man å overnatte under tak hver kveld bør man ha gjort en liten forberedelse før man ankommer området. Jeg har i linken ovenfor prøvd å sette opp et forslag til hvordan man kan gjennomføre Ariegen uten å ta med seg telt, men det fordrer minst en overnatting i en av de åpne hyttene som man finner i Pyreneene. Disse er veldig spartanske, alt de har er brisker til å sove, bord og et ildsted, alt ellers må man bringe med selv. De fleste av dem har en vannkilde i nærheten. For øvrig anbefales det å overnatte i en av dem. Jeg hadde et kjempe opphold i Cabane d'Aula, som nå har fått ett nytt tak. Å bringe med deg et telt derimot gir deg en vesentlig større fleksibilitet i henhold til å overnatte. Når et gjelder proviantering så ble dette ett mindre problem da jeg som nevnt overnattet på steder i større grad enn i teltet. Nå blir dette litt tipping, da jeg nå ikke i farten husker alle stedene og at jeg ikke ble så avhengig av å finne butikker enn opprinnelig planlagt, men vil regne med at man ikke trenger å handle mat for mer enn fire dager på det lengste.

Bloggen har begynt å bli oppdatert med historiene fra høstens langtur i Spania, hvor jeg gikk GR1 Sendero Historico fra Picos de Europa til Middelhavet. Det vil komme en egen turrapport for vandringen. Sist ute var dag tre på turen: Peña Espigüete. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/09/besande-col-alto-de-la-varga.html