TarjeiSkrede

Jeg beveger meg nærmere og nærmere Ashizuri-misaki odden hvor neste tempel på ruten, Kongōfukuji, befinner seg. Fra dette tempelet er det vanligste å gå tilbake igjen et godt stykke for å ta den raskeste ruten til neste tempel igjen, men dette er ikke fristende, jeg ønsker ikke å se den samme ruten jeg allerede har gått. Så mine planer er annerledes. Det betyr at jeg overnatter nærmere Kongōfukuji, på veien dit er høydepunktene et fuglereservat, en gammel helligdom og hytte (Shinnen-an) og en nydelig sandstrand (Oki no hama). Men valget om å gå gjennom en 1610m lang tunnel var jeg ikke veldig glad over. Jizō-statue. (Shikoku Henro) Dag 19: Irino Matsubara - Ibiru

Den attende dagen ble nok mer av en transportetappe, Kochi er som kjent det prefekturet på Shikoku hvor det oftest er lengst mellom templene, fra Iwamotoji til det neste tempelet, Kongofukuji, er det bortimot 9 mil å gå. Likevel var det en fin tur, som etterhvert ble preget av været, tåken om morgenen ble etterhvert byttet ut med en klar blå himmel og en bakende sol. Jeg gikk fra Iwamotoji og Shimanto Town til et hotell med et eget badehus ved Irino Matsubara. Trollsk skog i morgendisen. (Shikoku Henro) Dag 18: Iwamotoji - Irino Matsubara

Neste dag regnet det heldigvis ikke, både for å slippe og bli våt, men også fordi ruten gikk over to pass hvor det var anbefalt å gå veien hvis det regnet. Jeg vil helst gå fjellstiene. Det var likevel et melankolsk preg over været i starten, som senere ble bedre og bedre. Høydepunktet for dagen var møtet med en japansk henro som lagde origami gresshopper av bambusblader. Om kvelden bød tempelet jeg gikk til på en konsert. Turen gikk fra Susaki til Iwamotoji-tempelet i Shimanto Town. Utsikt over Susaki-bukten. (Shikoku Henro) Dag 17: Susaki - Iwamotoji

Den sekstende dagen ble nok en regnfull dag. Noe som var litt synd, selv om det var en flott tur til tross for været. Første delen av turen gikk langs kysten på Yokonami Sanri halvøyen, en tur som gikk på en kupert vei med flott utsikt (ihvertfall hvis været hadde vist seg fra sin beste side). Etter det, istedet for å gjøre som de fleste andre og ta den korteste ruten i retning det neste tempelet på ruten, valgte jeg å gå en omvei for å ta ruten som gikk over 'fjellene' istedet. Noe som bragte meg på en vei som virket forlatt og forglemt, forbi en mystisk tempel i regnet og ned til der jeg overnattet i byen Susaki. Ellers så nydelige bukter, viker og odder vekslet mellom å være synlige og ikke synlige i det heftige regnet og vinden langs Yokonami Sanri. (Shikoku Henro) Dag 16: Shōryūji - Susaki

Bloggen har igjen blitt oppdatert med noen bilder fra en av de utallige skiturene mine. Denne gangen gikk turen til Romeriksåsene. Skitur i Romeriksåsene

Oppdatert bloggen med bilder fra noen fine skiturer i Nordmarka og Lillomarka: Fra Stryken. Bilder fra en nydelig skihelg i Nordmarka og Lillomarka

Neste dag ble en mer interessant dag, selv om været skyet til med et enkelt lett regn mot ettermiddagen og kvelden. Det beste med dagen, utenom de to templene jeg besøkte, var faktisk stedet jeg gikk til for å overnatte, som hadde sin egen private onsen hvor man satt ute og kunne nyte utsikten over havet og kysten i ly for regnet. Utsikt mot Usa og Yokonami Sanri halvøyen fra toppen av et pass. (Shikoku Henro) Dag 15: Tanemaji - Shōryūji

Den fjortende dagen på turen, jeg har nå altså vært ute i min hvite vest og stråhatt i to uker, tok meg fra Chikurinji-tempelet til Tanemaji-tempelet. Dagen bød på strålende vær, men var ikke like spennende av innhold. Den bød på en kort ferge-tur, en avstikker til en annen helligdom som ikke var like spennende, men og et nydelig tempel på toppen av en ensom kolle ut mot havet. Jeg avsluttet dagen i tsuyadoen til Tanemaji, dette er gratis overnatting for pilegrimer i templene. Kart over offentlig transport i Kochi. Nå, hvilken buss skal jeg ta? Og hvor er jeg egentlig? (Shikoku Henro) Dag 14: Chikurinji - Tanemaji

Det ble en lang og kald, men vakker skitur i Romeriksåsene denne lørdagen. Tok toget til Harestua og så fort jeg hadde kommet meg opp i høyden ble det en strålende dag på ski, selv om det beit bittelitt i kinnene. Turen avdekket at det var laget en ny og flott trasé mellom Råsjøen og Hakkim. De siste solstrålene forlater Romeriksåsene, på vei ned mot Harestua.

Det finnes nok flere måter å komme seg til Sarria på, den du nevner er et alternativ. Man kan og ta tog dit og et øker jo mulighetene. Jeg kan dessverre ikke gi deg et konkret svar, men det burde ikke være så vanskelig å finne ut. Søk på http://www.renfe.com/EN/viajeros/ for tog. Det er en fin nok tur fra Sarria til Santiago, men det er nok andre deler av hele Camino Frances som er finere og mer spennende (strekningen fra Astorga til Sarria forresten). Men ønsker du å få Compostelaen, så må du gå minst 100km og ankomme Santiago og slik sett er Sarria det vanlige alternativet. Et annet alternativ du kan vurdere, avhengig av tid, er å gå Camino Primitivo istedet, det er en vesentlig finere tur enn fra Sarria. Du burde ikke trenge mer enn 12 dager på den, og man kan kanskje korte ned den litt og. Den starter fra Oviedo og går over litt mer fjell enn Camino Frances. Du kan lese om min tur her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/p/camino-primitivo-camino-finisterre.html. Det finnes hoteller o.l. langs caminoen, men det vanlige er å bo på pilegrimsherbergene langs ruten og det er bare på de private man kan booke plass på. Ellers så er det førstemann til mølla prinsippet som gjelder, men i mars så er det ikke de samme folkemengdene ute og går, så det burde ikke være noe problem å få plass. Hvis du ikke booker, så står du mye friere til hvor du går hver dag, ettersom hva du føler for. På Camino Frances er det ganske mange herberger, siden det er så mange som går ruten, det er færre på Camino Primitivo. Der booket jeg bare en gang (når jeg gikk fra Campiello til Berducedo, grunnet at det skulle være en fin tur og jeg ville gå i ro og mak, og nyte turen uten å tenke på å få plass), samt når jeg kom inn på Camino Frances (Primitivo går på samme rute som Frances fra Melide til Santiago). Men dette var midt på sommeren og da er det mange folk ute og går. Ellers pleier de som jobber på herbergene å være behjelpelige. Fra Sarria er du i Galicia og der kommer det mer vær inn fra kysten, det kan og kanskje forekomme snø, men da mer oppe i høyden. Ikke forvent sol hver dag for å si det sånn.

Den trettende dagen bragte med seg sol igjen og et knippe med nye templer å utforske. Dagen bød også på et gjensyn med en annen pilegrim som jeg ikke hadde sett siden den første dagen. Mange fine templer underveis, men det var min avstikker til Bishamon-do som gjorde dagen, den indre helligdommen til tempel 29, Kokubunji, består av noen små helligdommer ved siden av dam og en foss. Jeg avsluttet dagen i Kochi, en av de største byene på Shikoku, men var for sliten til å gjøre de store krumspringene der. Fossen og den ene helligdommen på Bishamon-do. (Shikoku Henro) Dag 13: Kagami - Chikurinji

Den tolvte dagen ble en rimelig regnfull affære, når det regner der så regner det. En dag uten noen besøk til et tempel, en ren vandringsdag langs kysten av Shikoku, pakket inn i regntøyet. Grått og trist over stranden ved Geisei. (Shikoku Henro) Dag 12: Tōnohama - Kagami

Den ellevte dagen på pilegrimsferden hadde et klart mål, å komme meg til Kōnomineji-tempelet før det stengte, tempelet ligger oppe i et fjell og man må gå ned samme vei for å fortsette videre på ruten. Det betyr at man må være oppe på tempelet før tempelkontoret stenger, ellers er det ingen vits i å klatre opp til tempelet. Årsaken til at jeg ønsket å komme meg opp i løpet av denne dagen var at det skulle regne neste dag. Det endte med at jeg klatret helt opp til toppen av fjellet, til et observasjonstårn på toppen med flott utsikt fra. Den gamle helligdommen Kōnomine Jinja som gror igjen til å bli et slags tapt gammelt sted. (Shikoku Henro) Dag 11: Kongōchōji - Tōnohama

Ti dager ut på turen møter jeg på en mamushi viper på ett langt nærmere hold enn det jeg ønsker, til da har jeg sett flere slanger, men aldri vært så nære en som det jeg var på denne dagen, det var ikke gøy. Heldigvis ga resten av dagen med flotte øyeblikk som en aldeles nydelig soloppgang over Stillehavet, noen fine templer og vennlighet (og uhøflighet) fra andre henroer. Mer om turen på bloggen. Fra tempel #25, Shinshōji. (Shikoku Henro) Dag 10: Ozaki - Kongōchōji

Niende dagen var nok en dag langs østkysten til Shikoku, på vei mot Cape Muroto-misaki der det neste tempelet på ruten ligger (og som jeg forhåpentligvis kommer til neste dag). Jeg finner nok en gang ut at jeg føler at jeg avviker litt fra resten av henroene her, de tar turen gjennom tunnelene mens jeg tråkler meg gjennom stiene over eller rundt dem. Kveldslys over Stillehavet i Ozaki. (Shikoku Henro) Dag 9: Kaifu - Ozaki

Åtttende dag ut, hvor jeg devierte fra den offisielle ruten som gikk innenlands og gikk på en svingete vei med utsikt over Stillehavet, kystlinjen, små viker og bukter, klipper og øyer istedet, Minami-awa Sun Line veien. Som etter en stund skiftet navn til Minami-awa Rain Line veien, da et heftig regnskyll for over meg. En dag uten templer å besøke, bare vandring. Utsikt fra Minami-awa Sun Line veien. (Shikoku Henro) Dag 8: Hiwasa - Kaifu

Drømmeforhold i Nordmarka nå (yes, fyll inn klisjébingo). Og når værmeldingen viste en stor gul sol, så var det ikke mangel på skiløpere i sporene. Turen gikk i strålende vær fra Mylla og ned til Sognsvann. Utsikt fra Bislingen. Bislingflaka. Katnosa.

På den siste dagen i den første uken av turen kom jeg til kysten, hvor vandringen også ble møtt med det våte element fra himmelen. Turen begynte og sluttet med et tempelbesøk, og underveis fikk jeg møte både oppsiden og nedsiden av osettai (som er 'gaver' gitt til pilegrimene fra de lokale, som et tegn på støtte og hjelp). Tempelbygning og pagoda i Yakuōji-tempelet. (Shikoku Henro) Dag 7: Byōdōji - Hiwasa

Har oppdatert bloggen med den sjette dagen, som ble den beste så langt. Da gikk turen opp i fjellene igjen, med et tempel på hver sin topp, Kakurinji og Tairyuji. Men dagen bød også på den store eggekrisen og møtet med en mann i mørket om natten. Hovedtempelbygningen til Tairyuji. (Shikoku Henro) Dag 6: Kushibuchi - Byōdōji

Den femte dagen ble en ganske så interessant dag hvor jeg krysset over to pass på to alternative ruter som ikke virket som at de fleste andre henroene brukte, dette medførte litt mye brøyting gjennom buskas og edderkoppnett (med noen småekle edderkopper i). Jeg fikk også anledning til å gjennomføre en utrolig krevende tindebestigning av det laveste fjellet i Japan. Og avsluttet hele dagen med å måtte overnatte i en ganske så skitten og rotete hytte, som dog var gratis å bo i. Statue av Kōbō Daishi ved inngangen til Onzanji-tempelet. (Shikoku Henro) Dag 5: Kokufu - Kusibuchi

'Rett' url til dag 4, hvor jeg gikk fra Nabeiwa til Kokufu skal være: https://tarjeiskrede.blogspot.no/2017/09/nabeiwa-kokufu.html.

Ah, ser at jeg har lagt inn feil lenke ihvertfall et sted (skal rette opp hvis det går). Jeg skriver faktisk både på engelsk og på norsk (har en engelsk blogg også hvor jeg bare skriver om vandringene mine på langdistanse-rutene).

Dag fire bragte meg ned fra fjellet igjen, til en landsby med bare dukker som beboere, til en omvei blant aper til et fjell oppe i åsene igjen med en bratt tur ned igjen, til en rekke med nye templer og en ny flott zenkonyado (gratis overnatting for pilegrimmer) å overnatte i. Les mer på siste innlegg på bloggen. Skjult inne i en bambusskog under noen klipper finner man dette flotte stedet, Konji Falls. (Shikoku Henro) Dag 4: Nabeiwa - Kokufu

Den tredje dagen bød på den første turen opp i fjellene på turen, når ruten bega seg bratt oppover for å besøke tempel #12, Shōsanji. Ruten går hovedsakelig i ett ganske så rolig terreng, men når den begir seg opp i fjellene blir den bratt. Jeg overnattet i en liten fjellandsby, Nabeiwa, etter å ha besøkt tempelet og toppen av fjellet. På vei opp til Jōren-an med Kōbō Daishi våkende over meg mens jeg klatrer opp steintrappene til helligdommen. (Shikoku Henro) Dag 3: Kamojima - Nabeiwa

På den andre dagen skiftet finværet totalt til å bli nesten gjennomgående regn hele dagen, uten at det igrunn gjorde noe for hvordan dagen fortonte seg. Det var en fin dag, hvor to av templene utmerket seg i spesiell grad, Kumadaniji og Kirihataji. Jeg endte dagen med å komme til en fabelaktig gratis hytte for henroene i Kamojima, som attpåtil lå rett ved siden av et japansk badehus, Kamojima Onsen. Etter en dag med omtrent vandring i regn hele tiden var det ekstra godt å kunne senke seg ned i et dampende varmt bad. Toppen av den gamle pagodaen i Kumadaniji som stikker opp av trærne. (Shikoku Henro) Dag 2: Anrakuji - Kamojima