TarjeiSkrede

Bloggen er oppdatert med en rask beskrivelse av en fin skitur med familien i Kvambekkheia i Påsken. Været denne Påsken var absolutt helt nydelig: Påskeskitur i Kvambekkhei og Angre

Det virker ikke som det er noen ende på regnværet. På den 31. dagen på vandringen, altså har jeg vært ute og gått en måned, kom også det kraftigste regnværet i løpet av turen og. Jeg tilbragte kvelden med hårføneren i den ene hånden og en kald øl i den andre. En nydelig liten helligdom ved sjøen. (Shikoku Henro) Dag 31: Horie - Imabari

Til slutt klart å få lagt ut for dag 30 på turen, det går ikke så fort egentlig. Nok en regnværsdag, men av og på. Turen ble kortere enn vanlig, men årsaken til det var at jeg ønsket å besøke Matsuyama Castle når jeg allerede befant meg i byen og så brukte jeg mye lengre tid på Ishiteji-tempelet enn jeg hadde tenkt, det var både et større og merkeligere tempel enn jeg hadde trodd. Det mest merkelige med dagen var den falleferdige og noe skumle helligdommen jeg kom til etter å ha gått feil på en liten sti. Jeg har ennå klart å oppdrive et svar på hva denne merkelige, falleferdige og litt småskumle helligdommen midt inne i en bambusskog var. (Shikoku Henro) Dag 30: Ishiteji - Horie

Lagt ut noen bilder og noen korte tekstsnutter fra helgens to skiturer, som var som dag og natt, og to vidt forskjellige verdener. Grått versus blått, da lørdag var trått mens søndag var flott Med så flott vær bare måtte det bli en 'topptur'. Kikuttopptur. Å se skiløperne gå over Bjørnsjøen var som å se maur på vei til og fra maurtua.

Er det en ting det ikke har skortet på i de siste dagene i Japan, så er det regn, også i løpet av den 29nde dagen. Man blir litt lei innimellom av å gå dag etter dag under en grå og trist himmel og det var jeg i starten av denne dagen. Ting ble bedre da jeg kom til det første tempelet for dagen, selv om jeg ikke er veldig religiøs av meg, men templene inneholder alle en veldig fredelig stemning og en følelse av at tiden står litt stille inne i dem. Likevel var det ikke templene som sto for høydepunktet mitt denne dagen, det var det et eldgammelt badehus som gjorde. De som har sett Spirited Away av Hayao Miyazaki vet hva jeg snakker om. I Matsuyama ligger Dogo Onsen, som er ett av badehusene Miyazaki brukte som inspirasjon for det i filmen og det å komme dit og kunne se på det var storartet. For ikke å glemme at jeg og kunne få ta meg et bad, som gjorde ekstra godt etter en dag med en del regn. Dogo Onsen i Matsuyama. (Shikoku Henro) Dag 29: Kuma Kōgen - Ishiteji

På denne dagen gikk jeg rundt 26km, men i slutten av dagen hadde jeg likevel ikke beveget meg selv en centimeter unna Kuma Kogen. Her går ruten forbi Daihoji-tempelet før den beveger seg enda lengre innland for å besøke Iwayaji, for så å returnere tilbake til Kuma Kogen. Det skulle være en flott tur, men de senere dagers regn gjorde at jeg ikke var så veldig optimistisk med tanke på hva jeg fikk se. Heldigvis ventet størstedelen av regnet med å komme før den siste delen av turen. Det skal likevel sies at jeg nå begynte å bli litt lei av regnet og den grå himmelen, dette var den femte dagen på rad med regn i løpet av den. Tanken var å gå videre etter å komme tilbake til Kuma Kogen, men motivasjonen for det ble skyllet bort av regnet. Likevel var det en dag jeg var veldig fornøyd med. Tempelporten til Daihoji-tempelet. (Shikoku Henro) Dag 28: Kuma Kōgen - Kuma Kōgen

Jeg synger Jimi Hendrix (Rainy day, dream away) for meg selv der jeg går under det grå skylaget fullt av regn. Dag 27 og været viser ingen tegn til å lette. Likevel var turen opp dalen mot Kuma Kogen ganske så atmosfærisk, så jeg glemte fort det våte element. Stien opp mot Shimosakabatōge-passet. (Shikoku Henro) Dag 27: Uchiko - Kuma Kōgen

Ble nødt til å skrive ned noe surr for å fortelle om den flotte skituren på søndag, men mest for å legge ut noen bilder fra den: Bratt, brått og flott under en nydelig blå himmel i Krokskogen

Ble merkverdig nok til meg å være en skitur idag, hvor jeg gjorde noe skikkelig vilt og dro til Krokskogen istedet for Nordmarka. Der surret jeg rundt på jakt etter utsikt og kom til slutt til toppen av Oppkuven hvor jeg kunne skue snødekte fjell i det fjerne. Fort, bratt og brått ned igjen.

Kan ikke gjøre annet enn å hive meg på resten av flokken ved å si at jeg og synes det er topp å følge dine ski- og pulk-spor fra Gjøvik også. Ellers er det og godt å høre at jeg tilsynelatende ikke ga for gale tips.

På dag 26 fortsatte det dårlige været, som etter sigende skulle være en tyfon. Men dette skulle vise seg å være en litt bedre dag enn igår, mye takket være en mystisk og fin tur over et pass på en skogssti hvor mytiske japanske vesener skjulte seg i tåken for meg. Og synet av fjellsider hvor skyene tilsynelatende ser ut til å rive og slite gjennom dem har aldri sluttet å fascinere meg. Ozu Castle. (Shikoku Henro) Dag 26: Uwa - Uchiko

I serien av innlegg som kommer rimelig senere enn når turen de beskriver faktisk ble gjort: En skitur......igjen

På den 25. dagen fikk man smake den vonde bismaken av å vandre langs en trafikkert vei når det regner kraftig. Resultatet en kraftig vannsprut midt i ansiktet og over resten av kroppen, og en henro i dårlig humør. Tingene bedret seg etterhvert, spesielt med besøkene på templene underveis som alltid er fredfulle og der ruten forsvant inn på stier og over skogkledte fjell i tåka. @ Små Kobo Daishi-figurer i en liten helligdom kalt for Michibiki Daishi. (Shikoku Henro) Dag 25: Uwajima - Uwa

Var på telttur på Vikerfjell forrige helg, og har nå fått rablet ned noe raskt og gæli om turen, med en god del bilder attåt: https://tarjeiskrede.blogspot.no/2018/03/en-vinterhelg-pa-vikerfjell.html

Vil for øvrig legge til at du nok vil finne noen fine teltplasser ved Glåmhaugen, hvis du velger å gå om Land på vestsiden av Einafjorden. Kanskje sjekket ute på tuppen av Kvitingen for å utsikt og. Men det avhenger jo såklart av når på døgnet du ankommer der.

Her er for øvrig kart over ruten jeg gikk:

Ville og ha valgt å gå vest for Einafjorden som @jenspetter også anbefaler. Og Hadelandsåsene via Lygnaseter istedet for Brandbu. Du kan og vurdere å krysse over til Nordmarka via Grua. Les ellers om turen min, uten pulk og telt vel og merke, på http://tarjeiskrede.blogspot.no/2013/02/gjvik-oslo-pa-ski.html.

Dag 24 skulle bli en hviledag, som for meg nå bare betød at jeg gikk kortere enn vanlig. Jeg blir rastløs av hviledager egentlig, så da valgte jeg å bare gå femten kilometer til Uwajima med et håp om å bli underholdt av en større by i resten av dagen. Jeg fikk med meg en god del av Uwajima hadde å by på, som var fint og burde ha gjort meg fornøyd, men til syvende og sist var jeg litt misfornøyd når dagen gikk tom for minutter. Fra Tenshaen-hagen i Uwajima. (Shikoku Henro) Dag 24: Iwamatsu - Uwajima

Oppdatert bloggen med dag nummer 23, hvor jeg kom til det tempelet som ligger lengst unna tempelet jeg begynte å gå fra (eller det første tempelet så og så), Kanjizaiji, en liten milepæl i seg selv det. Den ruten jeg endte opp med å gå var ikke den ruten jeg først hadde planlagt eller ønsket, men værutsiktene for de neste dagene var så ufattelig dårlige at jeg tvilte på om det var noen vits i å gjennomføre dem, så jeg måtte endre planene mine. Men selv om planene gikk i vasken var det en ganske så fin dag. Utsikt over Uchiumi-wan bukten fra Kashiwazaka-ruten. (Shikoku Henro) Dag 23: Ipponmatsu - Iwamatsu

Lettere på etterskudd, men har oppdatert bloggen med noen bilder fra en fin skitur gjennom Østmarka: Østmarka kaller

På besøk i Sjøormens rike i helgen og da ble det en skitur under tykke lag med skyer. Selv om det ikke var mye farger å spore var det vakkert. Bloggen har blitt oppdatert med bilder og en vaklende video. Og elg, men ikke i solnedgang. Fjellsidene til Skorve strekker seg oppover og forsvinner inn i skylaget. På skitur i sjøormens rike

Jeg visste jo ikke dette på det tidspunktet, men etter denne dagen var jeg halvveis på turen når det gjaldt antall dager å gå. Den 22. dagen bragte meg tilbake til resten av pilegrimene fikk jeg følelsen av, hvor de første jeg møtte var kjente fjes. Vandringen fra Mihara til Ipponmatsu, hvor jeg skulle overnatte i en onsen (badehus), besto av nesten jevn blanding av vandring på vei og stier. Det var en fin dag, som ble behørig skygget over at jeg ble bitt av en edderkopp, noe som førte til jeg omtrent på resten av turen gikk og lurte på om den var giftig eller ikke. Hamada no tomariya, dette er gamle trestrukturer som i gamle dager ble brukt av yngre folk til å studere i, vokte over landsbyer, eller bistå med festivaler fra. Bare 4 av 180 av disse gjenstår idag. (Shikoku Henro) Dag 22: Mihara - Ipponmatsu

Etter tre uker på min vandring på Shikoku i Japan befant jeg meg i en liten landsby som heter Mihara, på et overnattingssted som var langt unna hva jeg ville kalle for tilfredsstillende. Men turen dit over fjellet fra Tosa Shimizu var fin, selv om den gikk på en vei, hvor en av grunnene til det var fraværet av biler. Og en liten helligdom som jeg fant ved en tilfeldighet, som førte meg på en bratt sti ned til elveleiet i bunnen av dalen med små stryk og et folkeeventyr på kjøpet. Sol over Tosa Shimizu og bukten utenfor om morgenen. (Shikoku Henro) Dag 21: Tosa Shimizu - Mihara

Etter noen dager som har vært fine og behagelige (og regnfulle innimellom), dukket det opp en strålende dag på turen. Ikke bare grunnet det nydelige været, men vandringen rundt Ashizuri-misaki odden fortonet seg som en av høydepunktene på vandringen så langt. Med andre ord, så bar det ikke opp i fjellene på meg, men vandringen langs kysten med sine klipper og Stillehav var nydelig, selv om det var mest på vei. Heldigvis omtrent ikke trafikkert. Det å oppdage steder en ikke har planlagt å komme til er og alltid gøy, og idag fant jeg ved et lykketreff en nydelig liten helligdom helt nede ved klippene langsmed havet. Sollys filtreres gjennom trær og edderkoppnett på en liten vei i starten av dagen. (Shikoku Henro) Dag 20: Ibiru - Tosa Shimizu

Skitur i Krokskogen som var som flo og fjære mellom høyt og lavt. Nede (Damtjern). Oppe (ovenfor Borgersetra).