TarjeiSkrede

Turrapport fra dag 22 på turen (hviledag): Mungyeongeup: Tarjei

Er det noen en kan skrive under på, så er det at koreanerne er gjestmilde. Samtidig med at de også er nysgjerrige på utlendinger. De har et begrep som kalles for jeong, som det ikke finnes en direkte god oversettelse til norsk av, men som noen mener best kan beskrives som 'affeksjon for andre'. Noe som jo da resulterte i, som nevnt, at jeg ble invitert til å spise sammen med de andre gjestene her. Andre ganger gikk jeg forbi grupper som satt og spiste (eller var på vei til å sette seg ned), hvor jeg og ble invitert til å sitte ned sammen med dem og spise, dette skjedde flere ganger. Heller ikke sjelden at jeg bli gitt 'gaver' av folk jeg møtte på ruten (og utenfor), da gjerne epler, druer og sjokolade. Og så er det historien om en koreaner som absolutt skulle kjøre meg til familiens eplegård for å gi meg en kasse med epler og en pose med eplejuice, som jo er utrolig gavmildt, men og litt absurd da jeg ikke på noen mulighet ville klare å bære med meg alt det. Kan leses her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/09/baegunsan-yuksipryeong.html.

Turrapport fra dag 21 på turen (tyfon-dagen): Ihwaryeong - Mungyeongeup: Tarjei

Fullmåne og meldt klar himmel og det var lite tvil om at en måtte ut i skogen på ski. Planen var å ta bussen til Skar og så forsvinne inn i marka under fullmånen derfra. Bare synd Ruter ikke helt var enig og sørget for at jeg ikke rakk bussen videre inn i Maridalen, så da ble det ski inn i Maridalen istedet. Oppe ved Øyungen må en stå og nyte synet av fullmånen, hører jeg noen ul i det fjerne? Fortsetter videre over Rottungen og Kamphaug, hvor månestrålene skinner gjennom trærne og ned på skiløypene. Tar veien opp mot Skjennungsåsen for å få med meg utsikten derfra, fra Oslo gløder det fra alle lysene og fullmånen med. Så ned til Sognsvann igjen. Fin tur, kald (jeg sliter med kalde hender, så det ble mye veiving med hendene idag), og gode forhold. Fullmåne over Øyungen. Mer måne over Øyungen. Ved Skjærselva. Utsikt mot Oslo fra Skjennungsåsen. Oppe på Skjennungsåsen.

Vannet i fjellene i Sør-Korea går det helt fint å drikke, og bare standard forhåndsregler gjelder (ikke drikke stillestående vann, osv). Omtrent likt som i Norge med andre ord. Når man er nærmere sivilisasjonen så er det greit å være litt mer nøye med å vite hvor vannet kommet fra. Det var stort sett greit med vannkilder på ruten, men det var enkelte dager hvor det var noe problematisk. Jeg prøvde stort sett å gå til steder hver dag hvor det var mulig å få/kjøpe/finne vann. Noen av problemene var grunnet at jeg gikk i den 'tørre' perioden, og at enkelte av vannkildene var tørket inn og at jeg da måtte gå lengre ned fra ryggen for å finne vann. Det var og rundt 2 dager (avhengig av hvor langt man går) på ruten hvor det ikke var noen vannkilder, så det bød på noen problemer. Men, på de dagene passerer man over fjellpass hvor det går veier over og da det er mulig å komme seg ned fra. Jeg løste delvis problemet med å tilberede maten jeg skulle spise på forhånd, for da å spare på vannet til bare drikke. Når det gjelder klatring, så trengs det ikke noe klatreutstyr til ruten. Men det er en god del seksjoner av ruten som krever klyving, både med og uten hjelp av tau. Noen av disse seksjonene bør man utvise forsiktighet i, og spesielt i dårlig vær. Ned fra et fjell som heter Daeyasan bla består ruten av flere rene rappelleringer ved hjelp av tau (det finnes ruter rundt, men er lengre). Eksempelvis: Det sagt, så vil jeg ikke la det være en showstopper for ev. å prøve å gå ruten, det høres nok verre ut enn det det er. Ruten er forøvrig bratt og går som en berg- og dalbane opp og ned hele tiden. Jeg oppfattet det å være i Sør-Korea som veldig trygt. Det er lite kriminalitet der og de er utrolig høflige og gjestmilde. På togstasjonen i Seoul når jeg var på vei hjem, satt jeg og spiste frokost på en kafé der da en dame kom og satte fra seg alt av vesker og bager rett ved siden av meg. For så å stikke av en stund. Ikke akkurat noe man ville gjort i Oslo feks.

Ut på ski igjen. Måtte bli sesongens første Gørjavaffel idag: Stinn brakke på hytta. Var surere og gråere enn igår, men føret var fortsatt bra. I henhold til Skiforeningens turplanlegger var det kjørt ut opp idag over Trehørningen og Helgeren, noe som ikke viste seg å stemme. Jeg ble vel en enslig skikkelse feiende over vannet under den grå himmelen, noen spor var det ikke å se. Ruten mellom Helgeren og Gåslungen Gård over Myrtjern har alltid vært en av favoritt-traséene mine, selv hvor kort den er. Ikke kjørt opp der heller, men nok folk hadde laget et godt nok spor. Dessverre har skoghogst fjernet noe av sjarmen til ruta. Ruten: Skar - Øyungen - Kalvsjøen - Delebekken - Gørjahytta - Trehørningen - Helgeren - Myrtjern - Rottungen - Kamphaug - Hammeren.

Turrapport fra dag 20 på turen: Eunti - Ihwaryeong: Tarjei

Har bare lest Awol On The Appalachian Trail av David Miller og likte den veldig godt, han har en god tone i boken. A Walk In The Woods av Bill Bryson ligger i bunken av bøker jeg skal lese, men vet og at han ikke har gått hele ruten i sin helhet.

Offtopic men, blir det å se Wild når den kommer på kinoen da, @Oddbjørn?

Skitur...ja...det igjen. Så tog til Stryken denne gangen, som vanlig ganske så fullt på perrongen der rett etter ankomst. Siden jeg ikke valgte å gå hovedlinjen ned mot Kikutstua, og istedet ta i retning Fjellsjøen ble det betydelig færre i skisporene enn rett ved togsporene. Været er grått i starten, med et lett snødriv i starten, over Fjellsjøen er det og litt surt. Føret er derimot overraskende bra. Må tåle litt småpisking i øynene av snøen i nedkjøringene. Over Gjerdingen er det en liten stund siden det har blitt kjørt og vinden har blåst snø over sporene. Gjerdingen. Fra Gjerdingen går turen videre til Tverrsjøen og så videre mot Finnstad. Alltid likt den traséen der, med Pershusfjellet voktende over en. Vafler må en ha, og Sandvikshytta byr på akkurat det. Skarvvatnet. Ved oset til Finntjernet, på vei mot Katnosa. Det har visst vært kjørt opp over markas indrefilet, men det synes ikke. Jeg følger spor i den dype snøen fra noen som har gått over Sandbekkmana før meg. Turen er som vanlig alltid pen, men litt tyngre enn vanlig. Nedenfor Tvetjerna på vei opp mot Sandbekkmana. Fyker så videre over Vesle Sandungen og over til Vestre Fyllingen. Nærmer meg Kikut nå, så betydelig flere folk å se. Tar Bjørnsjøhelvete mot Ullevålseter, og så er det rett på E6'en ned mot Sognsvann. Fin skitur idag, med bra føre.

Turrapport fra dag 19 på turen: Beorimigijae - Eunti: Tarjei

Det var TrailJournals jeg tenkte på, takk for linken @pblind.

Har en god stund hatt lyst til å gå Appalachian Trail (ev. trial). Leste Awol On The Appalachian av David Miller, og det satte noen (typiske) griller i hodet på meg. Min tanke er derimot ikke å prøve å slå noen som helst rekorder eller gå den så fort som mulig. For meg så tar det bort mye av opplevelsen. Det er vel mer normalt å bruke rundt 4-5 måneder på turen, er det ikke? Til trådstarter, det finnes vel (ihvertfall) en side som de sedvanlige AT-vandrerne pleier å registrere sine turer der, kan jo muligens søke etter nordmenn der. Husker dessverre ikke url'en i farten, men skal se om jeg kan få luket den fram fra glemselen. Ellers er det vel og en del som registrerer vandringene sine på TrailDino. Er JMT, John Muir Trail, Oddbjørn?

Turrapport fra dag 18 på turen: Neuljae - Beorimigijae: Tarjei

Enkleste veien nå er vel å følge Pipenhusveien opp, som du kommer til etter parkeringsplassen nedenfor Sørkedalen Skole. Se kart her og finn veien: http://www.dntoslo.no/index.php?fo_id=8565 Du kan sjekke hvor mange ledige plasser det er på hytta ved å gå inn på DNT Oslo sine sider, husk og at du hovedsaklig skal bestille plass på hytta på forhånd: http://dntoslo.no/index.php?fo_id=2924

Turrapport fra dag 17 på ruten: Piatjae - Neuljae: Tarjei

På Blefjell og Norefjell er det vel dårlig med bemannede hytter. Min første tanke, utenom Jotumheimen som Vagvær foreslår, ville vært trekanten i Trollheimen, men den ligger vel kanskje litt for langt unna Oslo. Ellers er det jo enkelt å ta toget til Finse og gå en runde derfra, Finse - Geiterygghytta - Raggsteinsdalshytta - Haugastøl (ev. Finse igjen, men den ruten er lang) feks.

Værutsiktene var ikke så lyse idag, men når skiene først begynner å feste seg til beina er det vanskelig å få dem av igjen. Dro til Skansebakken i Sørkedalen med planer om en langtur. Ble noe midt i mellom. Den ferske snøen som har lavet ned i det siste har nådd trassalderen virker det som, føret er verken fugl eller fisk. Gikk fra såpeglatt til store snøskavler og isbreer under skiene idag. Fra Skansebakken satte jeg kursen mot Brunkollen, opp fra skansen var det stort sett bare labbing på uoppkjørte løyper. Planen fra Brunkollen var og gå mot Burudtjern og så Vensåsseter, og så videre mot Løvlia. På veien til Burudtjern tok jeg feil vei og endte opp helt nede ved Stein Gård, noe som førte til en rundt 8km ekstra. På oppharva snø og like mye spor å se som på et åpent hav. Turen opp igjen var av det sure slaget. Det går mye krefter på å surre på uoppkjørte spor. Skisporene ble litt bedre fra Burud og opp mot Vensåsseter. Kort sagt ikke dagen idag, følte jeg ikke hadde så mye å gi, klarte ikke å samle så mye krefter, gikk med sneglefart bortover. På Vensåsseter måtte jeg hive innpå to vafler. Lot Løvlia bli med tankene, orker ikke å gå den litt kjedelige traséen langs Heggelivannene i den farten jeg holder nå. Går likevel over Vidvangshøgda, utsikten borte i det grå været. Ned Dammyrdalen er det derimot bedre forhold, beste føre så langt og det går faktisk framover etter at man tar ett fraspark. Rekker akkurat Sørkedalsbussen nede ved skansen igjen. Noen bilder fra turen:

Bra rapport og artig å lese, sprekt å ta turen nå som ikke alle skiløypene er kjørt opp. Har selv gått turen, men motsatt vei og sammenhengende, men da var det heldigvis fine spor hele veien. Kunne fint tenkt meg å tatt turen igjen, både sammenhengende eller med overnattinger underveis.

Du var nok ikke alene om det . Ble også sesongens første skitur på meg og idag (endelig). Skiformen var ikke akkurat så mye å skryte av, men det var deilig å være ute og gli over snøen igjen. Tok autostradaen fra Sognsvann til Frognerseteren om Ullevålseter, så over til Tryvann, derfra ned til Rishøgda og tilbake på skimotorveien igjen. Ullevålseter og Sognsvann. Fine forhold.

Tanken var jo å stå opp tidlig å komme seg på ski, der det var mulig. Som var nord i marka, litt histen og pisten der. Ikke alltid kroppen er enig med tanken og når jeg til slutt klarte å komme meg opp av sengen var klokken av alle ting 11!!! Og det første jeg så når jeg så ut vinduet var at det jaggu meg hadde snødd og. Kom jeg meg ut på ski for det? Neida. Hva gjorde jeg istedet? Joda. Jeg tok beina fatt. Sent, men godt. Så gikk man til fots på skogsbilveien fra Sørkedalen, som fort gikk over til lettere vassing i snø. Tenkte på skiene da. Mørkt ble det og, men jeg liker det igrunn noen ganger. Bare vandre innover i mørket, i et ensomt lys fra hodelykten. Stille ute. Bare meg. Ikke bare meg. Møtte på en annen vandrer ved Langli. Hadde overnattet i telt ved Sandungen og var nå på vei tilbake. Like overrasket å møte meg, som jeg var over å møte han. Trillestien over Kveldroshøgda ikke like lett å følge i mørket og snøen. Elgspor på stien. Etterlot noen spor i snøen på kryss og tvers inni der jeg og, før jeg fant rett vei. På nippet til å snu, ikke så lurt å surre for mye, vet hvor det ender. Kom meg over. Langt ned igjen nå. Enslig vandrer igjen, i snøen, i mørket, ikke så stille lengre, vinden suser gjennom trærne. Må løpe for å rekke bussen nede ved Sørkedalen Skole, når den akkurat. Ny vinter i Sørkedalen. Spor i mørket og snøen, på leting etter sti og blåmerking. Glad vandrer tilbake på rett spor. Det snør stjerner. Mer snø enn sko.

Dette ble dessverre en litt samletråd for mine egentlige tenkte 'hvor har du vært på tur idag'-innlegg, men tid er noe rare greier og strekker ikke alltid til. I Oslo-området har jo vinteren latt vente på seg og etter nyttår har det vært beint ut begredelig, ihvertfall med tanke på snø. Rundt julen var det fint, kaldt og noe snø, men ikke nok. Skiene står fortsatt og venter på å bli brukt. Feiret jul hjemme hos familien i Røyken. Dårlig med skiføre der og, men fikk tatt meg noen turer i skogen og langs Oslofjorden. Må alltid ut og gå på julaften, ikke noe å gjøre med det, det er gjerne en egen stillhet ute akkurat den dagen. Kyststien langs Oslofjorden fulgtes forbi Flodda med utsikt over fjorden og videre mot Ramton, før jeg satte kurs inn i skauen igjen og opp til Bårdsrudtjernet, og så ned tilbake til Nærsnes igjen. Må alltid en liten tur ned om Ellefen, surt og kaldt. Bårsrudtjern, julaften. Tok ikke sjansen på å gå ut på isen. Ellefen, julaften, med utsikt inn mot Oslo. Surt og kaldt ved sjøen. 1. juledag egentlig en dag hvor det passer fint å bare sitte inne og kose seg, men ut måtte en. Tok turen igjen opp mot Bårsrudtjern, men fra en annen kant, og derfra litt vasing i snøen (skjønt, vasing og vasing) opp til Aukevarden og Aukeåsen med utsikt over Oslo. En rød rand på himmelen og over byen. Utsikt fra Aukeåsen mot Oslo. Nyttårsaften pleier jeg å feire hos min fetter i Hønefoss. I år fant vi ut at vi skulle møtes på tur først, fra hver vår kant. Jeg har alltid hatt en stor sans for små koier (Loennechenbua er en av favoritt-hyttene mine på fjellet) og nå hadde det kommet opp en mulighet til å leie seg inn på en liten koie på Krokskogen. Drømmen (men de kunne godt ha kommet på ett litt mindre klisjefylt navn) ligger rett ved Myrseter. Så jeg går inn fra Sundvollen (hadde opprinnelig tenkt å gå fra Sollihøgda, men tiden gjorde det til at jeg valgte å endre utgangspunkt), mens fettern løper inn fra Damtjern. Vi ankommer koia med bare ett kvarters mellomrom omtrent, merkelig godt synkronisert. Som seg hør og bør i denne 'hellige' tiden går vi i dress. Turen opp Krokkleiva gikk greit, bare noen få partier med is som det fint gikk an å komme seg rundt. Utsikt over ett vinterdekt Ringerike, selv om det ikke er snakk om store snømengder her. Henting av vann fra elven nedenfor Myrseter. Kvelden blir hyggelig, spesielt etter at varmen begynte å få tak i hytta. Vi er sparsommelige og til middag blir det enkelt; ertesuppe. Så må det jo sies at vi hadde noen edle dråper å spe på med. Neste dag går vi tilbake til Damtjern, med noen irriterte skiløpere som passerer oss. Staselige karer på tur i skogen, her foran Drømmen. Morgensol i Krokskogen. Om det var alle nyttårsrakettene som smeltet all snøen vites ikke, men vi tviler. Så istedet for å få min første skitur, som jeg hadde tenkt, ble det nok engang bare å bruke beina. På Skullerudstua kunne man gå på en kunstsnø-trase (500m eller.no), men what is the fun of that. Med brodder på beina var det bare å sprade rundt på veier og stier ubekymret. Tok turen opp til kjempenes golftee på Haukåsen og så på is ned gjennom skogen igjen. Fin liten runde rundt Elvåga til Skytten, hvor månen fant veien opp på himmelen. Noen helt utrolige brak fra isen. Og så i mørket tilbake til Skullerud. En liten foss av is på blåstien ned fra Haukåsen. Kastekloppen, jeg gadd ikke kaste noen stein. Ved Skytten, ikke noe snø på isen. Ble stående å lytte til buldringen fra isen. Månen stiger opp over skogene i Østmarka og Nord-Elvåga. That's all, folks.

Har en følelse av at kunstneren som har laget den lille engelen i elven ville ha humret litt (eller mer) om han hadde lest denne tråden. Kom ikke å si at kunst ikke skaper debatt.

Ser jo ut som et sted vel verdt et besøk (selv om jeg ikke akkurat er veldig troende av meg). Tarjei

Tja. Skuggestøl ved Lindlandsvann i Risør ifølge o'store google: http://www.geocaching.com/geocache/GC1MM4R_den-lille-engelen-i-elven-skuggestol-lindland?guid=0084dbd2-3a2f-4897-aad4-7dac11a77e84 Men, om det er mer rundt historien enn det som står der, vet ikke jeg. Tarjei