TarjeiSkrede

Ifjor var jeg med å guidet en gruppe på Caminho do Este de Portugal. Dette er en veldig lite kjent og gått pilegrimsrute til Santiago de Compostela som går gjennom den østlige delen av Portugal. Grunnet at det er rimelig vanskelig å lage en guidet tur for hele ruten, var planen å dele den opp til å gå over flere år. Første del var satt til en uke og jeg har nå skrevet om første dagen, hvor vi gikk fra Faro til Olhão. Ikke den mest spennende vandringen, men både Faro og Olhão er to sjarmerende småbyer verdt et besøk. Caminho do Este de Portugal, dag 1: Faro - Olhão (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/10/faro-olhao.html)

Tredje og siste dagen i min lille Jotunheimen-tur er ute på bloggen, tok en rolig tur før bussturen hjem til Oslo, gikk opp til Veslfjellet, ned til Bessvatn og tilbake til Gjendesheim. Ord og bilder er lagt ut på bloggen: Tre dager i Jotnenes rike: Veslfjellet og Bessvatn (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/veslfjellet-bessvatn.html)

På den andre dagen i Jotunheimen gikk turen opp til Bukkehåmåren og Høgdebrotet. Har oppdatert bloggen med bilder og ord fra turen: Tre dager i Jotnenes rike: Bukkehåmåren og Høgdebrotet (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/bukkehamaren-hogdebrotet.html)

I starten av juli ble det en spontantur til Jotunheimen, så ble det bare enda mere vandringer og turer på meg, så føttene ble mer brukt enn tastaturet. Her er uansett første bloggpost fra turen, fra en vandring over Knutshøe: Tre dager i Jotnenes rike: Knutshøe (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/knutshoee.html)

Dette blogginnlegget har strengt tatt ikke så mye med fjellvandring å gjøre, men jeg legger det ut likevel (da det jo er relatert til en fjellvandring). Etter å ha gått fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene hadde jeg noen få dager i Venezia. Har oppdatert bloggen med noen bilder fra de dagene: Der Traumpfad: Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/venezia.html) Kveldslys over Canal Grande.

Den aller siste, og korte, vandringen på Der Traumpfad gikk fra der vi gikk i land ved San Zaccaria og til Piazza San Marco (Markusplassen). Jeg kan ikke komme på mange langdistanse-ruter som ender i en så vakker by. I Venezia utforsket vi også byen på den best mulige måten, ved å gå seg vill i den. Bloggen er oppdatert med siste vandringsdag (mulig det kommer ett innlegg til med bare bilder fra Venezia): Der Traumpfad, dag 30: San Zaccaria - Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/san-zaccaria-venezia.html) Venezia fra fergen.

Har oppdatert bloggen med første del av to for den siste dagen på Der Traumpfad, fra München til Venezia. Det er alltid et antiklimaks og avslutte en lang tur, men det var ihvertfall en fin første halvdel på vandringen fra Jesolo og fram til Punta Sabbioni, der fergen til Venezia går fra. Første delen av en nydelig tur ved siden av Sile-elven, mens andre del av en lengre 'slog' på en lang og rett vei. Underveis ble det et etterlengtet bad i Adriaterhavet. Der Traumpfad, dag 30: Jesolo - Punta Sabbioni (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/jesolo-punta-sabbioni.html) Etter å ha vandret fra München over Alpene og Dolomittene føles det godt å få kjølt ned føttene i Adriaterhavet.

Den nest siste dagen på Der Traumpfad fra München til Venezia er oppdatert på bloggen, fra Bocca Callalta til Jesolo. Fjellene og toppene er nå langt bak oss, men slutten er nær. En hyggelig spasertur, som gikk mest på toppen av en dike nær elven Piave, det eneste eleverte elementet i området , og hadde mer til felles med en pilegrimsreise til Santiago (som faktisk deler en del av ruten med Via Postumia). (Tirsdag 17. september 2019). Der Traumpfad, dag 29: Bocca Callalta - Jesolo Vandring på toppen av en dike på vei mot Fossalta di Piave.

Det flate landskapet før Venezia er nå et faktum, men vandringen fra Susegana til Bocca Callalta var likevel overraskende behagelig, om enn lang. Ruten fulgte her Piave-elven mesteparten av veien og gikk stort sett på rolige landeveier og grusveier, med elven og vinranker på hver sin side. Definitivt en endring fra klatringene i Alpene og Dolomittene, og mer lik en vandring på Caminoen. Etter en lang vandring, med innelagt svømmepause i Piave, ankom vi Albergo Callalta som serverte gode pizzaer. Bloggen er oppdatert med dag 28: Der Traumpfad, dag 28: Susegana - Bocca Callalta (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/susegana-bocca-callalta.html) Vingårder utenfor Susegana.

Den første dagen over de flatere slettene før Venezia var som ventet en mindre begivenhetsrik vandring, det var likefullt en behagelig nok tur hvor fjellandskap var byttet ut med et italiensk kulturlandskap. Høydepunktet på turen var Mollinetto della Croda, en gammel mølle fra 1700-tallet. Vi valgte å gå til Susegana istedet for Ponte della Priulä, da det skulle være ett triveligere sted, men det endte med en liten nedtur. Ellers en fin dag. Bloggen er oppdatert: Der Traumpfad, dag 27: Costarut - Susegana (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/costarut-susegana.html) Mollinetto della Croda.

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med tredje og siste vei ut, som var den gamle Bergenske Kongeveien, som knytter Lommedalen (Bærums Verk) med Ringerike (Sundvollen): Oslomarkas gamle ferdselsveier: Den Gamle Bergenske Kongeveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/kongeveien.html)

Har oppdatert bloggen med dag 26 på Der Traumpfad. Dette var dagen vi forlot fjellene for godt og begynte på den flate vandringen over slettene før Venezia. Det var en god dag, med vandring ned på en nydelig undulerende rygg, så en behagelig tur gjennom et italiensk kulturlandskap. Tilbragte kvelden på et supert sted i Costarut. Der Traumpfad, dag 26: Col Visentin - Costarut (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/col-visentin-costarut.html) Vandring ned fra Col Visentin på en undulerende rygg.

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med andre vei ut, som var Ankerveien, som knytter Maridalen (Hammeren) med Lommedalen (Bærums Verk): Oslomarkas gamle ferdselsveier: Ankerveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/ankerveien.html)

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med første vei ut, som var Greveveien, som knytter Hakadals Verk med Maridalen: Oslomarkas gamle ferdselsveier: Greveveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/greveveien.html)

Det skal nå være åpnet for å kunne bruke toalettet på de ubetjente og selvbetjente hyttene, samt å handle inn proviant på de selvbetjente hyttene. Men man får ikke lov til å bruke de andre fasilitetene på hytta med mindre man ikke overnatter (og har booket på forhånd). Altså, du kan få kjøpt mat, men får ikke lov til å oppholde deg inne i hyttene ellers, tilberedning og/eller spising av mat er ikke tillatt, samt tørking av klær.

Siste klatringen på vandringen fra München til Venezia sto for døren da turen gikk opp til toppen av Col Visentin fra Belluno på dag 25. Vandringen opp gikk forbi et italiensk kulturlandskap med små landsbyer og gårder, gjennom trivelig skog og skog rasert av stormen fra tidligere, samt en siste klatring opp. Ute av skogen gikk turen på en nydelig bølgende grønn åsrygg med super utsikt tilbake mot Dolomittene. Med andre ord, bloggen har blitt oppdatert med ny dag. Der Traumpfad, dag 25: Belluno - Col Visentin (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/belluno-col-visentin.html) Kveldshimmel over de flate slettene mot Venezia fra Col Visentin.

Bloggen er oppdatert med den 24de dagen på Der Traumpfad fra München til Venezia, da gikk jeg ned fra Rifugio 7th Alpini til Belluno, det største stedet etter München. Denne dagen så meg gå ned gjennom grønn skog og brusende bekker, streve og slåss med bittesmå flått, omtrent falle i søvn mens jeg fikset min brukne tann hos tannlegen og vandrende nysgjerrig av ruten bare for å finne en skjult perle, den smale og kronglete kløften Bus del Buson. Der Traumpfad, dag 24: Pis Pilon - Belluno (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/pis-pilon-belluno.html) Bus del Buson.

Dag 23 på Der Traumpfad er oppdatert på bloggen, hvor jeg gikk fra Rifugio Pian de Fontana til Rifugio 7th Alpini. Dette var den dagen på ruten som jeg var mest spent på. Etter en storm i 2009 som ødela ruten, forsvant ruten ut av de tyske guidebøkene, og selv etter at den ble merket opp på nytt er den lite brukt. I 2018 raserte en ny storm området (som jeg har skrevet om tdligere) og jeg var da spent på tilstanden til ruten. Det skulle føre til en av de mest spennende dagene på vandringen. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 23: Pian de Fontana - Pis Pilon (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/pian-de-fontana-pis-pilon.html) Utsikt fra klatringen opp mot Forcella Torond.

Bloggen er oppdatert med dag 22 på Der Traumpfad. En absolutt nydelig dag i Dolomittene (igjen), som inneholdt noen fantastiske utsikter, både med og uten skyer. Vandringen gikk fra Passo Duran og til Rifugio Pian de Fontana. Spesielt gledelig var øyeblikket da jeg kom ut av tåken på toppen av Forcella de Zitá Sud, uten å ha ventet det. Les og se bilder på: Der Traumpfad, dag 22: Passo Duran - Pian de Fontana (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/passo-duran-pian-de-fontana.html) Utsikt fra nedenfor Forcella de Zitá Sud.

Bloggen er oppdatert med dag 21 på turen mellom München og Venezia på Der Traumpfad. Etter en hviledag i snøen på Rifugio Tissi var vi igjen på farten. Ferden videre gjennom Dolomittene så oss bytte ut den massive veggen til Civetta med den litt mindre, men fortsatt massive veggen til Moiazza. Vi endte en fin vandring på et trivelig herberge i Passo Duran. Der Traumpfad, dag 21: Cima di Col Rean - Passo Duran (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/cima-di-col-rean-passo-duran.html) Utsikt tilbake mot Civetta og Torre Venezia.

Har oppdatert bloggen med kanskje den beste hviledagen jeg har hatt på noen av langturene mine. Vi hadde valgt å ta en hviledag på Rifugio Tissi, men lite ante vi hvor perfekt timet den avgjørelsen var. For utenfor begynte det å snø. Å sitte varm og god inne og se ut på snøen som lavet ned var faktisk ganske så deilig. Likevel, det ble noen få turer opp til toppen rett ovenfor hytta og. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 20: Cima di Col Rean (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/cima-di-col-rean.html) Civetta i snø.

Har lagt ut for den nittende dagen på vandringen fra München til Venezia. Nok en regnfull dag da vi satte kursen opp i Civetta-massivet. Fjorårets (2018) storm gjorde at vi måtte finne en alternativ rute opp fra Alleghe, men i regn og med en truende og dramatisk utsikt over Mont Pelmo, Lago Coldai og Civetta kom vi fram til en fin kveld på Rifugio Tissi. (Lørdag 7. september 2019). Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 19: Alleghe - Cima di Col Rean (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/alleghe-cima-di-col-rean.html) Utsikt mot Mont Pelmo fra klatringen opp mot Civetta.

Har oppdatert bloggen med den verste dagen på turen. På den attende dagen gikk turen fra Rifugio Viel dal Pan til Alleghe. Dette skulle ikke være den mest spennende etappen på turen, så jeg tenkte at det kanskje ikke ville være så ille med dårlig vær denne dagen. Jeg tok helt feil. Ned til Alleghe gikk vandringen gjennom en dal som bar tydelige preg av en gedigen storm i området i 2018. (6. September 2019). Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 18, Viel del Pan - Alleghe (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/viel-del-pan-alleghe.html) Utsikt mot Lago di Fedaia, på vandringen før uværet slo til.

Bloggen er oppdatert med dag 17 på turen fra Munchen til Venezia. Den tredje dagen på rad med fantastisk vandring i Dolomittene. Ferden gikk opp i Sella-massivet med sitt hvite vidstrakte platå, en klatring opp til toppen av Piz Boè (3152moh) og endte på en nydelig vandring langs Viel del Pan med utsikt mot Marmolada. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 17: Grödner Joch - Viel del Pan (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/grodner-joch-viel-del-pan.html) Utsikt over Dolomittene og Sella-massive fra Piz Boè.

Bloggen er oppdatert med den sekstende dagen på turen, den andre i Dolomittene. En dag som inneholdt det meste av hva Dolomittene kan by på. Fra Schlüterhütte gikk jeg til Grodner Joch, på en tur som bragte med seg noe klyving, topptur til Piz Duleda, samt vakre fjell med utsikt som stikker opp av grønne enger. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 16: Kreuzkofeljoch - Grodner Joch (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/kreuzkofeljoch-grodner-joch.html) Piz Duleda med Peitlerköfel i sikte til høyre, Alpene i bakgrunnen.