TarjeiSkrede

Etter mye vandring i føttene (en konstant ting egentlig) var det igrunn rett og rimelig å lese 'Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv' av Tomas Espedal.

I ettertid så må jeg si at jeg nok var veldig heldig med været. Jeg hadde ikke veldig mange dager hvor det var veldig dårlig vær, men hadde en del dager hvor det var veldig overskyet og tåkete. En av årsakene til at jeg valgte å gå om høsten er at det skulle være mindre regn der da.

Det var ganske rolig når jeg var der, ingen jeg møtte var heller noe som helst urolige. Kim Jong-un var jo 'borte' når jeg var der, det var på nyhetene da, men skal jo si at jeg ikke forsto hva som ble sagt . Lengre nord på ruten så ble det mer tydelige tegn til militær tilstedeværelse. Ellers så gikk jeg forbi et par tydelige bombekratere fra krigens dager. Hvis det var mulighet for det så ønsket jeg alltid å spise frokost og middag (og mer) på de stedene jeg startet fra og kom til, og lunsj underveis på et sted. Hovedsaklig for å slippe å bære med meg ekstra vekt. Det lengste jeg trengte å gå uten mulighet for å kunne reproviantere var tre dager. Men jeg gikk alltid (bortsett fra en gang) med mat (minst en middag) i sekken, i tilfelle noe skulle skje underveis. Utvalget derimot var jo begrenset innimellom, og så skal det jo sies at jeg ikke er noen stor kokk . Det gikk mye i ramyeon nudler når jeg lagde mat selv.

Som jeg skrev, så har jeg fått en fått en veldig stor interesse for langdistanseruter. Etter at jeg gikk GR20 så søkte jeg etter andre ruter som kunne være interessante og denne dukket opp. Syntes først den virket litt for utfordrende, hovedsaklig grunnet språk og kommunikasjon, men etter at jeg gikk GR10 så begynte den å surre i bakhodet igjen. Så jeg bestilte guideboken til Roger Shepherd og Andrew Douch og med det så var loddet kastet igrunn. Jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk. Tarjei

Nei, jeg møtte på veldig få som gikk med full oppakning. De fleste som går ruten går den seksjonsvis, og da gjerne fra og til et sted man komme til med bil eller buss. Eller til og fra ett overnattingssted. Dette grunnet tid hovedsaklig, da de fleste koreanerne ikke har tid til å gå ruta sammenhengende. De jeg møtte som gikk med full oppakning gikk heller ikke hele ruten, men prøvde å nå så langt de kunne i den tiden de hadde til rådighet. Tarjei

En turrapport fra det fjerne østen som kommer bedre sent enn aldri. Hver høst de siste årene så har jeg gjennomført en lengre vandring på høsten. Det hele startet med at jeg gikk pilegrimsreisen til Santiago de Compostela i 2011 og ble bitt av en langdistanserute-basill. Året etter gikk jeg GR20 på Korsika og ifjor fulgte jeg GR10 over Pyreneene fra Hendaye til Banyuls sur Mer. I år pakket jeg sekken og reiste til Sør-Korea for å gå en langtur i fjellene der. En tur jeg regnet med ville by på flere utfordringer enn bare de fysiske, da jeg ikke kan noe koreansk. Baekdudaegan er en 1700 kilometer lang fjellrygg som strekker seg over hele lengden på den koreanske halvøyen. Den ubrutte fjellryggen danner vannskillet til Korea og krysser aldri vann. Ryggen starter fra Koreas mest hellige fjell, Baekdusan (2850 moh / 2744 moh i Nord-Korea), som ligger ved grensen mellom Kina og Nord-Korea og ender i Cheonwangbong (1915 moh) i Jirisan-fjellene i Sør-Korea. Fjellryggen er et sterkt symbol for identiteten og nasjonalfølelsen til folket i hele Korea, og er ofte omtalt som den spirituelle ryggraden til Korea. På den rundt 735km lange delen av fjellryggen som går gjennom Sør-Korea går det også en langdistanse-rute, som har samme navn som fjellryggen, Baekdudaegan. Ruten starter på toppen av nevnte Cheonwangbong, som ligger i Jirisan Nasjonalpark, og ender i Jinburyeong, som ligger ikke langt unna den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. For å komme til starten av ruten dro jeg med tog fra Seoul, etter å ha tilbringet to dager der, til en by som heter Jinju. Fra Jinju tok jeg en lokalbuss til en liten fjellandsby som heter Jungsanri, som er en av tre steder man kan klatre opp til Cheonwangbong fra. Jeg brukte 45 dager på turen, inkludert tre hviledager, og har aldri vært så sliten etter en tur som jeg var etter denne (men så begynner jeg jo å dra litt på årene og). Startet å gå den 4. september og kom fram den 18. oktober. Hadde regnet med at det ble en tøff tur, men ble nok noe overrasket over hvor tøff jeg følte at turen var. Ruten følger den utrolige undulerende topografien til Sør-Korea, og går omtrent opp og ned hele tiden. I Sør-Korea er det også sånn at rutene ikke er merket av noen 'offisiell' instans på samme måte som vi er vant med her hjemme. Gjennom nasjonalparkene (ruten går gjennom sju stykker av dem) må man følge anvisningene på skiltene, men der var ruten hovedsaklig veldig enkel å følge og gikk som oftest på en god og veldefinert sti. Det var og skilt utenfor nasjonalparkene og, men der var ofte stiene mer gjengrodde og mindre definerte til tider. Istedet er det tidligere vandrere som sørger for merkingen, da det er vanlig å henge opp såkalte vandrebånd langs rutene man går. Jeg kunne da følge båndene som det var merket med Baekdudaegan på. Jeg overnattet stort sett i teltet eller i en minbak underveis. En minbak er ett rom, med bad til, som koreanere leier ut hjemme hos seg selv, ofte er det tilknyttet en restaurant som familien driver. Turen bød også på muligheten til å overnatte i en jeongja, som er en paviljong (ofte veldig ornamenterte og). Fjellene i Sør-Korea er som oftest dekket av trær. Så for en som er vant med snaufjellet her hjemme, så bød det på en annen opplevelse. Når ruten førte meg opp over trærne var det helt fantastisk å stå og speide utover det utrolig bølgende landskapet. Jeg opplevde en fantastisk soloppgang fra toppen av Baegunsan, med fjelltopper stikkende opp av et lavt skydekke fra landskapet nedenfor. Å vandre på dikt utskåret i en elvebunn. Jeg traverserte over en tynn rygg bestående av klipper og kampesteiner med hjelp av tau i en tyfon. Kunne speide utover Seoraksan Nasjonalpark sine forrevne klipper og dramatiske landskap. Opplevelsene var mange og store, med både opp- og nedturer. Det største høydepunktet på turen derimot var møtet med koreanerne. Ett utrolig gjestmildt og vennlig folk. For å lese en mer detaljert rapport fra turen min, gå inn på bloggen min som kan leses her, jeg jobber 'fortløpende' med å oppdatere den med turrapporter for hver dag på turen. Ett kart over ruten jeg gikk kan sees her: Noen utvalgte bilder fra turen: På toppen av Cheonwangbong (1915moh), det høyeste punktet på fastlandet til Sør-Korea og starten på Baekdudaegan. Morgen på Baegunsan, toppen badet i flott lys fra soloppgangen. Cheonwangbong kan sees bak i horisonten til venstre i bildet. Fra Deogyusan Nasjonalpark. Ruten gikk ofte over og oppå oppbygde plankeganger og trapper, for både å hjelpe til på bratte partier og for å skåne vegetasjonen under. Her sitter jeg på toppen av Junjimisan og tilbereder lunsj. På toppen av Hyeongjebong, utsikten gir en grei indikasjon på hvor undulerende Sør-Korea er. En vandring over Muryeong Saejae i en tyfon. På vei opp til toppen av Gojeokdae. Sittende på toppen av Seokbyeongsan og beundre utsikten. Balanserende på ett av spirene til dinosaurryggen (Gongryong Neungseon) som denne delen av Seoraksan kalles. Ved endepunktet til ruten i Jinburyeong. (bildet er tatt dagen etter at jeg ankom, når jeg ankom var det ingen til å ta bilder av meg bortsett fra en umotivert gartner som tok noen dårlig bilder, så jeg fikk tatt noen bedre bilder av meg ved slutten dagen etterpå). Flere bilder fra turen kan sees her (mer bilder vil komme på bloggen min etterhvert). Tarjei

Takk, det var synd og ikke så lite irriterende, men han hadde ihvertfall hell i uhellet og fikk komme seg til Voss uten noe ekstra styr. Turen til flyvraket ble en skikkelig bonus og hjalp å gjøre den dagen jeg var mest usikker på hva jeg skulle gjøre om til en knall dag. Har forøvrig oppdatert den opprinnelige posten med lenker til turrapportene fra turen på bloggen min, som inneholder flere bilder fra turen (forøvrig http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/St%C3%B8lsheimen). Tarjei

I grunn og bunn ett veldig godt iniativ som jeg liker. Ikke sjeldent at jeg møter på søppel som såkalte 'friluftsfolk' har lagt igjen, noe som er totalt uforståelig. Man bærer faktisk på noe som veier mye mye mer til et sted, men når man har tømt emballasjen for innhold så klarer disse svake folka og ikke bære med seg tomskallene hjem igjen, totalt utrolig. Dessverre er det store problemet veldig enkelt. Ved å plukke opp andres dritt og søppel så gjør vi faktisk den jobben disse puddingene og drittsekkene ser for seg, at mora deres kommer og rydder opp etter dem. Derfor frister det ikke meg å begynne å plukke opp etter disse lav-iq folka. Vet å gjøre dette gir vi etter for deres tro på at det aldri er deres ansvar om å la naturen være i fred for søppel og at det alltid vil være noen andre som skal rydde opp etter dem, bortskjemte drittunger som dem er. Jeg skulle gjerne mer funnet ut hvem disse amøbene var og så kunne man tatt all den dritten de legger igjen i naturen og lempet inn på soverommet deres. Tarjei

Hei, jeg skal være ærlig å si at jeg ikke så igjennom filmen, men så noen 'snapshots'. Får se om jeg tar meg tiden til å se igjennom hele. Ellers, flott gjort, det er en lang tur mellom havene . Jeg lurer litt på hvilken rute du brukte, eller om du fulgte noen litt om hverandre (GR11?)? Gikk selv over Pyreneene ifjor høst, da motsatt vei og på den franske siden hvor jeg fulgte GR10. Hadde en fantastisk tur, så regner med at du hadde det samme på den andre siden av fjellene. Tarjei

Hei, jeg var i Kirgisistan i 2008. Da i en tur organisert av DNT, såvidt jeg vet så har de fortsatt denne organiserte turen. Du kan lese om turen min her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Kirgisistan Vi gikk en rute i Tien Shan-fjellene, eller Himmelfjellene. Veldig flott og vakkert, men også ganske likt Norge (bare høyere oppe). Som Trygve (Teedjay) sier så kan det nok være lurt å ta kontakt med Trekking Union Kyrgyzstan, det største problemet du nok vil oppleve vil være kommunikasjon (med mindre du snakker russisk). Det er svært få der som snakker engelsk. Jeg kan sikkert hoste opp noen tips litt senere, men hvis du har noen konkrete spørsmål så ville det hjulpet. Du kan forøvrig få tak i kart over Kirgisistan hos DNT. Når det gjelder uroligheter så er det greit å sjekke med UDI på forhånd ja, men når jeg var der så var mesteparten av uroen sentrert rundt Osh-området. Tarjei

Og hvor går turen? Tarjei

Det er en fin tur i jotnenes rike det. Og du trenger ikke bære vekten av en jotne på ryggen heller, ved å gå fra hytte til hytte og alle er betjente kan man pakke sekken til kun å inneholde det man absolutt trenger. Vekt kan være den store forskjellen mellom en koselig rusletur og en negativ opplevelse. Regner med at det blir en tur opp til våre to høyeste topper og? Tarjei

Kjente ikke til historien til flyvraket før jeg kom dit. Ante ikke noe om at det var et flyvrak der før jeg kom til Volahytta og leste om det i hytteboken. Hadde jeg vist om det hadde jeg nok prøvd å finne det når jeg var på Kvitanosi første gangen. Men tok bilde av informasjons-tavlen ved starten av stien opp til vraket:

For to år siden gjorde jeg et forsøk på å utforske Stølsheimen, da ble jeg stoppet av uventet mye snø midt i juli. Nå gjør jeg et nytt forsøk, denne gang med min far på slep. Siden min far ikke ønsker å bære så mye, så belager vi oss på å gå fra hytte til hytte, med andre ord, teltet blir liggende igjen hjemme. Dag 1: Vikafjellsveien - Selhamar Etter å ha søkt litt etter rutetider for buss over Vikafjellet finner vi ut at det er mer hensiktsmessig å ta bussen fra Voss og så gå ned igjen, enn å gå fra Voss. Vi ser at vi ikke vil rekke siste toget som går fra Voss ved å gå motsatt vei. Vi blir sluppet av ved Skjelingavatnet i fint vær og første delen av turen går på anleggsveien innover. Vi velger derimot å ta en sti som er merket på kartet ned til Kvilesteinsvatnet. Gammel t-merket sti, for det er fortsatt synlige t'er langs stien. Noen bratte snø/is-fonner byr på noen problemer, men vi kommer fint over med litt klatring på fjellet ved siden av. Fin tur over til Selhamar fra Bjergane, selv om skyene driver inn og skjuler himmelen som fra før var blå. På veien finner vi ut at den ene skoen til fattern har gått i oppløsning, så en krise i starten av turen. Vi ankommer Selhamar sent, litt før kl 22 om kvelden, vi startet å gå litt over kl 17. Vi får de to siste sengeplassene. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-1.html Dag 2: Selhamar - Torvedalen Fattern velger å snu og er så heldig å få sitte på til Voss med en barnefamilie på Selhamar som skal hjem igjen, han turde ikke ta sjangsen på at skoene skulle gå enda mer i oppløsning lengre inn i fjellheimen. Så litt vemodig fortsetter jeg videre alene oppover bakkene fra Selhamar, jeg kan se fattern går sammen med barnefamiliene rundt Selhamarvatnet en stund. Surt og grått i starten, men jeg liker turen over Hundeggi. Ved Langavatnet bryter solen gjennom skylaget og jeg tar meg en to og en halv times lunsj- og fiske-pause. En fin liten forrett blir fisket opp av vannet. Tar turen opp til toppen av Asbjørgsdalseggi (1158moh). Over mot Torvedalen sprenges det ved anleggsarbeidet som gjøres ved dammen til Grøndalsvatnet, det høres godt i den ellers stille fjellheimen. På hytta i Torvedalen er det bare meg og et eldre dansk ektepar på tur gjennom Stølsheimen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-2.html Dag 3: Torvedalen - Vola Fra Torvedalen går turen videre mot Vola, få fiskemuligheter på veien her. Jeg og fattern hadde planlagt å gå rolig og fiske oss nedover Stølsheimen, men idag så vi ut til at fiskingen måtte vente til vi var framme ved hytta. Siden fattern måtte snu ble det noen endringer av tidsplanene for fiskingen. Etter å ha spist lunsj ved Høgevarde bare måtte jeg ta turen opp til Kvitanosi (1433moh), etter å ha gått og sett på toppen i lang tid. Klatrer opp østsiden av fjellet og blir belønnet med en flott utsikt til alle kanter, hvor det regner i alle horisonter ser det ut som. Det var meldt regn denne dagen, men jeg fikk gå i fred for det våte element fram til siste halvtimen av turen. Da er det greit at hytta er oppvarmet når en kommer fram, selv om det igrunn ikke trengs. Vi blir tre på hovedhytta, jeg og et yngre tysk par, sikringsbua opptatt av en familie. På kvelden er jeg ute og prøver fiskelykka i snaue to timer, men får bare like mange antall napp. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-3.html Dag 4: Vola - Tvinnestølen Planlagt kort dag for fisking og bare en kort tur. Dagen før fant jeg ut at det var et flyvrak på Kvitanosi og ble så nysgjerrig at jeg satte meg fore å finne det. Noen tidligere hadde klagd på dårlig informasjon om hvor vraket befant seg, så noen hadde senere oppgitt kart-koordinatene dit. Det var enklere å finne fram enn ventet, selv om været gjorde sitt for å skjule veien. Lavt skydekke og litt regn møtte meg om morgenen. Men flyvraket var greit å finne, det var merket hele veien opp dit fra parkeringsplassen ved Voladammen. Ble sittende og snakke med to damer fra Voss ved flyvraket, som stappet i meg mat, lefse og sjokolade. Og så tok jeg likesågreit en liten tur opp til Kvitanosi igjen, denne gang fra vestsiden. På vei ned igjen letter skyene og det blir varmt. Etter å ha spist lunsj i solsteiken på Volahytta, hvor jeg la igjen sekken min, begir jeg meg videre til Tvinnestølen. Forrige gang var jeg beleiret av snø på alle kanter når jeg var her, nå er jeg 'beleiret' av folk. Vi blir hele 8 stykker i hytta (med 6 sengeplasser) og 1 i telt utenfor. Grunnet turen opp til flyvraket blir det litt mindre tid enn ventet på fisking (ganske mye mindre tid egentlig). http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-4-vola.html Dag 5: Tvinnestølen - Voss Siste dagen på turen og jeg bør være nede i Voss for å rekke siste toget som går. Flott vær, men det blåser bra. Jeg ønsker å komme meg opp til Lønahorgi (1410moh) så før jeg kommer til Vidvangane tar jeg opp i lia ovenfor Horgadalen for å gå over fjellryggen der mot Lønahorgi. I stedet for å følge den t-merkede stien og så måtte gå opp og ned igjen. Flott utsikt fra toppen og med utsikten kommer også skyene drivende. Det er meldt kraftig vind i fjellet i dag. Ned til Voss går det radig, og det går radig på himmelen og. Skyene driver inn og det er betydelig surere når jeg ankommer Hangurbanen og er ferdig med turen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/08/fjellhopping-i-stlsheimen-dag-5.html

På denne siden står det ihvertfall at det går en buss fra Åndalsnes Skysstasjon hver dag kl 09:30 fra 1. juli til ca 30. september: http://www.visitandalsnes.com/index.php?option=com_zoo&task=item&item_id=76&lang=no

Leste akkurat ferdig Why Are We In Vietnam? av Norman Mailer, som er en beretning om en jakttur til Brooks Range i Alaska fortalt av en sekstenårig gutt dagen før han reiser til Vietnam. Boken er ikke akkurat lettlest, skrevet på et ganske røft og rotete språk, men som jo passer til å være kommet fra en ungdom med broad Texas-style. Skrevet med klare paralleller til Amerikas krigføring i Vietnam.

For noen år siden ble jo noen av broene mellom Haukeliseter og Hellevassbu ødelagt av isen/snøen så vidt jeg husker og DNT kom i en liten konflikt med grunneierne rundt det å sette opp nye. Husker at det sto oppført en alternativ rute for den ene og at de hadde lagt ut tau for å støtte kryssingen av den andre. Jeg gikk der den sommeren (kom fra Hellevassbu) og det gikk greit nok å krysse der tauet var brukt (ovenfor Sandflofossen, uten å bruke tauet). På det andre stedet, ved Holmasjøen, er det litt verre å gå over, der er nok strømmen ganske så kraftig. Der var den alternative ruten å gå ned til den nordvestlige kanten av Øvere Poddevatnet hvor man skulle kunne krysse greit. Men vi prøvde istedet å vade over ved innløpet fra Holmasjøen til det lille vannet ved siden av der broen lå, og det gikk greit da.

Noen småtips i farten: Værforholdene i begynnelsen av september kan nok være vekslende. Ville ikke ha bekymret meg mye for snø. Stiene mellom hyttene er godt merket med røde T'er, så det er fullt mulig å komme seg fra hytte til hytte uten å være alt for avhengig av kart. Det sagt, så vil jeg aldri anbefale å gå på fjellet uten å ha med kart og kompass. Husk at i veldig dårlig vær, så kan selv det å se merkene være vanskelig. Hvis du ikke er så dreven så bruk gjerne litt tid til å lære deg litt når du er på turen, les litt på forhånd om bruk av kart og kompass, og så prøv å orientere deg hvor du er langs stien og hvilken retning stien går. Angående kart så bruk ut.no som utgangspunkt, følg ruten du har lagt opp via hyttene og stiene, på sidene for hyttene og stiene står det oppført hvilket kart man trenger. Ev. hvis du har anledning til å reise inn til Oslo så kan du få hjelp i DNT sin butikk der. Du trenger ikke ha med deg telt for sikkerhets skyld i henhold til plass på hyttene. Du vil alltid få plass, men er det veldig mange på hytta kan det hende du må belage deg på å sove på en madrass. Det er stykke rundt fra Rjukan til Dyranut så jeg ville kanskje vurdert å ta buss til Dyranut og buss hjem igjen fra Rjukan istedet for å kjøre til Dyranut og ta buss rundt etterpå. Tarjei

Tilbragte noen dager i Seljord hvor selvsagt tur sto i førersetet. Skorve har alltid vært ett av mine favorittfjell. Og som i Telemark og andre deler av vårt vidstrakte land er det bratt opp dit, fjellsidene bykser nedover på hver sin kant. Det er et langt stup ned til Flatsjø. En vandring over Skorve er en vandring i frie tanker og mektig natur. Jeg pakket en lett dagstursekk for å gå opp til Gøysen, for så å gå over Skorve til Finndalen og ned igjen via Bygdardalen og Hanekamjuvet. Det er en fin stigning opp til toppen av Skorve, Gøysen på 1368moh. Jeg velger å ikke ta en titt på flyvraket denne gangen. Det er strålende vær og varmt, men til gjengjeld får jeg en flott utsikt fra toppen. Jeg har alltid likt å gå over Skorve, og nå er intet unntak. Et flott fjellandskap med utsikt til begge sider av fjellet. Klatrer opp til Nordnibba (1365moh) før jeg går ned til vakre Finndalen. Stien ned til Bygdardalen er også trivelig og Hanekamjuvet er jo alltid verdt et besøk. En flott tur over Skorve, jeg hadde igrunn lyst til å gå over fjellet igjen med en gang. Les mer om turen på bloggen min: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/07/fjellhopping-i-seljord-over-skorve-til.html. Utsikt fra Gøysen, Seljordsvannet nedenfor. Ved Tvitjønn på toppen av Skorve. Utsikt fra Nordnibba mot Gøysen. Finndalen, en vakker hengende dal. Neste dag ble det en kortere tur, hvor jeg gikk sammen med min mor og far opp Hanekamjuvet før vi tok stien opp til Tjønnstaul. En sti som virker lite brukt og gjengrodd i starten, men som blir hyggeligere etterhvert. På veien passerer vi noe som må være et maureldorado, på et begrenset område telte vi minst 25 maurtuer. Fra Tjønnstaul tok jeg turen over Ubyfjell til Hattefjell, mens moren og faren min valgte å gå ned igjen samme vei som vi kom opp. Landskapet her er ulendt og kronglete, og ikke lett å gå i, men det går en merket sti som gjør turen lettere. Fra Hattefjell (831moh) får man den neste beste utsikten over Seljord, bare slått av Bjørgefjell. Les mer om turen på bloggen min: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/07/fjellhopping-i-seljord-over-ubyfjell.html. Tjønnstaul med Ordalssåta i bakgrunnen. På veien over Ubyfjell mot Hattefjell passerer man Blautmyr. Utsikt fra Hattefjell. Dagen etterpå hadde jeg som mål å bestige Mælefjell, i alle år har jeg sett på fjellet, men aldri vært der. Planen var å sitte på med min mor og far som ville ta seg en tur på Lifjell, men vi kom oss litt sent avgårde og når vi prøvde å finne et passende sted for meg å krysse Grunningsdalsåi ble det til at jeg ble med dem i stedet. Det er en krevende tur og det var litt fare for regn, i tillegg så var det blitt senere enn ønsket. Så Mælefjell får stå ubeseiret tilbake igjen. En dag... Istedet ble det etterhvert en fin tur på Lifjell, litt molefonken i starten var jeg dog (jeg liker ikke å gi opp ting). Vi gikk opp til Vesle Tjorbuvatn hvor vi tok en rastepause. Fra der ville jeg ta meg en tur på en topp og valget falt på Røysdalsnuten. Ingen sti opp så jeg kjærer istedet opp mot ryggen, hvorfra det bebudede regnværet ankommer fint synkronisert med når jeg ankommer toppen. Det gjør likevel utsikten fra toppen (1291moh) ganske tøff, gjennom sløret kan jeg skimte Gaustatoppen i det fjerne og bite i meg skuffelsen når jeg ser over mot Mælefjell. Fra Røysdalsnuten følger jeg ryggen videre mot Grimaren (1169moh), før jeg går ned og møter mor og far som venter på meg ved bilen. Som sagt, så ble det en fin tur likevel, det er jo flott oppe på Lifjell og. Les mer om turen på bloggen min: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2014/07/fjellhopping-i-seljord-lifjell-og-over.html. Utsikt over Tjorbuvatnene. Utsikt gjennom regnværet mot Mælefjell og Gaustatoppen. Utsikt fra Røysdalsnuten, Skorve i bakgrunnen. Lifjell. Tarjei

Takk for svar, så med andre ord så kan man behandle vannet på lik linje som man ville ha gjort med vannet som er i området man befinner seg i. Tarjei

Går ikke det ikke båtskyss over vannet lengre? Når jeg gikk mellom Iungsdalshytta og Raggsteindalen for noen år siden tok jeg båt over vannet, da gikk det skyss over vannet. Tarjei

En ting jeg har lurt lenge på en stund er skum i vann. Jeg har ofte sett at det er skum i vannet i små bekker når jeg er på tur, veldig ofte i marka. Noen som vet årsaken til dette og hvordan det er å drikke fra bekker hvor vannet skummer i? Tarjei

Er vel en gjenganger dette spørsmålet på forumet for tiden. Jeg vurderer å ta opp igjen tanken min om en vandring i Stølsheimen som jeg begynte på for to år siden. Men oppe i fjellene ble jeg møtt av en snøvidde og etter en overnatting i Tvinnestølen beleiret av snø på alle kanter valgte jeg å snu. Jeg endte opp med å gå Rallarvegen istedet (hvor det jo var like mye snø omtrent) og så videre gjennom den østlige delen av Hardangervidda til Ustaoset. Så jeg lurer på om det er noen som vet hvordan snøforholdene der er nå? Sånn så det ut for to år siden i juli: For de interesserte kan man lese om turen(e) her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2012/07/fjellhopping-i-tvinnestlen.html http://tarjeiskrede.blogspot.no/2012/07/fjellhopping-ii-rallarvegen.html http://tarjeiskrede.blogspot.no/2012/07/fjellhopping-iii-hardangervidda-st.html http://tarjeiskrede.blogspot.no/2012/07/fjellhopping-iv-ryfylkeheiene-nord.html Tarjei

Forvirret meg ned i Østmarka idag, startet sent (halv fire) fra Durud (gårsdagens kveld får ta skylden). Surret meg gjennom 'bushen' opp til den sydlige delen av Andersrudåsen hvor det er en kjentmannspost. Fortsatte gjennom 'bushen' opp til selveste Andersrudåsen hvor det er satt opp et trommesett for giganter. Valgte å ta turen over Kjerringhøgda og ble positivt overraska over at det var et tårn man kunne klatre i der. Flott utsikt over skog i alle retninger. Varmt og fint vær, godt å være ute. Vendte innom flåten over Svartoren som jeg har besøkt før. Ble en fin tur i den østlige marka, endte opp ved Mortensrud. Møtte ikke på mange folk. Syd på Andersrudåsen, Bindingsvannet nedenfor. På Andersrudåsen er det satt opp et trommesett for giganter. Utsikt fra tårnet på Kjerringhøgda. Drar inn flåten over Svartoren, var nesten like fristende å bare svømme over grunnet varmen. Skogvandring og møte på broer over små bekker, her etter Eriksvann. Turen kan også leses om på bloggen min. Tarjei

Jeg har vært på Lifjell og nok noen av de toppene rundt på Blåtjønnfjell, men det begynner å bli noen år siden gitt. Men husker det som et fint område. Sist jeg var på Lifjell var på en fisketur i Grunningsdalen, som anbefales. Selv om det er et eldorado for våre små venner med blodsnabler. Mælefjell har lenge ligget og lokket med sitt månelandskap, har aldri vært der og har i lang tid nå tenkt at jeg må få kommet meg opp dit. Skorve er helt fantastisk. Å gå opp til Finndalen som er en fantastisk flott tur i seg selv, og så gå over Skorve til Gøysen og ned er en meget anbefalt tur. Ellers morro å finne flyvrakene som ligger på fjellet, ene rett nedenfor Gøysen og det andre noe ovenfor Finndalen igjen ved Hestnutan. Tror ikke du kommer til å angre om du tar turen eller turene.