TarjeiSkrede

Beveget meg fra over tregrensa til nedenfor den. Tilbake til hverdagen ventet skogene i Oslomarka. Ble en tur til Moldkastet på kjentmannspostjakt på lørdag: Du store alpakka, du finner blogginnlegget her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/08/kjentmannsmerket-moldkastet.html.

Turen på Massiv over Hardangervidda har gått over i historiebøkene, som er fjernt minne ligger mine sparsommelige beretninger igjen på nettet. Den siste dagen gikk jeg fra Finnsbergvatnet til Finse under et grått teppe av vær og regn. (Massiv) Dag 7: Finnsbergvatnet - Finse

Så ble man til slutt ferdig med nok en dag på vidda og Massiv, hvor man startet å gå i tåke fra Stigstu til å ende opp med en flott kveldssol ved Finnsbergvatnet: (Massiv) Dag 6: Stigstu - Finnsbergvatnet

Som etterspurt noen bilder som viser opp- og ned-stigningen fra Hårteigen: Ruten opp til toppen går opp gjennom steinuren til skaret man ser i midten. Bratt opp og mye løse steiner i skaret opp mot snøfonnen. Utsikt ned fra skaret. Seksjon som krever klyving, tau er festet for å hjelpe til. Etter å ha klyvet opp ved hjelp av tau går man på denne kanten. Her er jeg på vei ned igjen, mens en stor speiderflokk er på vei opp. Dette er den andre seksjonen på vei opp som krever litt enkel klyving. Folk på vei opp og ned seksjonen med tau. På vei ned.

Ser også nå at bildene ikke vises for enkelte browsere på mac, så legger ved bildene her (beklager at det da blir litt dobbeltposting): https://4.bp.blogspot.com/-tfEuffWrmZ8/V7Chl73exRI/AAAAAAAAMT4/5WMhqajPthoXykFoAssnHEyqQqJZW6KZgCPcB/s1600/Massiv_11_At_the_summit_of_Skaupsjoenuten.jpg">

Det gikk veldig greit å gå opp på Hårteigen. Det er brattest i starten, når man går opp uren som leder til skaret på østsiden av toppen. Oppe i skaret er det noen få høydemetere som krever klyving, men det er festet tau ovenfor som gjør klatringen enkel. Det ligger en snøfonn der, som har skapt problemer for folk før, men når jeg gikk opp nå så bød den ikke på noen problemer. Etter det er det bare en kort seksjon som krever veldig enkel klyving, med vaier festet til fjellsiden til hjelp. Jeg kan legge ut noen flere bilder fra klatringen opp senere.

Kan dere sjekke om dere får sett bildene som er på bloggen min: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv ? Hvis dere gjør det, skal jeg prøve å få endret bildene i originalinnlegget til å være likt som der, men det er i utgangspunktet rart at bilder fra Google Photos ikke vises.

Dag fem på Massiv over Hardangervidda har plutselig dukket opp på bloggen, denne dagen tok meg fra en våt teltplass ved Reinsmyrtjørna til en tørr overnatting på Stigstu. Hvor jeg også tok meg en tur opp på Skapsjønuten ovenfor hytta: (Massiv) Dag 5: Reinsmyrtjørna - Stigstu

Hadde jo lyst til å ta hele i ett strekk jeg og, det bor en purist i meg, men jeg hadde ikke tid til å gjøre dette og valgte heller ikke å vente. Det er også en artig måte å se hvordan landskapet endrer seg gjennom landet. Når det gjelder været den uken så var det omtrent like spennende å se hva som ventet av vær rundt neste sving som av landskap. Tar nok en stund før neste rapport, blir minst ett år å vente ;). Det ligger vel og noen andre rapporter ute om denne uten, du finner ihvertfall en link på siden deres. Jeg begynte å gå mandag 1. august, så bildet er tatt tirsdag 2. Jeg burde kanskje ha oppgitt tidsrommet når jeg gikk, men det var fra mandag 01.08 til søndag 07.08. Tror ikke det vil være store forskjellen der når det gjelder snø, har vært snø der hver gang jeg har gått der. Du gjorde meg nysgjerrig på Viglesdalen, hvor ligger den? Tror Mac og Safari er bedre til å svare på dette enn meg, bildene ligger på Google photos, vet ikke om du får se dem bedre herfra: https://photos.google.com/share/AF1QipM4wjN4xFP7UhojCmYRCiiJeTUTZT0tstoB1JWjvDAm6JYrMNDwZf6Zt2cINUyILA?key=b21DQmFqQVNJNWYtQlc2U1NxQ2ZaRDlRaVVCVlV3 Takk (og til alle andre som liker rapporten), godt å høre at noen liker det jeg skriver.

Sommerferien på fjellet nærmer seg, jeg har en uke til rådighet etter å ha 'kastet' bort de to andre på pilegrimsferd i Spania (Camino Ingles / Muxia, fra Ferrol til Santiago og videre til Muxia). Ny sommer, nytt fjellområde, som vanlig, men jeg ender alltid opp med å returnere til Hardangervidda. Så tanken var egentlig bare surre litt rundt, med et spikret mål bare, å komme meg opp til toppen av Hårteigen. Nå har den 'jævelen' av et fjell ligget der og lokket meg omtrent hver gang jeg har vært på vidda. Men så begynte tanken om Massiv å gjøre tankegodset mitt forvirret. For de som ikke har fått med seg det, så er Massiv en ny rute som DNT har opprettet. Den starter på Sota Sæter og ender på Haukeliseter. På veien sørover går den gjennom fire massive fjellområder, Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Derav navnet, fire massive fjellområder. Noen her har kanskje forstått at undertegnede er svak for langdistanse-ruter. Så er det derimot sånn at det å komme seg til starten ikke er gjort i en fei. Ihvertfall ikke når bussen man tenker å ta er full og å utsette avreisen med en dag gjør tidsskjemaet litt for pressende. Så hva med å nattbussen istedet? Kan vel klare det en gang, selv om jeg totalt mangler søvn ved å gjøre det. Bussen stopper jo ikke ved Sota Sæter, som ligger rundt 3 mil unna. Kan gå, men på bilvei? Det går taxi, som på enkelte dager tar busstakst. Selvfølgelig ikke denne dagen, vanlig takst, en tusenlapp pluss minus. Nattbuss og tusen spenn? Nei takk. Løsningen? Snu ruten. Med det blir begge tankene iverksatt. Jeg har bare en uke til rådighet, men det burde være nok tid til at jeg klarer å komme meg til Finse. På vei fra Haukeliseter på den første dagen, klokken har passert fire på ettermiddagen. Første dagen starter sent på mandagen, bussturen fra Oslo til Haukeliseter stjeler en del av timene til dagen, men etter en matbit og øl på fjellstuen er jeg avgårde. Værmeldingen var ikke det man kan kalle lys, men i starten er det et behagelig turvær. Det kunne derimot ikke vare, i passet ovenfor Mannevatn blir det surt, vått og vindfullt. Ved Holmasjøen blåser det mye. Når klokken nærmer seg halv ni gir jeg meg, da har jeg gått i litt over fire timer. Etter Holmasjøen går man over en kolle, den gir god ly for vinden og jeg finner en grei teltplass ovenfor Sandflofossen. Regnet har gitt meg et lite vindu til å sette opp teltet i. Kjølig om kvelden. Jeg spiser middag ute før jeg trekker meg inn og får varmen tilbake, mens det begynner å regne lett utenfor. Noen ord om mat på turen. Denne gangen har jeg latt pakkene med real turmat ligge igjen hjemme. Istedet har jeg lekt meg litt med vakuumpakker-maskinen jeg har fått. Til middagene på turen har jeg stekt og tørket kjøttdeig, fordelt på fire pakker som jeg har vakuum-pakket sammen med mais og ananas. Laget fire poser med byggrynssalat i vakuum har jeg og. Og så har jeg delt opp to poser med Toro gryteposer i fire. Frokost og lunsj er kjedeligere, knekkebrød med pålegg (syltetøy og baconost). Har man regnet etter forstår man fort at dette ikke holder til hele uken, jeg har beregnet to dager på hytte for å slippe å bære for mye (som om jeg ikke gjør det fra før). Utsikt over Loftdokktjønn. Hjemmelaget real turmat, Toro pastagryte med vakuumpakket kjøttdeig, mais, ananas og byggrynssalat. Ovenfor Sandflofossen. Andre dagen bringer med seg noe lysere vær, fortsatt vekslende, men ikke like mye regn som gårsdagen. Dette blir en lang dag, jeg går til Grøndalsvatni, omtrent to timer etter Litlos i retning Hårteigen og Torehytten. Først en fin tur forbi Hellevassbu (andre stempel i det såkalt Massiv-passet, les mer om det på siden til Massiv) og så over til Litlos. Vakre områder å gå i, jeg har alltid likt meg i denne delen av vidda. På Litlos tok jeg meg en øl og slappet av i peisestuen før jeg gikk videre. Hvor jeg gikk videre var avhengig av værmeldingen, men på Litlos sa de at i morgen var det meldt samme vær som idag, bare varmere. Det kan bety muligheter for utsikt fra Hårteigen, så jeg avviker litt fra Massiv-ruten og setter kurs i retning det karakteristiske landemerket på vidda. Det er også en fin tur, stien er enklere å gå på her enn fra Haukeliseter til Litlos. Regnet kom først idet jeg slenger fra meg sekken for å sette opp teltet, typisk planlagt fra værgudenes sin side. Fortsatt kjølig ute, så etter middag føles det best å krype ned i soveposen og slappe av. På vei ned på snøen ved Årmoteggi. Teltplassen ved Grøndalsvatni. Når tredje dagen opprinner er ikke utsikten til en topptur lystig, den er relativ grå og mørk, skylaget ligger tungt rundt Grøndalsvatni. Nå har jeg allerede beveget meg i retning av Hårteigen, så å snu er det ikke snakk om. Noen timer senere står jeg på toppen av Hårteigen med et stort og bredt glis om munnen, timingen kunne nesten ikke vært bedre. Rundt meg kan jeg se Hardangervidda i alle retninger, skyene lettet såpass mye at over meg er det nå mye blå himmel og solen skinner. I horisontene er det mørkere derimot, men herfra kan de være så mørke de vil. Jeg får toppen litt for meg selv i starten, før flesteparten av de som sov på en overbefolket Torehytte dukker opp. Gitt været de siste dagene føler jeg meg heldig som får oppleve toppen på denne måten, så skiftende som det er og har vært, kunne toppen like fullt vært innhyllet i skyer nå. Etter noen timer er min tunge sekk på ryggen igjen og retningen satt tilbake til Litlos. Litlos blir min første av to planlagte overnattinger på hytte på turen. Overgangen fra å være mutters alene i teltet mitt til en folksom peisestue er stor, men maten er god (reinsdyrkarbonader) og kvelden blir hyggelig den. Litlos er en trivelig hytte som får litt ekstra kudos for å være den hytta som ligger lengst unna vei i Nord-Europa. Grytevatnet. Hårteigen. Utsikt fra toppen av Hårteigen, Hardangerjøkulen til venstre. På toppen av Hårteigen, strålende fornøyd. For min fjerde dag er planen ganske så lik som for den andre dagen. Jeg går til en betjent hytte og tar meg en pause der før jeg fortsetter videre for å finne et sted å telte. Idag sto Sandhaug for pause underholdningen. Denne dagen markerer også et skille på ruten, da man etter Besso kommer inn i det mer flatere og åpnere landskapet på øst-vidda. Også denne dagen var været vekslende. I starten var det et dust slør over landskapet, som ga det et eventyr-aktig preg. Det var færre folk enn jeg trudde på Sandhaug, jeg blir i peisestuen en god stund med noen kalde øl før jeg begir meg ut i et dystert landskap. Denne gangen går jeg ikke like lenge, startet og senere, etter litt under en time er jeg ved Reinsmyrtjørna hvor jeg sier meg fornøyd. Her har jeg knapt fått slått opp teltet, slengt inn sekken og satt meg inn i teltet før det begynner å høljregne utenfor. Jeg sitter jo tørt og godt inne i teltet, så jeg gjør ikke annet enn å smile. Smiler ikke like bra da jeg senere, etter et lite opphold i regnet, søler ut basisen for gryteretten til middag. Heldigvis hadde jeg fått tak i en pakke med spaghetti på Litlos (jeg så at jeg hadde vært for grådig med frokost og lunsj rasjonene), så det blir spaghetti med mye kjøttdeig istedet. Gikk opp til en ikke navngitt topp på 1445moh ved Bismarhei, fin utsikt, Hårteigen nå i horisonten. Neste dag går jeg til Stigstu, jeg finner ut at det vil gjøre siste dagen på turen mindre stressende hvis jeg slipper å tenke på om jeg kommer til å nå toget hjem eller ikke. Så jeg velger å ta min andre overnatting her istedet for på Krækkja. Denne dagen er litt kjedeligere, jeg liker meg bedre på vest-vidda enn her i øst, selv om det er fint nok her. Været har ellers blitt varmere. Flatere, enklere å gå, så jeg kommer relativt tidlig til den hyggelige private hytta Stigstu. Med god tid igjen av dagen går jeg opp på Skaupsjønuten (1414moh) som ligger bak hytta. Det blåser fint på toppen, men utsikten er tøff. Mørke skyer, mye regn, sol, men alt i horisontene. Det serveres fjellørret til middag. På toppen av Skaupsjønuten. Tåken dekker vidda om morgenen på den sjette dagen, den gled forresten inn kvelden før. Den ligger over heiene en stund, før utsikt titter fram fra skyene. Riksveien krysses og med det begynner fjellene å bli mer kuperte og steinete igjen. Halnekongen lokker, men jeg lar den få ligge i fred, for mye skyer som også har blitt lokket til toppen. Ved Krækkja bygges det på, jeg blir sittende å snakke sammen med en annen vandrer en stund, som viser seg å være gift med bestyrerinnen på Fagerheim Fjellstugu. Noen øl i peisestuen senere er jeg på vei igjen. Det er grått og overskyet, jeg går i omlag to timer og dumper sekken i østenden av Finnsbergvatnet. Kvelden blir den fineste på hele turen, det føles litt magisk når hele skylaget sprekker opp og åpner seg opp for blå himmel og kveldssol som stråler rett inn på teltplassen. Der og da føles det synd at det er siste kveld på turen, jeg kan sitte med ryggen til en stein mens middagen putrer på kokeren, etterhvert forsvinner solen med varme farger ned bak Helveteshorga. Tåke og ett lett regn lå tett om Stigstu om morgenen. Middagstilberedning i kveldssolen ved Finnsbergvatnet. Kveld ved Finnsbergvatnet. Teltet ligger i le for soloppgangen, men morgenen på den sjuende og siste dagen er det heller ingen himmel som innbyr til noen sikt mot solens oppvåkning. Fra Finnsbergvatnet går turen opp til Finse, i ett steinete og røft landskap med Hardangerjøkulen ved min side. Rett før der stiene fra Krækkja og Kjeldebu møtes kommer regnet, det er det kraftigste regnværet jeg har hatt mens jeg har gått. Men hva gjør vel det når jeg kommer til Finse og kan ta en varm dusj og sitte inne til toget går. Jeg kommer fram i god tid før toget går, det ruller faktisk et tog til Oslo ut fra perrongen idet jeg går opp til den. Nydusjet (slik at de andre togpassasjerne slipper svett vandrerlukt) og med tørre klær slapper jeg av på Finsehytta, snakker med en tysker som jeg møtte når regnet kom. Prøver de forskjellige mikrobryggene fra hytta. En eller annen stjeler sitteunderlaget mitt. Så tar jeg toget hjem igjen. Det har vært en fin tur. Været ble bedre enn ventet og meldt. Første gangen jeg omtrent har gått en 'pub' til 'pub' runde på fjellet. Hardangerjøkulen. Noen få ord til om Massiv. Ruten er spennende lagt opp og byr unektelig på flott natur. For meg gjenstår nå resten av Skarvheimen, så Jotunheimen og Breheimen. Tanken er nå å fortsette på ruten til neste år, fra Finse og oppover. Mitt største ankepunkt mot ruten er (dessverre) at den er for rettet mot de betjente hyttene. Det er vel og bra, luksus igrunn, men for meg og andre som kanskje ønsker å gå ruten med telt er det få plasser å proviantere på langs ruten. Skal man selge ruten til utlendinger, er dette noe man burde ha tenkt på. Å spise og overnatte på de betjente hyttene blir fort veldig dyrt, når man regner med at det tar rundt tre uker å gå hele ruten. Det sagt, så liker jeg tanken på ruten, for den går unektelig gjennom noen flotte, mektige og massive fjellområder. Les om hele turen på bloggen: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv

Oppdatert bloggen med dag fire fra min ukestur på Hardangervidda fra Haukeliseter til Finse, hvor jeg har fulgt Massiv-ruten (en lengre turrapport på forumet er på vei). På denne dagen gikk jeg fra Litlos til Sandhaug hvor jeg tok meg en pause før jeg gikk videre og fant meg et tjern å telte ved siden av. (Massiv) Dag 4: Litlos - Reinsmyrtjørna

Er det noen her som har erfaringer med bruk av Solo Stove? https://speider-sport.no/solostove-lite-pot-900-combo.html Jeg har lest anmeldelsen på Harvest: http://harvest.as/artikkel/harvest-tester-solo-stove I utgangspunktet høres jo dette veldig bra ut. Bare tanken om å slippe å bry seg om å måtte bære med seg brennstoff/gass, eller for en god del langturer være avhengig av å måtte komme seg til et sted for å skaffe ny gassbeholder/nytt brennstoff føles supert. Så lenge man kan klare seg med det man finner underveis. Men, så er det jo en del andre ting man begynner å lure på. Hvordan fungerer den hvis det regner veldig mye? Siden man fyrer med hva man finner, vil den kunne oppfattes mer som åpen ild enn som de mer vanlige gassbrennerne? Tarjei

(fra igår søndag 03.04) Fortsatt skimuligheter i hovedstaden. Fra Skansebakken kunne jeg spenne på meg skiene omtrent rett utenfor busstoppen. Det må sies at det var bløtt i starten og et sted måtte skiene av en veldig kort stund. Ellers så var været grått og tungt, jeg noterte litt lett yr mot slutten av turen. Gikk til Løvlia via Heggelia og Oppkuvbekken, tilbake over Oppkuven og ned igjen til Skansebakken. Grått vær over Søndre Heggelivann. Ett enslig tre i skodden over Stubdalsflaka. Det er fortsatt nok snø til å gå på ski på, men det begynner å åpne seg noen gløtt her og der. Forholdene krever klister av et slag, men det enkleste er å skøyte.

For de som er interessert i å gå Den Lykiske Veien / Likya Yolu / The Lycian Way har jeg og skrevet ned noe nyttig informasjon jeg håper vil kunne være til hjelp. The Lycian Way: Nyttig Informasjon De lykiske fjellene sett fra Antalya, man kommer ned fra ruten over passet som ligger til høyre for den distinkte toppen til høyre i bildet.

Dag 30: Göynük - Hisarçandır Kale Utsikt fra klippene som huser Hisarçandır Kale. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/goynuk-hisarcandir-kale.html Jeg startet den nest siste dagen på ruten med å bli overhøvlet av advarsler om vanskelig ruten over til Hisarçandır var og at jeg måtte regne med å gå meg vill og bli hentet av redningshelikopter. Advarselen føltes virkelighetsfjern når jeg gikk, for ruten var flott, uten noen som helst problemer med å finne veien. Jeg endte opp med å sette opp teltet mitt nedenfor ruinene av Hisarçandır Kale, som ligger på toppen av noen klipper med god utsikt mot dalen nedenfor og i retning av Antalya. Dag 31: Hisarçandır Kale - Geyikbayırı Ved skiltet som angir slutten på den Lykiske Veien (selv om det jo mer ser ut som starten på ruten). http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/hisarcandir-kale-geyikbayiri.html Siste dagen på vandringen ble en variert affære. Fin tur fram til Karabel-passet (siste passet på vandringen). Nedstigningen fra passet var forferdelig, hvor jeg gjentatte ganger gikk feil og ruten stort sett føltes som en meningsløs vandring gjennom busker og kratt. Høydepunktet var ruinene av Trebenna, som var tøffe. Kvelden i Geyikbayırı var derimot veldig hyggelig (i Jo-si-to) og jeg var godt fornøyd med vandringen likevel.

Å, det har jeg faktisk ikke fått med meg, det var trist. Da blir det såklart vanskeligere, Påske eller ikke.

Støtter opp om PTG sitt svar om at det er en fin tur. Har selv gått turen, men da helt til Oslo og uten overnattinger. Skulle dere ønske å gå hele veien til Oslo så kan man jo overnatte på Lygnaseter første natten og så feks gå til Katnosdammen / Sinnerdammen neste dag, siste dagen ned til Oslo. Men i henhold til din forrige post, så må dere her forvente lengre dager enn 4 mil. Avhengig av dagen man går kan man handle mat og drikke i Grua på veien til Katnosdammen / Sinnerdammen, men i Påsken så vil jo dette være vanskeligere. Og som PTG skriver, sjekke forhold på løypene.

Da Bekkestua er i Romeriksåsene og Presthytta er på Krokskogen vet jeg ikke helt om jeg ville anbefalt det hvis dere ikke ønsker å gå lengre enn 4 mil pr. dag. Den enkleste ruten mellom de to hyttene tror jeg vil tilsi minst 5 mil å gå. Turplanleggeren til Skiforeningen er grei å bruke for å sette opp en rute, man kan og der holde øye med løypestatus: http://www.skiforeningen.no/marka/tpl/#

Dag 26: Ulupınar - Erenkolu Gediği Utsikt fra ruten på vei opp mot Erenkolu Gediği og Tahtalı Dağı. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/ulupinar-erenkolu-gedigi.html En fantastisk dag med klatring opp mot det høyeste punktet på Den Lykiske Veien (1815moh), høyere opp overtar mer og mer de forbløffende seder-trærne landskapet. Vi teltet på toppen av passet (det høyeste punktet) for å kunne klatre opp til toppen av Mount Olympus neste morgen (etter en viss tid begynner skyer å danne seg over toppen, så det er best å klatre opp om morgenen). Dag 27: Tahtalı Dağı Utsikt i retning Cape Gelidonya på vei opp mot toppen av Tahtalı Dağı. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/tahtali-dagi.html Klatring opp fra Erenkolu Gediği til toppen av Tahtalı Dağı (2365moh). Ikke en sky på himmelen når vi var på toppen, så utsikten var upåklagelig. Spiste frokost på kaféen på toppen (selv om vi synes det ville vært bedre uten den stygge bygningen på toppen), med en kald efes til, mens vi bivånte paragliderne som seilte nedover fra toppen. Vi ankom før alle andre og hadde toppen for oss selv en god stund. Dag 27: Erenkolu Gediği - Yayla Kuzdere Over Cukur Yayla på vei ned fra Olympos. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/erenkolu-gedigi-yayla-kuzdere.html Etter å ha vært på toppen av Olympos / Tahtalı Dağı pakket vi ned teltene og bega oss på en rolig tur ned til Yayla Kuzdere, i starten gjennom et tøft fjellandskap midt blant sedertrær. Dag 28: Yayla Kuzdere - Gölbastığı Ruinene av en gammel Genovesisk borg i Gedelme, med Tahtalı Dağı i bakgrunnen (du kan se den stygge bygningen på toppen). http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/yayla-kuzdere-golbastigi.html En mindre begivenhetsrik vandring, hvor høydepunktet var ruinene av en gammel Genovesisk borg i Gedelme. Under ruinene var det og en liten hule en kunne krype gjennom. Ellers en veldig fin kveld i Gül Mountain Lodge. Dag 29: Gölbastığı - Göynük Göynük-dalen sett høyt ovenfra, lengst nede kan man se elven man krysset, samt videre opp mot Göynük Yaylasi. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/golbastigi-goynuk.html En flott og tøff vandring ned Göynük-dalen. Ruten gikk både nede i dalbunnen over elven som renner gjennom dalen, samt langs fjellsiden høyt ovenfor dalen. Ruten ender opp nede i Göynük hvor de fleste starter og slutter fra.

Et hav av muligheter der ute. Klassiker-svaret er vel Finse. Enkelt med tog fra Oslo, overnatting på enten dnt-hytta eller Finse 1222 (hotell). Masse turmuligheter. Ev. ta toget til Hallingskeid og bo på dnt-hytta der, og så forflytte seg til Finse eller Geiteryggshytta (hvor det går ruter til Finse igjen bla) etterpå. Ta bussen som går til Gjendesheim i Jotunheimen. Enten bli på Gjendesheim og gå turer der, nok å velge av (men og mye folk), som feks Besseggen. Kan ta båt videre til Memurubu eller Gjendesbu. Og gå mellom de hyttene, hvis man ønsker en ny 'base'. Buss til Haukeliseter. For forslag til turer fra de forskjellige stedene, sjekk ut.no.

Dag 21: Finike - Karaöz I Finike, ved starten på den tre mil lange turen på en strand. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/finike-karaoz.html Den dagen på ruten jeg hadde sett minst fram til, tre mil på en strand og langs vei, selv guideboken gikk så langt og foreslo at man tok en buss istedet. Ikke så ille som først antatt, men ble noe kjedelig etterhvert. Siste strekningen langs kysten på en vei var hyggelig og kvelden i Karaöz ble av det hyggelige slaget. Dag 22: Karaöz - Gelidonya Fyrtårnet ved Cape Gelidonya, teltplassen min lå ved siden av trærne og benken til høyre for fyrtårnet. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/karaoz-gelidonya.html En kort dag, da jeg lenge hadde lyst til å overnatte ute på Gelidonya-odden ved siden av fyrtårnet som ikke lengre er i bruk. I solnedgangen farges hele tårnet nesten rødt. Dag 23: Gelidonya - Adrasan Den Lykiske Veien går her langs kysten nedenfor ryggen, Eren Tepe er toppen i bakgrunnen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/gelidonya-adrasan.html Etter en nydelig soloppgang i Gelidonya gikk jeg til Adrasan, på en rute som ikke var spesielt spektakulær, men i besittelse av sin egen lille sjarm. Dag 24: Adrasan - Olympos Ruinene av en kirke i Olympos. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/adrasan-olympos.html En mer spennende dag igjen hvor ruten gikk over Moses-fjellet (Musa Dagi) og endte opp i ruinene av Olympos. Disse ruinene var de største og mest imponerende så langs på vandringen. Overnattet i et trehus i Kadir's Tree Houses. Dag 25: Olympos - Ulupinar De kontinuerlig brennende flammene i Chimaera. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/olympos-ulupinar.html En heller merkverdig dag hvor jeg først brukte en god del tid på å komme meg til en minibank, for så å finne ut at det var en minibank på neste sted på ruten (selv om alle jeg spurte sa at det ikke fantes noen minibank der). Høydepunktet for dagen var å komme til de kontinuerlig brennende Chimaera-flammene.

Var et eventyr-vinterland i marka i helgen. Ble skitur både lørdag og søndag, med lørdagen som den desidert vakreste og mest vellykkede. Lørdagen ble en storslått tur gjennom Krokskogen og Nordmarka fra Skansebakken til Sognsvann, om Løvlia, Storflåtan, Langli, Fyllingen og Bjørnsjøhelvete. Søndagen ble en litt dårligere opplevelse, hovedsaklig pga litt dårlig rutevalg og at mine idiotfingre slo seg komplett vrange etter en pause på Sinober. Turen gjennom Lillomarka, hvor jeg ellers elsker å gå, ble ikke like fin da jeg hele tiden gikk med iskalde og vonde hender. Gikk fra Hakadal og endte opp på Kjelsås, via Holmetjern, Ørfiske, Nittedal, Movatn, Sinober, Griseputten, Solemskogen og siden jeg ikke rakk bussen der, Kjelsås. Bilder fra lørdagen: Bilder fra søndagen: Flere bilder: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/01/vinter-eventyrland-i-marka.html http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/01/vinter-eventyrland-i-marka-2.html

Dag 16: Kaleköy - Sura: Vaklevorn bro ved inngangen til Çayağzı-stranden. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/kalekoy-sura.html Startet dagen med en båttur til ruinene av den sunkne byen ved Kekova. Denne dagen gikk ruten langs kysten, gjennom et tørt og goldt landskap. Jeg gikk til campingplassen i Andriake utenfor Demre, men valgte å gå videre til ruinene av Sura for å gjøre morgendagens vandring noe enklere. Dag 17: Sura - Myra: Ruinene av Myra-borgen ovenfor Demre. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/09/sura-myra.html Den verste dagen på vandringen min, ikke det mest spennende landskapet, men det var ikke det som gjorde utslaget. Ved Gürses møtte jeg på en ekstrem aggresiv hund som jeg var nødt til brøle skikkelig til, etterfulgt av en forferdelig vandring gjennom tornekratt. Droppet å gå videre etter Myra da et kraftig tordenvær la seg over fjellene jeg skulle klatre opp i etterpå. Dag 18: Myra - Belören: Utsikt ned mot Belören og der ruten fortsetter videre opp i fjellene fra ruinene av Asarbelen. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/myra-beloren.htmlhttp://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/myra-beloren.html En kort dag bare, gikk til Belören (som jeg hadde tenkt å gå til igår). Dette er i den tre dager lange seksjonen hvor jeg var forespeilet å ikke kunne få tak i vann, så jeg valgte å stoppe her (mulighet for å komme seg ned og opp igjen). Klatringen opp hit gikk på den gammel oppbygd kjerrevei og var artig. Dag 19: Belören - Belos: Utsikt ned mot Demre og Middelhavet fra ruten mellom Demre og Finike. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/beloren-belos.html En fantastisk vandring opp i fjellene forbi ruiner av gamle kirker og flott utsikt. Eneste aberet i gleden var den dårlige veimerkingen som sendte meg på avveier til tider, som ble slitsomt i lengden da jeg bar på mye ekstra vann. Teltet ved ruinene av Belos og fikk med meg en flott solnedgang der oppe fra. Dag 20: Belos - Finike: Utsikt fra ruinene av Yalakbaşı ned mot stranden (ruten går over stranden, 30km) og mot Cape Gelidonya. http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/10/belos-finike.html En kort vandring ned fra fjellet til Finike. Fin nok tur, men ikke den mest spennende, bortsett fra når ruten gikk gjennom et tørrlagt elveleie. I Finike hvilte jeg skuldrene etter den tunge vannbøren, og brukte tiden til å bade, i tillegg til et besøk i markedet i byen.

(igår, 03.01) Gikk på kjentmannsjakt gjennom Deledalen, den distinkte og kronglete dalen mellom Kobberhaugene og Vindernhøgda. Les om hele turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/01/deledalen.html.

Ble en løpetur fra Skansebakken i mørket (igår). Stille i skogen, bare meg alene. Snø og vinter endelig kommet (men for hvor lenge?). Nysnøen gjorde det forrædersk å løpe innimellom, snøen dannet en pute som enkelt skled på glattisen under, piggene på skoene hadde ikke noe grep. Løp innom en kjentmannspost på veien (Gopletjernshytta, eller rettere sagt restene av den). Mørkt på Smedmyrkoia, ingen som benyttet romjulen til et besøk der. Jomfrusnø ovenfor Gopletjern, bare et lite dyr hadde pilt over snøen før jeg kom. Lysene fra Tryvann Vinterpark ser ut som flammer i mørket. Den korte fulle historien: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/12/gopletjernshytta.html