TarjeiSkrede

Ifjor var jeg med å guidet en gruppe på Caminho do Este de Portugal. Dette er en veldig lite kjent og gått pilegrimsrute til Santiago de Compostela som går gjennom den østlige delen av Portugal. Grunnet at det er rimelig vanskelig å lage en guidet tur for hele ruten, var planen å dele den opp til å gå over flere år. Første del var satt til en uke og jeg har nå skrevet om første dagen, hvor vi gikk fra Faro til Olhão. Ikke den mest spennende vandringen, men både Faro og Olhão er to sjarmerende småbyer verdt et besøk. Caminho do Este de Portugal, dag 1: Faro - Olhão (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/10/faro-olhao.html)

Tredje og siste dagen i min lille Jotunheimen-tur er ute på bloggen, tok en rolig tur før bussturen hjem til Oslo, gikk opp til Veslfjellet, ned til Bessvatn og tilbake til Gjendesheim. Ord og bilder er lagt ut på bloggen: Tre dager i Jotnenes rike: Veslfjellet og Bessvatn (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/veslfjellet-bessvatn.html)

På den andre dagen i Jotunheimen gikk turen opp til Bukkehåmåren og Høgdebrotet. Har oppdatert bloggen med bilder og ord fra turen: Tre dager i Jotnenes rike: Bukkehåmåren og Høgdebrotet (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/bukkehamaren-hogdebrotet.html)

I starten av juli ble det en spontantur til Jotunheimen, så ble det bare enda mere vandringer og turer på meg, så føttene ble mer brukt enn tastaturet. Her er uansett første bloggpost fra turen, fra en vandring over Knutshøe: Tre dager i Jotnenes rike: Knutshøe (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/knutshoee.html)

Dette blogginnlegget har strengt tatt ikke så mye med fjellvandring å gjøre, men jeg legger det ut likevel (da det jo er relatert til en fjellvandring). Etter å ha gått fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene hadde jeg noen få dager i Venezia. Har oppdatert bloggen med noen bilder fra de dagene: Der Traumpfad: Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/venezia.html) Kveldslys over Canal Grande.

Den aller siste, og korte, vandringen på Der Traumpfad gikk fra der vi gikk i land ved San Zaccaria og til Piazza San Marco (Markusplassen). Jeg kan ikke komme på mange langdistanse-ruter som ender i en så vakker by. I Venezia utforsket vi også byen på den best mulige måten, ved å gå seg vill i den. Bloggen er oppdatert med siste vandringsdag (mulig det kommer ett innlegg til med bare bilder fra Venezia): Der Traumpfad, dag 30: San Zaccaria - Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/san-zaccaria-venezia.html) Venezia fra fergen.

Har oppdatert bloggen med første del av to for den siste dagen på Der Traumpfad, fra München til Venezia. Det er alltid et antiklimaks og avslutte en lang tur, men det var ihvertfall en fin første halvdel på vandringen fra Jesolo og fram til Punta Sabbioni, der fergen til Venezia går fra. Første delen av en nydelig tur ved siden av Sile-elven, mens andre del av en lengre 'slog' på en lang og rett vei. Underveis ble det et etterlengtet bad i Adriaterhavet. Der Traumpfad, dag 30: Jesolo - Punta Sabbioni (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/jesolo-punta-sabbioni.html) Etter å ha vandret fra München over Alpene og Dolomittene føles det godt å få kjølt ned føttene i Adriaterhavet.

Den nest siste dagen på Der Traumpfad fra München til Venezia er oppdatert på bloggen, fra Bocca Callalta til Jesolo. Fjellene og toppene er nå langt bak oss, men slutten er nær. En hyggelig spasertur, som gikk mest på toppen av en dike nær elven Piave, det eneste eleverte elementet i området , og hadde mer til felles med en pilegrimsreise til Santiago (som faktisk deler en del av ruten med Via Postumia). (Tirsdag 17. september 2019). Der Traumpfad, dag 29: Bocca Callalta - Jesolo Vandring på toppen av en dike på vei mot Fossalta di Piave.

Det flate landskapet før Venezia er nå et faktum, men vandringen fra Susegana til Bocca Callalta var likevel overraskende behagelig, om enn lang. Ruten fulgte her Piave-elven mesteparten av veien og gikk stort sett på rolige landeveier og grusveier, med elven og vinranker på hver sin side. Definitivt en endring fra klatringene i Alpene og Dolomittene, og mer lik en vandring på Caminoen. Etter en lang vandring, med innelagt svømmepause i Piave, ankom vi Albergo Callalta som serverte gode pizzaer. Bloggen er oppdatert med dag 28: Der Traumpfad, dag 28: Susegana - Bocca Callalta (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/susegana-bocca-callalta.html) Vingårder utenfor Susegana.

Den første dagen over de flatere slettene før Venezia var som ventet en mindre begivenhetsrik vandring, det var likefullt en behagelig nok tur hvor fjellandskap var byttet ut med et italiensk kulturlandskap. Høydepunktet på turen var Mollinetto della Croda, en gammel mølle fra 1700-tallet. Vi valgte å gå til Susegana istedet for Ponte della Priulä, da det skulle være ett triveligere sted, men det endte med en liten nedtur. Ellers en fin dag. Bloggen er oppdatert: Der Traumpfad, dag 27: Costarut - Susegana (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/costarut-susegana.html) Mollinetto della Croda.

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med tredje og siste vei ut, som var den gamle Bergenske Kongeveien, som knytter Lommedalen (Bærums Verk) med Ringerike (Sundvollen): Oslomarkas gamle ferdselsveier: Den Gamle Bergenske Kongeveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/kongeveien.html)

Har oppdatert bloggen med dag 26 på Der Traumpfad. Dette var dagen vi forlot fjellene for godt og begynte på den flate vandringen over slettene før Venezia. Det var en god dag, med vandring ned på en nydelig undulerende rygg, så en behagelig tur gjennom et italiensk kulturlandskap. Tilbragte kvelden på et supert sted i Costarut. Der Traumpfad, dag 26: Col Visentin - Costarut (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/col-visentin-costarut.html) Vandring ned fra Col Visentin på en undulerende rygg.

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med andre vei ut, som var Ankerveien, som knytter Maridalen (Hammeren) med Lommedalen (Bærums Verk): Oslomarkas gamle ferdselsveier: Ankerveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/ankerveien.html)

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med første vei ut, som var Greveveien, som knytter Hakadals Verk med Maridalen: Oslomarkas gamle ferdselsveier: Greveveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/greveveien.html)

Det skal nå være åpnet for å kunne bruke toalettet på de ubetjente og selvbetjente hyttene, samt å handle inn proviant på de selvbetjente hyttene. Men man får ikke lov til å bruke de andre fasilitetene på hytta med mindre man ikke overnatter (og har booket på forhånd). Altså, du kan få kjøpt mat, men får ikke lov til å oppholde deg inne i hyttene ellers, tilberedning og/eller spising av mat er ikke tillatt, samt tørking av klær.