Kåbbåi-kåre

Sendte en forespørsel til Vaude, så får jeg se hva de sier før jeg setter i gang med noe. Men gode tips her!

På teltet står det bare at ytterduken er 100% polyester, og innerduken 100% polyamid. Kanskje like greit å sende en mail til Vaude ja.

Ja, nei, er usikker selv. Trodde det var sånn at seam sealer funket på visse typer nylon/søm, og tape på andre. Men jeg vet ikke, så derfor jeg lurte. Har vurdert å kladde på den forseglergugga, men kommer det til å funke da? «Det» er spørsmålet.

Har et gammelt Vaude telt jeg skulle ha «retapetsert». Tapen i sømmene er sprukket opp, så jeg tenkte bare å prøve å fjerne denne og legge på ny. Men hva slags tape bruker man? Noen som har gjort dette?

Kjøp deg et par poser med kaffebønner fra et av de små brenneriene. Koster litt mere, men er vesentlig bedre. Får du tak i Jacu har du en vinner. Da har du supre poser til å ta med på tur også. Er så solide at de kan brukes flere ganger. Men andre merker har nok også lignende poser. Ellers finnes det poser av reinskinn som er å få kjøpt. Er jo litt stas det også.

Du skal ikke bruke Leather Grease til dette. Det bruker du for å gi holdbarhet til læret sånn at det ikke tørker ut. Noe du ikke trenger å gjøre så ofte. For å tette sømmene skal du bruke Nikwax vannbasert impregnering eller lignende. Ni ganger impregnering, en gang smurning. Mener jeg har sett en video fra Lundhags om det. Søk på Lunhags kängor og gå på video så finner du den sikkert.

Ja vi ville nok alle gjort det samme. Hadde jeg bare hatt en fjellgård med store utmarksareal...

Jeg er selv litt med i fiskeforvaltningen der jeg bor, og vet godt hva pengene går til. De går nok til litt andre ting enn settefiskanlegget for å si det slik. Og det er helt greit! Vi forvalter på vegne av grunneierne i området. Minus noen få sjarmtroll. At vi fikk inn penger fra staten og rett inn på konto hadde gjort alt enklere. Ellers ville ikke det berørt noe som helst. Om vi forvalter på vegne av private grunneigere eller staten, spiller ingen rolle. Det ville fremdeles vært foreningene som satte ut fisken eller kastet not alt etter som. Og vi får inn penger på andre ting en fiskeavgiften. Fiskeforvaltning handler om mere enn å sette ut fisk. Tvert imot, å stenge gytebekker kunne det godt gjøres mere av enkelte steder. Og vi gjør jo alt dette fordi det er artig! I den New Zealandske modellen samarbeider staten med de lokale foreningene både hva gjelder fiskeregler og forvaltning forøvrig. Men de har nok mere kunnskap enn oss her oppe. De virker å ta naturen sin litt mere på alvor enn vi gjør. En annen fordel som jeg ser er flyten av informasjon og kunnskap. Jeg savner at de som jobber med aquakultur og fiskeforskning får en større stemme og mere ansvar for den norske fiskeforvaltnignen. Vi som land utnytter ikke kunnskapen deres i stor nok grad, og jeg føler at kunnskapen de sitter på ikke når helt ut i foreningene. På New Zealand er de flinke til å utnytte informasjon fra fiskerne også. Du er faktisk pliktig til å stille til intervju om du er registrert som fisker.

Kanskje jeg formulerte meg litt dårlig, men poenget var dilemmaet: du går opp på et fjell for å være der en uke og fiske, men kommer frem og ser at det er helt ufiskbart en uke eller to fremover. Og da mener jeg ikke at det bare var tregt fiske og dårlig vær. Været er strålende! Du velger å gå til vassdraget bortenfor som "trolig" er fiskbart", men det tilhører et annet kort. Ville du gått ned igjen fra fjellet i fire timers marsj, ordnet nytt fiskekort, og gått opp igjen? Eller fortsatt videre uten kort? Problemet med ordningen i dag, med alle grunneigerlagene, er at det oppstår så utrolig mange dilemmaer, spesielt for de som er veldig interesserte og fisker mye. De fyker etter vær og vind og prøver febrilsk å være på rett plass til rett tid, noe det ikke er helt enkelt å planlegge. Så er du i et område i en ukes tid, der du har mulighet til å fiske i tre fire forskjellige kortsoner, må du altså kjøpe fire forskjellige fiskekort for å være fleksibel i forhold til å kunne fiske der man tror det er best til en hver tid. Du har også dilemmaene med parkering. Jeg drar ofte og leter etter nye vann og vassdrag, men da aner jeg ikke hvor lenge turen varer. Det kan være fra tur retur samme dag, til en uke. Skal jeg da betale 500,- kroner i parkering "just in case", og fiskekort for tilsvarende? Det synest ikke jeg. Min søken ut i naturen handler mye om frihet og det enkle livet. Og veldig ofte har jeg behov for å la være å ta valg, av den enkle grunn at jeg ikke har bestemt meg. La nå meg få jage litt etter vinden... Hvorfor kan ikke staten ekspropriere all grunn som blir brukt til friluftsformål som jakt og fiske? Det burde jo være mulig. Da har alle i det minste en sjanse til å få være med, både på reinsjakt og fiske i de beste laksevaldene. I stedet for som nå, da stadig mere blir privatisert og de pengesterke får råde. Vi i norge lider av grunneigermyelitis. En skikkelig nissesykdom. På New Zealand klarer de det. Der koster det 580,- for å fiske fra 1.april til 30.september. Hvor? Over hele landet. Her snakker vi system! Hvorfor kan ikke vi? https://www.mpi.govt.nz/travel-and-recreation/fishing/fishing-rules/ http://www.fishandgame.org.nz/content/fishing-licence-info

I sommer var det også vanskelig pga den voldsomme varmen, og sne/bresmelting. Kjøpe fiskekort for en uke, for så å komme opp på fjellet og finne ut at det er ufiskbart pga flom. Det funker dårlig. Spesielt siden plan B ikke går over samme kortet. Det er grenser for hvor idiot man kan tillate seg å være her i livet. Jeg klarer ikke helt å late som om dette er et system som fungerer, likesom jeg ikke klarer å overholde bålforbudet når det øser ned i uke etter uke. Det blir litt som å ønske at naturen er noe den ikke er. Stabil og forutsigbar. Et "carte blanche" kort for de ivrigste hadde vært fint. Hadde gladelig betalt 500,- for et slikt. Med fritt fiske, etter gjeldene lokale forvaltningsregler i hele landet. Jeg tror egentlig det hadde kommet inn mere penger sum a sumarum.

Litt OT, men hva er det for slags steikepanne du har Øuar?

Du trenger ikke bekymre deg for det. Det er bare å ta med seg den sedvanlige Y'en som backup. Visst du ikke kjøper primus sine da. De virker å være integrert i koppen, og man må da ta med seg en hel kopp ekstra (ser det ut som på den videoen iallfall...) Temperatur "regulering" er vesentlig bedre med demper. Om effekten generelt blir mindre når den går på full guffe er jeg usikker på. Men demperen blir veldig varm, og holder varmen en stund i etterkant. Fin å sette kaffekjelen på for å bevare litt lunk.

Har brukt min fra berniedawg en del nå, og dette er mine erfaringer: Det er lurt å forvarme med rødsprit eller tilsvarende når man fyrer med 4-takts bensin. Bruker du bensin til forvarminga vil alle de små hullene sote seg etterhvert, og effekten avtar betraktelig. Så det anbefales ikke. Man må holde den ren og pen, og børste den med jevne mellomrom med en liten tannbørste. Hjemme er det effektivt å sette høytrykkluft på den fra tid til annen. Men bruker man som sagt konsekvent alkohol i forvarminga, holder den seg ren lenge, og det er ikke noe særlig vedlikehold å snakke om. Elsker den!

Jeg bruker som regel å ha med Skotsk Whiskey, gjerne fra Islay området(røyksmak), når jeg er på tur. Laphroaig, Lagavulin og Ardberg er tre klassikere i så måte. Men noen ganger foretrekker jeg litt mere sømmelige og avbalanserte saker. Da blir det ofte "Auchentoshan Three Wood". Veldig god Whiskey, og er nok min favoritt visst generelt konsum er målestokk. Ellers er en god og søt karsk ikke å forakte fra tid til annen. En kald øl på riktig tidspunkt er jo himmelrik! Hvitvin er nesten et must for meg når fiskesuppe er i planene. Litt i suppa, og litt i kokken. Her kunne det godt vært litt mere utvalg i 3dl kartonger spør du meg. For noe år tilbake i Sverige kom jeg over et ganske heftig utvalg på Systembolaget, men her på berget er det dessverre skralt. Skjerpings Vinmonopolet!

Ser ut som dere har hatt en fantastisk tur!