Gå til innhold
  • Bli medlem

Okv

Aktiv medlem
  • Innlegg

    196
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Okv

  1. Arti sjå for meg som faktisk kommer fra Haltdalen.

    En gang i min ungdom, jeg var vel rundt 15-16 år, gikk jeg på Grønfjellet med alpinski.

    Dette er jo lenge siden nå, men jeg husker nedkjøringen gikk så fort det var mulig (det er ikke så fryktelig bratt..), og ble omtalt som noe litt utenom det vanlige.

    Jeg kjørte noen små heng oppi der også.

    Med familien på tur som turfølge (jeg gikk opp på Grønfjellet alene, husker jeg) var det ikke noe problem å holde følge opp.

    Ellers så var vel dette også et slags pionerprosjekt, her oppe i nord hadde vi jo ikke sett alpine turski den gangen, dette var jo også før telemarkhysteriet og kråkesvingene kom for fullt.

    Nå i dag, med lette alpine turski og skifeller, hadde det vært morro å gjøre dette på nytt.

    Lett nok å gå med, husk, ingen problemer med bakglatt smorning, og totalt overlegent nedover, med litt trening kjører du akkurat som du vil, uansett føre.

  2. Da er vel det du kaller høyre-renna den som ender opp i nordskaret, og det er den som ser mest aktuell ut.

    Jeg har aldri gått opp der, men husker at den ser bratt og smal ut i toppen, ovenfra.

    Går det an å gå opp, så går det fint å kjøre på ski

    (fint er her et relativt begrep.. husk at når det er trygt å kjøre er det ofte ganske trasige kjøreforhold, med tildels gjennomslag/ hardt, eventuelt sement, vrakgods fra ras som har frosset til steinharde klomper..).

    Er det over 50 grader kan man stort sett bare glømme hele prosjektet, for da går det ikke å kjøre på ski (Det har ikke med skiferdigheter å gjøre, dette er fysikk).

    Det er ikke så langt ned der, sjekka på kartet, rundt 200 hm, grusom innmarsj fra Vellsetra, flere kilometer, men da får man også nedkjøringa i Gullomorbrekka hjem igjen, og i nkallvær er det nok en flott tur i et utrolig landskap..

  3. OT: Legger ved et bilde tatt fra Bjønnatanna, en smule 'steep'... spesielt den til høyre...

    Her er det jo mange alternative linjer, men uvisst hvor mange som kan kjøres helt fra toppen da.

    Det er langt bort til Brekketindmassivet fra Bjønnatanna, så disse rennene er store og har godt med plass, i hvertfall når man kommer litt nedi.

    Ellers så er det jo uvisst hvordan det egentlig er, ut i fra et bilde, et godt utgangspunkt er at det henger snø.

    Den til høyre, hvis du mener den fra Lille og nedover, så trenger vi sikkert ikke kjøre den først.

    Svein: Du er klar over at det er jeg som har Ski & Tur- lista?

  4. Bildene jeg nevnte viser spor ned fra kanten, mot Brekketindbreen, og det er nok ikke veldig bratt, det er kort, max. 1 - 2 tl. (dvs godt under 100 hm), og det er relativt sikkert fordi det gradvis flater ut ned mot breen, bare å dundre på.

    Antar stedet ble valgt fordi det gir fine bilder og fin film, i spektakulære omgivelser.

    Rennene ned på nordsida er noe helt annet, her er det potensiale for seriøs skikjøring.

    Det er forresten en veldig god ide, som jeg tror vi skal utforske nærmere.

    Men det gir neppe mulighet for filming av interesse for andre enn skikjørere.

  5. Brekketinden, er det renna (-ene) ned mot Gullmorbreen som kjøres...?

    Nei, jeg så bilder på en nettside, husker ikke hvor, sporene gikk fra toppen rett vest for nordskaret og sørover mot breen.

    Det er den toppen du må klatre om hvis du skal opp på store via letteste vei, og ikke kommer i land opp mot nordskaret pga. for stor nedsmelting.

    I denne sammenhengen er det ganske irrelevant hvor de kjørte ned.

  6. Ja, det ser ut som om noen trenger litt ferie, ja, men jeg er ikke så sikker på at det hjelper her..

    Spøk til side, folkens;

    Uansett om vi liker bratte eller flate fjell (ref. diskusjonene om hva som er gode eller dårlige fjell), så kan vi i hvertfall enes om at motorisert ferdsel må begrenses og reguleres.

    Nå i dag så er det mulig for alle å få tilgang til både scooter og helikopter, riktignok så bestemmer økonomien til den enkelte omfanget av denne aktiviteten, så det blir ganske stor forskjellsbehandling.

    Her oppe i Norge har vi enda en natur som ikke er tilrettelagt og utbygd på samme vis som nede i Alpene.

    Det er dette som er det unike med Norge, det er dette som faktisk er bra.

    Jeg har denne sesongen blant annet registrert at noen har bedrevet heliskiing på Brekketinden, sannsynligvis under påskudd av filming for å vise den vide verden hvor 'flott og fantastisk vår sunnmørske fjellverden er'.

    Dette er en uting.

    Skal man kjøre Brekketinden skal man gå opp først, så kan man kjøre ned etterpå.

    En nedkjøring på ski er nemlig et 'totalkonsept', der turen opp egentlig er like viktig som nedkjøringen.

    Muligheten for heliskiiing vil ødelegge dette konseptet.

    Gjennom dette forumet, og gjennom foreninger vi er medlem i (for eksempel DNT), kan vi være med på å opprettholde et begrensninger for all motorisert ferdsel i utmark og fjellet.

  7. Dette er ikke bra.

    I løpet av de siste årene har flere små breer her oppe smeltet av veldig mye.

    Det som spørs, er jo om temperaturen øker så mye som forutsatt, og, har han tatt hensyn til at det muligens blir mye mere nedbør når temperaturen øker?

    Vi får håpe det beste, det er jo også noen som har spådd at golfstrømmen vil gå saktere, og da blir det jo istid igjen her oppe.

  8. Her er det mye rart å lese..

    Moderne turski (les: Alpine turski - randonee) er akkurat så lette eller tunge du vil ha dem, velger du et par lette sko og relativt lette ski har du utstyr som er lettere og mer komfortabelt å gå med enn det meste av telemark-alternativene.

    Og når det gjelder kjøring nedover, vil det være overlegent.

    For de aller fleste vil alpinski gi mye mere ski-moro, fordi du får bedre kontroll på forskjellig slags føre.

    Og vil du kjøre bratte og utsatte linjer, vil du kjøre mye sikrere på alpinski.

  9. Godt poeng! Det forklarer vel det meste.. Men hvilken ulykke har ført Dem til Ålesund?

    Jeg har stort sett vokst opp her, og valgte for noen år siden å satse på Ålesund igjen.

    Om det er en ulykke får hverken jeg eller noen andre noen gang vite, for det er jo umulig å måle mot de uendelig mange andre alternativene, det går jo ikke å spole tida tilbake og prøve på nytt..

    Men terreng og natur er i hvertfall bra her, hadde bare været også skapt seg litt bedre.

  10. Okv, jeg såg på vei til Vestnes at den renna i sørsida hadde rast ut.

    De har dessverre en lei uvane med å gjøre slik.

    Det er ikke usannsylig at den aldri blir bra igjen denne sesongen, nå er den sikkert helt håpløs å kjøre pga. havariet, og kommer det nok snø til å jevne ut så raser det bare på nytt.

  11. Jo, dette er nok helt klart en skrytetur, heldigvis for meg så tok du sjansen på å skrive om den likevel, slik at jeg kan se fine bilder, lese og lære.

    Det er åpenbart at det er finere å gå Ystetinden fra Vestnes via nordsida, enn opp sørsida fra Ørskogfjellet, slik jeg gjorde sist uke.

    Man slipper møye opp gjennom krattskogen oppover og man har ikke veien rett nedfor i bunnen av dalen.

    Den krattskogen er forsåvidt for tett for Bamseskia, det blir gjerne litt 'avskoging' på vei ned.

    Nedkjøringa på nordsida ser ut til å være minst like fin som sørsida, men jeg holder en knapp på renna i sørsida som mest artie alternativ likevel.

    Men, så er det jo forholdas som egentlig bestememr hvor det går å kjøre, og hvor det er best.

    Nå er det nok godt mulig nordsida er best, sist uke tror jeg ikke snøen var stabil nok i nordsidene enda.

  12. Fornuftig du OKV. Jeg liker deg, selv om du er sunnmøring.

    Nei, jeg er ikke Sunnmøring, jeg er Trønder i eksil.

    Husk også på at det er veldig få sunnmøringer på ski, det er derfor stor sannsynlighet for at en som bor i Ålesund og skriver om skiturer faktisk kommer fra Oslo eller Odense.

  13. Jo, jeg har meninger om dette, men har latt være å kommentere.

    Det er helt greit å mene at det er tull å klyve opp på fjelltopper, men jeg deler ikke dette synet.

    Jeg antar også at flertallet av deltakerene på dette forumet også finner stor mening i å herje rundt på fjelltopper, enten de nå er over eller under 2000m, flate eller bratte.

    Det tragiske er denne mangelen på toleranse og forståelse for noen som faktisk ønsker å gjøre noe annet enn det en selv vil.

    Og det er jo et norsk fenomen at det ikke går an å fortelle om gjeve ting man har gjort, for da klassifiseres det som skryt, og avblåses med at 'det er vel ikke noe å holde på med', 'det er vel ikke noe problem, dette kunne jeg gjort også, hvis og om og når..'.

    Når noen forteller om en tur som er gjort, er det gjerne for å dele en opplevelse med andre, det kan også være for å fortelle at slik kan man også gjøre, dette er mulig, dette var en stor opplevelse.

    Slik utvikles fjellsporten og nye muligheter åpner seg, fordi man får en dialog med likesinnede og deler og lærer av hverandres erfaringer.

    Og det trenger ikke være nye rekorder og bragder av internasjonal interesse, snarere tvert i mot.

    Tross alt så er dette kun fritidsaktivitet for de fleste av oss.

    Jeg bor på Sunnmøre, og her har jeg møtt personer som blant annet har sagt 'eg hadde no ikkje snakka om det for andre, hvis e hadde gjort noke slikt', en holdning som motvirker utviklingen av et sunt miljø der ting utvikler seg og forandrer seg.

    Men det er vel ikke uten grunn at de fleste her oppe fremdeles trasser seg opp på for bratte fjell med telemarkski..

  14. Er friluftsfolk mer inteligente en gjennomsnittet?

    Ja, det er nok riktig.

    Om ikke nødvendigvis så mye mer intelligente, så i hvertfall mere oppegående mennesker, som er mer 'med' på ting.

    Friluftsfolk er også trivelige folk med godt gemytt, det ser du best om du går en plass der det er lite folk, treffer du andre da slår du alltid av en prat.

    Det er også gjort undersøkelser som viser en klar sammenheng mellom utdannelsesnivå og det å gå/kjøre på ski; jo høyere utdannelse, jo mere skikjøring.

  15. Det går nok ikke an å rangere fjellområder etter hvor 'bra' de er.

    Da måtte man jo først finne en måte å beregne brahetsfaktoren på, med forskjellig poeng for forskjellige faktorer, for eksempel:

    - Hvor bratt

    - Hvor høyt

    - Avstand til nærmeste vei

    - Avstand til nærmeste hytte eller hus

    - Hvor mange fete nedkjøringer

    - Antall taulengder klatring

    - Hvor mange topper med primærfaktor over 1000 m

    - Hvor mange østlendinger som er der

    Så langt greit nok, men, så må vi bestemme veiningsfaktoren for hvert enkelt kriterie, og her blir vi nok aldri enig.

    Heldigvis.

    For det er slik, at det må være rom for forskjellig smak og forskjellige ønsker, og fjellområder er slik laget at de har forskjellige fortrinn og ulemper.

    For eksempel så er det her utenfor Ålesund et fjell som heter Sula, og der er det alltid veldig dårlig vær.

    Fjellet er så lavt at det knapt kan kalles et skikkelig fjell, men det er ingen trær oppå, og det er flatt slik at man ikke går seg utfor selv om det er tett snødrev, og det er lett tilgjengelig.

    Jeg er sikker på at mange har sin store årlige ekspedisjon opp dit, mens andre igjen gjør et poeng av å aldri være på Sula hvis det er vær-mulig å gjøre noe annet.

    Min påstand er at sula har stor verdi, som fjell, spesielt for de som har dette som den store årlige Himalayaekspedisjonen sin.

    Og da må det være lov å hevde at også dette fjellet har en verdi, selv om det er totalt malplassert med et så flatt topplatå her ute, fjellet var nok i utgangspunktet bestilt til Nissedal, men det ble feilleveranse.

    Diskusjonen over viser også at det forskjeller i smak og behag som bestemmer hva vi synes er bra fjell, men her er i hvertfall et par konkrete fakta om noen områder som er aktuelle for mye morro:

    Jotunheimen:

    Mye moro spesielt i Vest-Jotunheimen (Hurrungane), men selv på Skagastølsryggen ser du jo ned på en vei og Turtagrø.. Neppe villmark, og store deler av Jotunheimen er jo tilrettelagt med merkede stier og turisthytter.

    Og høye fjell er det ikke her. Husk at man nede i Alpene tar skiheis til godt over 3000 m. sammen med dansker.

    Tilgjengeligheten er også tildels dårlig, med lange anmarsjer før det skjer noe.

    Sunnmørsalpene:

    Er vel, sammen med deler av Romsdalen, det eneste som ligner på alpint fjelllandskap i Sør-Norge.

    Dårlig for klatring, bra for tinderangling og ekspesjonelt for skikjøring pga. maritimt klima med mye og stabil snø.

    Relativt grei tilgjengelighet til et stort antall fjell, lave, javel, men det er som regel passende for en dags herjing.

    Chamonix:

    Her begynner det virkelig å ligne på noe, hvis bratte, alpine fjell for klatring og fjellsport er det man er ute etter.

    Men det går gondol opp på 3800 m, og der oppe ser du rett ned på en by nede i dalen..

    Og hvis du tror at du er ute i Nansen og Amundsens fotspor hvis du fortsetter videre, bør du ta en kikk opp, for over hodet ditt går en gondol tvers over fjellene til Italia.

    Så dette er heller ikke villmark, men veldig traffikert og utbygd, men, tar man det som det er har man det veldig fint der nede.

    Tenk bare på tilgjengeligheten.. ingen ferger, ingen 6 timers bilturer, bare å hive seg inn i en gondol fra nedi byen.

    Men jeg vet om en plass som faktisk er bedre om våren.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.