Okv

Ja, omtrent da, vi startet vel rundt 10:30 fra Vellesetra, så det stemmer bra, men de du så var nok en bøling DNT-ere som gikk før oss. Hø.. klokka 10:30 skal man være NEDE fra Gullmorhornet på denne turen.. minst..

Endelig en ny tur, med potensiale for mye spetakkel og morro! Og det vart det, starta med å forsove oss minst 1.5 time, og somla så bort resten av dagen på klatring i lausblokker og på måssågrodde sva, og roting på oppsprukne blåis-breer. Planen var å gå hele runden rundt Vellesteregga, fra Gullmordalen, om Gullmorhornet, Vellesterhornet, Bjønnatanna, så ned breen, og avslutte ned Storbreskaret. Og det gjorde vi. Denne turen viser seg å være tildels strabasiøs så sent på året, det anbefales å komme seg avgårde i rett tid i hvertfall. Fra Gullmorhornet og til du er nede fra Storbreskaret er det i grunnen noe å bryne seg på stort sett hele veien. Klar for tur: På Gullmorhornet: Klatringa opp mot Vellesterhornet, typisk sunnmørsklyving med innslag av måsså og gras: På Vellesterhornet: På Bjønnatanna: Her skal vi ned breen, ser greit ut, men lurer på om det er sprekker rett over kanten.. ..ja, det var det! Omsider på toppen av Storbreskaret: ..og nede:

Breene smelter, det er helt tydelig, og dette kan skape problemer, fordi det da tydeligvis dannes mere sprekker, og enkelte steder smelter det fram fjell som også kan være vanskelig å passere. På Sunnmøre er breene veldig små, og samtidig ofte bratte. Dette fører til at passasjer som før var helt greie nå er problematiske, fordi man må finne en vei gjennom, eventuelt prøve å gå rundt. Og her med små breer så smelter det fram utrivelige grushauger og sva som kan gjøre det vanskelig å komme innpå og av. For noen få år tilbake så var dette et 'arti' problem, nå, etter en dårlig vinter, har det enkelte steder blitt direkte trasig for fremkommeligheten.

Brekketinden er nok Sunnmøres beste fjell, den har bre og klyving og til og med klatring hvis man ønsker det, og alle ruter til topps er 'artie.' Satt i går på Velleseterhornet og såg bort, og da var det skydotter som hang akkurat nedpå toppen, mens vi som var på Velleseteregga hadde klarvær og til og med litt sol også midt på dagen.

Ja, heldigvis. Men inntil videre så får det bli noen artipeer-turer med litt klatring og klyving, neppe noe håp om skigleder før november her uti.

Litt saklig opplysning og hjelp fra foreninger, for eksempel DNT, bør kunne påvirke de avgjørelser som blir tatt med hensyn til bevilgning for helikopterturisme. En ting er i hvertfall sikkert, helikoptertransport blir aldri dagligdags for 'folk flest', og det vil nok ødelegge for mye annen turisme i området. Helikopterturisme må jo også ha et begrenset økonomisk potensiale? Og dette er ikke noen 'kamp' som er dømt til å mislykkes, nede i Alpene reduseres helikoptertransporten nå, så det er tegn i tiden som tyder på at slik aktivitet blir det mindre av, og fjellene får være mer i fred og må oppsøkes på annet vis, for eksempel ved å gå selv.

Da jeg bodde i Oslo var det klart raskest og mest morro å kjøre om Årdal og anleggsveien over Berdalsbandet, denne veien er asfaltert og gir kjøreopplevelse av beste kaliber, omtrent så bra som det kan bli her til lands. Du må selvsagt ikke kjøre i en slik 'veltepetter' da. Var der oppe i år, kjørte bare biten fra Turtagrø opp til Berdalsbandet, og her bar veien preg av dårlig vedlikehold, den var bedre før om åra. Over Sognefjellet, fra Lom, var det litt mer hompete enn før, men ikke verre enn at en rent teknisk kan holde langt høyere fart enn det som er lurt, husk det er mange bobiler på denne veien og det blir mye rot hvis du kjører gjennom en slik, respateks og gardiner og bakkelitt utover hele fjellet..

Det er helt rett, snart er det skisesong igjen! Sommeren har for meg blitt en slags 'dvaletilstand' etter jeg begynte å kjøre mer på ski igjen, burde nok reise litt mer rundt nedi landa og få klatrert litt om sommeren.

Og 'Hotell Mohns Skar' er et minus-trestjerners hotell som absolutt ikke kan anbefales med mindre eneste alternativ er toppen av Vesle, som er enda verre.

Hjørnet synes knapt, du ser muligens Heftyes i profil mot horisonten, Andrews er på andre sida og krever at fjellet er gjennomsiktig hvis du skal se den. Men du ser hakket, og Andrews kommer opp der, fra andre sida. Siste biten opp følger horisonten fra hakket mot toppen. Jeg frekventerer ikke så veldig ofte oppå der, jeg har rikignok vært der noen ganger, men dette skulle vel stemme noenlunde.

Det virker alltid 100% å ignorere fluene, og det går an. En trøst er jo at når man kommer opp i høyden så forsvinner de.

Tja, si det.. Trenger vel ikke så mye bredde, men i og med at vekt er en parameter som har betydning for skienes kjøreegenskaper, så er det ikke likegyldig hvor tunge de er. Spørs vel hva man skal, skal man kjøre noe interessant, så må man ha skikkelige ski, og bære. Skal man bare oppi en tur og slippe å gå ned noen snøfelt, ja da er det vel like greit å velge noe som er kort, relativt smalt, og veldig lett. Et større problem er jo mangelen på høyde (og derav følgende mangel på kulde og snø) i fjellene her, må jo ha snø. Jeg kommer i alle tilfelle ikke til å kjøpe dedikerte 'sommerski', Atomic-skia er likevel ikke så fryktelig tunge. Dessuten så regner det her nå, så jeg nøyer meg med å springe en tur på nabben i dag.

Nåja, får vel bluke tida til å slipe kantene på kortskia, for nå blir det snart hardt skal du se, og pudderdagene er definitivt over for denne sesongen. Vi får vel labbe oss en tur på kollen, Sula eller Nabben vi her oppe, hvis jeg hadde bodd i Oslo hadde det nok blitt en tur i marka. Det er jo ikke fint å sykle heller når det regner. Så forskjellen er ikke så stor fra her oppe med de flotte fjellene til andre steder når det er dårlig vær, kanskje bortsett fra at det her oppe er så mye mer av det dårlige været..

Mine var også helt håpløse da jeg fikk den nye sykkelen, men sykkelbutikken ordnet det, nå bråker de ikke lenger og bremseeffekten er veldig god. På butikken hadde de vasket og mattet ned skivene, mulig det kan gjøres med stålull. Det kan sikkert være lurt å høre med butikken før du begynner å pusse eller slipe på skivene, men det var i hvertfall det som skulle til på mine.

Nei, det er bare 600 hm opp, men uten akklimatisering er man ikke særlig sprek over 4000, dessverre, så det er ikke bare å 'ta dinna au veit du..'. Dessuten så må man da starte tidligere på dagen, det må planlegges osv; rent bortsett fra dette så hadde det vært fullt mulig å kjøre Mont Blanc på ski når jeg var der nede. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt på Tacul heller, jeg skulle egentlig bare kjøre noe arti på ski, men forholda ble slik (vanvittig bra..) at dette plutselig ble et reellt alternativ.

Joda, jeg ser det nevnes stegjern, isøkser, snøanker, isskruer, kiler, blant annet, og dette er faktisk ting jeg også kunne finne på å kjøpe brukt.. isskuer kanskje, de er jo svinedyre..

Tror nok det bare er sunnmøringer ('Spare nokre krone, veit du..') som vil ha brukt klatreutstyr, det er neppe noen som vil klatre med utstyr de ikke kjenner historikken til, dessuten så har det begrenset levetid uansett.

Ja, de er lave, det er det som er så fint. Men her er en jeg var på nettopp, den er ikke så lav, den er 4248 meter. På ski, såklart.

Skogen går ikke til topps, dessuten så er dette den kjedelige framsida. Det som er fint på Nipa, er å gå en 'Nipetur'. Da går man opp egga fra baksida, fin lett og luftig klatring, sitter en stund og sløver på toppen og snåver seg til slutt ned på framsida.

Klatring er helt klart greiest med to i tauet, etter min mening selv på treningsfelt og lave klipper, gjerne på topptau. Dette skaper en del hodebry for oss, fordi vi gjerne er individualister som helst går egne veier og ikke vil være avhengig av andre. For min egen del så frisoloerer jeg heller en (veldig) lett rute enn å begynne å balle med noe slags 'smart' sikringsopplegg, jeg klatrer aaaalt for lite til å holde på med den slags aktivitet. Men det går jo an å prøve å finne en klatrepartner, det er som regel også mer arti jo flere man er. For selv om turer alene i fjellet også har sin sjarm, blir det i hvertfall ikke noe heftig klatring ut av det, for min del.

Det er sikkert fint å klatre der nede, det er jo ikke så forbaska begrodd som her oppe; Fjellbestigning blir neppe det helt store når den høyeste kollen er på 1200 moh.. Et fjell må jo i hvertfall være uten tre og buskas å toppen, og 1200 er neppe høyt nok så langt sør. Muligheten til å ta seg en øl uten å bli sittende med bismak av prisen er jo heller ikke å forakte.

Det er nok riktig at det er stor trafikk på noen få fjell, mens resten stort sett får stå i fred. Det er slik, at man kan velge om man vil treffe på folk eller ikke, avhengig av hvor sosial man føler seg akkurat den dagen. Det er så mye å ta av i forhold til antallet folk som er på tur, at det er lenge til det blir noen overbefolkning her oppe. Husk også på at det er veldig få sunnmøringer som har ski. Ellers så ønsker jeg velkommen flere eventyrere som gjerne er med på nye ting, skal man gjøre nye eller uvanlige nedkjøringer eller ruter opp er det plutselig tynt med turfølge.

Kjempegreier, folkens, det høres ut som heliskiing er uønsket i norske fjell. I utgangspunktet er jeg prinsippielt mot all slags utvidet motorisert ferdsel i fjell, for det ødelegger noe av det grunnleggende med det å dra på tur. Nå i dag så er det jo teknisk mulig å bli plassert nær sagt hvor som helst (de har vel landet et helikopter på Everest også nå), og da må vi passe på at det blir igjen noen aktiviteter og noen områder der vi fremdeles kan finne mer grunnleggende utfordringer. Og kom ikke her og si at det fremdeles er mulig å gå opp; det bli jo akkurat som å gå opp ved siden av skiheisen, ikke mange som finner det interessant. La oss gå på tur, enten det er i Femundsmarka eller på Sølvkallen, det å greie å ta seg fram og opp er jo en så viktig del av turen at vi ikke kan være foruten. Skjønt, tanken om å kjøre fem fjell på en dag i stedet for ett frister jo, men det blir nok en liten bismak av det hele. Dessuten er det ikke mulig med vanlig inntekt å finansiere så mange helikopterdager i løpet av sesongen. Når det gjelder turisme så må jo båt og fjord-til-fjell være et interessant konsept, som kan utvikles videre av de som driver med slikt.

Dette er noe jeg bare vet. Men jeg har observert, på en nettside, husker ikke hvor det var, helikoptertransport av skiløpere i vinter, under påskudd om filming & turisme.

Har dere noen meninger om temaet heliskiing? Her oppe på Det Sorte Fastland (Sunnmøre) er det nå mulig det blir søkt om tillatelse til å drive kommersiell heliskiing oppe i fjellene. Er dette en utvikling vi ønsker, med de muligheter det vil gi for oss også, eller vil vi bevare fjellet og aktiviteten der oppe mest mulig slik det er?